Dilemma

[Gjest liza]

Det var da enda godt. Føler med deg og gleder meg på dine vegne over at du kan få ta turen uten en slik irriterende veps som denne Espen.

Har lest gjennom tråden og syns dette var interessant. For alle kommer vi borti manipulerende og energisugende mennesker på vår vei. Det spørs bare hvordan vi takler det, og som du så klokelig sier; hvilke redskaper vi skal bruke.

Selv har jeg prøvd det meste, jeg er en middelaldrende dame som har støtt på flere utgaver av arten, kan man trygt si.

Det er faktisk en måte å vokse på, en måte å lære seg selv å kjenne og erfaring man kan ta med seg videre.

Men så spørs det da, hvor mye energi man vil legge i slike mennesker/situasjoner når man har opplevd dem noen ganger.

Jeg har prøvd med det meste, alt i fra humor til å overse, ikke bry meg og til å svare "psykologisk" korrekt. I mange tilfeller så har ikke noe av dette effekt. Personen får bare vann på mølla, uansett, føles det som. Og vrenger og vrir på ting du sier.

Selv har jeg kommet til at jeg dropper turer der jeg vet at jeg må bruke energi på nettopp dette problemet. Eller for å si det på en annen måte; jeg velger et annet og bedre alternativ. Det er nå meg.

Men jeg skjønner ditt dilemma veldig, veldig godt.

Ønsker deg en kjempetur.

[Gooodie]

BIG NEWS:

Espen blir ikke med på turen likevel. Det har egentlig vært klart det siste to dagene, da vi alle skjønte at det ikke ble noe tur på ham når han ikke hadde noe som helst klart rett før. Men ikke tro at det ble noe oppstuss rundt at han trakk seg rett før avgang. Han har bare dysset ned situasjonen, ikke tatt det opp. Menmen, like greit, jeg er veldig fornøyd med at jeg slipper hans nærvær på denne turen. Men tross alt har vi fått mye ut bra generelle råd ut av denne tråden, som jeg garantert får bruk for til høsten igjen.

Wow...takk for en ytterst interessant tråd.

Masse spennende psykologiske temaer som kom opp med full kraft her - "Facing the devils - both inner and outer".

Dette er et intenst eksempel på problemstillingen med å akseptere livets realiteter og dermed også akseptere andre mennesker som de er. Klarer vi å akseptere realitetene ubetinget, når det virkelig går inn på klingen?

Det virker tydelig for meg at den eneste måten du hadde vært i stand til å takle espen optimalt under så intime forhold som denne turen kunne blitt, hadde vært å oppriktig akseptere espen og alle hans manifestasjoner ubetinget. En enorm utfordring, uten tvil.

Når oppførsel er for jævlig etter enhver standard (selvopptatt hensynsløse narcissisme og manipulativ passiv-aggressivitet) er det ytterst krevende. Når det i tillegg går ut over deg selv vil det være en GIGANTISK utfordring.

Å face den rå og hensynsløse virkeligheten…når den viser seg i sine mest usminkede manifestasjoner, uten å fordømme eller devaluere den…wow.

Creds til de som prøver, og BIG creds til de som prøver seriøst under så krevende forhold som slike vår venn stråmannen beskriver i denne tråden.

En setting der våre indre "wannabe-gods" trekkes opp og frem med rekordkraft som møll mot et lys som surrer frenetisk: stjeler energi, lager bråk og spetakkel, skygger for lyset og lager kaos. Rusker opp mitt verste indre vepsebol.

Men lyset kan se hva som skjer, og troll mister krefter når de blir sett. Der ligger muligheten.

Samme prinsipp gjelder de menneskelige trollene rundt oss som de fordømmende små trollene inni oss. De tiltrekker hverandre og reagerer på hverandre, det er nesten som at det er en magnetisme. De mister sin makt jo mer lys som kastes på dem og jo fler av krumspringene som tydeliggjøres. Lys levende og ikke-dømmende oppmerksomhet er det eneste som kan kverke dem på sikt. Det krever mye arbeid og gir lønn så det ljomer.

Hadde jeg vært klar for en tur som dette? Jeg vet ikke. På en måte er jeg glad jeg slipper å ha slike trollmenn som denne espen rundt meg i nærmeste vennekrets. På en annen måte hadde jo en reise som dette vært en gave og mulighet av dimensjoner hvis man ønsket store personlige fremskritt.

Troll fortjener respekt, de er her for en grunn og deres faenskap kan transformeres til noe nyttig. Som alt annet er det en ressurs.

Denne tråden beskriver en skikkelig big risk - big reward situasjon. Kanskje eller kanskje ikke kan være glad for at du slapp for denne gang...

Jeg ble i hvert fall glad av å lese denne tråden. Kanskje en fin dag å kaste lys på noen av sine egne indre troll og tvinge dem til å gjøre nytte for seg?

