Utagerte - hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Har en dobermann som ved flere anledninger nå etter han er blitt voksen har gjort utfall mot ungene.

Scenario 1. Hund ligger på gulvet, og ungen skulle gi den en leke, og helt ut i fra intet gjør den utfall-snapper i luften og knurrer. Det ble heldigvis bare et rødt merke, men jeg skvatt kjempemye da han aldri har gjort noe slikt før.

Scenario 2.Ungen skulle klappe og kose med hunden og den knurrer.

Scenario 3. ungen sliter litt i halen til hunden og den knurrer, som jo er helt greit, da det er et språk for å fortelle at den ikke liker det. JEG FLYTTER UNGEN LYNRASKT VEKK, OG ALT ER GREIT. dETTE VAR EN UNGE SOM VAR PÅ BESØK.Litt senere springer ungen mot hunden og den gjør utfall uten at ungen har vært borti den. Senere når hunden koste med meg og ungen kom bare for å ta rundt hunden og få en kos selv, så gjør den utfall og snerrer!!

Må legge til at hunden er oppvokst bland småbarn og har elsket dem hele tiden.De har sovet ilag og spist ilag, og hunden har oppsøkt ungene med leker og mat. Men etter at han er blitt 2,5 år har han plutselig endret seg. Vi trodde det var smerter da han hinket litt på den ene foten, men han fikk medisiner og ble bra, men dette har altså fortsatt.

Jeg er kjemperedd og føler jeg sitter på nåler. Han har også knurret bare en unge har kommet og holdt rundt han for å se i vinduet sammen med han Noe han aldri har gjort før. Han har også sterk seperasjonsangst som har kommet etter han ble 2,5 år. Etter vi trente han ble han fin fra seperasjonsangsten, men etter han er blitt 2,5 år er plutselig endret igjen og han er mer redd enn noen gang! Vil ikke være alenn og kan bjeffe og ule i timesvis. Vi har vært inne på tanken på avlivning men vil gjerne høre om det er riktig og hva hadde dere gjort?

[kakemonsteret]

Jeg hadde avlivet den eller gitt den bort til noen uten barn som er ekspert på å dressere sånne hunder.

Aldri om jeg hadde turt å ha den i huset med barn tilstede. Men så er jeg generelt redd sånne "skumle" hunder også da...

[Gjest charella]

Alle her kommer til å si at du skal avlive den, eller gi den bort. Selv synes jeg litt synd på hunden. Men vil selvfølgelig ikke anbefale å avlive ungen.

Kanskje ta den med på et hundedressur kurs eller noe lignende?

[Gjest Pzzt]

Jeg ville aller først sjekket alt ved hunden, ikke bare foten. Kan være tannverk, kreft, mageproblemer osv osv. En real helsesjekk hvor alt blir sett over.

Men helt ærlig ville jeg omplassert hunden til noen som ikke har barn, evt barn som er gamle nok til at de forstår at hunden ikke er et leketøy. Det høres ut som om hunden ikke har blitt sjermet nok fra barna, og sjeldent får være i fred og at den nå er dritt lei barn. En hund som knurrer og snapper etter barn, bor ikke bo med barn. Punktum.

Ville selvfølgelig informert evt nye eiere om at hunden ikke bør bo med barn.

[AnonymBruker]

Kjenner selv noen som valgte å avlive da hunden deres begynte å gjøre utfall mot barn den var vokst opp med. Eieren prøvde lenge, men til slutt måtte han innse at det ikke var holdbart. Han ville ikke løpe risikoen for at hunden virkelig skulle gå til angrep.

[AnonymBruker]

Vi har sjekket han og ingenting som de finner. Greia er jo at han har sånn separasjonangst at han heller ikke VIL skjermes fra ungene som er alt fra 0-3 år. Han har aldri vært slik tidligere. Han velger selv å legge seg midt bland ungeskokken.

Jeg skjønner jo at han reagerer når de drar han i halen, men dette var en unge som var på besøk, mine får aldri gjøre slikt, men jeg tok den lynraskt vekk. Allikavel snerret han og gjorde utfall ved senere anledninger. Jeg er jo omringet av unger selv og er livredd noe skal skje. Heldigvis har ungene til nå bare fått rødemerker, men er redd han skal bite.

