En litt spesiell form for spiseforstyrrelse.

[AnonymBruker]

Først av alt vil jeg gi en melding til moderatorene her. Dette er IKKE et rop om hjelp, eller råd, eller noe. Ikke slett denne tråden vær så snill, andre kan lese den og kjenne seg igjen. Jeg er på bedringens vei og får støtte og hjelp fra mennesker som har kunnskap til å hjelpe meg.

Da jeg var 12 år gammel utviklet jeg tanker om at kroppen min var fet og ekkel. Jeg vet, har innsett, at jeg aldri har vært feit. Jeg har alltid vært et nett lite barn, jeg var en slank tenåring, og en er en slank/for tynn kvinne som voksen. Den siste delen jobbes det iherdig med, men et skritt av gangen.

Jeg fant som sagt ut at jeg var fet. Jeg fikk en lettere grad av anoreksia. Eller, la meg være ærligere, jeg fikk anoreksia. Det tok noen år med for lite matspising, tynn kropp som ble skjult av store klær, tanken på at jeg var fet og fetere. Uansett, dere vet hvordan det går.

Som 17 åring fikk jeg oppleve at jeg ikke lenger kunne drikke melk, eller spise krem, eller noe. Etter det tok det ikke lang tid før jeg opplevde at jeg ikke kunne spise noe som inneholdt melk heller. Jeg var blitt laktoseintolerant.

Det som skjedde når jeg fikk i meg mat med laktose, er at jeg måtte rett på do, og fikk smertefulle magekramper og påfølgende diarè som varte lenge. Når det var ute, var jeg frisk igjen.

Etter en stund fant jeg ut at nå kunne jeg spise hva jeg ville, eller få det til å se ut som jeg kunne spise normalt, og bare ta en tur på do etterpå. Dere tenker kanskje at det var en skrudd måte å gjøre det på, men husk at jeg var veldig syk, og ville for alt i verden opprettholde en fin og slank kropp.

Moren min kjøpte laktosespaltende tabletter til meg slik at jeg skulle tåle å spise mat jeg hadde lyst på. Jeg tok de en eller to ganger, jeg merket jeg fikk en utrolig panikk. Jeg spiste litt, og merket ikke de velkjente magekrampene. Jeg så for meg at fettet bare la seg på i alle mulige lag..

Jeg gikk fort tilbake til spise, og drite, bokstavlig talt..

Jeg hadde aldri før hørt om, og har heller ikke i dag, hørt om noen som har gjort det på samme måte som jeg. Føler meg av og til som et ufattelig dumt monster, jeg skammer meg veldig.

Jeg var 19 år da jeg på skolen fallt om av sterke magesmerter, jeg trodde jeg var ferdig. Ble bragt på sykehus og legene fant ut at tarmene var delvis litt ødelagte av det jeg hadde holdt på med, de spurte hvordan jeg kunne gå så lenge med så jevnlig diarè uten å gjøre noe med det. Jeg gjorde det et par tre ganger i uka, i over to år.

Jeg innså at jeg kunne ikke forklare det bort, jeg var sliten og lei meg, utrolig sliten av det jeg holdt på med. Alltid telle kaloriene, alltid passe på at jeg lå under 1000 hver dag. Alltid trene hardt for å forbrenne mest, alltid være pen, tynn og perfekt.

Jeg var aldri sånn sykelig tynn, i mine øyne.

Jeg fortalte alt til en sykepleier på sykehuset, måten hun tok meg imot på smeltet meg og jeg bæljet ut alle mine problemer til henne.

Hun tok kontakt med min fastlege, med lov fra meg, og sammen har vi lagt opp til et behandlingsprogram.

Jeg deltar på behandling om spiseforstyrrelser på sykehuset, og hos psykologen.

Jeg føler at jeg kommer meg fremover, dag for dag. Jeg ligger unna all kost med laktose i, og for ikke så lenge siden greide jeg en viktig oppgave. Ta medisinen min og spise et lite stykke med melkeholdig mat. Jeg var nervøs og stressa i ettertid, men jeg greide det.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal hen med dette, men..

Takk for meg.

[Gjest Jay]

Jeg er så glad for at du er på bedringens vei! Dette er nok ikke så uvanlig som du selv tror, selv om veien dit kanskje har vært litt annerledes enn det som er vanlig.. Vet ikke helt hvor mye jeg kan si om det, men uansett; lurt å "legge kortene på bordet" og få hjelp!

[AnonymBruker]

Tusen takk Jay.

Ja, på behandlingsopplegget på sykehuset har jeg møtt mennesker som har tatt brekningsmiddel for å kaste opp maten, veien vår var helt lik frem til det punktet der.

Det var i grunn godt å dele litt erfaringer, og bli kjent med andre som også slet. Jeg følte meg, og var jo alene, om alt i all den tiden..

[Gjest uAnonymBruker]

Mange som tar avføringspiller også, det blir jo det samme, bare på en annen måte...

Lykke til