[AnonymBruker]

Når oppførsel er for jævlig etter enhver standard (selvopptatt hensynsløse narcissisme og manipulativ passiv-aggressivitet) er det ytterst krevende. Når det i tillegg går ut over deg selv vil det være en GIGANTISK utfordring.

Å face den rå og hensynsløse virkeligheten…når den viser seg i sine mest usminkede manifestasjoner, uten å fordømme eller devaluere den…wow.

Alt går hvis man er bevisst på sine reaksjoner og ikke forventer noe positivt fra den andre. Har en i familien som ligner på Espen. Jeg har konkludert med at vedkommede er syk og det hjelper når jeg blir angrepet verbalt eller i andre situasjoner.

[Bankai L]

Mange takk, der fikk jeg mye lurt å tenke på. Jeg har lenge vært klar over at det ikke fører noe godt med seg å bli sur på Espen, eller vise at jeg lar meg irritere. Men jeg har lenge håpt på at det skal hjelpe å fortelle de andre vennene mine hvordan han spiller sitt doble spill. Det fører desverre sjelden frem, og noen ganger har det klikket for meg. Jeg har skjelt ut Espen og fortalt nøyaktig hvor egoistisk jeg mener han er. Da svarer han imidlertid med «offerrollen», og fremstår bemerkelsesverdig rolig i forhold til meg som mister kontrollen. Og da er det klart at jeg får skylda fra omgivelsene for å starte bråket. Jeg har merket at det grovt sett er to kategorier mennesker som omgås Espen

1) De som har så høy selvtillitt og sosial kompetanse at de ikke lar seg påvirke av Espen, og han fort gir opp sine angrep fordi de ikke fører noen vei for ham.

2) De som har en brist i personligheten på et eller annet plan, som gjør dem til potensielle ofre eller ubevisste medspillere for Espen.

Av disse er det persontype 1 jeg ønsker å bli. Spørsmålet er om jeg kan utvikle et forsvar mot Espen nå, til tross for at jeg i lengre tid har gått i fellene hans? Kan jeg snu kampen til min fordel?

Eg forstår ikkje kordan vennene dine kan ta parti med Espen når han har gjort slike handlinger som du sier. I min vennegjeng så stjeler vi ikkje hverandres damer og dersom noen hadde gjort det så hadde de virkelig fått høre det av alle sammen. Dersom din vennegjeng vet at Espen bevist har stjelt damene du dater burde det være mer enn nokk til å forstå at du ikkje liker han. De du har snakket med om problemet ditt med Espen som ikkje har tatt hensyn til hva du føler vil nokk ikkje ta ditt parti før de har blitt "grovt" sveket av Espen selv.

Slik eg ser det så har du 2-3 muligheter å gå herfra.

1. Eg tror du kan utvikle et frsvar mot Espen dersom du går inn for det og er bevist på å gjøre de smarte og riktigste valgene. Dersom du skal slutte å bry deg om han må du faktisk også slutte å bry deg hva de andre i vennegjengen mener om deg også, spesielt de som tar hans side. Siden han lyger og manipulerer vil en del av driten komme på deg, dette er kanskje ikkje til å unngå med mindre du er villig til å kutte ut enkelte i vennegjengen. Vanligvis ville eg ha rådet til konfrontasjon med han og med de vennene som ikkje forstår deg, men siden du allerede har prøvd dette så blir det utelukket.

Du virker opptatt av statusen din i vennegjengen og så lenge du er det vil Espen alltid vinne med å gjøre ting som kan senke den. Det er greit å være bevisst på status, men det viktigste er jo hva de aller nærmeste mener og du skriver at mange ser hvordan han er. Dersom du slutter å bry deg så mye om hva de andre i gjengen mener og hvordan statusen din i gruppen er vil du ikkje bli irritert over at Espen gjør ting for å senke den, faktisk så er det han som vil komme dårlig ut av det ettervært når du slutter å snakke om han/klikke på han.

Et godt råd for å slutte å bry seg er å ikkje ha forventinger til at disse folkene kommer til å forstå deg. Du vil alltid bli skuffet/fortvilet når forventningene ikkje møtes. Aksepter at slik er det og at dette er realiteten man må deale med.

2. Slik du fremlegger deg så virker ikkje det som å kutte ut Espen og hans "støttespillere" er et alternativ, men det er det. Om du ikkje orker det mer regner eg med du får forståelse fra de som støtter din sak.

Siden du mest sannsynlig vil forsette å omgås med Espen så burde vi finne ut hvilken adferd hos deg som gjør at han slenger minst mulig drit og hvordan du kommer best mulig ut av det med tanke på hvordan vennegjengen ser på saken.

