Bhgavsluttning

[Gjest Gjest]

Det er nå slik laga at det er dei første 2 åren man føler at alt er så viktig å være med på for "barnasskyld".

Blir litt rundere i kantene og mindre viktig å være med på alt av avsluttninger og tilstelninger i barnehager og skoler.

Jeg har vært stemor i 5 år og det er i grunnen helt fint om det er noe annet jeg skal når det er tilstellninger på stebarnas skole, blir i grunnrn metta av slike tilstellninger på mine barn sin skole og barnehage.Før øvrig så liker jeg mine stebarn kjempe godt. Kjekke og snille barn begge to.

Stebarnas foreldre klarer fint å gå på dette alene uten at jeg skal være der, jeg trenger heller ikke på død og liv at min mann skal være med på avsluttninger med mine barn heller. Men det er hyggelig at vi kan gå begge to på tilstellninger i barnehagen for fellesbarnet men det går også fint om bare en av oss går

[Gjest Gjest]

Helt ærlig: Jeg synes faktisk ikke du har noe der å gjøre!

Dette er for foreldre, og så lenge begge foreldre ønsker å gå, så synes jeg det bør holde.

Er selv skilt, og ønsker ikke at vi skal møte opp 4 foreldre til alle tilstelninger opp gjennom årene. Dessuten kan det være greit at jeg og barnefar faktisk gjør dette sammen. Greit for barna at begge foreldre kommer alene og faktisk kan sitte sammen denne kvelden, for barnas skyld. Jeg ville følt meg patetisk om vi skulle sittet 4 stykker der...

Var faktisk nettopp på en "stor" avslutning, og jeg og barnefar gikk sammen. La merke til at veldig mange skilte par faktisk kom sammen denne kvelden, uten nye partnere. Det syntes jeg var veldig bra gjort, og føltes faktisk HELT naturlig etter min mening.

[Gjest lillevill]

Jeg har lest igjennom denne tråden og jeg synes nå at mennesker er rare. Tenk at det skulle være sånt et problem at en steforeldrer skulle være med på en barnehageavslutning, med den begrunnelse med at det blir så altfor mange der, om alle steforeldre kommer.

Jeg blir litt matt merker jeg, og jeg synes det er mer patetisk å være bitter over stemor/stefar, enn å være fire stk sammen på en avslutning.

Jeg har ikke barn. Men om jeg hadde hatt det, og faktisk avsluttet et ekteskap eller et samboerskap med barnefar, så hadde jeg stått for det valget og godkjent den nye dama i stedet for å forsure miljøet,stenge henne ute,lage rykter ol slik som i TS situasjon.

Det er enklere å være en god person, enn en sur og bitter en, og jommen tror jeg det blir enklere for ungene også.

[Gjesten]

Jeg har lest igjennom denne tråden og jeg synes nå at mennesker er rare. Tenk at det skulle være sånt et problem at en steforeldrer skulle være med på en barnehageavslutning, med den begrunnelse med at det blir så altfor mange der, om alle steforeldre kommer.

Jeg blir litt matt merker jeg, og jeg synes det er mer patetisk å være bitter over stemor/stefar, enn å være fire stk sammen på en avslutning.

Jeg har ikke barn. Men om jeg hadde hatt det, og faktisk avsluttet et ekteskap eller et samboerskap med barnefar, så hadde jeg stått for det valget og godkjent den nye dama i stedet for å forsure miljøet,stenge henne ute,lage rykter ol slik som i TS situasjon.

Det er enklere å være en god person, enn en sur og bitter en, og jommen tror jeg det blir enklere for ungene også.

Jeg må kommentere de uthevede delene i innlegget ditt:

1: TS er ikke en steforelder. Hun har vært sammen med barnefaren i 10 (ti!!) måneder, så at barnemor ikke er helt i harmoni med det forholdet ennå, spesielt siden de har tatt sjumilssteget og forlovet seg, bør være enkelt for empatiske mennesker å forstå.

2: Du har helt rett i at det er mye lurere å godta den nye dama og unngå å gjøre ting vanskelig for alle involverte, men det er ikke sikkert barnemor var enig i avgjørelsen om å ende ekteskapet. Vi vet ingenting om dette forholdet, men er det ikke ganske vanlig å være lei seg pga. en eks en god stund etter at forholdet har tatt slutt? Når denne eksen da i tillegg er far til dine barn, umulig for deg å ta avstand fra nettopp pga. nevnte barn, og han i tillegg allerede har forlovet seg (vi vet ikke hvor lenge det var slutt mellom BM og BF før TS kom inn i bildet), er det ikke da naturlig at det fremdeles gjør ganske vondt for mor det hele?

