Vil det norske språket forsvinne i framtida?

[Gjest imli]

Litt inspirert av diskusjonen om kva språk folk har Facebook på, der eit fleirtal faktisk svara at dei har FB på engelsk, får eg lyst til å diskutera om det norske språket kjem til å bli redusert til ein kuriositet i framtida. Engelsk får stadig større plass i det norske språket, både i kvardagen, og ikkje minst ift jobb og studier. Mange puttar stadig inn engelske ord når dei snakkar ("det er så wierd altså!"), på mange arbeidsplassar er engelsk arbeidsspråk, og mange studier har kun lærebøker på engelsk.

Kva er meinga til folk her inne om dette emnet? De er opptekne av språk. Kva kan me gjera for å halde på det norske språket no og i framtida? Kjempar me ein tapt kamp?

Dei som tykkjer det hadde vore positivt med kun engelsk, kan sjølvsagt også svare

[Gjest løv]

Språk i det hele tatt er i konstant forandring og har vært det siden mennesket har hatt et språk. Å kjempe for å beholde et språk slik det er nå er ikke bare latterlig men meningsløst, språk som er statiske er døde. Språket kommer til å forandre seg og få innslag fra andre språk i hovedsak engelsk. Det norsk språket vil nok ikke forsvinne i nær fremtid men det er ikke utenkelig at om vi har et universalt språk hele verden snakker kanskje engelsk om et par århundrer.

[Gjest imli]

Språk i det hele tatt er i konstant forandring og har vært det siden mennesket har hatt et språk. Å kjempe for å beholde et språk slik det er nå er ikke bare latterlig men meningsløst, språk som er statiske er døde. Språket kommer til å forandre seg og få innslag fra andre språk i hovedsak engelsk. Det norsk språket vil nok ikke forsvinne i nær fremtid men det er ikke utenkelig at om vi har et universalt språk hele verden snakker kanskje engelsk om et par århundrer.

Eg er einig i at språk er i konstant endring, og det er ikkje snakk om å behalde språket nøyaktig slik det er no - men i det heile tatt å behalde det norske språket, med dei endringar det måtte få.

Det kjem stadig nye ord frå engelsk. Bør vi gjera noko med dei? Oversetje dei, eller lage heilt nye, heilnorsk ord - om noko slik finnest?

[AnonymBruker]

Vi snakker jo allerede veldig forskjellig fra det vi gjorde for 100 år siden. Det er en naturlig utvikling. Da Norge var under dansk styre endret jo språket seg mot dansk. Hvorfor er det verre med engelsk?

[Gjest imli]

Vi snakker jo allerede veldig forskjellig fra det vi gjorde for 100 år siden. Det er en naturlig utvikling. Da Norge var under dansk styre endret jo språket seg mot dansk. Hvorfor er det verre med engelsk?

Dansk er meir likt norsk enn engelsk er, så tykkjer ikkje den samanlikninga held. Dessutan var det vel mest sosiolektar samt skriftspråk som endra seg mot dansk, ikkje nødvendigvis talemåten til mannen i gata (ev. skauen ).

[AnonymBruker]

Eg er einig i at språk er i konstant endring, og det er ikkje snakk om å behalde språket nøyaktig slik det er no - men i det heile tatt å behalde det norske språket, med dei endringar det måtte få.

Det kjem stadig nye ord frå engelsk. Bør vi gjera noko med dei? Oversetje dei, eller lage heilt nye, heilnorsk ord - om noko slik finnest?

Hvorfor har vi et behov for å måtte "norskifisere" alle ord og uttrykk? Verden kommer bare til å bli mer globalisert enn den allerede er om vi vil det eller ikke. Like greit at språket utvikler seg i en retning som gjør den mer lik andre språk og lettere for andre å forstå mener nå jeg.

[Gjest imli]

Hvorfor har vi et behov for å måtte "norskifisere" alle ord og uttrykk? Verden kommer bare til å bli mer globalisert enn den allerede er om vi vil det eller ikke. Like greit at språket utvikler seg i en retning som gjør den mer lik andre språk og lettere for andre å forstå mener nå jeg.