Dersom du klarer å slutte å bry deg om han og hva de andre syntes så vil det hjelpe mye mener eg. Det å slutte å bry seg er vanskelig xD og det kan ta tid, men det går alltid ann å fake it til you make it. Så lenge du fremstår best mulig for gruppen vil du tjene på det selv om du egentlig er irritert. Ikke gi Espen noen form for negative reaksjoner når han snakker med deg, og eg vil faktisk ikkje råde til å ignorere han. For da kan han som du sa tidligere påstå at du er overlegen mot han. Hør no av og til på hva han sier og gå heller derifra når det blir totalt uinterresangt. Prøv å unngå å snakk om han i det hele tatt med vennene dine ettersom de kan oppfatte deg som sytete. Dersom han er god til å manipulere så vil jo de se på deg som the bad guy og den som skaper dårlig stemning. Hvis du absolutt må lufte irritasjonen gjør det med de som du vet støtter deg. Lykke til!

Endret 28. juni 2011 av Bankai L

[straamann]

Hei, jeg er nå tilbake fra fjelltur og festival. Har hatt en kjempetur, til tross for regn og tåke hele veien. Ingen tegn til Espen; han ble værende hjemme hos foreldrene "for å spare penger". Årsaken til at han ikke dro til tross for sin enormt skrytete adferd i forkant, tror jeg var at han innså at det var lite rent egoistisk å hente på en sånn tur i forhold til innsatsen som krevdes. Og han hadde allerede fått tilfredsstilt sitt behov for beundrende blikk ved å fortelle om turen han skulle på, som likevel ikke ble noe av. Men at det ikke ble noe av, vet jo ikke dem han skrøt til noe om. I forkant av turen tenkte jeg at "bare Espen holder seg unna akkurat denne turen, kan han gjøre som han vil etterpå". Men nå er vi her igjen - etterpå - og Espen forstetter sine angrep subtilt og direkte. Kampen fortsetter.

Jeg har prøvd med det meste, alt i fra humor til å overse, ikke bry meg og til å svare "psykologisk" korrekt. I mange tilfeller så har ikke noe av dette effekt. Personen får bare vann på mølla, uansett, føles det som. Og vrenger og vrir på ting du sier.

Dette har jeg erfart også. Å overse fører til at han stempler meg som overlegen, bruker jeg humor får han meg til å fremstå som sadistisk sarkastisk, er jeg nøytral spiller han passiv aggressiv. Unngår jeg han, passer han på å nå meg gjennom våre felles venner. Går jeg til angrep på han, får han utløp for sitt eget sinne gjennom meg og jeg tappes for energi... etc.

F.eks: Espen har vært med i styret i en mindre forening jeg driver. I forrige uke hadde Espen mottat en purre-faktura fra en bedrift vi har kjøpt tjenester fra, forøvrig for ørtende gang så summen er nå mangedoblet i gebyr. hvorfor de har sendt den til ham, er et stort mysterium. I alle tilfeller sendte han meg denne gangen flere mail der han lovet å betale fakturaen og personlige dekke mellomlegget. Det har enda ikke skjedd noe. Selvsagt, Espen bruker passiv aggressivitet. Han vet at jeg blir irritert og dermed føler han en slags makt over meg. Når jeg forteller om denne episoden til det andre i foreningen, ler de bare og bortforklarer det med at "Espen er distré, som alltid". Nok en gang slipper han unna, og jeg sitter igjen med svarte-per.

Alt går hvis man er bevisst på sine reaksjoner og ikke forventer noe positivt fra den andre. Har en i familien som ligner på Espen. Jeg har konkludert med at vedkommede er syk og det hjelper når jeg blir angrepet verbalt eller i andre situasjoner.

Ja, etterhvert som man lærer seg å gjennomskue projiseringene til vedkommende, endrer de status fra truende til svake mennesker. Det hjelper oss til å stå med hevet hode, noe narsissisten hater over alt på jord. Det vekker hans sorg, og i denne fasen vil han prøve ekstra hardt å vinne din gunst, for å senke forsvaret ditt og atter ta makten.

Dersom din vennegjeng vet at Espen bevist har stjelt damene du dater burde det være mer enn nokk til å forstå at du ikkje liker han. De du har snakket med om problemet ditt med Espen som ikkje har tatt hensyn til hva du føler vil nokk ikkje ta ditt parti før de har blitt "grovt" sveket av Espen selv.

Du virker opptatt av statusen din i vennegjengen og så lenge du er det vil Espen alltid vinne med å gjøre ting som kan senke den. Det er greit å være bevisst på status, men det viktigste er jo hva de aller nærmeste mener og du skriver at mange ser hvordan han er.

Problemet er at ingen av kameratene mine vet at Espen stjeler damene mine, fordi han stjeler dem før jeg har blitt sammen med dem. Høres kanskje litt rart ut, men saken er at siden Espen later til å ikke ha noen sterk følelse av sitt selv og egne behov, bruker han andre til å bestemme hva som er attraktivt for ham. Det andre vil ha, vil han ha også. Han speiler sine egne behov i andre, og tåler ikke at andre har noe han ikke har selv. Når jeg tilnærmer meg en jente jeg har en god tone med, er Espen raskt til å plukke dette opp og sette i gang sin sjarmoffensiv, som er meget velutviklet. Prøver jeg å konkurrere med han i denne situasjonen, får ingen av oss jenta. Så det ender med at jeg trekker meg unna siden jeg uansett ikke vinner, og ikke orker å bruke energi på det hele.

