Tror ikke jeg liker svigermor...

[AnonymBruker]

Innerst inne tror jeg at jeg egentlig ikke liker henne. Denne helgen har vi vært på hyttetur med de, og herregud så glad jeg er for at jeg er hjemme. Egentlig skal vi på en hyttetur til i sommer, men har virkelig ikke lyst.

Tror at om jeg hadde møtt henne tilfeldig, ville jeg ikke likt henne. Hun er veldig lite opptatt av å snakke med meg, eller inkludere meg i samtalene. Tror ikke en gang hun vet hva jeg studerer, ikke at jeg mener hun skal snakke masse med meg og om meg, men hadde jo vært hyggelig om hun spurte en gang.

Også skal hun og mannen alltid avbryte meg, veldig ofte når jeg prøvde å si noe ble jeg avbrutt, tilslutt ga jeg opp å prøve å si noe. Virker ikke som de er noe intressert i mine meninger om ting. Flere ganger da jeg fortalte noe, en historie, eller forklarte noe, svarte de ikke noe på det, og bare begynnte å prate om noe annet da jeg var ferdig.

Ved noen få anledninger satt vi alene, og da pratet hun om seg selv, og en kjole hun hadde kjøpt, at hun slanket seg etc. Vanligvis liker jeg å snakke med voksne veldig godt. De gikk også stort sett, om hun satt ute og jeg kom ut og satte meg, så gikk hun inn.

En av mine venninner, beste venninner faktisk, er adoptert fra afrika, og dette kommenterte hun, hun har ganske ekstreme synspunkter når det kommer til ting som det. Ble litt lei meg av å høre på det.

Vet ikke hvor jeg ville med dette, men er så utrolig sliten og har hatt dårlig følse i hele dag, ikke en hyggelig helg. Noen flere som føler at de ikke liker svigermor? Vet ikke hva jeg skal gjøre for å slippe unna nok en slik hyttetur...

[Gjest Mann på 45]

Svigerforeldre vil nok ikke alltid være favorittpersonene i ditt liv, men du må nok bare leve med dem.

Husk at du "tar" det kjæreste de har vekk fra dem.

Selv har jeg veldig god kontakt med svigerfar men svigermor har jeg ikke så mye felles med. Dog går det greit å være sammen med de i sosiale lag.

Om du ikke har noe annet felles med henne så er dere i allefall glad i samme gutt. Så teit ting som å se på barnebilder av mannen din sammen og "kreditere" henne for god oppdragelse og flott avkom vil i allefall ikke gjøre det verre:-)

Ting kan forandre seg, men om det ikke gjør det så må dere finne en felles omgangsform uansett. Det er ikke nødvendigvis ei ny bestevenninne du får.

Om svigermor oppfattes som rasistisk så kan det være mer et tegn på at ting er ukjent for henne. Min mor kan oppfattes slik, men hver gang jeg har presentert henne for utlendinger eller adopterte så er de hjertelig tatt imot. Da er de ikke lenger blant de hun ikke liker.

Kanskje kan du og svigermor handle litt sammen og spise på konditori?

Hytteferie kan være trøblete, men det går ann å leve med det også. Sikkert ikke lurt å ta en langferie første gang, men et par dagers overnatting og så gjøre noe annet er en mulighet. Ta med dere sykler eller annet, så kan dere få en god tur vekk fra svigermor selv om dere er "sammen" på hyttetur.

Lykke til. Husk at svigermor ønsker det aller beste for sin sønn.

[AnonymBruker]

Må dere ha så mye sosialt sammen da? Holder det ikke med en middag i ny og ne?

Hytteturer og andre turer må det vel være mer interessant for dere å ta sammen med venner.

Jeg er ikke veldig begeistret for min svigersønn. Vi går ikke sammen rett og slett. Jeg trives best sammen med folk som er rolige, mens han skravler i ett sett. I tillegg er han frekk og tar seg til rette på de mest utrolige måter hjemme hos oss. Han kan også være nedlatende og det syns jeg ikke jeg fortjener. Jeg hadde ikke orket noe ferie med han. For meg holder det med korte besøk.

