psykisk barnemisshandling?

[nickless]

Du virker veldig moden for dine 18 år , syntest jeg. Det er så lett å ikke bry seg , tenke at det er sikkert ingenting . Så ufattelig mange barn har det vanskelig , og så alt for få får hjelp nettopp for at ingen sier ifra . Min fam har fra jeg selv var barn vært avlastnings hjem for barn som trenger det , det har jeg vokst opp med og barn som ikke har det godt er blitt en fane sak for meg . Nå er jeg 30 , mor til to og jobber i bhg . Kan din mor el far snakke med skolen? Om de syntest det er vanskelig , kan du snakke med helsestasjonen om tankene dine , helsesøster på guttens skole vil da kunne følge opp med samtale med gutten og evt foreldrene. til en reflektert tenåring som bryr seg !!!

[Gjest anonym]

Du virker veldig moden for dine 18 år , syntest jeg. Det er så lett å ikke bry seg , tenke at det er sikkert ingenting . Så ufattelig mange barn har det vanskelig , og så alt for få får hjelp nettopp for at ingen sier ifra . Min fam har fra jeg selv var barn vært avlastnings hjem for barn som trenger det , det har jeg vokst opp med og barn som ikke har det godt er blitt en fane sak for meg . Nå er jeg 30 , mor til to og jobber i bhg . Kan din mor el far snakke med skolen? Om de syntest det er vanskelig , kan du snakke med helsestasjonen om tankene dine , helsesøster på guttens skole vil da kunne følge opp med samtale med gutten og evt foreldrene. til en reflektert tenåring som bryr seg !!!

Tusen takk, dette ble jeg veldig glad for å høre ! Jeg skal prøve så godt jeg kan å få mamma og pappa til og ta kontakt med skole/lærer. Eventuelt gjøre det selv via helsesøster som du sa, godt tips jeg ikke hadde tenkt over. Skulle gjerne jobbet i bhg selv, eller som barnevernspedagog! derfor jeg blir så opphengt i dette.

[AnonymBruker]

La meg se om jeg har forstått deg rett. Dette er dine bekymringer:

- Gutten har ikke lyst å gå hjem

- Stemor er ung

- Stemor og far har fått to barn sammen

- En stefar (til Christoffer) har mishandlet et barn til døde

Ja... Jeg synes du skal ringe barnevernet og gi dem en bekymringsmelding på dette grunnlaget. Så kan du jo høre hva de mener om saken.

Selv synes jeg du har et meget tynt grunnlag for å bekymre deg for noe som helst.

Det er vanlig at barn i perioder ikke vil gå hjem, noen ganger er de lei av mamma, andre ganger er de lei av pappa. I perioder liker de den ene forelderen bedre enn den andre. Når gutten i tillegg må dele oppmerksomheten med to småsøsken hos den ene forelderen så er det ikke rart at de ikke står høyest i kurs hos han.

Hvordan du får det at stemor er ung og har fått to små barn til å bli det samme som at det er grunn til bekymring er en gåte for meg. Det samme med Christoffer-saken. Ja, det finnes slemme steforeldre. Men det finnes minst like mange (antakelig flere) slemme foreldre. Hva er det som gjør at du er så brennsikker på at det er stemor og ikke far som er problemet her, dersom det er et problem?

Hvordan vet du forresten at stemor absolutt ikke liker gutten? Har hun fortalt deg det?

Jeg synes det er lite som henger på greip her. Men om du er bekymret så bør du ta det til barnevernet og be dem se på saken.

[Gjest anonym]

La meg se om jeg har forstått deg rett. Dette er dine bekymringer:

- Gutten har ikke lyst å gå hjem

- Stemor er ung

- Stemor og far har fått to barn sammen

- En stefar (til Christoffer) har mishandlet et barn til døde

Ja... Jeg synes du skal ringe barnevernet og gi dem en bekymringsmelding på dette grunnlaget. Så kan du jo høre hva de mener om saken.