Du har nok rett i at det kan hjelpe på å ikke være opptatt av statusen sin i gjengen. Være som en uberørt bauta av Espens handlinger, ikke forvente noe som helst av han. Det kan gjøre meg likegyldig til hans angrep, og han vil merke at hans angrep ikke lenger fører frem. Men gud hjelpe meg, dette krever mye trening og selvransakelse. heldigvis er dette noe jeg kan klare, som Espen sannsynligvis aldri vil få til. Han vil lide med sine personlige problemer resten av livet.

Endret 13. juli 2011 av straamann

[Luckyme]

Eg forstår ikkje kordan vennene dine kan ta parti med Espen når han har gjort slike handlinger som du sier. I min vennegjeng så stjeler vi ikkje hverandres damer og dersom noen hadde gjort det så hadde de virkelig fått høre det av alle sammen. Dersom din vennegjeng vet at Espen bevist har stjelt damene du dater burde det være mer enn nokk til å forstå at du ikkje liker han. De du har snakket med om problemet ditt med Espen som ikkje har tatt hensyn til hva du føler vil nokk ikkje ta ditt parti før de har blitt "grovt" sveket av Espen selv.

Slik eg ser det så har du 2-3 muligheter å gå herfra.

1. Eg tror du kan utvikle et frsvar mot Espen dersom du går inn for det og er bevist på å gjøre de smarte og riktigste valgene. Dersom du skal slutte å bry deg om han må du faktisk også slutte å bry deg hva de andre i vennegjengen mener om deg også, spesielt de som tar hans side. Siden han lyger og manipulerer vil en del av driten komme på deg, dette er kanskje ikkje til å unngå med mindre du er villig til å kutte ut enkelte i vennegjengen. Vanligvis ville eg ha rådet til konfrontasjon med han og med de vennene som ikkje forstår deg, men siden du allerede har prøvd dette så blir det utelukket.

Du virker opptatt av statusen din i vennegjengen og så lenge du er det vil Espen alltid vinne med å gjøre ting som kan senke den. Det er greit å være bevisst på status, men det viktigste er jo hva de aller nærmeste mener og du skriver at mange ser hvordan han er. Dersom du slutter å bry deg så mye om hva de andre i gjengen mener og hvordan statusen din i gruppen er vil du ikkje bli irritert over at Espen gjør ting for å senke den, faktisk så er det han som vil komme dårlig ut av det ettervært når du slutter å snakke om han/klikke på han.

Et godt råd for å slutte å bry seg er å ikkje ha forventinger til at disse folkene kommer til å forstå deg. Du vil alltid bli skuffet/fortvilet når forventningene ikkje møtes. Aksepter at slik er det og at dette er realiteten man må deale med.

2. Slik du fremlegger deg så virker ikkje det som å kutte ut Espen og hans "støttespillere" er et alternativ, men det er det. Om du ikkje orker det mer regner eg med du får forståelse fra de som støtter din sak.

Siden du mest sannsynlig vil forsette å omgås med Espen så burde vi finne ut hvilken adferd hos deg som gjør at han slenger minst mulig drit og hvordan du kommer best mulig ut av det med tanke på hvordan vennegjengen ser på saken.

Dersom du klarer å slutte å bry deg om han og hva de andre syntes så vil det hjelpe mye mener eg. Det å slutte å bry seg er vanskelig xD og det kan ta tid, men det går alltid ann å fake it til you make it. Så lenge du fremstår best mulig for gruppen vil du tjene på det selv om du egentlig er irritert. Ikke gi Espen noen form for negative reaksjoner når han snakker med deg, og eg vil faktisk ikkje råde til å ignorere han. For da kan han som du sa tidligere påstå at du er overlegen mot han. Hør no av og til på hva han sier og gå heller derifra når det blir totalt uinterresangt. Prøv å unngå å snakk om han i det hele tatt med vennene dine ettersom de kan oppfatte deg som sytete. Dersom han er god til å manipulere så vil jo de se på deg som the bad guy og den som skaper dårlig stemning. Hvis du absolutt må lufte irritasjonen gjør det med de som du vet støtter deg. Lykke til!

Mange kloke ord Signerer denne, og lykke til med høsten som er rett rundt hjørne

[Gjest hogwash]

Når det tydeligvis bare er du som har noe særlig problemer med Espen kan det vel kanskje være en mulighet for at hovedproblemet ligger hos deg...?

Du lar deg ikke irritere ekstra fordi han kommer lett til ting du også skulle ønske deg? (damekontakt o.l.)

[straamann]

Når det tydeligvis bare er du som har noe særlig problemer med Espen kan det vel kanskje være en mulighet for at hovedproblemet ligger hos deg...?