Kan berre svara for meg sjølv, men eg meiner språk ikkje berre er kommunikasjon, men også kultur og historie.

[Gjest Wolfmoon]

Eg er einig i at språk er i konstant endring, og det er ikkje snakk om å behalde språket nøyaktig slik det er no - men i det heile tatt å behalde det norske språket, med dei endringar det måtte få.

Det kjem stadig nye ord frå engelsk. Bør vi gjera noko med dei? Oversetje dei, eller lage heilt nye, heilnorsk ord - om noko slik finnest?

Vel, jeg synes nå de fleste ord fra engelsk som har blitt vanelig i norsk er relativt godt fornorska jeg da. Vi uttaler det ikke på engelsk i det norske språket, og det handler i stor grad om begreper som vi ikke hadde i norsk fra før eller at vi bruker engelske begreper i tillegg til de vi har.

Den samme diskusjonen var faktisk oppe i England, da fordi det ble brukt altfor mye fransk. En hel haug av ord i engelsk har fransk opprinnelse, uten at det er så lett å se i dag, og vi kaller det fortsatt engelsk

[AnonymBruker]

Kan berre svara for meg sjølv, men eg meiner språk ikkje berre er kommunikasjon, men også kultur og historie.

Det norske språk er en del av den norske kulturen og historien men er ikke hele kulturen og historien vår. I og med at språk alltid forandrer seg, så vill ikke kulturen forsvinne fordi språket forandrer seg. Det er et dårlig argument synes jeg. Vi har jo nesten ikke sjans til å forstå islandsk men det er jo forsåvidt gammel norsk, så har vi mistet mye av kulturen vår fordi språket er så forandret siden det en gang var? Vi er ikke kulturløse fordi språket forandrer seg, tvertimot synes jeg at forandring er tegn på at en kultur utvikler seg og er overlevelsesdyktig.

[Gjest imli]

Vel, jeg synes nå de fleste ord fra engelsk som har blitt vanelig i norsk er relativt godt fornorska jeg da. Vi uttaler det ikke på engelsk i det norske språket, og det handler i stor grad om begreper som vi ikke hadde i norsk fra før eller at vi bruker engelske begreper i tillegg til de vi har.

Den samme diskusjonen var faktisk oppe i England, da fordi det ble brukt altfor mye fransk. En hel haug av ord i engelsk har fransk opprinnelse, uten at det er så lett å se i dag, og vi kaller det fortsatt engelsk

Lånord finnest det sjølvsagt i alle språk. Eg tykkjer det er heilt greit eg, så lenge dei blir fornorska (eller "forengelska" ). Mange engelske ord brukast på norsk utan fornorsking. T.d "sexy", "jeans", "lipgloss", "push-up", "skateboard" og mange fleire (sjølv om det finnest heilt fine norske ord for dei fleste). Dessutan er det mange som byttar ut innarbeida, norske ord, med engelske, i daglegtale (som dømet mitt i startinnlegget - "wierd"). Les på forumet om folk som har blitt "backstabba" av veninner og generelt "krydrar" innlegga sine med diverse engelske ord.

[Gjest imli]

Det norske språk er en del av den norske kulturen og historien men er ikke hele kulturen og historien vår. I og med at språk alltid forandrer seg, så vill ikke kulturen forsvinne fordi språket forandrer seg. Det er et dårlig argument synes jeg. Vi har jo nesten ikke sjans til å forstå islandsk men det er jo forsåvidt gammel norsk, så har vi mistet mye av kulturen vår fordi språket er så forandret siden det en gang var? Vi er ikke kulturløse fordi språket forandrer seg, tvertimot synes jeg at forandring er tegn på at en kultur utvikler seg og er overlevelsesdyktig.

Kulturen er overlevingsdyktig fordi han forsvinn og blir bytta ut med ein annan?