Selv synes jeg du har et meget tynt grunnlag for å bekymre deg for noe som helst.

Det er vanlig at barn i perioder ikke vil gå hjem, noen ganger er de lei av mamma, andre ganger er de lei av pappa. I perioder liker de den ene forelderen bedre enn den andre. Når gutten i tillegg må dele oppmerksomheten med to småsøsken hos den ene forelderen så er det ikke rart at de ikke står høyest i kurs hos han.

Hvordan du får det at stemor er ung og har fått to små barn til å bli det samme som at det er grunn til bekymring er en gåte for meg. Det samme med Christoffer-saken. Ja, det finnes slemme steforeldre. Men det finnes minst like mange (antakelig flere) slemme foreldre. Hva er det som gjør at du er så brennsikker på at det er stemor og ikke far som er problemet her, dersom det er et problem?

Hvordan vet du forresten at stemor absolutt ikke liker gutten? Har hun fortalt deg det?

Jeg synes det er lite som henger på greip her. Men om du er bekymret så bør du ta det til barnevernet og be dem se på saken.

For det første er det ikke jeg som har trukket sammenligninger til Christoffer-saken her. Grunnen til at det er stemoren jeg er usikker på er at gutten selv har snakket om dette når mamma har prøvd og snakke med han om det, hun har selv vært på døren og pratet med faren. Faren jobber veldig mye og stemoren er hjemmeværende. At hun er ung trenger selvfølgelig ikke å ha noe med saken å gjøre, men kan kanskje være litt av grunnen? Jeg sier ikke at det ER sånn, men jeg prøver og se på mulighetene. Men som du sier kan det selvsagt ha like mye med faren og gjøre, for dette er noe jeg ikke vet noe om. Jeg er mest opptatt av at gutten ikke har det bra.

Når det gjelder barnemisshandling er det faktisk forsket på i Canada, og tallene viser at de fleste barnedrap innenfor familien er utført av stemor/stefar. Men dette trenger da nødvendigvis ikke og stemme og har egentlig ingenting med saken å gjøre i det hele tatt.

Jeg mener IKKE å utpeke stemoren som noe fæl person, men jeg som alle andre tenker mitt og forestiller meg hvordan det kan være. Derfor jeg kanskje fikk det til og virke slik og det beklager jeg

[AnonymBruker]

Jeg har en stesønn. Det hender han er sint på meg i perioder, akkurat som det hender han er sint på faren sin eller moren sin i perioder.

Alt i alt har vi det veldig fint sammen og det meste fungerer kjempebra. Men når gutten i perioder er sinna for noe (hvis han synes han må legge seg for tidlig, eller han er skuffa fordi vi ikke kan reise på sydenferie i år osv) så er det veldig ofte jeg som får skylda, selv om det er far som bestemmer leggetider (mens jeg er med på å overholde dem) og at sydenferie er uaktuelt i år er definitivt ikke min feil. Men slike ting forstår ikke gutten, naturlig nok. Et barn har ikke innsikt i hvordan et samliv fungerer. For han blir det lett å legge skylda på meg. For hvis han sier til folk at "pappa er slem, han bestemmer at jeg må legge meg tidlig" så svarer gjerne folk at "lille venn, pappaen din gjør helt rett, han gjør det fordi han er glad i deg og vil ditt beste. Hvis gutten derimot sier "stemor er slem, hun bestemmer at jeg må legge meg tidlig" så reiser folk fort bust og sier (eller tenker for seg selv uten å klare å skjule det helt) "fy for en slem dame, stakkars deg, hun vil sikkert ha pappaen din for seg selv og så lider du pga hennes behov".

Joda, jeg har vært i den situasjonen selv. En kveld fikk jeg en rasende telefon fra guttens bestemor der hun beskyldte meg for mye forskjellig. Ingenting av det stemte, men gutten har jo erfart at han får masse sympati og oppmerksomhet når han klager på sin fæle stemor, mens ingen løfter et øyenbryn når han klager på pappa. Vi har derfor vært nødt til å snakke masse med gutten om viktigheten av å fortelle sannheten. Likevel sitter det liksom en refleks i ham som skylder på meg hvis noe er dumt i livet hans, til tross for at vi har det flott sammen mesteparten av tida og at vi har funnet en fin balanse for min stemorrolle.