Du lar deg ikke irritere ekstra fordi han kommer lett til ting du også skulle ønske deg? (damekontakt o.l.)

Nå går du rett i Espen-fella, og det uten å ha møtt han engang. Tror du virkelig at denne fyren er en kjernekar? Godt jobbet, Espen.

Hva mener du med damekontakt o.l.?Poenget er jo at Espen aldri innleder noe forhold med noen damer, han er bare interessert i beundringen de gir ham. Det samme gjelder vårt felles fag, han er alltid ute etter beundring for ting som han aldri gjennomfører. Og denne adferden hans går på bekostning av andre, ikke bare meg. Men i motsetning til mange andre har jeg gjennomskuet ham, derfor er jeg mer truende for ham og han intensiverer sine angrep mot meg. Mens en del andre som irriterer seg på Espen, bortforklarer hans oppførsel med at han er lat, distré eller dum, ser jeg at det ligger en dypere og mer alvorlig forstyrrelse bak hans adferd. Det er lett å tro det beste om Espen, helt til begeret renner over. Slik var det for meg også.

Det er absolutt sant at det ligger noe i meg som gjør at Espen provoserer meg ekstra, men å rette hele skylden på meg slik jeg opplever at du forsøker på, er direkte lite innsiktsfullt og vil ikke føre noe videre. Espen har ikke skam, jeg har altfor mye. Derfor blir ikke situasjonen bedre av at jeg påtar meg mer skyld - veien å gå er gjennom å bygge personlig styrke. Ikke fordi jeg nødvendigvis er svak, men fordi det kreves ekstra styrke å takle mennekser som espen som retter sin egen svakhet mot andre fordi de ikke orker å kjenne på den selv.

Endret 13. juli 2011 av straamann

[Gjest hogwash]

Hva mener du med damekontakt o.l.?

Det jeg mente med det er at det virker som dette plager deg fordi du synes du fortjener beundringen, damene osv. som Espen tydeligvis får.

At jeg synes han er en kjernekar? Ble ikke ditt eget nick litt ironisk nå?

Beklager, men jeg klarer ikke tolke deg på noen annen måte enn: Espen får ting JEG hadde fortjent fordi jeg er et bedre menneske enn ham.

[straamann]

Det jeg mente med det er at det virker som dette plager deg fordi du synes du fortjener beundringen, damene osv. som Espen tydeligvis får.

At jeg synes han er en kjernekar? Ble ikke ditt eget nick litt ironisk nå?

Beklager, men jeg klarer ikke tolke deg på noen annen måte enn: Espen får ting JEG hadde fortjent fordi jeg er et bedre menneske enn ham.

Har du virkelig lest alle innleggene mine? Eller skummet du bare over det avsnittet der jeg forteller om Espens måte å blande seg inn i sine "venners" dater på, og trekker konkluksjonen at jeg er sjalu? Kanskje hadde jeg vært det hvis alt dreide seg om å knulle mange kvinnfolk, men faktisk er ikke det mitt mål i livet. Det handler om å penetrere livet i sin helhet som en mann, og ikke bare enkelte kvinner gjennom manipulasjon.

Espens har over tid vist en manipulativ adferd på mange livsområder som sier meg klart at han er en plage for meg og mange i mine omgivelser. Visste du at sinne mot andre mennesker kan være sunt og berettiget, og ikke nødvendigvis henger sammen med at man ønsker å være slik som den man kritiserer?

Endret 14. juli 2011 av straamann

[Gjest Michelle82]

Hvordan gikk det? Ble det tur med Espen?

[Gjest hogwash]

Har du virkelig lest alle innleggene mine? Eller skummet du bare over det avsnittet der jeg forteller om Espens måte å blande seg inn i sine "venners" dater på, og trekker konkluksjonen at jeg er sjalu? Kanskje hadde jeg vært det hvis alt dreide seg om å knulle mange kvinnfolk, men faktisk er ikke det mitt mål i livet. Det handler om å penetrere livet i sin helhet som en mann, og ikke bare enkelte kvinner gjennom manipulasjon.

Ja, jeg har lest alle innleggene i tråden.

Espens har over tid vist en manipulativ adferd på mange livsområder som sier meg klart at han er en plage for meg og mange i mine omgivelser. Visste du at sinne mot andre mennesker kan være sunt og berettiget, og ikke nødvendigvis henger sammen med at man ønsker å være slik som den man kritiserer?

Mange i dine omgivelser? Slik jeg har tolket deg i denne tråden er det deg det er plagsomt for mens de fleste andre avfeier det.. Det er nettopp derfor jeg har sagt at jeg tror problemet kan ligge hos deg.

[straamann]

Ja, jeg har lest alle innleggene i tråden.

Mange i dine omgivelser? Slik jeg har tolket deg i denne tråden er det deg det er plagsomt for mens de fleste andre avfeier det.. Det er nettopp derfor jeg har sagt at jeg tror problemet kan ligge hos deg.