Eg er sjølvsagt samd med deg i at språket vårt ikkje er heile kulturen og historia vår, men det er ein stor del av det. Eg meiner absolutt at me mista mykje av kulturen vår då det norrøne språket døydde ut, men er det eit argument for å gje slepp på det norske språket også?

[AnonymBruker]

Kulturen er overlevingsdyktig fordi han forsvinn og blir bytta ut med ein annan?

Eg er sjølvsagt samd med deg i at språket vårt ikkje er heile kulturen og historia vår, men det er ein stor del av det. Eg meiner absolutt at me mista mykje av kulturen vår då det norrøne språket døydde ut, men er det eit argument for å gje slepp på det norske språket også?

Du vrenger på deg jeg sier. Sa jeg at kulturen byttes ut? er du så veik? Det jeg sa at en kultur som uvikler seg er en kultur som blomstrer. En kultur som er rigid og statisk er en som vill dø ut. Hvis du mener at vi mistet mye av kulturen vår da det norrønne språket døde ut, så har ikke du peiling på hva kultur egentlig er.

[Gjest Blondie65]

Fornorsking av ord fungerer bare delvis. Før skating var lovlig og vanlig i Norge het det rullebrett. Men når skating ble legalisert og skating lovlig (på 80-tallet) gikk ordet rullebrett ganske fort ut av terminologien til skaterne selv.

Jeg tror at vi må akseptere en viss anglifisering av språket - dvs. at ord som beskriver fagtekniske ting sklir inn i språket fra engelsk.

Men jeg tror ikke det norske språk som sådan vil forsvinne. I hvertfall ikke i løpet av få generasjoner. Til det er det for mange bygder og dialekter som holder på sitt.

Jeg synes forøvrig at en del av de med engelsk Facebook og med begrunnelse i engelskspråklige venner ikke helt forstår at vennene ser engelsk Facebook hos seg selv om de selv har norsk. Jeg har norsk FB, men jeg har også utenlandske venner som skriver på min vegg. No problem.

[Rayanne]

Jeg tror ikke det vil forsvinne helt på lang, lang tid i hvert fall. Språkforskerne i dag er faktisk overrasket over hvor lite det muntlige språket vårt har endret seg, etter at vi fikk tv, internett og endrede bomønster. De forventet mye raskere endringer, og det har vi ikke fått, og det kan delvis forklares med hvor mye av identiteten vår vi knytter opp mot språket vårt. Skriftspråket følger jo etter talespråket, og så lenge vi har et tydelig norsk talespråk, vil vi også fortsette å ha skriftspråket.

Og siden man regner med at selv en liten språklig endring som kj/sj-lyd sammenfall tar rundt 200 år, tror jeg det skal store samfunnsmessige endringer og lang tid til før norsk eventuelt blir fullstendig borte.

Jeg synes også det blir litt melodramatisk å snakke om at vi har "mistet kultur" ved at det norrøne språket er utdødd. Ok, norrønt er pr definisjon utdødd, ved at ingen snakker det lenger, men det er så mye av både språket og kulturen som er videreført i moderne norsk språk og kultur, at det blir en overdrivelse å fremstille det som helt tapt. Eventuelt hadde det vært greit med noen konkrete eksempler på kulturelle tap vi har lidd ved at norrønt har utviklet seg til norsk.

Endret 19. juni 2011 av Rayanne

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det vil forsvinne helt på lang, lang tid i hvert fall. Språkforskerne i dag er faktisk overrasket over hvor lite det muntlige språket vårt har endret seg, etter at vi fikk tv, internett og endrede bomønster. De forventet mye raskere endringer, og det har vi ikke fått, og det kan delvis forklares med hvor mye av identiteten vår vi knytter opp mot språket vårt. Skriftspråket følger jo etter talespråket, og så lenge vi har et tydelig norsk talespråk, vil vi også fortsette å ha skriftspråket.

Og siden man regner med at selv en liten språklig endring som kj/sj-lyd sammenfall tar rundt 200 år, tror jeg det skal store samfunnsmessige endringer og lang tid til før norsk eventuelt blir fullstendig borte.