Så ikke sluk rått alt du hører. Men snakk med barnevernet om du er bekymret, så undersøker de saken.

[Gjest anonym]

Jeg har en stesønn. Det hender han er sint på meg i perioder, akkurat som det hender han er sint på faren sin eller moren sin i perioder.

Alt i alt har vi det veldig fint sammen og det meste fungerer kjempebra. Men når gutten i perioder er sinna for noe (hvis han synes han må legge seg for tidlig, eller han er skuffa fordi vi ikke kan reise på sydenferie i år osv) så er det veldig ofte jeg som får skylda, selv om det er far som bestemmer leggetider (mens jeg er med på å overholde dem) og at sydenferie er uaktuelt i år er definitivt ikke min feil. Men slike ting forstår ikke gutten, naturlig nok. Et barn har ikke innsikt i hvordan et samliv fungerer. For han blir det lett å legge skylda på meg. For hvis han sier til folk at "pappa er slem, han bestemmer at jeg må legge meg tidlig" så svarer gjerne folk at "lille venn, pappaen din gjør helt rett, han gjør det fordi han er glad i deg og vil ditt beste. Hvis gutten derimot sier "stemor er slem, hun bestemmer at jeg må legge meg tidlig" så reiser folk fort bust og sier (eller tenker for seg selv uten å klare å skjule det helt) "fy for en slem dame, stakkars deg, hun vil sikkert ha pappaen din for seg selv og så lider du pga hennes behov".

Joda, jeg har vært i den situasjonen selv. En kveld fikk jeg en rasende telefon fra guttens bestemor der hun beskyldte meg for mye forskjellig. Ingenting av det stemte, men gutten har jo erfart at han får masse sympati og oppmerksomhet når han klager på sin fæle stemor, mens ingen løfter et øyenbryn når han klager på pappa. Vi har derfor vært nødt til å snakke masse med gutten om viktigheten av å fortelle sannheten. Likevel sitter det liksom en refleks i ham som skylder på meg hvis noe er dumt i livet hans, til tross for at vi har det flott sammen mesteparten av tida og at vi har funnet en fin balanse for min stemorrolle.

Så ikke sluk rått alt du hører. Men snakk med barnevernet om du er bekymret, så undersøker de saken.

Nå føler jeg at du har tatt deg nær av dette og må forsvare din "posisjon" som stemor og det er absolutt ikke meningen om det er tilfelle. Jeg har GOD erfaring med steforeldre! Så hvis jeg får det til og høres ut på en annen måte er ikke det meningen, men jeg er generelt ikke flink til og ordlegge meg. Når jeg skrev det første innlegget skrev jeg vel litt for mye ut i fra hva jeg så for meg inne i hodet mitt. Og jeg tror som sagt ikke at denne stemoren er en ond heks som vil stesønnen sin det verste. Det jeg ikke liker er at han ikke har det bra, og det er åpenlyst. Ikke i perioder som du sier. Han trives ikke hjemme hos pappan sin, punktum. Så om det er et misforhold mellom stesønn og stemor eller noe annet vet jeg ikke, men han har det ikke bra der.

Uansett fint å høre at du har bra forhold til stesønnen din

[AnonymBruker]

Nå føler jeg at du har tatt deg nær av dette og må forsvare din "posisjon" som stemor og det er absolutt ikke meningen om det er tilfelle. Jeg har GOD erfaring med steforeldre! Så hvis jeg får det til og høres ut på en annen måte er ikke det meningen, men jeg er generelt ikke flink til og ordlegge meg. Når jeg skrev det første innlegget skrev jeg vel litt for mye ut i fra hva jeg så for meg inne i hodet mitt. Og jeg tror som sagt ikke at denne stemoren er en ond heks som vil stesønnen sin det verste. Det jeg ikke liker er at han ikke har det bra, og det er åpenlyst. Ikke i perioder som du sier. Han trives ikke hjemme hos pappan sin, punktum. Så om det er et misforhold mellom stesønn og stemor eller noe annet vet jeg ikke, men han har det ikke bra der.