Vel, da kan jeg fortelle deg at det ikke bare er jeg som opplever problemer med Espen i min vennekrets. Men idet man avslører en persons forsvarsmekanismer, vil han gå ekstra til angrep på vedkommende for å forsvare seg. Derfor har jeg blitt utsatt for en rekke mengder manipulasjon, passiv aggressiv adferd og prosjiseringer fra Espen, som har gjort meg meget nedbrutt. Det er tøft å forsvare seg mot slike angrep, også for oppegående inteligente mennesker. Jeg har mine problemer som gjør at jeg er et lett offer for Espens prosjiseringer, det er rett. Men å si at hele problemet ligger hos meg, det er rett og slett en useriøs påstand. Du gjør akkurat som Espen; prøver å få meg til å føle skyldfølelse for noe HAN har gjort, fordi han ikke vet hvordan han skal håndtere sin egen tilkortkommenhet overfører han den følelsen til andre.

[straamann]

Hvordan gikk det? Ble det tur med Espen?

Nei, som jeg har skrevet lenger oppe i tråden, trakk han seg fra turen rett før avgang. Når jeg møtte han på ferjen på hjemturen, spurte han hvor jeg hadde vært(!) Han visste at jeg hadde vært på den fjellturen han hadde skrytt til alle at han skulle være med på, men nå hadde han plutselig glemt det. Og hvordan reagerte han da jeg sa jeg hadde vært på Hardangervidda? Han ignorerte det og byttet samtaletema til seg selv og sitt. Ikke et eneste spørsmål om hvordan vi hadde hatt det på tur.

Men Hogwash mener vel at det er jeg som er urimelig her også...

[Gjest hogwash]

Imidlertid er han god på å overlate ansvaret for pakking og planlegging på kameratene mine, og de later ikke til å synes det er noe problem. Derimot synes de det er et problem at JEG går å irriterer meg over det...

Vel, da kan jeg fortelle deg at det ikke bare er jeg som opplever problemer med Espen i min vennekrets.

Men det virker som du opplever det mye sterkere enn de andre..?

Men å si at hele problemet ligger hos meg, det er rett og slett en useriøs påstand. Du gjør akkurat som Espen; prøver å få meg til å føle skyldfølelse for noe HAN har gjort, fordi han ikke vet hvordan han skal håndtere sin egen tilkortkommenhet overfører han den følelsen til andre.

Jeg prøver ikke å få deg til å føle skyldfølelse, jeg prøver å få deg til å ta en titt ned fra din høye hest og se at KANSKJE ligger litt av problemet hos deg når du lar deg irritere så til de grader av en person.

Men Hogwash mener vel at det er jeg som er urimelig her også...

Hvis du hopper rett i forsvarsposisjon er det virkelig vanskelig å prøve å gi deg råd.

[straamann]

Men det virker som du opplever det mye sterkere enn de andre..?

Jeg prøver ikke å få deg til å føle skyldfølelse, jeg prøver å få deg til å ta en titt ned fra din høye hest og se at KANSKJE ligger litt av problemet hos deg når du lar deg irritere så til de grader av en person.

Hvis du hopper rett i forsvarsposisjon er det virkelig vanskelig å prøve å gi deg råd.

Selvfølgelig prøver jeg å nyansere påstandene mine når du drar konklusjoner jeg er uenig i. Jeg mener bestemt at jeg i mine innlegg viser at jeg reflekterer over min egen rolle i dette. Den beste måten å forandre andre på, er å forandre meg selv. Men det betyr ikke at det er mitt ansvar at Espen oppfører seg urimelig.

Den setningen du klipper fra der jeg skriver at de andre i turfølget ikke lar seg irritere så mye, har sammenheng med at jeg og espen studerer i samme by, mens de andre er venner som vi bare ser periodevis av året. Derfor er de ikke så påvirket av Espens oppførsel, og slipper å bekymre seg for å møte han daglig, slik jeg må.

[Gjest hogwash]

Selvfølgelig prøver jeg å nyansere påstandene mine når du drar konklusjoner jeg er uenig i. Jeg mener bestemt at jeg i mine innlegg viser at jeg reflekterer over min egen rolle i dette. Den beste måten å forandre andre på, er å forandre meg selv. Men det betyr ikke at det er mitt ansvar at Espen oppfører seg urimelig.

Jeg oppfatter deg dessverre ikke som spesiellt reflekterende. Jeg synes du virker bastant og som om du fremlegger en fasit; "slik er det". Dog, nyanser og kommunikasjon skriftlig gir jo mye lettere rom for misforståelser.

Den setningen du klipper fra der jeg skriver at de andre i turfølget ikke lar seg irritere så mye, har sammenheng med at jeg og espen studerer i samme by, mens de andre er venner som vi bare ser periodevis av året. Derfor er de ikke så påvirket av Espens oppførsel, og slipper å bekymre seg for å møte han daglig, slik jeg må.

