Føler meg så mislykket..

[majan]

Jeg har en sønn på snart 3 år som er helt rabiat om dagen.

Vi har også en sønn på 7 måneder.

Vi har skjønt at alt dreier seg om 3 års trass og sjalusi.

Storebror klarer ikke og gå forbi lillebror uten og slå borti han. Han prøverogså og bite. Men det er ikke bare lillebror det går utover, men også voksne. Og barna i barneparken.

Vi har kjeftet en god del, enkelte dager synes jeg at jeg ikke har gjort annet enn og kjefte og straffe. Så nå har jeg og samboeren min funnet ut at vi ikke skal kjefte på ei uke. (Blir en prøvelse for oss voksne og for storebror). Men jeg er så sliten av all kjeftinga at jeg orker ikke mer.

Så igår begynte vi med og bare si NEI da han gjør noe galt også trøster vi lillebror da han gråter og forklarer storebror at det gjør veldig vondt for lillebror da han blir bitt eller slått.

Det skal sies at jeg tidligere har prøvd og bite og slå igjen på storebror. Ikke hardt men slik at han skjønner at det gjør vondt. MEn desverre hjalp det ikke.

Er det noen som kan fortelle meg hva jeg skal gjøre? Jeg er så sliten og lei av alt det negative om dagen. Føler som jeg helt har mislyktes som mamma og det er kjempe slitsomt!

[Gjest agurk]

Mislykkes har du abselutt ikke! Slik må du da ikke tenke! Barn i den alderen der er vist ganske så voldelige av seg dersom de finner ut av det. Har en som driver og biter andre og her og har vi prøvd det meste. Kjefting virker ikke, heller ikke å gjøre igjen.. Men det vi gjør nå er å sette oss ned å prate med han å forklare hva det er som gjør at det er galt å bite. Det hjelper faktisk! Vi sier at i stedet for å bite så kan du kose og da vil du kos tilbake og det er bedre, og det er han faktisk obs på nå. Dersom han prøver å bite sier vi, hvorfor koser du ikke heller? Og da stopper han mange ganger og når han er snill da så koser jeg skikkelig med han, og sie at han er kjempeflink og at det er bedre og kose.

Her i huset har det iallefall virket bedre en å straffe det gale.

Du må ha lykke til da!!!

[Retz]

Som timien påpeker, så lærer barn bedre av å få vite de skal gjøre, enn å få beskjed om hva de ikke skal. Vis ham alternative måter å behandle broren sin på.

[tingeling]

Hei

jeg har ingen barn selv, men leser for tiden en bok av Gro Johnsrud Langslet, om LØFT metoden (løsningsfokusert tilnærming). Der skriver hun (i et eksempel) om en gutt som bråkte masse i klassen etc. Læreren kjeftet masse, men det hjalp ikke. Så valgte læreren og foreldrene i stedet å begynne å fortelle gutten hva de ville at han skulle gjøre, ikke hva de ikke ville at han skulle gjøre. De ville gjerne at han skulle sitte stille, ta opp bøkene og bidra i timen. Og når han gjorde det fikk han positiv oppmerksomhet. Langslet skriver kort fortalt også at adferd som får oppmerksomhet (både positiv og negativ) gjentas.

Skal ikke prøve å forklare mer, da blir jeg sittende her i kveld, men tror det er en veldig smart metode. Jeg har vært på et foredrag med langslet, og hun skriver også for KK. Metoden skal visst fungere veldig bra båe i forhold, barneoppdragelse og i organisasjoner.

Lykke til

Tingeling

[Gjest gotthard]

den største feilen vi gjør som foreldre er hele tiden og si hva barnet ikke skal gjøre i steden for og si hva vi ønsker den skal gjøre ( som tidligere nevnt men et godt påeng kan ikke sies for ofte osv )

webster&stratton (amerikansk behandlingsoppleg for barn med adferdsproblemer) bruker også mye tenkepause i slike situasjoner , dvs at barnet (etter advarsler) må gå og sette seg noen minutter på en stol og tenke lit på hva det har gjort , men det er mere beregnet på de mer alvårligere tillfellene da.

jesper juul mener vi skal sette oss i barnets situasjon , se ting fra barnets synsvinkel osv , hva trur vi gjør så barnet er slik og hvorfor , hvordan vil barnet at vi skal reagere og hva ville vi ha likt som reaksjon om det var vi voksne som dreiv slikt osv osv.

uanseth så er det en viktig ting du må huske og det er at barn er slik , ikke at det betyr at du skal godta det , men du skal vite at du mest sansynelig ikke gjør noe galt.