Jeg synes også det blir litt melodramatisk å snakke om at vi har "mistet kultur" ved at det norrøne språket er utdødd. Ok, norrønt er pr definisjon utdødd, ved at ingen snakker det lenger, men det er så mye av både språket og kulturen som er videreført i moderne norsk språk og kultur, at det blir en overdrivelse å fremstille det som helt tapt. Eventuelt hadde det vært greit med noen konkrete eksempler på kulturelle tap vi har lidd ved at norrønt har utviklet seg til norsk.

Enig med deg på dette. Trådstarter greier ikke å forstå det.

[Koe]

Spørsmålet er ikke heldig stilt. Hvis Norge finnes i fremtida, vil nordmenn selvsagt snakke så de forstår hverandre. Om språket er en blanding av norrønt, engelsk, persisk eller kinesisk blir akkurat det samme for nordmennene som behersker det. Språk er en organisme i utvikling, og det er bra og nødvendig. Ungene våre har allerede bittelitt forskjellig språk fra foreldrene.

Det at språket er i evig utvikling, betyr allikevel ikke at vi ikke skal tilrettelegge for best mulig utnyttelse av vårt eget språk. De aller fleste uttrykker seg best og mest presist på morsmålet og det er godt å leve i en kultur der man blir forstått.

Et bedre spørsmål er om opplæring i engelsk bør sidestilles med norsk i vår levetid. Kravet til god engelskkunnskap er allerede stort: om du skal orientere deg på nett, lese en fagbok eller bare handle i en butikk. (En pensjonist vet hva ei olabukse er, men kjenner kanskje ikke ordet jeans.) Jeg tror mange godt voksne og folk som ikke hang helt med i engelsken på skolen kunne hatt glede av bedre praktisk engelsk-kunnskaper. Men jeg tviler på at de vil legge norsken på hylla etter endt kurs.

[Gjest imli]

Du vrenger på deg jeg sier. Sa jeg at kulturen byttes ut? er du så veik? Det jeg sa at en kultur som uvikler seg er en kultur som blomstrer. En kultur som er rigid og statisk er en som vill dø ut. Hvis du mener at vi mistet mye av kulturen vår da det norrønne språket døde ut, så har ikke du peiling på hva kultur egentlig er.

Jøss, skulle tru eg hadde gått til personleg angrep på deg.

Å kalle andre debattantar for "veik" og "ikkje har peiling på kva kultur er" er dårleg debatteknikk. Ærleg talt.

Om kulturen utviklast eller byttast ut, er kanskje eit definisjonsspørsmål. Ev. kjem det an på om ein legg noko positivt eller negativt i det. Eg har aldri argumentert for ein statisk kultur, eller språk.

Ang. norrønt, så forsvann jo ein del av norsk identitet med det norrøne språket. Men så har me fått ein ny identitet og kultur med det norske språket som etterkvart utvikla seg. Ser ikkje heilt kva som er feil med å seie det.

Når det kjem nye ord frå engelsk me ikkje har noko norske ord for, er det faktisk mogleg å finne på nye norske ord. Det er også utvekling Me må ikkje omfavne kvart einaste engelske uttrykk. Og som eg har skrivi fleire gonger - kva med det fenomenet der folk kuttar ut norske ord og uttrykk som har vore brukt i lang tid, men engelske? T.d "det er så nice!", "eg blei backstabbed av veninna mi!", "... så be my guest", "I think", "style", "well put", "next", "date", "one night stand (ONS)" - dette er dømer på ord/uttrykk eg stadig les her inne, til tross for at det finest norske ord og uttrykk som betyr det same.

[Gjest imli]

Spørsmålet er ikke heldig stilt. Hvis Norge finnes i fremtida, vil nordmenn selvsagt snakke så de forstår hverandre. Om språket er en blanding av norrønt, engelsk, persisk eller kinesisk blir akkurat det samme for nordmennene som behersker det. Språk er en organisme i utvikling, og det er bra og nødvendig. Ungene våre har allerede bittelitt forskjellig språk fra foreldrene.