Min datter kan jeg uansett se mye siden hun ofte kommer uten han. Det er den eneste måten vi får snakket sammen på uten at han avbryter.

Det kan være vanskelig å få det til å fungere, men jeg gjør det beste ut av det.

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert hun liker deg heller.

Men dere er nå bundet sammen uansett og som voksne mennesker bør det være mulig å forholde seg til folk man ikke er bestevenner med på en normal måte. Det går an å hygge seg uten å alltid skulle la seg irritere av alt mulig rart. Overse kommentarer. Sannsynligvis blir det mye av både middager, julefeiringer og hytteturer, for ikke å snakke om barnebursdager og hverdagslige sammenkomster, i framtiden. Som sagt, det er ikke så sikkert hun synes noe særlig om deg heller, men det ville bli ganske fryktelig stemning hvis dere begge skulle vise akkurat hva dere føler om hverandre ved enhver sammenkomst. Det blir garantert betydelig hyggeligere for deg hvis du prøver å ta det med et smil.

[Carrot]

Jeg kjenner at jeg er glad jeg har vært heldig med min svigermor... Den første er fortsatt en stor del av livet mitt, hun er det mest fantastiske mennesket jeg vet om! Min nåværende er av og til en skikkelig dramaqueen og jeg prøver så godt jeg kan å ignorere det når det skjer og det ser ut til å funke for min del - hun er mindre drama overfor meg enn andre mennesker rett og slett fordi jeg ikke gir det næring.

Dersom du klarer behandle henne med respekt og ikke nære evt problemer tror jeg i det lange løp du vinner på det TS, ikke gru deg til neste møte men ta hver samling med et åpent sinn, ettrhvert kanskje det plager deg mindre?

[AnonymBruker]

Sånn har jeg det også, men jeg tror ikke hun liker meg noe særlig heller. Vi er to vidt forskjellige personer og har lite felles å snakke om - med unntak av min mann og vårt barn. Snakker litt om det. Det som er annerledes her er at hun spør og graver om min familie osv., men om jeg spør henne om noe for å virke interessert i hennes liv og hverdag så går hun bare eller lar være å svare.

Hun er veldig flink til å komme med kommentarer om hva jeg gjør feil og hvor flink søstrene til mannen er til det hun mener jeg ikke er flink til. Det har gått veldig mye innpå meg, men nå gjør jeg så godt jeg kan å ikke la det gå inn på meg. Tenker at det er henne det er noe galt med.

Hytteturer etc. hadde jeg bare ikke dratt på. Vi må overnatte hos dem når vi besøker dem, men jeg pleier alltid ha med meg litt lesestoff, håndarbeid, serier på DVD og dataen min. Dessuten går vi tur hver dag slik at det kun er kvelden vi må omgås - og da er jo mannen der også.

I det siste har jeg også begynt å svare henne (sette henne litt på plass?) om hun kommenterer. Spesielt om det gjelder barnet vårt. Hun mener alt vi gjør er galt, men vi har gjort veldig mye som helsepersonell anbefaler nå (ting forandrer seg jo på 30 år liksom...). Det har hjulpet litt å vise at jeg ikke bare er en liten nikkedukke. Og når jeg hargitt beskjed så diskuterer jeg det ikke mer. Da kan vi snakke om noe annet.

Så forholdet er ikke det beste, men vi må forholde oss til hverandre og det går sånn tålig bra når jeg setter opp regler. Dessuten så har jeg sluttet å ha noen forventninger til oppholdet hos dem, og har også bestemt meg for at når hun kommer med kommentarer som kommer til å utarte seg til en diskusjon (hun elsker å komme med stikk for å se om jeg blir irritert) så bare svarer jeg ikke.

Om ikke hun kan være den voksne så får du være det Lykke til!

[Gjest tuppa]

Vanligvis liker jeg å snakke med voksne veldig godt.

men siden duhar svigermor, er du jo voksen selv også? Eller ser du ikke på deg selv som voksen. Kanskje det er litt av problemet. Overhør det du ikke liker, og ikke gidd å dra på lange ferieturer med de. På ferie skal en kose seg

[AnonymBruker]

Må dere ha så mye sosialt sammen da? Holder det ikke med en middag i ny og ne?

