Kjæresten min vil ikke at jeg skal være sosial...

[AnonymBruker]

Min mor fant seg en slik en da hun var noen og 50. Han var så hyggelig og sjamerende, at hun gikk ifra min far. Etterhvert ble han mer lik slik du TS beskriver din samboer, og min mor trakk seg mer bort fra oss barn og barnebarn, og til slutt var vi der kun på besøk på hennes bursdag og en av dagene i jula.

Er det din fremtid TS?

Kom deg bort! NÅ.

[AnonymBruker]

Han gikk gjennom hele pcen og telefonen din??? Hvilken rett har han til det? Jeg hadde blitt lynforbanna om min kjæreste hadde gått gjennom min telefon/pc!

Ja det gjor han dessverre.. Telefon og pc har liksom vært litt "livet" mitt når jeg har reist mye, og all kontakt med gamle venner har jo foregått igjennom email eller lignende. Så følte meg en del strippet for all privatliv selvfølgelig. Og deretter ble jeg en del paranoid. Passord på alt, slå av telefon på natta når jeg sover osv. Og det har igjen gjort han enda mer paranoid, mener jeg skjuler ting for han. Syns bare han ikke har noe med hva jeg snakker med andre om, for hadde de ville han skulle vite deres indre tanker og følelser, hadde de fortalt det til han og ikke meg.

[Gjest Gjest]

http://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-1-kjennetegn/

[Gjest mirjam]

duuu det at han faktisk går gjenom pcen og telefonen din i tilegg gjør det jo bare enda tydeligere at han trenger en psykolog. å at du burde si hadebra finne deg en fin ny snill, sunn og frisk kjærste!

[I Grosny]

Hvis det er så ubehagelig å bo med en som elsker deg grenseløst, så vil du faktisk være lykkeligere sammen med en som bare liker deg littegrann.

Klart gutten har sterke følelser. Men mye av disse sterke følelsene er en alvorlig syk sjalusi. Som er veldig alvorlig for deg. Den tar jo fullstendig sosialt kvelertak på deg.

Om sjalusi er kjærlighet eller ikke strides vel mange om, men det som er sikkert er at det er ditt problem så lenge du er med den gutten.

[Tropic]

Kom deg unna!!!!

Rett og slett. LØP og se deg ALDRI tilbake!

[AnonymBruker]

Mange takk for alle svar, greit å på en måte vite at jeg ikke har helt feil med å syns dette er gal oppførsel fra hans side og ikke min. Blir jo litt i tvil, når man daglig hører noe annet.

[I Grosny]

Mange takk for alle svar, greit å på en måte vite at jeg ikke har helt feil med å syns dette er gal oppførsel fra hans side og ikke min. Blir jo litt i tvil, når man daglig hører noe annet.

Jeg er også litt sjalu, og når dama dro på hotellseminar med jobben med skikkelig utringing så var det faktisk litt stress for meg. Men jeg sa ingenting.

[Stjerner]

Kom deg ut!!!

tok meg 10 år før eg skjønte at han var psykopat!!!

[Antheia]

Jeg er også litt sjalu, og når dama dro på hotellseminar med jobben med skikkelig utringing så var det faktisk litt stress for meg. Men jeg sa ingenting.

Er forskjell på det, og på å synes at vanlige hverdagsklær som jeans og t-skjorte er "for vågale"

[Gjest Michelle82]

Textbook case på psykisk mishandling.

Endret 22. juni 2011 av Michelle82

[Carrot]

Jeg lurer TS, nå som du har fått så mange "løp for livet" svar - hva tenker du om dette?

[I Grosny]

Er forskjell på det, og på å synes at vanlige hverdagsklær som jeans og t-skjorte er "for vågale"

Ja det er vesentlig forskjell. Det er vel forskjellen på "normal" sjalusi, og ødeleggende sjalusi.

