Så utrolig slitsomt :(

[AnonymBruker]

Jeg går ofte å tenker på at h*n skal gjøre det slutt med meg. Nett som jeg forbereder meg, så slipper jeg å reagere med dunder og brast "når" det skjer.

Er det vanlig at en får slike tanker? Ikke hele tiden, men spes visst jeg ikke har vært med h*n på en stund, ikke ringt, evt om h*n virker sur på tlf.

Har det tiltet helt for meg, er det faktisk magefølelsen som gir meg et hint? Har noen av dere det slik noen ganger?

[Gjest Tirkes]

Uff.

Det høres ut som om du er veldig usikker. Om du er usikker på degselv, og det gir utslag i forholdet og ditt følelser rundt det, eller du er usikker på ham, det vet jeg ikke.

Det er ikke vanlig for meg i hvertfall å føle det tar slutt om jeg ikke hører noe på en stund eller noen er sur og tverr - men det var veldig vanlig for meg i et langdistanseforhold jeg hadde for lenge siden, alt var så bra når vi var sammen, men forholdet var "feil" fordi det var intenst i perioder og deretter avstand, hverdagen var ikke der, så jeg savnet den biten tror jeg. Som gjorde at jeg forventet alt skulle være fyrverkeri og stjerner når vi så flyttet nærmere hverandre... og ting krasjet etter en stund. Ikke fordi jeg var usikker, men.

Er det et nytt forhold? Sees dere ofte? Har du noen grunn til å ikke stole på ham? Er dere flinke å prate sammen? Om du utdyper litt mer, så kan vi kanskje forsøke å enten berolige deg eller undres på om magefølelsen din kan være riktig - men vi vil nok aldri kunne gi deg fasitsvaret.

[AnonymBruker]

Uff.

Det høres ut som om du er veldig usikker. Om du er usikker på degselv, og det gir utslag i forholdet og ditt følelser rundt det, eller du er usikker på ham, det vet jeg ikke.

Det er ikke vanlig for meg i hvertfall å føle det tar slutt om jeg ikke hører noe på en stund eller noen er sur og tverr - men det var veldig vanlig for meg i et langdistanseforhold jeg hadde for lenge siden, alt var så bra når vi var sammen, men forholdet var "feil" fordi det var intenst i perioder og deretter avstand, hverdagen var ikke der, så jeg savnet den biten tror jeg. Som gjorde at jeg forventet alt skulle være fyrverkeri og stjerner når vi så flyttet nærmere hverandre... og ting krasjet etter en stund. Ikke fordi jeg var usikker, men.

Er det et nytt forhold? Sees dere ofte? Har du noen grunn til å ikke stole på ham? Er dere flinke å prate sammen? Om du utdyper litt mer, så kan vi kanskje forsøke å enten berolige deg eller undres på om magefølelsen din kan være riktig - men vi vil nok aldri kunne gi deg fasitsvaret.

Vi bor ikke så veldig langt fra hverandre, i begynnelsen traff vi hverandre mye i ukedagene, men pga jobb ol måtte vi begrense det litt. Så vi er stort sett sammen i helgene, vi finner på masse gøy, reiser og planlegger. Vi har vært sammen i 9 mnd, så det er ikke veldig nytt. Det som er litt greiene med meg er at jeg tar litt tid før jeg blir forelsket, han var veldig der med en gang vi møttes, så roet deg seg litt. Mens jeg da, de siste månedene har jeg blitt opp over ørene forelsket i han, og det er ganske uvanlig. Vært single mange år, og har noen lange veldig mislykkede forhold bak meg.

Vi er voksne og oppegående begge to

Og jeg har egentlig ingen grunn til å ikke stole på han, jeg er vel bare så forbanna redd for å miste han.

Det er sikker bare teite tanker, og prøver å roe meg selv ned, men er redd følelsen jeg har kanskje stemmer. :/ Og det påvirker jo såklart måten jeg er med han, ikke sant?

[Gjest Tirkes]

Heh, da skjønner jeg *litt* mer.

Forsøk nå å ikke være altfor intens eller anklagende. Kanskje det vil hjelpe å bruke litt tid på gaver/oppmerksomheter til ham, som det tar deg noen dager og planlegge uten hans fulle oppmerksomhet, så får du brukt energien din på ham uten at han må være blid og oppmerksom 24/7, han får en hyggelig overraskelse og dere får kvalitetstid? Feks en helgetur, eller få trykket opp en artig tskjorte eller.. jeg vet ikke, du kjenner ham best!

[AnonymBruker]

Heh, da skjønner jeg *litt* mer.

Forsøk nå å ikke være altfor intens eller anklagende. Kanskje det vil hjelpe å bruke litt tid på gaver/oppmerksomheter til ham, som det tar deg noen dager og planlegge uten hans fulle oppmerksomhet, så får du brukt energien din på ham uten at han må være blid og oppmerksom 24/7, han får en hyggelig overraskelse og dere får kvalitetstid? Feks en helgetur, eller få trykket opp en artig tskjorte eller.. jeg vet ikke, du kjenner ham best!

Jeg sier ingenting om dette til han da, helst er jeg vel "over the top" med han på tlf... Rare greier.

Vi skal på helgetur neste helg da, så jeg får heller glede meg til det og vaske bort teite tanker. Kanskje jeg heller bare skal ringe han i plassen for å sitte her å tenke å lure

Kjærleik er vanskelig altså. Huff og huff