Hytteturer og andre turer må det vel være mer interessant for dere å ta sammen med venner.

Jeg er ikke veldig begeistret for min svigersønn. Vi går ikke sammen rett og slett. Jeg trives best sammen med folk som er rolige, mens han skravler i ett sett. I tillegg er han frekk og tar seg til rette på de mest utrolige måter hjemme hos oss. Han kan også være nedlatende og det syns jeg ikke jeg fortjener. Jeg hadde ikke orket noe ferie med han. For meg holder det med korte besøk.

Min datter kan jeg uansett se mye siden hun ofte kommer uten han. Det er den eneste måten vi får snakket sammen på uten at han avbryter.

Det kan være vanskelig å få det til å fungere, men jeg gjør det beste ut av det.

Vet datteren din om dette? Må jo være vanskelig å hinte frem noe slikt, tenker jeg..

Jeg er redd for at min svigermor skal oppfatte meg som frekk og for frempå, men nå vet jeg ikke hva du legger i dette da?

[AnonymBruker]

Vet datteren din om dette? Må jo være vanskelig å hinte frem noe slikt, tenker jeg..

Jeg er redd for at min svigermor skal oppfatte meg som frekk og for frempå, men nå vet jeg ikke hva du legger i dette da?

Hun merker nok at jeg blir sliten av han, men jeg har ikke sagt noe om at jeg syns han er frekk.

Jeg kommer til å ta det opp med henne om han ikke gir seg med å ta seg så mye til rette hjemme hos meg. Han er ekstremt ille og jeg har aldri opplevd maken i hele mitt liv (åpner skaper og skuffer for å se hva som er der, går inn i absolutt alle rom i hele huset, overkjører både meg og mine andre gjester med å prate og være nedlatende).

Jeg hadde egentlig håpet hun ville legge merke til det selv, men det ser ikke sånn ut.

[Gjest Eurodice]

Også skal hun og mannen alltid avbryte meg, veldig ofte når jeg prøvde å si noe ble jeg avbrutt, tilslutt ga jeg opp å prøve å si noe. Virker ikke som de er noe intressert i mine meninger om ting. Flere ganger da jeg fortalte noe, en historie, eller forklarte noe, svarte de ikke noe på det, og bare begynnte å prate om noe annet da jeg var ferdig.

Hvorfor klager du bare på svigermor? Svigerfar bryr seg heller ikke om deg og det du forteller, skriver du.

[AnonymBruker]

Takk for svar og gode råd.

Det er helt klart at hun ikke liker meg, det er ikke noe jeg sitter og funderer over. Hun viser det veldig tydelig ved at hun går når jeg kommer, og alt det andre.

Vi er nok også veldig forskjellige, jeg er glad i å prate om vær og vind, men går vel for å være en rolig person. Jeg har ingen problem med å snakke med folk som er mye eldre enn meg om alt mulig rart, har alltid vært sånn siden jeg var liten. Men møter liksom en vegg hos henne.

Hun er ikke så veldig ydmyk merker jeg, hvis hun har nye gardiner og jeg sier de var fine, eller maten er god, eller at hun er flink til å male, sier hun bare "ja" og bryr seg ikke, aldri takk. Jeg hadde pyntet meg til middag på lørdag, og tatt på meg en litt fin kjole, da sier hun bare "skal du ha på den der? du skal fryse ihjel skjønner jeg" Veldig hyggelig, og det er ikke første gang, hvis jeg pyter meg, klipper håret, enten sier hun ingenting, eller så kommer det noe sånt.

Blir ganske skuffet over alt dette når jeg hele tiden har vært hyggelig (men kanskje litt for hyggelig tenker jeg nå), forsøker å hjelpe til med mat, og vaske opp, vi hjalp henne med å flytte og male gangen, jeg lager med kake når vi skal på hyttetur. Føler bare at hun ikke liker meg og behandler meg litt dårlig, når jeg har gjort mitt beste.

Hvis jeg ikke kommer på besøk, er det galt det også, men jeg skjønner ikke det, når hun tydelig er så lite intressert i å snakke med meg, merker jeg blir litt lei meg av å skrive alt dette , er lenge siden jeg har følt meg så lite verdt som etter denne helgen. Jeg vil ikke på den hytteturen.