[Gjest Passing by]

Himmel, her lyser det rødt lang vei. Du så ikke familien din på et år pga. denne karen? Jeg slenger meg på alle rådene om å løpe vekk fra denne karen, det er ikke ofte jeg tar fram psykopatkortet men her tror jeg det er på sin plass. Jo mer du godtar, jo mer vil han kreve at du holder deg vekk fra. Til slutt blir du isolert, og da er løpet kjørt for da har du bare han å hvile deg på, noe som vil gjøre det vanskeligere å flytte fra han. Nå har du muligheten, kom deg ut av dette.

Endret 23. juni 2011 av Passing by

[Gjest Lillekanin]

Hvis du skulle gå fra ham noe jeg virkelig håper du gjør, så for all del IKKe gjør det slutt face to face med ham. Slike folk kan klikke i vinkel og bli farlige i slike situasjoner. Pakk sakene i det skjulte, allier deg med venner/familie og kom deg unna når han ikke er til stede. Det var omtrent slik jeg gjorde med min eks. Jeg ble så forbanna en dag at NOK VAR NOK. Jeg ringte han på jobb og sa han til helvete skulle komme seg ut av livet mitt. Siden vi leide av en i min familie var på en måte leiligheten mer min enn hans om du skjønner. Fikk med han i familien min med meg på laget og gav han beskjed om å ha fjerna tinga sine innen et visst klokkeslett (i mellomtida var jeg ute med noen venner). Bad han også levere nøkler i postkassa ellers kom jeg til å politianmelde han. Det funka faktisk. Han ble dritskremt og jeg har aldri sett han siden. Mennesker med psykopat-trekk er i mange tilfeller livredde små drittunger innerst inne. HUFF kjenner jeg grøsser her. Du fortjener bedre enn å la han plage deg på denne måten

[Gjest gjest]

Hei TS.

Hvordan går det? Har du tatt en avgjørelse?

Jeg har lyst til å skrive til deg at det kan hende kjæresten din har blitt psykisk syk. Min eksmann forandret seg i det stille over flere år, sykdommen kom snikende og til slutt ble det flere innleggelser på psykiatrisk avdeling, på tvang.

Han hadde de symptomene du nevner her. Kontrollerende, sykelig sjalu, sjekket mobil/pc, ønsket ikke at jeg skulle være med venner (derfor har jeg gjennom årene mistet dem, og føler meg rimelig ensom) etc.

For han tippet det helt over, og han ble psykotisk. Du kan ikke tro alt han lirte av seg. Og trodde på det selv.

Dessverre for meg har vi to barn sammen, som han ikke har mulighet til å ha mer enn annenhver uke pga sykdommen. Han er ingen god, trygg far for dem.

sykdommen hans vil prege han i perioder hele livet. Han innser ikke at han er syk, for i hans verden er forestillingene, mistroen til alt og alle -virkeligheten.

du kan tro jeg var lettet da jeg kom meg ut av det. Men det har jeg betalt en høy pris for: usikre, triste barn som ha opplevd for mye vondt, redusert selvtillitt hos meg selv og venner som er borte for alltid.

Ikke sett deg i min situasjon. Vær så snill! Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg lurer TS, nå som du har fått så mange "løp for livet" svar - hva tenker du om dette?

Egentlig så blir jeg litt "skremt" om jeg kan si det på den måten.

Trodde kanskje flere ville se ting fra han side og "forstå" han, venta kanskje litt pepper mot meg selv. Men ser jo jeg har mye å tenke på, og vil så absolutt ikke ende opp i 10 års forhold der jeg bare er ulykkelig for at han skal være lykkelig..

[I Grosny]

Egentlig så blir jeg litt "skremt" om jeg kan si det på den måten.

Trodde kanskje flere ville se ting fra han side og "forstå" han, venta kanskje litt pepper mot meg selv.

Jeg kan prøve å forstå han. Han blir nok veldig urolig med en gang du kommer nær andre mennesker. Det er kanskje sjalusi eller angst eller noe. Kanskje det føles som høydeskrekk. Det er nok en veldig ubehagelig følelse.