Ah, det vil ha mye å si ja. Da kan jeg forstå hvorfor det oppleves mye kraftigere av deg.

De andre du nevner som lar seg irritere, hvordan takler de Espen? Har de noen teknikker du kunne hatt nytte av å "adoptere" for å takle ham? Ingen mulighet for å heller finne på ting med kun den delen av gjengen?

[Luckyme]

Jeg kan forstå det er irriterende å ha en venn som tar all oppmerksomhet, og soler seg i glansen, som jeg mulig oppfatter at du selv kunne ønske å glanse deg i.

Problemet er kanskje at disse andre vennene inkl Espen har vært kompiser i alle år, mens du er kommet inn i gjengen for 4 år siden?

Mitt råd er kanskje kynisk, men hvor er dine venner som du hadde før 4 år siden? Hadde du problemer med å hanskes dem også? Evt hvorfor tar du ikke kontakt med dem for en periode, for å få pause fra Espen.

Problemet er til syvende og sist ligger hos deg selv, uansett hvor narssist Espen er. Du kan ikke forandre han og hans personlighet utifra hva du synes er riktig. Man kan ikke endre en narssisist eller psykopat. Du må innse at din energi på dette er bortkastet. Hvorfor bruke energi på en person som er ute etter deg? Hvordan ble du utvalgt? En kamp det ser ut til at du taper. Hvis du klarer å innse at du selv er med på å skape dårlig energi, og bestemmer deg for å gi litt faen i hva Espen sier eller gjør, så skal du se at opplevelsen av Espen ikke blir så dominerende. Eller så har du faktisk valget med å bestemme dine venner, og med letthet kan kutte ut Espen, sålenge du ikke dukker opp der han er.

Jeg har selv hatt dominerende venner og bekjente, og kjenner til følelsen. Jeg har følt meg overkjørt, underkuet, og har alltid vært konfliktsky. Problemet lå ikke hos andre, men hos meg selv. Bli trygg på den du er, så slipper du å føle at andre tar hovedplassen. Finn din rolle i gjengen, kanskje ikke som den smarteste eller kuleste, men den som er seg selv er alltid å foretrekke. Men uansett er problemet hos deg, og du må finne en løsning som funker for deg, siden de andre kompisene ikke bryr seg om Espen og hans væremåte, eller i det minste godtar hans humørsvinginger, bør du kanskje se deg selv i et annet perspetiv, og se det fra flere sider.

Faren med boikott av Espen er at du blir utelatt av den nye kompisgjengen. Lojaliteten til en gammen venn står sterkere enn hos nye, i hvertfall hvis dem ikke ser det samme problemet som deg.

Lykke til uansett.

[straamann]

Jeg setter pris på ditt innspill, Luckyme, og din tolkning av situasjonen. Det setter i gang nye tanker hos meg. Som vanlig ønsker jeg å kommentere litt. Det kan være nødvendig, siden forum-formatet setter en del begrensninger i hvor mye bakgrunnsinformasjon man kan skrive i trådstarten uten at det hele blir uoversiktlig.

Jeg kan forstå det er irriterende å ha en venn som tar all oppmerksomhet, og soler seg i glansen, som jeg mulig oppfatter at du selv kunne ønske å glanse deg i.

Jeg ønsker overhodet ikke å sole meg i noen form for glans. Jeg ønsker ikke å bli som Espen, og jeg er ikke misunnelig på hans væremåte. Problemet er at han tror han er en fantastisk fyr som fortjener spesiell behandling, og mine venner lar han få denne behandlingen. Kanskje fordi de ikke orker å kjempe imot en fyr som i egne øyne aldri har feil, kanskje fordi de har latt seg lure av Espens knep. Jeg kjenner på en enorm urettferdighetsfølelse, fordi han stjeler av omgivelsenes energi for å kompensere for et tomrom i seg selv. Jeg vet han har hatt problemer med forholdet til foreldrene i oppveksten, på samme måte som meg. Han har en utagerende måte å håndtere dette sviket på, jeg tar ting innove meg selv. På den måten er jeg det perfekte "offer" for Espen. Jeg reagerer mye sterkere enn andre på hans oppførsel, og derfor tilfører jeg Espen mye energi. Han får utløp for sitt raseri gjennom å gjøre meg forbanna. jeg ønsker bare å bli fri for denne mekanismen, ikke å ta Espen sin plass.

Problemet er kanskje at disse andre vennene inkl Espen har vært kompiser i alle år, mens du er kommet inn i gjengen for 4 år siden?

Mitt råd er kanskje kynisk, men hvor er dine venner som du hadde før 4 år siden? Hadde du problemer med å hanskes dem også? Evt hvorfor tar du ikke kontakt med dem for en periode, for å få pause fra Espen.