Uansett fint å høre at du har bra forhold til stesønnen din

Neida, jeg har ikke tatt meg nær av det. Jeg bare tenkte det kunne være greit for deg å se en annen vinkling på saken. Du virker litt fastlåst i troen på at gutten har det fælt hjemme, på et heller tynt grunnlag. Og du HAR faktisk skrevet noe sånt som at du "automatisk tenkte at stemoren var en ond heks" eller noe i den retning. Dette handler jo ikke om meg, så jeg har ingenting å ta meg nær av. Men jeg synes du ser litt for enkelt på ting.

Hvordan vet du forresten så sikkert at gutten ikke trives hos far og stemor? Du er tross alt bare storesøsteren til kompisen hans. Hvor mye vet du egentlig om guttens trivsel hjemme?

[Gjest anonym]

Neida, jeg har ikke tatt meg nær av det. Jeg bare tenkte det kunne være greit for deg å se en annen vinkling på saken. Du virker litt fastlåst i troen på at gutten har det fælt hjemme, på et heller tynt grunnlag. Og du HAR faktisk skrevet noe sånt som at du "automatisk tenkte at stemoren var en ond heks" eller noe i den retning. Dette handler jo ikke om meg, så jeg har ingenting å ta meg nær av. Men jeg synes du ser litt for enkelt på ting.

Hvordan vet du forresten så sikkert at gutten ikke trives hos far og stemor? Du er tross alt bare storesøsteren til kompisen hans. Hvor mye vet du egentlig om guttens trivsel hjemme?

Ja og som jeg sa skrev jeg jo det litt uten og tenke meg om. Mye av dette er bare tanker fra min side. Jeg vet kanskje ikke så mye nei. Men mamma og pappa vet en god del. Fordi denne gutten har tilbringt veldig mye tid hos oss, lillebroren min har vært mye på besøk til han også, men kun til moren og stefaren. Han har aldri med seg noen hjem til far og stemor. Han er alltid vrien når han skal hjem til far og stemor, og sist nå var han ute lenge før han kom hjem. Dette har vi aldri opplevd når han skal hjem til mamman sin. Dessuten er jo ikke gutten stum heller, og mamma har snakket en del med han der det har kommet ganske tydelig frem at det ligger ett eller annet i luften i forhold til stemor. Det er selvfølgelig mange andre faktorer som kan spille inn her, så jeg mener ikke å sette meg fast på et synspunkt.

Hvis man bestandig må vite 100% hvordan et barn har det hjemme blir det nok veldig vanskelig for folk som mistenker verre ting også.

Som jeg sa tidligere, jeg skjønner GODT de kvasse kommentarene jeg får, absolutt. Det eneste jeg ville var og få noen synspunkter og råd. Jeg har ikke gjort noe, jeg kommer ikke til og gjøre noe basert på det jeg har skrevet heller. Men dette plager meg, fordi jeg syns synd på denne gutten. Det er alt

[AnonymBruker]

Du høres utrolig naiv ut. Denne stemoren har tross alt valgt en mann med et barn, og hun har to små i tillegg. Hun kan ikke makte å lage ekstra-opplegg for store-gutten, men må satse alt på å ha et vanlig familieliv med de vanlige tingene som inngår når man har ansvar for flere små barn.

Dessuten - han er 10 år. Hvis livet han lever hos far og stemor og søsken er så kjipt, kan han jo be om å få bo fast hos mor og stefar i stedet, hvor han kan fortsette å være enebarn og slippe å konkurrere om oppmerksomhet og goder.

Jeg ser ikke ut fra det du skriver at det er mye som tyder på at hun ikke behandler han bra.

Jeg syntes ts høres alt annet enn naiv ut!! Det er ikke sikkert at hun direkte behandler han dårlig, men at det er snakk om litt omsorgssvikt.

Det er ikke bare det å bli mishandlet som kvalifiserer til hjelp fra barnevernet. Vet om barn som knapt fikk mat, gikk barbent i slagstøvler på vinteren, aldri hadde pusset tenner, skrittene og totalt satt til side, men det var ingen som var direkte slemme med de, de bare tok seg ikke av de fordi de prioriterte andre ting (som kanskje stemoren gjør) barnevernet tok de likevel.

Det burde uansett blinke noen varsellamper når en gutt som en gang ikke er tenåring så klart ikke ønsker å dra hjem, alt annet vil være naivt.

[AnonymBruker]

Det er ikke bare det å bli mishandlet som kvalifiserer til hjelp fra barnevernet. Vet om barn som knapt fikk mat, gikk barbent i slagstøvler på vinteren, aldri hadde pusset tenner, skrittene og totalt satt til side, men det var ingen som var direkte slemme med de, de bare tok seg ikke av de fordi de prioriterte andre ting (som kanskje stemoren gjør) barnevernet tok de likevel.

Men så er vel ikke stemoren ansvarlig for denne gutten vel? Det er jo faren som er det.

Og forøvrig har ts flere ganger fått råd om å ta det videre til barnevernet så kan de vurdere saken, men det vil hun tydeligvis ikke. Så jeg tviler egentlig litt på hele greia her. Det slår meg at dette mest sannsynlig er et resultat av at ts sine foreldre sitter og diskuterer ting de egentlig vet svært lite om og hauser opp en stemning som gjør ts bekymret.

Er man oppriktig bekymret for et barns velbefinnende så går man videre med det og sitter ikke bare hjemme og baksnakker folk man egentlig ikke kjenner.

[Gjest annemor30]

Hadde et lignende tilfelle her for noen år siden... En guttunge som helt tydelig koste seg her og ikke ønsket så veldig å gå hjem.. Jeg syns hele situasjonen var lei og valgte å ikke si noe til foreldrene for å ikke bry meg og lage bråk som kanskje ikke hadde grobunn i noe.. MEN!! 1 år etter disse episodene kunne mamman fortelle at: for et år siden kranglet de så mye og var nær med å gå fra hverandre og det var utroskap med i bildet.. Da fortalte jeg hvordan jeg hadde opplevd gutten og hun sa: Hvorfor sa du ikke noe til meg? Vi trodde at ungene ikke merket kranglingen vår.. Så jeg har lært;) Sier heller ting på en gårundtgrøten måte og lar foreldrene finne ut av resten selv heretter;)

[Gjest anonym]

Jo men her har jeg sagt flere ganger at dette er noe mamman min har prøvd å ta opp med faren. så det er ikke noe baksnakking eller noe sånt inn i bildet. Og når folk har tipset meg med å gå til barnevernet har jeg aldri sagt "nei det vil jeg ikke"

[AnonymBruker]

Og når folk har tipset meg med å gå til barnevernet har jeg aldri sagt "nei det vil jeg ikke"

Jeg har ikke gjort noe, jeg kommer ikke til og gjøre noe basert på det jeg har skrevet heller.

Nå blir jeg lettere forvirret her.

[Gjest anonym]

Nå blir jeg lettere forvirret her.

Altså, det jeg mente var at jeg kommer ikke til å gjøre noe uten å tenke meg nøye om. Jeg sier ikke at å gå til barnevernet er uaktuelt, men jeg mener at jeg skal ikke bare gjøre det første som faller meg inn. Da jeg blandt annet skrev innlegget var jeg ganske frustrert og var litt for opptatt med å legge skylden på stemoren osv, og det er ikke ut i fra det jeg skrev at jeg kommer til å handle. Det var derfor jeg skrev her også, fordi da for jeg tenkt meg ordentlig om og får høre andre synspunkt.