Problemet er at han fengsler deg pga sin sykdom eller angst. Det er ikke ditt ansvar å være hans gissel.

En annen sak er jo at du kanskje vil ha barn en gang. Jeg mener at det er uansvarlig å bruke en til far som bryter deg ned. Fordi en mor har ansvar for å holde seg fysisk og psykisk frisk til barna er ferdig på videregående.

Jeg gir deg pepper. Pepper fordi du ikke tar ansvar for deg selv, men ofrer deg for en som svekker deg.

[Carrot]

Forstå han skriver du TS - forstå hva da? At han har rett, at du ikke fortjener være sosial og ha egne venner, at han ikke kan stole på deg eller at du kler deg utfordrende ved å bruke jeans og t-skjorte??

Er litt usikker på hva du trodde KG brukerene ville forstå?

Jeg ble sammen med verdens herligste (min eksmann) han viste overhode ikke tegn til sjalusi, vi snakket om ALT og han var veldig støttende, strålende mot min sønn fra før og jeg trodde seriøst jeg hadde skutt gullfuglen når han viste interesse for meg.. Det gikk 6 mnd før jeg så første tegn til at noe var "rart" han kjørte fra meg på en bensinstasjon fordi jeg fikk klem av en gammel venn jeg ikke hadde sett på tre år! En mann.. Jeg skjønte ikke noe der jeg sto og så bilen dra avsted med mine ting, så jeg ventet.. Pratet med kompisen og han lurte på om mannen hadde dratt fra meg - jeg fikk låne hans telefon og ringe, han svarte ikke.. Så sto jeg der da - i TRE TIMER..

Jeg var RIMELIG forbannet når han kom igjen, jeg skulle gått på stedet.. Men han beklaget, forklarte han hadde "gamle spøkelser" som gjorde at han overreagerte og la seg langflat..

Det tok et godt halvår til før neste episode, deretter kom de tettere og tettere... Til slutt var det så ille at han hacket min jobb pc for ås e hvem jeg sendte og fikk mailer fra, han hadde full kontroll på privat pc'n, telefonen, alt jeg gjorde, hvem jeg traff og når.. Det med jobb pc'n ble en skikkelig huskestue.. Etter ti år var jeg nervevrak, uansett hva jeg gjorde ble det aldri nok - det er vel unødvendig å si kort fortalt at jeg burde nok satt ned foten før, stilt krav og ikke latt det skje - men når man er midt i det er det vanskelig.. Nå skal det sies til min eks sitt forsvar at han HADDE mange gamle spøkelser som påvirket hans adferd, og han slet en periode veldig mye med psykiske ting - jeg forsøkte støtte, men til syvende og sist var det nok best for oss begge at vi gikk hver til vårt - det var mange lange og vonde år, men selvsagt ikke bare vanskelig for da hadde jeg nok aldri blitt så lenge..

Sett tilbake tror jeg både han og jeg lærte MYE av det som skjedde, han som påvirket, jeg som lot det skje.

Du har et valg TS, du kan finne deg i det, og leve ditt liv på det A4 arket han tillater - eller du kan sette klare begrensinger for hvor mye han får bestemme og verden utenfor er plutselig kjempestor og du kan leve som du vil.. Basert på ditt valg er det opp til han å finne ut om han vil gjøre noe med sine begrensinger for deg og leve med deg på dine premisser eller gå sin vei å finne en annen å kontrolere - til syvende og sist kan du ikke gjøre han lykkelig ved å gjøre som han sier, det vil aldri bli nok tror jeg ikke... Der vil alltid komme noe annet du burde ha skjønt, burde ha gjort, ikke burde gjøre osv osv..

[I Grosny]

Klokt innlegg Carrot.

Du har et valg TS, du kan finne deg i det, og leve ditt liv på det A4 arket han tillater - eller du kan sette klare begrensinger for hvor mye han får bestemme og verden utenfor er plutselig kjempestor og du kan leve som du vil..

TS, hvor er ambisjonene dine? Er det ingenting du vil med livet ditt?