Det at språket er i evig utvikling, betyr allikevel ikke at vi ikke skal tilrettelegge for best mulig utnyttelse av vårt eget språk. De aller fleste uttrykker seg best og mest presist på morsmålet og det er godt å leve i en kultur der man blir forstått.

Et bedre spørsmål er om opplæring i engelsk bør sidestilles med norsk i vår levetid. Kravet til god engelskkunnskap er allerede stort: om du skal orientere deg på nett, lese en fagbok eller bare handle i en butikk. (En pensjonist vet hva ei olabukse er, men kjenner kanskje ikke ordet jeans.) Jeg tror mange godt voksne og folk som ikke hang helt med i engelsken på skolen kunne hatt glede av bedre praktisk engelsk-kunnskaper. Men jeg tviler på at de vil legge norsken på hylla etter endt kurs.

Kvifor er ikkje spørsmålet "heldig stilt"?

Spørsmålet er jo om norsk (gradivs) forsvinn og blir erstatta av engelsk. Og som eg har påpeika veldig mange gonger, står ikkje ein levande språkkultur i motsetning til å ta vare på det norske språket. Meiner eg.

[AnonymBruker]

Jøss, skulle tru eg hadde gått til personleg angrep på deg.

Å kalle andre debattantar for "veik" og "ikkje har peiling på kva kultur er" er dårleg debatteknikk. Ærleg talt.

Om kulturen utviklast eller byttast ut, er kanskje eit definisjonsspørsmål. Ev. kjem det an på om ein legg noko positivt eller negativt i det. Eg har aldri argumentert for ein statisk kultur, eller språk.

Ang. norrønt, så forsvann jo ein del av norsk identitet med det norrøne språket. Men så har me fått ein ny identitet og kultur med det norske språket som etterkvart utvikla seg. Ser ikkje heilt kva som er feil med å seie det.

Når det kjem nye ord frå engelsk me ikkje har noko norske ord for, er det faktisk mogleg å finne på nye norske ord. Det er også utvekling Me må ikkje omfavne kvart einaste engelske uttrykk. Og som eg har skrivi fleire gonger - kva med det fenomenet der folk kuttar ut norske ord og uttrykk som har vore brukt i lang tid, men engelske? T.d "det er så nice!", "eg blei backstabbed av veninna mi!", "... så be my guest", "I think", "style", "well put", "next", "date", "one night stand (ONS)" - dette er dømer på ord/uttrykk eg stadig les her inne, til tross for at det finest norske ord og uttrykk som betyr det same.

Ingen del av norsk identitet "forsvant". Den ble videreført og forandret med utviklingen av det nye språket. Vi mistet ingenting, det vi hadde ble forandret, vi byttet det ikke ut mot noe annet og fullstendig nytt. Det som er feil med det du sier er at norrøn aldri forsvant, det forandret seg, det uviklet seg og momenter av det lever i beste velgående. Det er ikke slik at noe bare forsvinner. Ting forandrer seg noe du tydeligvis ikke makter å forstå når du sier at vi mistet noe av identiteten når vi aldri har gjort og den norsk identitet har vært en akumulerende utvikling.