[ellapille]

kanskje treåringen kan få være med å stelle lillebror.

Føle at han er stor gutt og spesiell og at du absolutt trenger hans hjelp for å få til ting.

Mye kan kretse om den nye babyen i familien og da blir det vondt for den som er vant med å være alene og få all oppmerksomheten.

Gjør ting med bare ham,sett ham først,la lillebror på 7 mnd vente om det lar seg gjøre.

Fokuser på 3 åringen.

[Gjest Anonymous]

kanskje treåringen kan få være med å stelle lillebror.

Føle at han er stor gutt og spesiell og at du absolutt trenger hans hjelp for å få til ting.

Mye kan kretse om den nye babyen i familien og da blir det vondt for den som er vant med å være alene og få all oppmerksomheten.

Gjør ting med bare ham,sett ham først,la lillebror på 7 mnd vente om det lar seg gjøre.

Fokuser på 3 åringen.

Nettopp... godt skrevet Ellapille, gutten er sjalu, gi ham litt ansvar under kontroll og finn på noe uten at babyen er med...kjefting gjør alt verre, han gjør alt for å få oppmerksomhet, også negativ oppmerksomhet er bedre enn ingenting. Lykke til!

[majan]

Takk for mange gode svar. Jeg vil bare si at storebror er med på bading,skifting av bleier, trilleturer og mating. Så akkurat der føler jeg at jeg gjør det riktig.

[Retz]

Et tips til: Når man gir beskjeder til unger, så er det større sjanse for at beskjeden virkelig "går inn" om man kombinerer det verbale med blikk- og kroppskontakt. F.eks kan man gå bort til ungen, sikre blikkontakt og samtidig gi ham/henne en lett berøring på skuldra.

[Bettie]

Det er synd du føler deg mislykket, for du er jo veldig reflektert. Du har funnet ut at kjefting ikke funker, og du har sett at dette også handler om sjalusi.

Du har prøvd ut forskjellige strategier, og prøver fortsatt - nå med en ny og positivt vinklet strategi. Så jeg klarer ikke å lese at det du gjør skulle gjøre deg til en mislykket mor.

men det er slitsomt å oppdra barn, og med en aktiv 3-åring og en baby har du jammen nok å henge fingerne i, og da er det ikke like greit å være pedagogisk og metodisk og "lur" hele tiden. Du er jo bare et menneske, og har lov til å føle det slitsomt.

Men det at du er så reflektert, og prøver nye strategier er kjempebra. Og du snur nok ikke en tendens på kort tid. En tre-årings kamp for selvstendighet er sterk, og det tar tid å se resultater. Men - du kan være trygg på at de kommer.

[majan]

Tusen takk Bettie for oppmuntrende ord...

[ehu]

Er tøft å bli storebror og måtte dele mors og fars oppmerksomhet.

Det sies at det kan føles like ille for eldstemann som om ens mann kom hjem med kone nr 2. og forklarte at hun også skulle bo der og at han var like glad i dere begge !!!

Kanskje det kan hjelpe å fokusere på alt han kan gjøre fordi han er stor og som lillebror ikke kan være med på fordi han er for liten? En fisketur med pappa alene, i svømmehallen med mamma alene, på tur med mamma og pappa alene(barnevakt til babyen), overnattingsbesøk hos besteforeldre alene,(eller send baby'n til besteforeldrene ) Og be familie,venner hilse på ham først når de kommer, lillebror gjør ingenting av å vente litt.

Noen har kommet inn på hans enemerker og han kjemper nok for reviret sitt nå ! Lykke til !