Jeg flyttet hjemmefra som 16-åring, og har siden bodd en rekke steder i Norge. Jeg har ikke kontakt med mine barndomsvenner, da dette gikk fløyten da grunnen til at jeg flyttet fra hjemstedet var min psykopatiske far som slang dritt i lokalsamfunnet om meg og min mor, og dermed har ødelagt disse båndene for meg. De siste året før jeg begynte på mitt nåværende universitetsstudium, gikk jeg på folkehøgskole sammen med Espen. Tilfeldighetene ville ha det til at jeg fikk mange nære venner her, som tilfeldigvis var fra samme by som Espen, og som begynte på samme studium som meg og han i samme by. Studiemiljøet og byen er liten, så det er nær sagt umulig for meg å delta i sosiale aktiviteter og arrangement uten at Espen enten er tilstede eller at en av hans barndomsvenner er involvert.

Problemet er til syvende og sist ligger hos deg selv, uansett hvor narssist Espen er. Du kan ikke forandre han og hans personlighet utifra hva du synes er riktig. Man kan ikke endre en narssisist eller psykopat. Du må innse at din energi på dette er bortkastet. Hvorfor bruke energi på en person som er ute etter deg? Hvordan ble du utvalgt? En kamp det ser ut til at du taper. Hvis du klarer å innse at du selv er med på å skape dårlig energi, og bestemmer deg for å gi litt faen i hva Espen sier eller gjør, så skal du se at opplevelsen av Espen ikke blir så dominerende. Eller så har du faktisk valget med å bestemme dine venner, og med letthet kan kutte ut Espen, sålenge du ikke dukker opp der han er.

Jeg har selv hatt dominerende venner og bekjente, og kjenner til følelsen. Jeg har følt meg overkjørt, underkuet, og har alltid vært konfliktsky. Problemet lå ikke hos andre, men hos meg selv. Bli trygg på den du er, så slipper du å føle at andre tar hovedplassen. Finn din rolle i gjengen, kanskje ikke som den smarteste eller kuleste, men den som er seg selv er alltid å foretrekke. Men uansett er problemet hos deg, og du må finne en løsning som funker for deg, siden de andre kompisene ikke bryr seg om Espen og hans væremåte, eller i det minste godtar hans humørsvinginger, bør du kanskje se deg selv i et annet perspetiv, og se det fra flere sider.

Ja, det er riktig at det er jeg som å forandre meg for å ordne opp i situasjonen. Espen lider av så mange beskyttelsesmekanismer, at han trolig aldri vil ha styrke til å forandre seg selv. Mulig jeg misforstår deg, men for meg høres det litt ut som om du mener jeg har skylden i Espen urimelig oppførsel. Det vil jeg protestere på. Min adferd gjør at jeg er mer mottagelig for Espens projiseringer enn andre. Men jeg har ikke ansvar for Espens handlinger, bare for det handlingene hans gjør med meg.

Faren med boikott av Espen er at du blir utelatt av den nye kompisgjengen. Lojaliteten til en gammen venn står sterkere enn hos nye, i hvertfall hvis dem ikke ser det samme problemet som deg.

Lykke til uansett.

Takk. jeg har ingen planer om å boikotte Espen, det vet vi alle at ikke vil fungere. En utfordring er imidlertid at Espen oppfatter at alle som ikke sier seg enig med han i alt, saboterer for han. Det finnes ikke noe som heter nøytralitet for en person som Espen. Jeg må finne en måte der både jeg og han kommer ut som vinner i situasjonen, for han vil aldri godta å komme i et dårligere lys enn meg. Han kan gjerne tape, men da skal jeg tape også. Slik er hans verden, og du må ikke tro at det er gjort på en dag å lære seg å leve med en sånn person.

[Luckyme]

Heisann.

Jeg mente ikke på noen som helst måte å sette deg i sammenheng utifra måten Espen oppfører seg på. Den banen ble bestemt for mange år siden. Det er hans måte å kompansere for en dårlig oppvekst, og hans overlevelsesmetode, som tilslutt er blitt hans personlighet. På samme måte som ditt reaksjonsmønster er blitt formet etter din oppvekst. Kanskje dere ikke er så ulike når alt kommer til alt. Din personlighet/reaksjon var å bli en godlynt, lydig og oppvakt gutt. For Espen ble forsvar og utagerende oppførsel slik han fikk oppmerksomhet, og et urealistisk syn på livet. Det er et komplisert mønster, og det er lett å skjønne den dårlige energien mellom dere. Han livnærer seg på din usikkerhet, mens du vil opplyse og få folk til å innse hvordan han er, siden han kanskje minner deg om din far, og fremmer en sterk provikasjon hos deg. Siden dette er noe uoppgjort med din far, og urettferdigheten du føler?

Jeg har ikke noen spesielle gode råd ovenfor Espen, men prøv å drit i hans provikasjon hos deg, og fnys heller av hans teite oppførsel, og vit at du er en bedre person både i handling og personlighet, ikke la han dra deg i hans psyko verden, men bli sterk i troen på deg selv