Og jo, man kan sikkert finne på norske ord for engelske men det er bare teit måte å avvise og nekte å godta at språk influerere hverandre. Hvorfor skal man bytte ut allmenne uttrykk bare fordi at de skal bli norske? Det blir så teit og språk-egosentrisk at alt skal være norsk, faktum er at språk har låndeord fra hverandre og sånn vil det bestandig være. Å ville forandre på det vitner mer om mindreverdighetskompleks. Du føler at språket ditt er under trussel, ikke godt nok og vil overkompensere hele tiden med absolutt å ha norske uttrykk for alt. Norsk er faktisk et lite språk i forhold til de fleste andre europeiske språk som engelsk, italiensk, fransk, spansk osv og det er uungåelig at fraser, ord og uttrykk vi ikke kan oversette eller konstruere ord for ut av tynne luften VIL finne en vei inn. Jeg synes det bare er positivt. Mangfold er greit det, men synes det blir teit at man skal insistere på at alt må være norsk når det ikke er ugjennomførbart uansett med mindre det norske språkrådet aktivt går inn for å ha kampanjer på fornorske alt. Jeg elsker det norske språket, av de 5 språkene jeg kan så er det et av de to jeg liker best, fordi jeg er best til å uttrykke meg i akkurat dette, men det blir likevel teit å ikke la låneord finne veien fordi folk føler for å være overdreven patriotiske med språket. Språk påvirkes av hverandre og godt er det. Hvis vi skulle ha fornorsket det norske og renset det for låne ord så ville vi ikke hatt noe språk igjen. Du må være klar over hvor mye språkene i europa er gjensidig påvirket av hverandre.

[Gjest imli]

Ingen del av norsk identitet "forsvant". Den ble videreført og forandret med utviklingen av det nye språket. Vi mistet ingenting, det vi hadde ble forandret, vi byttet det ikke ut mot noe annet og fullstendig nytt. Det som er feil med det du sier er at norrøn aldri forsvant, det forandret seg, det uviklet seg og momenter av det lever i beste velgående. Det er ikke slik at noe bare forsvinner. Ting forandrer seg noe du tydeligvis ikke makter å forstå når du sier at vi mistet noe av identiteten når vi aldri har gjort og den norsk identitet har vært en akumulerende utvikling.

Og jo, man kan sikkert finne på norske ord for engelske men det er bare teit måte å avvise og nekte å godta at språk influerere hverandre. Hvorfor skal man bytte ut allmenne uttrykk bare fordi at de skal bli norske? Det blir så teit og språk-egosentrisk at alt skal være norsk, faktum er at språk har låndeord fra hverandre og sånn vil det bestandig være. Å ville forandre på det vitner mer om mindreverdighetskompleks. Du føler at språket ditt er under trussel, ikke godt nok og vil overkompensere hele tiden med absolutt å ha norske uttrykk for alt. Norsk er faktisk et lite språk i forhold til de fleste andre europeiske språk som engelsk, italiensk, fransk, spansk osv og det er uungåelig at fraser, ord og uttrykk vi ikke kan oversette eller konstruere ord for ut av tynne luften VIL finne en vei inn. Jeg synes det bare er positivt. Mangfold er greit det, men synes det blir teit at man skal insistere på at alt må være norsk når det ikke er ugjennomførbart uansett med mindre det norske språkrådet aktivt går inn for å ha kampanjer på fornorske alt. Jeg elsker det norske språket, av de 5 språkene jeg kan så er det et av de to jeg liker best, fordi jeg er best til å uttrykke meg i akkurat dette, men det blir likevel teit å ikke la låneord finne veien fordi folk føler for å være overdreven patriotiske med språket. Språk påvirkes av hverandre og godt er det. Hvis vi skulle ha fornorsket det norske og renset det for låne ord så ville vi ikke hatt noe språk igjen. Du må være klar over hvor mye språkene i europa er gjensidig påvirket av hverandre.

Sjølvsagt er eg klar over at all endring skjer gradvis. Men det er ikkje feil å seie at norrønt språk har forsvinni, sjølv om mange ord heng igjen. Om ein seier at språket har forsvinni eller endra seg, betyr det jo eigentleg det same - at språket er annerleis no enn det var for t.d 1000 år sida. Eller 200 år sida. Ord og uttrykk har forsvinni og blitt erstatta med nye - eller språket har endra seg. Ikkje store skilnaden, eigentleg? Du heng deg opp i omgrepa eg brukar, og ikkje i meiningane mine.

"mindreverdighetskompleks"? Absolutt ikkje - tvert om tykkjer eg norsk er godt nok, og dermed ikkje treng ein masse engelske lånord og -uttrykk for å fungera. At språk påverkar kvarandre, er ikkje det same som at me skal adoptera alle moglege engelske uttrykk.