Han kan også tøffe seg for menn og unge gutter, men når jeg er til stedet går det bra.Da han hører på meg, men dette emd ungene har skremt meg så mye, siden det har skjedd ved flere anledninger, også når de bare har holdt rundt han og skulle kose

[Gjest gjest- silje]

Stryker innlegget, da jeg ser dere har sjekket han hos vetten.

Det høres ut som om barna ikke har lært å oppføre seg rundt han, og at han derfor gir kraftig beskjed om hva som er tillat og ikke?

Ellers så kan det være ren usikkerhet, og at de ukontrolerte begevegelsene til barna deres gjør at han blir mer og mer usikker og derfor disse utfallene. Uansett om han har sep. angst og ikke vil fjernes fra flokken , å kan han ikke ligge midt i skokken, med disse tegnene han viser. Har han en egen plass? Send han dit og hindre barna i å nå ham, og der må han ligge til barna ikke er tilstede lengre.

- DU risikerer faktisk at han biter hvis han ikke blir skjermet.

Så bør han vel omplasseres? Hvis du er redd og usikker på han, så har han ingenting i deres hus å gjøre. Men han må til skikkelige folk, som vet å ta ansvar da barn er uforutsigbare, så forholdsregler MÅ tas.

Endret 13. juni 2011 av gjest- silje

[Gjest Pzzt]

Det hender at hunder ikke klarer å sjerme seg selv, ergo du må fjerne hunden selv og legge den i et rom uten barn.

Dette er uansett en hund du ikke bør ha i hus dersom du ikke vet hvordan du skal håntere det. Du har 4 ting du kan gjøre. 1, du kan fortsette å gjøre som du gjør, og en dag vil hunden bite barnet ditt. Skadene kan være fatale med en så stor hund. 2, du kan kontakte en adferdsterapaut (IKKE vetrinær) og betale en god sum penger for å jobbe med (og uten) vedkommende for å få vekk problemet. 3, du kan omplassere hunden til hundekyndige mennesker (Noen som har erfaring med hund og som ikke har barn eller planer om barn) eller 4, avlive hunden..

[Gjest Lottiplott]

Uff, det hørtes kjedelig ut!

Jeg regner med han får nok mosjon og er stimulert? Da kan det være (som andre også har nevnt) noe fysisk som plager ham, smerter i tenner eller lignende. Hvis dere har sjekket absolutt alt kan du prøve å kontakte en hundebehaviorist, det finnes sikkert noen nordmenn med lignende kompetansefelt som hundehviskeren på TvNorge.

Et kjapt googlesøk ga meg denne: http://www.gooddog.no/hund_adferdsproblemer.html - hundepsykolog som analyserer hundens miljø og atferd, og kan hjelpe dere med å endre dette.

Det er kanskje verdt å investere to tusen for å kunne beholde en etterhvert trygg og rolig hund?

Håper virkelig dette løser seg for dere, hvis ikke ville jeg anbefalt at dere finner noen med stor kompetanse med hunder som har atferdsvansker, som kan adoptere ham.

Masse lykke til:)

[Sugerøret]

anbefaler deg å kontakte Manimal. Damen der kan mye om hund og er faglært

[Gjest Illiya]

Det er ikke så rart at han reagerer på at et barn på besøk tar seg til rette. Så i slike tilfeller bør han skjermes, slik at barna ikke har tilgang til han.

Ikke alle hunder liker å bli holdt rundt, særlig ikke av barn. Med voksen eier går det gjerne fint.

Du kan binde han et sted i stua der han får være i fred (plassen hans), eller du kan sette opp en grind mellom to rom, så han kan se dere, men likevel ikke være sammen med ungene.

