Hvordan få det bra med forholdet og meg selv?

[Gjest Anonym]

Forsøker å få noen synspunkter og hjelp herfra.

Jeg har "holdt på" / vært sammen med typen på 33 år i snart 4 år, frem og tilbake. Selv er jeg nå 25. Fra tidligere forhold har jeg opplevd mye utroskap, noe som bl.a. førte til at jeg søkte etter eldre og mer stabile menn som kanskje er klar for et seriøst forhold. Usikkerheten min og sjalusi har selvsagt også vært en hard kamp.

Jeg fant ut etter en tid at han også gikk bak min rygg. Dette fant jeg ut da hans forklaringer plutselig ikke samsvarte, så jeg sjekket telefonen og fant meldinger. Jeg konfronterte han med dette, men det skøyt tilbake mot meg selv at jeg sjekket hans private ting. Forståelig på en måte, samtidig var det slik jeg oppdaget det. Jeg forsvant ut av bildet, før han etter noen mnd klarte å overtale meg igjen. Vi hadde det fantastisk og jeg antok vi var sammen, til jeg en dag kjører forbi der han går tur hånd i hånd med ei annen. Det viste seg at de var sammen, og vi aldri var det. Historien gjentar seg og alle gangene "annonserer" han forholdet på facebook. Han er utrolig og ubeskrivelig god til å snakke for seg og trykke på riktige knapper, så jeg flyttet til en annen by og byttet jobb. Han fant meg faktisk igjen, alt jeg prøvde å holde meg til å forklare til han hadde han et godt svar på som jeg ikke kunne motsi. Og det verste er at jeg faktisk er sinnsykt glad i han. Han får meg i godt humør, jeg kan være meg selv osv når vi har det bra.

Dette er nå et par år siden, og vi er nå "sammen". Dvs. vi oppfører oss som et par. Han tar meg med og viser meg frem for hele familien sin, vi drar på turer sammen mm. Oppi alt dette vil han ikke vise på facebook at han er i et forhold eller at vi er sammen, og hans nærmeste venner har nå spurt meg om vi er et par. Dette da han i en sms har svart til spm om en hyttetur at dette "er jo en partur,så han er ikke med".

Jeg har spurt et par ganger, og senest i går kveld, om vi er sammen og hvorfor han ikke forteller om meg. Til et ampert svar får jeg beskjed at det er pga alle kranglene. Siste krangel var for 1/2 år siden hvor jeg gikk ut døra, nettopp pga dette. Han har liksom fine unnskyldninger, og jeg føler meg utrygg og klarer ikke finne noe svar tilbake uten at jeg skyter meg selv i foten. Jeg har og ønsker samtidig å få han ut av livet mitt, da jeg egentlig skjønner at han ikke vil være med meg annet enn når han selv føler for det, men jeg klarer ikke uten at han løper etter meg og vet hvordan han får meg tilbake. Det hjelper ikke videre så mye når jeg innerst inne elsker han og har sett for meg et familieliv med han, og alle rundt meg nå er godt etablerte.

Vet dere om hva jeg kan gjøre, hvor jeg kan få ordentlig hjelp osv? Dette er ordentlig tøft, jeg er som en jojo som blir spunnet ned og opp igjen gang på gang..

[AnonymBruker]

Huff, livet er ikke lett Min første tanke er at du burde gå ifra han en gang for alle. Finn en mann som vil ha deg, trenger deg og som til syvende og sist ikke kan leve uten deg. Han viser deg frem for hele verden og er stolt av deg. Det fortjener du!

Du sier at han gjør deg glad og får deg til å smile, men samtidig utrygg og usikker. Det skal alldeles ikke være slik. Et forhold skal føles trygt og godt. Og ikke minst skal det være stabilt. On-off funker dårlig i det lengre løp og det ødelegger deg psykisk som igjen ødelegger deg fysisk.

Det du forteller høres ikke sunt ut. Kom deg vekk, for din egen del.

[Gjest Anonym]

Huff, livet er ikke lett Min første tanke er at du burde gå ifra han en gang for alle. Finn en mann som vil ha deg, trenger deg og som til syvende og sist ikke kan leve uten deg. Han viser deg frem for hele verden og er stolt av deg. Det fortjener du!

Du sier at han gjør deg glad og får deg til å smile, men samtidig utrygg og usikker. Det skal alldeles ikke være slik. Et forhold skal føles trygt og godt. Og ikke minst skal det være stabilt. On-off funker dårlig i det lengre løp og det ødelegger deg psykisk som igjen ødelegger deg fysisk.

Det du forteller høres ikke sunt ut. Kom deg vekk, for din egen del.

Takk for svar! Ja, jeg vet vel dette sånn "innerst inne". Problemet, som for mange kanskje høres simpelt ut, er å bli kvitt han. Det funker noen uker, toppen 2 mnd, så er han på hugget igjen, og jeg blir stilt i et hjørne med konfrontasjoner jeg ikke klarer å svare på. Altså, han er ekstremt god til å snakke for seg og "si de riktige ting", så er man på igjen.. Hvordan skal jeg klare å komme meg unna for godt?!?

[Gjest Gjest]

viljestyrke og tålmodighet. Fra kl ca nå.