Naturligvis er punkt to her en god del synsing, men jeg bare tenker som nå at sjansen for at BM gjør ting vanskelig nettopp fordi hun ikke er over eksen sin er ganske stor. Da er det TS og mannen som egentlig er i førersetet, og jeg mener det riktige både for mor, barn og på lang sikt TS og samboeren, er å gi mor litt tid til å komme over eksen og til å vende seg til at TS er i bildet. Vi kan selvfølgelig argumentere med at hun burde ta seg sammen og alt det der, men jeg tror alle som har blitt såret vet at det ikke alltid er lett å bare rette seg opp i ryggen og godta situasjonen sånn som den er. TS bør også respektere at selv om hun er oppover ørene forelsket og overbevist om at dette er mannen i hennes liv, så er ti måneder objektivt sett veldig lite, og sjansen for at barnemor en gang følte akkurat det samme for denne mannen som TS gjør i dag, er veldig stor. For meg handler det hele om hansyn og empati, så jeg mener TS tok rett avgjørelse da hun bestemte seg for å bli hjemme.

[FangeLiv]

Jeg var på toåringen sin barnehageavslutning forrige uke. De opptrådte med lille petter edderkopp-sangen. Da hun oppdaget meg blant publikum ble hun overrasket og glad. Vi lekte og hygget oss med de andre foreldrene. Min unge har godt utviklet språk og skravler mye, men det var overhodet ikke noe spørsmål om hvor pappa er, selv om pappa og jeg "hører sammen".

Toåringer er veldig her og nå.

Da vi kom hjem var det nye aktiviteter som var fokuset hennes, men jeg gjorde et poeng av å fortelle til pappa hvor flink ungen hadde vært til å opptre og hvor gøy vi hadde hatt det. Da lyste hun, men det var fortsatt ikke noe rart for henne at pappaen ikke hadde vært der. Hun har jo ingen forventninger om hva en slik avslutning skal innebære.

Så hvis foreldre, steforeldre, besteforeldre osv blir med på sånne ting med så små, så er det vel like mye for sin egen del som for barnet.

Kan være fint for barnet å få lov å fortelle sammen med pappaen når de kommer hjem til deg.

Jeg hadde ikke brukt en slik anledning for å "sette noe standpunkt" i forhold til moren hvertfall.

[Pastill]

Jeg er selv gift med en mann som har to barn fra før. Så heldig dette barnet er som har fått deg inn i livet sitt Du er engasjert og bryr deg, og det er gull verdt!

Ditt engasjement kan du også vise på hjemmebane, hvilket jeg er sikker på at du i høy grad gjør. Barnehageavslutningen kan du se på som en av dine "frikvelder"; her får du tid til å pleie deg selv, og far og barn får klare seg uten deg. Du vil sikkert være savnet, især av din mann som kanskje skulle ønske du var ved hans side for å demonstrere dere to som "den nye enhet", også overfor eksen? Det vil helt naturlig komme av seg selv over tid, og du behøver ikke ha det travelt med å være medløper omkring dette, især hvis det skulle gå ut over samarbeidet mellom foreldrene - som i siste ende jo vil gå ut over barnet.

Nei, nyt heller den tiden for deg selv

Endret 23. juni 2011 av Pastill

[Gjest Gjest]

Hei og takk for svar!

Jeg har kjempelyst å gå! Vi har han 50% så har har han ganske mye. Jeg er kjempeglad i guttungen of nyter hvert eneste sekund sammen med han!

Men jeg vil ikke lage noen konflikter eller dårlig steming på barnets avsluttning. Det skal jo handle om han!

BM er veldig sjalu og liker ikke meg i det hele tatt, synes det er litt vanskelig å gå imot henne...

Syns ikke du skal gå. La BM få mer tid på seg, etterhvert vil hun nok sette pris på at du stiller opp for sønnen hennes. Snakker av erfaring, som stemor. Fikk et mye bedre forhold til BM når jeg holdt en lav profil.

[Penelopen]

Sambo og BM har aldri vært gift. Det hadde vært slutt i 6 mnd når vi ble sammen. Grunnen til at forholdet deres tok slutt var fordi hun var utro flere ganger med sambo sine venner... Ikke at det har noe å si da, men...

Gutten koste seg på avsluttning og sambo og BM satt på hver sin ende av borde og ville ikke prate.

Gutten spurte etter meg, og det føles godt. Idag fortalte han meg at han fikk is og sang sanger

Jeg synes ikke 10 mnd er for kort tid for en forlovelse, men dere får ha deres meninger om det.

Jeg er enig i at det er kort tid for gutten, men BM oppførsel ser jeg på som uakseptabel uansett.

Men tusen takk for svar alle sammen :-)