Overdriver jeg veldig?

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg har lenge hatt problemer. Jeg har prøvd å snakke med ham om det utallige ganger, men føler jeg snakker til en båndopptaker som står på repeat. Utad fremstår han som en slags perfekt familiefar og kjæreste - men det er det ingen som er, heller ikke han.

Som en kjæreste føler jeg aldri han er tilstede, psykisk altså. Jeg er så fryktelig lei av at det er jeg som må styre alt her hjemme. Missforstå meg rett, han hjelper til, men det er først når jeg har bedt han gjøre det tre-fire ganger, for å deretter stå bak han og nesten passe på at han gjør det. Jeg føler jeg bor sammen med en tennåringsgutt, selv om han har fylt tredve for noen år siden. Jeg har aldri, virkelig aldri, vært en kontroll- og masekjerring, men med han har jeg sakte vokst inn i rollen - og det hater jeg. Jeg vil ikke være slik!

I dag sprakk det for meg. Til helgen kommer hans foreldre på besøk og de er ganske vanskelige ovenfor meg. Moren kritiserer alltid hvordan det ser ut hjemme hos oss, før hun kritiserer alt annet. Sist de kom lovet han at han skulle hjelpe meg med å vaske hele leiligheten og bilen før de kom, noe han ikke gjorde, siden han plutselig måtte hjelpe en kompis med noe istedet. Dette har forøvrig skjedd mange ganger tidligere..

Denne gangen, har rekkehusene vi bor i byttet kledning og vinduer, slik at vi har hatt snekkere ut og inn av leiligheten hele uka. Dermed ser det i grunn helt kaotisk ut her. Det er planleggingsdag i barnehagen i morgen og torsdag, slik at jeg er helt avhengig av at han hjelper meg i morgen når han har fri.Foreldrene kommer på torsdag morgen, da de er pensjonerte og ville ha en langhelg hos oss. Han skulle ut med noen fra jobb (ikke gode venner) og lovet at han skulle være hjemme rundt halv tolv. Klokken kvart over tre, ramler han inn døra og stinker. Han klarer ikke å snakke rent og bare sier han er dårlig. Skikkelig fjortissfylla.

Jeg var allerede sur, men da ble jeg rasende! Det betyr i praksis, at han kommer til å sove vekk dagen i morgen, mens jeg har to småbarn (1 1/2 og 4) som er løpende rundt i huset - mens jeg må vaske, rydde og gjøre storhandel med to unger, alene. Det er i og for seg greit nok, men jeg er så skuffet over at han brøt det samme løftet igjen... Han er ikke så ofte ute, så han ble sur på meg fordi at jeg ble sinna fordi "han hadde kost seg". Prøvde å forklare at jeg bare synes det er bra at han kommer seg litt ut, men at han har bommet helt på timingen.

Nå sitter jeg her.. Ungene våkner om 2-3 timer og jeg ser for meg at det blir en helt jævlig dag. Det verste er at han ikke makter å forstå at jeg ikke er sur fordi han var ute, men fordi han brøt et løfte og viste atter en gang at jeg kommer i siste rekke..

Jeg føler meg så alene i dette forholdet... Det er alltid jeg som må planlegge og tenke på alt. Han har aldri foreslått noe og gjennomført det, det er det alltid jeg som må. Vi har holdt sammen i snart ti år og det er alltid jeg som må planlegge og ordne ferier, det er jeg som må tenke gjennom hva vi skal handle, hva han skal gi familien sin til jul, planlegge og ordne barnebursdager..

Jeg prøver ikke å si at jeg er perfekt på noen som helst måte, men jeg merker jeg starter å bli sliten av dette. Å ha en partner man ikke kan stole på og ikke kan regne med at stiller opp, det er tøffere enn jeg hadde sett for meg. Vet ikke helt hva det er jeg ville med dette innlegget; tror bare jeg trengte å skrive ned litt av hva jeg føler.. Huff..

[AnonymBruker]

Hva med en husmorferie? La han styre skuta en uke eller to så kanskje han får litt mer respekt for hva du gjør for han. Kanskje litt stygt men å plutselig vise litt interesse for andre menn i hans påhør kan hjelpe samt å gi litt mer F på hjemmebane hva vasking og slikt angår.

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg, hadde jeg blitt så rasende at jeg hadde pakket kofferten og dratt et sted for helgen så snart han kom seg opp av sengen. Så kunne han ha barna alene sammen med svigerforeldrene hele helgen.

Så skjønner kanskje svigerforeldrene dine at det er noe galt ...

Han er såpass gammel at sånn oppfører man seg ikke Det er hans foreldre, og det er ikke ditt ansvar..

[Gjest Fable]

Drit i å rydde, drit i å vaske. Handle mat kan man alltids gjøre for mat trenger man jo.

Men når ungene våkner så vekker du mannen og sier han -skal- ta ungene.

Tror det er på tide du er streng. Om han slår seg vrang hadde jeg tatt en helgetur ett eller annet sted alene.

[Jade]

Hvorfor har begge fri når det er planleggingsdag?

Hva sier han hvis du nekter å rydde?

[Gjest Gjest]

Ah den klassiske historien.

Han har alltid lent seg på deg og du har alltid fikset. Og sånn gikk dagene.

Du kan ikke endre ham, du kan bare endre deg selv. Og gjennom det endre situasjonen. Slik det er nå så har du tatt rollen som mor for ham og.

Det smarteste du kan gjøre for å sette makt bak ordene er å dra. Reis vekk i helgen. La ham sitte med barn og hus og foreldre. Hvis han er noe å samle på, så skjønner han hva som skjer.

Hvis ikke, så tar lille mamma kontroll over hele huset, unger og alt, mens hun forteller stakkars lille sønn hvor grusom kone han har og at han bør skille seg huks fluks. I så fall spørs det om hun ikke har rett... Du er better off uten han. Det største barnet ditt.

[Gjest nn]

Huff, han høres skikkelig barnslig ut. Stakkars deg. Jeg synes du bør følge rådet over: reis vekk og la han sitte der med foreldrene og rotet alene. Det hadde kanskje åpnet øynene hans litt. Hvis det ikke nytter å snakke med ham, skriv et brev der du skriver akkurat det du skrev her! Eventuelt kan dere gå til en samlivsterapeut. Kanskje han skjønner alvoret da. Lykke til!

[Suzy]

Drit i å rydde, drit i å vaske. Handle mat kan man alltids gjøre for mat trenger man jo.

Men når ungene våkner så vekker du mannen og sier han -skal- ta ungene.

Tror det er på tide du er streng. Om han slår seg vrang hadde jeg tatt en helgetur ett eller annet sted alene.

La være å rydde alene. Vekk ham. Forlang at han er med og om det ikke skjer noe da, så får du vente til svigers kommer, ta med svigermor og svigerfar ut på mathandel (så de kan passe på og hygge seg med ungene) og sette igjen han med hus og ordning.

Når svigers har reist igjen bør du sette deg ned og si fra på en skikkelig måte hva du reagerer på og si at fra nå er det slutt på å være mora hans.