Er det noen flere som har et sånt forhold til svigermor? Det er jo ikke sånn at det er drama og hyling, vet jo at noen har det sånn også, men det er blitt veldig ubehagelig for meg. Hvordan takler dere det? Jeg kan jo ikke sette meg i en krok for meg selv heller...

Beklager langt innlegg... ts

[AnonymBruker]

Hvorfor klager du bare på svigermor? Svigerfar bryr seg heller ikke om deg og det du forteller, skriver du.

Svigerfar er verdens hyggeligste fyr, som vi desverre bare ser noen ganger i året, han bor et stykke unna. De ble skilt da sambo var veldig liten. Han har jeg hatt mange lange samtaler med, vært på fisketur med etc.

Det er kjæresten til moren jeg mener når jeg sier "de", sorry, litt dårlig forklart.

[Gjest Gjest]

Syns det lite vokser å avbryte deg og ikke svare og være lite interissert, det for meg virker som om det er svigers fra hell, ho blir sikkert værre etterhvert også min var Sååå søt, elska svigers men nå, ikke så mye, gi ho lille finger'n og ho tar hele deg!!!

[AnonymBruker]

Teit svigermor, ville bare unngått henne mest mulig. En middag i ny og ne, ja, men å reise på hyttetur med henne, nei!

[AnonymBruker]

Teit svigermor, ville bare unngått henne mest mulig. En middag i ny og ne, ja, men å reise på hyttetur med henne, nei!

Helt enig. Er ikke hytteturer noe man gjør med venner og ikke svigers og foreldre?

[Gjest Gjest]

Hyggelig å være på hyttetur med fam og da, er jo ikke noe man bare gjør med venner!!! Men syns u bare skal holde deg unna til en viss grad, bare sammen når det er fan greier;) lykke til:)

[AnonymBruker]

Takk. Skal prøve å holde det minimalt. Middag er OK.

Dette plager meg fortsatt Hvordan i all verden skal jeg klare å komme meg unna hytteturen? Har fått fri fra jobb, men mulig jeg kan si jeg må jobbe uansett. Men det er jo å lyve

[Rosmarin]

Du kan ta det direkte opp med dem på en høflig måte hvis det plager deg veldig.

Ellers så hender det man må svelge noen kameler for å beholde husfreden, og svigerforeldre må du nesten omgås enten du vil eller ikke. Husk at de er betydningsfulle personer i din manns liv, så selv om dere ikke har den beste personkjemien, ville jeg prøvd så godt jeg kunne å være høflig og hyggelig mot dem når dere treffes.

At du ikke orker en hel helg er fullt forståelig, og jeg synes du kan ta det opp med din mann slik at han er klar over hvordan du føler det. Vær obs på at når du ordlegger deg så er det hans mor du snakker om, så trå litt forsiktig.

[AnonymBruker]

Du har rett i at de er betydningsfulle for han. Moren betyr mye, og også hennes meninger.

Har prøvd å forklare dette litt for han, men han tar det ikke seriøst, og mener at vi bare er forskjellige. Han blir også veldig fornærmet hvis jeg sier noe negativt om henne.

Jeg passer alltid på å være høflig og hyggelig. Enig i at det er best å holde freden, er ikke interessert i å krangle med henne, vil bare ikke ha så mye med dem å gjøre.

Føler med alle der ute som har et vanskelig forhold til svigermor.

[Carrot]

Takk. Skal prøve å holde det minimalt. Middag er OK.

Dette plager meg fortsatt Hvordan i all verden skal jeg klare å komme meg unna hytteturen? Har fått fri fra jobb, men mulig jeg kan si jeg må jobbe uansett. Men det er jo å lyve

Nå er jeg en person som har stor tro på at ærlighet varer lengst, men i noen ekstreme tilfeller kan det å pynte på sannheten være et alternativ..

Hvis du ikke kan si til partneren din at du ikke ønsker dra uten at det skaper problemer er det jo bare å be sjefen om å få jobbe, noe dukket opp - og det er jo ikke en direkte løyn... Noe dukket jo opp, svigermors oppførsel :gjeiper: