Dilemma

[Gjest Gorgonzola]

Her er det bare én ting å gjøre. Snakk med de 3 vennene du har planlagt med. Fortell dem hva du forteller oss, men ikke utbrodér alt for mye om hva du føler for denne Espen, det kan fort bli ugreit i forhold til initiativtakeren til turen som har nære relasjoner til fyren. Fokusér heller på det du selv skriver i startinnlegget ditt; dere har planlagt i flere måneder, Espen har ikke forhørt seg med gruppa som allerede har gjort avtaler og ordnet ting og tang over lang tid. Spill på rettferdighetssansen til de øvrige og si at du opplever det som feil og rart at en utenfor gruppa slenger seg med i 12. time. Hvis du ikke får forventet gehør fra de andre synes jeg du skal skvise dem inn i dilemmaet "enten ham eller meg", litt lakmustest på vennskapet deres.

Vær åpen, ærlig og tydelig på hva du føler og mener så unngår du forhåpentligvis grums i etterkant.

Gudd løkk!

Endret 21. juni 2011 av Gorgonzola

[straamann]

Dere er ti stykker som skal på fjell- og fisketur sammen.

Vi er 5, inkl. Espen. Altså en så liten gruppe at vi må være sammen nærmest hele tiden.

[Kameline]

Synes du skal reise på tur - !!

Forstår godt at det er vanskelig, at denne Espen vil bli en utfordring å omgås, men ved å snakke bak hans rygg - få ham "pressa ut" av gjengen - så gjør du deg ikke bedre enn det han er, dessverre...

Som en annen sa tidligere: Bruk turen til å vokse som menneske!

Om du fokuserer på å være grei med nettopp Espen - så kanskje kan du få et nytt bilde av ham - og slippe å dra med deg disse anspente greiene for resten av livet...?

Et lite indisk ordtak:

"Storhet er ikke å overgå andre. Sann storhet er å overgå sitt tidligere jeg."

God tur!!

[AnonymBruker]

Beklager. Så først etterpå at dere ikke er ti kamerater. Men mener det samme og ville ikke gjort stemningen dårlig ved å ta opp din misnøye med Espen med de andre. Jeg har selv vært på to ukers tur med en svært ustabil person. Det gikk bra av to grunner. Jeg visste hvordan hun var og hun fikk ikke muligheten til å lage "sitt eget show" hele tiden. Vi var fire voksne. På fisketurer delte vi oss og også under matlaging. Vi gikk heller ikke tett ved siden av hverandre over fjellet.

Turen hadde kanskje vært bedre uten henne, men siden vi ble fysisk slitne gikk det bedre enn forventet. Hun er en type som prater nesten hele tiden på den måten at andre nesten ikke kommer til ordet, og det var kanskje det mest slitsomme siden jeg er mer den typen som foretrekker litt stillhet.

Men jeg synes det var verdt å ha henne med. Alt i alt var hun ikke så frembusende som til vanlig og hun likte å fiske og gå i fjellet. Det var hennes første fjelltur.

Men jeg lurer på hvorfor du har problemer både med at dere er fem over fjellet og at du tror Espen også vil bli en plage når dere kommer frem til en festival med mange mennesker? Det virker som om du blir plaget over at han er en type som naturlig er festens og damenes midtpunkt og da bør du se litt på dine egne holdninger. Jeg sier ikke at du skal like han, men av hensyn til de andre kan du kanskje bære over med han?

[Gjest Karma]

Kjære TS!

Jeg forstår dine følelser veldig godt ! Jeg tror du har en form for sjalusi ovenfor Espen .

Du er redd han skal få æren for noe han ikke har æren for , at han skal ta showet og fremstå som en bedre person en deg .

Det jeg vil råde deg til , og jeg vet det er drit vanskelig , det er å heve deg over han . Du er bedre enn han , og den eneste måten du kan fremstå som bedre enn han er ved å være overbærende . Spes. Fordi de andre ikke har sett hans dårlige sider . De vil bare synes du er dust som prater nedsettende om vennen deres , og at du ikke vil ha han med . De syns han er en ålreit fyr ....

På ett eller annet tidspunkt i livet vil de andre se det du ser , men de må oppdage det selv .

[Gjest Tirkes]

Jeg har ikke lest svarene, men kan svare på TS sitt innlegg her.

Jeg er en rimelig heks av en person og kan få blod på tann til tider. En sånn situasjon som det der hadde jeg tatt som en krigsutfrodring. Litt dramatisk men. Tjah.

Om Espen er så idiot som han fremstilles, og ikke helt fysisk anlagt for turen, så ville jeg gjort mitt for at han ikke har det trivelig. Ikke ødelegge for ham, eller legge frosker i soveposen, men heller ikke lagt to pinner i kors for å gjøre det trivelig. Ikke delt myggmelk med ham. Ikke gitt ham et gnagsårplaster. Ikke venter på ham. Kanskje smilt overbærende eller hånlig om han ber om pause og heller si med glimt i toneleie og øyet ”Har du meldt deg på en jentetur, Espen?” og kanskje fått noen andre til å flire. Hadde jeg sett at maten hans sved seg, ville jeg hevet et øyenbryn og ikke nevnt det med et ord. Jeg ville gått aktivt inn for å ignorere ham og forsøkt å hatt det trivelig med de andre.

Ville han låne mitt nye kompass så hadde jeg heller sagt ”Jeg kan peke ut nord for deg”, en ny flott kniv, nei, den er min. Hør med Lars om han vil dele utstyret sitt med deg, har du ikke tenkt lengre?”

Og hele tiden levd i håpet om at han skulle gitt seg å dradd hjem. Om ikke annet så hadde jeg kanskje sørget for at han ikke vil på fjelltur med oss mer.

Meeeen, nå er dette sån infam djevelskap som jenter er flinke til og gutta ikke så veldig flinke til. Det å smile og levere verbal syre på et så sybtilt nivå at selv mottakeren lurer på om det var ille eller godt ment funker best på jenter, da en jente (generelt sett) ville forsøke å analysere og entet tatt det ille opp, eller plukket opp at det KAN ha vært ment som et spark bak.

Men, gjør ham litt liten når du har sjansen, ikke la ham tråkke på deg. Ha noen lure replikker og grunner på lur for hvorfor han ikke skal få bruke fiskeutstyret ditt eller tørre sokker av deg.

Hilsen SlemTirkes.

[AnonymBruker]

Hva med å stille et uskyldig spørsmål til de andre kompisene angående hva Espen skal bidra med på turen? Jeg vil tro dere har avtalt hvem som skal ta med hva, hvem som skal bære mat, telt og annet utstyr. Med en ekstra person må dere jo gjøre om litt på dette. Så kan du i alle hjelpsomhet sende en stor og utfyllende pakkeliste med alt dere tar for gitt at han skal ta med, og hinte om at sekken ikke burde bli så veldig tung alt i alt

[Brukernavn]

Det virker som om du er litt sjalu på Espen..

Når det er sagt; jeg ville nok valgt Tirkes variant (ja, jeg er jente )

[straamann]

Om du fokuserer på å være grei med nettopp Espen - så kanskje kan du få et nytt bilde av ham - og slippe å dra med deg disse anspente greiene for resten av livet...?

Et lite indisk ordtak:

"Storhet er ikke å overgå andre. Sann storhet er å overgå sitt tidligere jeg."

Jeg har ingen tro på at jeg vil få et nytt bilde av Espen. Jeg har kjent ham i fem år, og i starten trodde også jeg at han var en hyggelig fyr. Men desto mer jeg omgås han, desto mer innser jeg hvor syk han er. Og sakte men sikkert oppdager flere av våre felles venner det også. Selvsagt kan jeg prøve å heve med over han, men det er ikke lett når mesteparten av mine venner fortsatt har et glorfisert bilde av ham. Desto mer grei jeg er med han, desto mer booster jeg hans ego. Jeg kan ikke kritisere han, for det tåler han ikke. Han er forøvrig en hyggelig fyr så lenge han får viljen sin. Men hvem er ikke det?

Men jeg lurer på hvorfor du har problemer både med at dere er fem over fjellet og at du tror Espen også vil bli en plage når dere kommer frem til en festival med mange mennesker? Det virker som om du blir plaget over at han er en type som naturlig er festens og damenes midtpunkt og da bør du se litt på dine egne holdninger.

Vel, når vi kommer frem til festivalen, skal vi ha en tradisjonrik camp med venner fra hele landet. Jeg vil dermed oppholde meg i nærheten av Espen også her. Det er riktig at jeg har slitt med sjalusi i forhold til Espen, siden han flere ganger har stukket av med damer jeg har datet. Du kan være sikker på at hvis jeg flørter med en dame, vekker jeg hans interesse. Samme mekanisme som nå når jeg skulle på vidda, Espen hadde ikke tenkt å være med før han fikk høre at jeg skulle være med. Det virker som om han blir tiltrukket som en magnet av andre menneskers lykke, og ser det som sin selvsagte rett å blande seg inn, manipulere, og overta spotlighten i stedet for å ta initativ til noe selv.

Jeg tror du har en form for sjalusi ovenfor Espen .

Du er redd han skal få æren for noe han ikke har æren for , at han skal ta showet og fremstå som en bedre person en deg .

Ja, det er jeg fordi jeg har opplevd gang på gang at jeg blir stående med grovarbeidet mens Espen dukker opp når snoren skal klippes og soler seg i glansen av mitt arbeid. Og omgivelsene går fem på. Han fremstår så ekstremt selvsikker og hyggelig at han overskygger alle "normalt" hyggelige mennesker fullstendig. når noe er for godt til å være sant, er det ofte nettopp det. Men Espen er en mester i å bedøve omgivelsenes kritiske sans.

Jeg er en rimelig heks av en person og kan få blod på tann til tider. En sånn situasjon som det der hadde jeg tatt som en krigsutfrodring. Litt dramatisk men. Jeg ville jeg gjort mitt for at han ikke har det trivelig.

Beklager, men om jeg tar tilbake på Espen/er frekk med han, vil det bare være en midlertidig seier. Alt kritikk og diskusjon som går på tvers av hans oppfattning av verden, blir tatt som en direkte krenkelse av hans person. Han vil dermed gjøre alt i verden for å ta hevn (forsvarsmekanisme), og komme på et enda mer utspekulert motangrep i neste omgang. Man kan ikke vinne en krig mot en narsissist som ikke eier selvinnsikt.

Hva med å stille et uskyldig spørsmål til de andre kompisene angående hva Espen skal bidra med på turen? Jeg vil tro dere har avtalt hvem som skal ta med hva, hvem som skal bære mat, telt og annet utstyr. Med en ekstra person må dere jo gjøre om litt på dette. Så kan du i alle hjelpsomhet sende en stor og utfyllende pakkeliste med alt dere tar for gitt at han skal ta med, og hinte om at sekken ikke burde bli så veldig tung alt i alt

Høres tilsynelatende smart ut, men Espen er vant til at ting ordner seg av seg selv. Han hadde sannsynligvis "glemt" å ta med det vi bber han om. Han er ikke vant til at brutte løfter medfører konsekvenser, og folk i vår vennekrets tillatter det gang på gang. Hvorfor? Fordi han eier ikke skamfølelse, og fremstår dermed veldig uberørt og uskyldig. Og vi lærer omverdenen å behandle oss slik vi behandler oss selv. Når han selv ikke tror han har gjort noe feil, tror heller ikke omverdenen på det. Vi unnskylder han som lat, dum eller distré istedet, for det er vanskelig for oss å forstå at noen mennesker kan være så egoistiske og onde som Espen.

[Gjest Gjest]

Doooh... så mye drama. Jeg hadde bare sagt fra at dersom han blir med, så finner jeg på noe annet. Case closed. Jeg kaster ikke bort to gode uker i mitt liv med en person som plaget meg så mye, ei heller med å bruke to uker på krig. Det være seg stille eller åpen kamp. Not. Ikke. Aldri.

Og hva de andre måtte tenke om det hadde jeg nå gitt f i.

[straamann]

Doooh... så mye drama. Jeg hadde bare sagt fra at dersom han blir med, så finner jeg på noe annet. Case closed. Jeg kaster ikke bort to gode uker i mitt liv med en person som plaget meg så mye, ei heller med å bruke to uker på krig. Det være seg stille eller åpen kamp. Not. Ikke. Aldri.

Og hva de andre måtte tenke om det hadde jeg nå gitt f i.

Skjønner du ikke at jeg da både vil fremstå som lite tolerant for vennene mine, samtidig som jeg går glipp av ferien min pga én idiotisk person? Har ikke tid og penger til å finne på noe nytt nå. Jeg tenker at denne turen må jeg gjennomføre, spørsmålet er bare hvordan jeg skal håndtere den best mulig med de nye forutsetningene.

[Kameline]

Om det ikke er et alternativ å droppe turen, så har du to alternativ:

A) Skvise ut Espen

B) Prøve å gjøre det beste ut av turen til tross for Espen.

Jeg synes alternativ B) virker som det mest riktige.

[AnonymBruker]

Skjønner du ikke at jeg da både vil fremstå som lite tolerant for vennene mine, samtidig som jeg går glipp av ferien min pga én idiotisk person? Har ikke tid og penger til å finne på noe nytt nå. Jeg tenker at denne turen må jeg gjennomføre, spørsmålet er bare hvordan jeg skal håndtere den best mulig med de nye forutsetningene.

Jeg synes også du skal gjennomføre turen til tross for at Espen blir et hår i suppa og virker egoistisk og selvsentrert.

Skal dere ha med to- eller tremannstelt ville jeg sagt at siden dere blir fem tar du med ditt eget telt. Det er trangt å ligge tre stykker i et tremannstelt.

Det er kanskje dumt å virke avvisende, men du trenger ikke noe hver gang Espen spør om noe eller forteller noe "morsomt". Du kan svare kort.

Jeg ville holdt en viss distanse til han under hele turen. Det blir kanskje ikke dame og forelskelse på deg under ferien, men blir en dame interessert i deg vil ikke Espen være noe hinder. Eventuelt kan du be han finne sine egne damer.

Kan du si rett ut til han hva du mener om hans tidligere oppførsel og be han endre væremåten sin? Det ville være det beste. Men da må du ikke føle at han er bedre enn deg. Ta han for deg på en saklig måte.

[Tabris]

Jeg har ingen problemer med å forstå deg her, TS. Jeg har selv enkeltindivider jeg misliker så sterkt at bare deres nærvær er nok til å ødelegge. Å tilbringe to uker på fjellet med en slik person ville vært ille.

Jeg kan ikke si på stående fot hva jeg ville gjort, men jeg tror jeg først og fremst ville snakket med de andre, som andre har nevnt, og sagt at det føles ikke riktig at han skal få slenge seg på i siste time uten å ha gjort noe av forarbeidet. Du kan også si at siden dere aller kjenner ham, så vet dere også at han ikke er så god på å planlegge, noe som kan føre til at han glemmer utstyr og blir en belastning mer enn en glede for gruppen.

Skulle han likevel bli med og du ønsker å delta, så ville jeg oversett ham så godt som mulig og heller kost meg i eget selskap. Forsøker han å være ufin mot deg, ville jeg satt foten ned. Greit nok at de andre ikke har problemer med ham, men det betyr ikke at du ikke kan sette grenser for deg selv.

Hvis ingenting av dette høres ut som noe du kan gjennomføre, så ville jeg vurdert å droppet turen. Du har utstyr, du kan kanskje gå en fjelltur alene og slappe av? Eventuelt gjøre noe annet som ikke krever mye penger (utstyret kan du beholde til en annen fjelltur, eventuelt selge det på finn.no). Jeg hadde kost meg mer hjemme enn to uker på fjellet med en slik idiot, tror jeg. Spesielt når ingen andre ser ut til å bry seg.

[Gjest Karma]

Din irritasjon ovenfor Espens person er din , o g du er ansvarlig for dine følelser !

Jeg tror ikke du har noe annet valg enn å tekkes dine negative følelser for Espen.

Iallefall om du vil fremstå som en grei person.

Forhåpentlig blir han ikke med

[Gjest Gjest]

TS. Du er jente og du er sjalu på venninna deres.

[Gjest Gjest]

Skjønner du ikke at jeg da både vil fremstå som lite tolerant for vennene mine, samtidig som jeg går glipp av ferien min pga én idiotisk person? Har ikke tid og penger til å finne på noe nytt nå. Jeg tenker at denne turen må jeg gjennomføre, spørsmålet er bare hvordan jeg skal håndtere den best mulig med de nye forutsetningene.

Om du er så opptatt av hvordan det muligens vil fremstå for disse menneskene, så må du jo bare lide deg gjennom to uker. Det er så mye "kanskje, muligens, dersomatte og hvisomatte" her, som terapeuten min sier; Du kan da faen ikke styre og kontrollere fremtiden og ALLE mennesker i den uansett. Så hvorfor i himmelens navn bruke opp energien på å prøve..!?

Alt du tror vil skje er kun konstruksjoner i hodet ditt. Og om det skjer, ja så er det antakelig fordi du satt og manet det frem.

Enten setter du en grense for deg selv og står for den ovenfor deg og alle andre. Eller så holder du kjeften din og gjennomfører din sytpeis!

[Gjest *smak*]

Jeg har ikke lest svarene, men kan svare på TS sitt innlegg her.

Jeg er en rimelig heks av en person og kan få blod på tann til tider. En sånn situasjon som det der hadde jeg tatt som en krigsutfrodring. Litt dramatisk men. Tjah.

Om Espen er så idiot som han fremstilles, og ikke helt fysisk anlagt for turen, så ville jeg gjort mitt for at han ikke har det trivelig. Ikke ødelegge for ham, eller legge frosker i soveposen, men heller ikke lagt to pinner i kors for å gjøre det trivelig. Ikke delt myggmelk med ham. Ikke gitt ham et gnagsårplaster. Ikke venter på ham. Kanskje smilt overbærende eller hånlig om han ber om pause og heller si med glimt i toneleie og øyet ”Har du meldt deg på en jentetur, Espen?” og kanskje fått noen andre til å flire. Hadde jeg sett at maten hans sved seg, ville jeg hevet et øyenbryn og ikke nevnt det med et ord. Jeg ville gått aktivt inn for å ignorere ham og forsøkt å hatt det trivelig med de andre.

Ville han låne mitt nye kompass så hadde jeg heller sagt ”Jeg kan peke ut nord for deg”, en ny flott kniv, nei, den er min. Hør med Lars om han vil dele utstyret sitt med deg, har du ikke tenkt lengre?”

Og hele tiden levd i håpet om at han skulle gitt seg å dradd hjem. Om ikke annet så hadde jeg kanskje sørget for at han ikke vil på fjelltur med oss mer.

Meeeen, nå er dette sån infam djevelskap som jenter er flinke til og gutta ikke så veldig flinke til. Det å smile og levere verbal syre på et så sybtilt nivå at selv mottakeren lurer på om det var ille eller godt ment funker best på jenter, da en jente (generelt sett) ville forsøke å analysere og entet tatt det ille opp, eller plukket opp at det KAN ha vært ment som et spark bak.

Men, gjør ham litt liten når du har sjansen, ikke la ham tråkke på deg. Ha noen lure replikker og grunner på lur for hvorfor han ikke skal få bruke fiskeutstyret ditt eller tørre sokker av deg.

Hilsen SlemTirkes.

Deg LIKER jeg ikke.....

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke noe problem med å håndtere han når han er alene. Konfliktene oppstår når han påvirker meg indirekte, gjennom å manipulere mine omgivelser til å tro at han er noe mer enn han er. Han skal alltid være sentrum i enhver setting, er notorisk utro, kan ikke holde avtaler og eier ikke respekt for andres følelser. Likevel er han så dyktig på å fremstille seg selv som en hyggelig mann, at det er de færreste som oppdager hvor utspekulert han kan være. Han kan tilogmed fremstille seg selv som DUM for å komme unna med ting. "Stakar Espen, han kan ikke noe for det, er ikke den skarpeste kniven i skuffen vettu" Når jeg kjenner hans handlingsmønster så godt som jeg gjør, og må være vitne til at omgivelsene går fem på vel vitende om at ingen vil tro på min versjon av saken... ja det er vanskelig å bare overse slikt.

Høres veldig ut som en person jeg kjente tidligere, og dessverre av ulike grunner måtte omgås en del, noe jeg virkelig slet med! I ettertid skjønner jeg jo at personen var psykopat (og trekkene du forteller om minner veldig om denne personen). Dessverre må man omgås litt "dypere" (slik jeg måtte med denne personen) for å klare å se galskapen. De som bare hadde overfladisk kontakt syntes jo personen var sååå hyggelig og sjarmerende! (også et typisk trekk ved psykopater).

Det beste for meg ville nok vært om jeg kunne taklet å være i nærheten av denne personen og virkelig brukt albuene og hevdet meg. Dessverre er ikke jeg en sånn person, så jeg trakk meg heller unna. Men om du er, eller kan klare å være det, vil nok det være det aller beste for deg også.

Vet denne personen at du føler det sånn som du gjør? Hvis ikke tror jeg nok jeg skulle klart det fint. I mitt tilfelle var det velkjent for alle at vi ikke kunne omgås, noe som gjorde det enda vanskeligere de gangene jeg måtte..

[Bårdsen]

Jeg har kommet i en skikkelig kinkig situasjon. Jeg og tre venner har i 3 måneder nøye planlagt en guttetur over Hardanger-vidda nå i ferien. Alt er klappet og klart, og vi ser frem til en herlig tur vekk fra sivilisasjonen fylt med vakker natur, fiske, god mat og kameratskap.

Nå har det seg slik at en bekjent av oss, la oss kalle han Espen, plutselig har meldt sin interesse for å bli med, 6 dager før avreise. Jeg har et meget anstrengt forhold til Espen, og har store problemer med å slappe av i hans nærver. Kort fortalt han en rekke narsissistiske og manipulative personlighetstrekk, og har vært et problem for meg i mange år siden vi har mange felles venner og studerer i samme miljø. Denne turen på vidda har jeg sett frem til for å få et etterlengtet avbrekk fra Espen, sammen med hyggelig og oppbyggelige venner jeg ikke ser mye til ellers i året. Alle mine nærmeste venner er informert om at jeg skal dra, og jeg har investert i dyrt utstyr spesielt for denne turen.

Når Espen fikk nyss i denne turen på en fest før helgen, fikk han umiddelbart lyst til "å slenge seg med". Dette er typisk adferd fra hans side; han elsker oppmerksomhet og beundring fra andre, og han så dermed sitt snitt til å få oppfyllt noen av disse behovene ved å melde sin interesse for gutteturen til fjells, høyt og tydelig foran en gjeng jenter. Ikke har han deltatt i planleggingen av turen, og ikke har han noen fysiske forutsetninger for å bli med på det opplegget vi har planlagt. Han forventer å komme til dekket bord uten å løfte en finger, og uten å forhøre seg med oss andre o det er greit. Imidlertid er Espen barndomskamerat med initativtakeren til turen, så jeg føler ikke jeg kan blande meg inn og fortelle at jeg ikke ønsker å ha med Espen.

Ikke kan jeg melde avbud fra turen pga Espen heller, da vil jo jeg fremstå som taper både personlig (ferien går i dass) og utad (folk ser meg som svak som ikke drar på tur pga Espen; han virker jo så hyggelig. De skulle bare visst hvordan han er under fasaden).

Hva ville dere gjort?

Jeg har flere ganger hatt venners venner som jeg ikke liker og skjønner veldig godt frustrasjonen din! Synes du burde snakke med de andre. Om du hater å være i nærheten av ham burde jo en diskre melding om det til de andre være allright å ha gjort uansett?

Synes ikke det er drittsekk av deg å ikke like fyren btw. Idioter som føler de kan tråkke på hvemsomhelst er et helvete å være i næreten av.