Mor nekter å skrive ny privat avtale

[Mortie]

Vi flyttet fra hverandre for tre år siden, og skrev en privat avtale om delt omsorgsrett, såkalt delt bosted. Bl.a. var vi da enige om at vi måtte bo i nærheten av hverandre, og i nærheten av vår sønns skole.

For snart et år siden ville mor flytte, men ville selvfølgelig ikke følge avtalen, som da ville betydd redusert samvær for hennes del. Etter en prat om hvilke ulemper dette ville bli for vår sønn, ombestemte hun seg.

I sommer kom spørsmålet opp på nytt, og fordi dette nå var blitt noe vår sønn ønsket seg, gikk jeg med på dette. Vår sønn fortsetter på samme skole, noe som betyr en skolevei på 25km hver vei.

Jeg skrev en ny avtale, men denne nektet hun å skrive under. Svaret jeg fikk var bare at hun aldri ville skrive under på noen ny avtale med meg, fordi vi ikke trengte det! Etter en times diskusjon ombestemte hun seg, men sa ifra at hun ikke var enig i det som stod i den nye avtalen og at jeg måtte endre den. Jeg fikk avtalen i retur av more, hvor hun hadde kommentert/rettet feilene. Det viste seg å være ETT ord! Hun nektet å skrive under fordi jeg hadde skrevet at vår sønn ALDRI måtte skifte skole. Hun var enig, men likte ikke ordlyden! Jeg skrev om avtalen i en mer moderat tone og sendte den til henne. Men får selvfølgelig ikke noen underskrift nå heller!

Hun boikotter på ingen måte samvær, alt fungerer helt greit for vår sønn, men jeg vil ha en skriftlig garanti for at det fortsetter sånn i fremtiden også.

Hva gjør jeg nå?

[Gjest Malena]

Er det så gale at barnet skiftet skole ?

[Gjest Tex]

Dra henne med deg til familiekontoret. Det er den beste løsningen, der får dere belyst saken av en utenforstående.

Det er forøvrig prisverdig at du strekker deg langt for at ungen skal ha det bra.

[Gjest Anonymous]

Jeg skriver heller ikke under på noen avtale med mine barns far. Med fare for å høres usansynlig arogant ut vil jeg likevell si at jeg er den som kan ta de beste avgjørelsene for barna, og de tas som de kommer - av hensyn til hva som til en hver tid er best for barna. Faren er et rotehode som ønsker å fremstå ryddig, men ikke klarer det i praksis. Slik det er i dag har jeg daglig omsorg, han betaler ikke bidrag og situasjonen er grei nok. Ingen av oss trenerer avtaler, så hvorfor skal vi måtte skriftliggjøre det??? Han vil, men jeg nekter. Jeg vil ha muligheten til å innskrenke samværet når jeg mener det er nødvendig.

[Bettan*]

Du skriver:

Ingen av oss trenerer avtaler' date=' så hvorfor skal vi måtte skriftliggjøre det??? [/quote']

fordi du videre sier:

[Gjest Anonymous]

Joda jeg skjønner godt at han ønsker en skriftlig avtale. Men jeg stoler generelt ikke på han, og stoler dermed ikke på at han vil oppfylle sin del av avtalen dersom noe skulle "skjære seg" for han. Slik jeg ser det vil dette bli en avtale jeg føler meg veldig forpliktet i forhold til, og som han vil føle seg forpliktet til - så lenge det passer han. det vil i praksis bli en sikkerhet for han, men ikke for meg. Skjønner?

[Bettan*]

Joda gjest, jeg skjønner at det er vanskelig å inngå en forpliktende avtale med en som ikke er til å stole på. Men jeg skjønner også han meget godt da det for han er snakk om å sikre seg retten til å få se sine barn.

Som kvinne vil jeg si vi har for stor makt over våre barn, og hadde jeg vært mann ville jeg ha sikret meg så godt jeg kunne anngående barna. De har ikke så mye de skulle ha sagt når det gjelder sine egne barn syns jeg.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes ikke man kan uttale seg så generelt som det du gjør her. Det er ikke snakk om om man er mann eller kvinne, men faktisk om man kan ta seg av og oppdra barnet på en forsvarlig måte. Det er faktisk slik at jeg gjerne "tar loven i egne hender" dersom jeg tror at loven vil være lite hensiktsmessig for mine barn. Mange lover er laget altfor generelt og gjør at de kan utnyttes på måter som ikke var ment. Noen ganger er det faktisk slik.

[Annie]

Er det så gale at barnet skiftet skole ?

Han har ikke skiftet skole.

Med fare for å høres usansynlig arogant ut vil jeg likevell si at jeg er den som kan ta de beste avgjørelsene for barna, og de tas som de kommer - av hensyn til hva som til en hver tid er best for barna.

Har du noengang latt han prøve??

Ingen av oss trenerer avtaler, så hvorfor skal vi måtte skriftliggjøre det??? Han vil, men jeg nekter. Jeg vil ha muligheten til å innskrenke samværet når jeg mener det er nødvendig.

Litt selvmotsigende det der vel???

[Gjest Malena]

Jeg skrev feil - mente selvsagt at det er vel ikke så gale om et barn må skifte skole?

[Gjest Kira]

Søstera mi har det så og si på samme måte.

Begge sønnene hennes bor nå hos faren sin, de har delt foreldreansvar. Men av personlige grunner, har det blitt mye flytting på hun i det siste. Hun har hatt foreldreansvaret på begge gutta i åtte år, men i og med at hun har måtte flytte så mye, har det også blitt til at gutta også har måttet flytte, og har vært på endel forskjellige skoler, på de tre årene de har gått på skole.

Det er ikke alltid lett for et barn å komme på ny skole, men én gang, vil ikke vær så "altfor" mye. Disse gutta har gått på 4 forskjellige skoler på de årene. Det har faktisk gått inn på dem. Det er ikke alltid så lett heller.

Faren bor nesten to timer unna, med begge ungene, og forlanger at søsteren min må skaffe seg et ordentlig sted for å bo, og en fast jobb. Så kan hun få ungene tilbake. Men det er ikke så lett. Så nå har hun tenkt å flytte til ei venninne som bor i et stort hus, ganske nærme ungene hennes, så det blir lettere, så hun muligens kan få ha ungene annenhver uke, én uke om gangen, men det vil ikke faren gå med på, siden hun ikke har et fast sted å bo på. Men hun bor jo hos denne venninnen sin, og har tenkt å bo der en stund, til hun faktisk finner seg et sted der hun kan bo, nærme faren. Faren jobber i byen der hun skal bo, men dette var tydeligvis ikke godt nok.

Men det blir ingen enighet mellom faren. Så, jeg regner med at du har det så og si på "samme måte" som henne.

Tenkt å ta det opp med en advokat? Vet at Advokatenes Hus i Oslo har en slik avtale om at du kan få en halvtime gratis hjelp hver Torsdag fra 16-19, tror jeg det var. Kanskje du kunne forhørt deg der.

[Kri]

Jeg skriver heller ikke under på noen avtale med mine barns far. Med fare for å høres usansynlig arogant ut vil jeg likevell si at jeg er den som kan ta de beste avgjørelsene for barna' date=' og de tas som de kommer - av hensyn til hva som til en hver tid er best for barna. Faren er et rotehode som ønsker å fremstå ryddig, men ikke klarer det i praksis. Slik det er i dag har jeg daglig omsorg, han betaler ikke bidrag og situasjonen er grei nok. Ingen av oss trenerer avtaler, så hvorfor skal vi måtte skriftliggjøre det??? Han vil, men jeg nekter. Jeg vil ha muligheten til å innskrenke samværet når jeg mener det er nødvendig.[/quote']

Skulle gjerne ha likt å høre denne farens versjon av saken...

Du vil ha muligheten til å innskrenke samværet? Luksusproblemer!

Skulle ønske noen ville være med og ta avgjørelsene sammen med meg.

Jeg sliter med to gutter som skifter på å føle seg uønsket hos pappa, og jeg må drive og forhandle for at ungene skal få inpass. Jeg har nylig fått underskrevet samværsavtale med den ene av dem, etter 14 år!!!

Den andre går "på høgg og belegg".

Vær glad du har en far som vil. Det er kun en av mine som betaler et symbolsk bidrag 750,-.