Jeg hadde forresten selv en schæfer jeg måtte omplassere da ungene var små. Plutselig tålte han dem ikke. De hadde aldri vært alene med han, så jeg visste at de ikke hadde gjort han noe. Vi tok han til veterinær, og de fant ikke noe galt, ingen tegn på smerter. 3 uker etter omplassering begynte han å halte, og det viste seg at han hadde betennelse i skuldrene. Høy smerteterskel gjorde at det tok veldig lang tid før han viste at han hadde smerter. Kanskje plages hunden deres av noe også? Du sier han har haltet før, men blitt bra igjen. Kanskje har han fortsatt noe smerter.

[Micolina]

Da jeg var barn hadde vi en dobermann på omplassering.

Hun var ikke glad i barn (jeg og søsteren min var 7år og broren min 10år). Men det fungerte fint, for vi holdt oss unna hunden og hunden holdt seg unna oss. Men et par år senere med noen nye eiere (vi bestemte oss for å ikke ha henne), så bet hun en unge som plaga henne, og hunden ble avlivet...

Jeg er enig i hva de andre sier her, at en eller annen gang kommer hunden til å bite, for nå har den sagt i fra ganske mange ganger allerede. Få en ekspert til å sjekke hunden og miljøet deres, for noe galt må det vel være?

[Havtorn]

Dersom hunden er fysisk frisk sitter du på en tikkende bombe. Alle hunder har sine egne grenser og det er vårt ansvar å respektere disse. Hunden er nok en god familiehund, men den høres ikke ut som en fungerende hund i en småbarnsfamilie da den reagerer "galt". Og dersom dere nå bestemmer dere for en ny hund - skjerm den for all del bedre mot barna, gi den et sted den kan trekke seg tilbake til, hold selvfølgelig bestandig barna under oppsyn samt vær streng på at hundens fristed er hundens fristed.

[AnonymBruker]

i alle disse scene som du beskriver så får ikke den stakkars hunden fred fra disse barna.. og han ber de holde DERE unna.

Ta kontakt med oppdretter eller raseklubben og be om hjelp til omplassering av hunden.( ikke slike omplasserings greier.. de har ikke peiling på slike hunder)

Eller avliv hunden før den rekker å gjøre skader og jeg må nok engang lese om "kamphunder" som biter unger..

I mellomtiden kjøper du et bur som du lar denne stakkars hunden ligge i, på et sted hvor den kan få fred fra barna.. og det er STRENGT FORBUDT område for barn!!

[Maneo]

Jeg hadde avlivet den eller gitt den bort til noen uten barn som er ekspert på å dressere sånne hunder.

Aldri om jeg hadde turt å ha den i huset med barn tilstede. Men så er jeg generelt redd sånne "skumle" hunder også da...

Tulleinnlegg. En hund kan, helt uavhengig av rasen, reagere slik som dette!

Ta kontakt med en hundeekspert. For meg høres dette ut som usikkerhet. Omplassering til hundevante personer kan også være et alternativ.

[AnonymBruker]

i alle disse scene som du beskriver så får ikke den stakkars hunden fred fra disse barna.. og han ber de holde DERE unna.

Ta kontakt med oppdretter eller raseklubben og be om hjelp til omplassering av hunden.( ikke slike omplasserings greier.. de har ikke peiling på slike hunder)

Eller avliv hunden før den rekker å gjøre skader og jeg må nok engang lese om "kamphunder" som biter unger..

I mellomtiden kjøper du et bur som du lar denne stakkars hunden ligge i, på et sted hvor den kan få fred fra barna.. og det er STRENGT FORBUDT område for barn!!

Eh.. den vil ikke ha fred fra ungene, det er det som er problemet her! Om jeg legger han på soverommet, hyyyler han og pistrer, hopper på døra og gjør alt han kan for å komme inn til oss igjen.Jeg har også hatt han på kjøkkenet der han kan se oss med ei grind imellom, men da hopper han over og vil være med oss. Han har hatt bur men da legger han seg alle andre plasser, blandt annet midt blandt ungene, så jeg må korrigere han til en plass feks under bordet. DERFOR jeg er rådvill. Og det er kun meg hunden hører på, ikke min samboer!

[AnonymBruker]

kan være det er alderen. Han er i den verste villmarksalderen nå frem til han fyller rundt 3,5 år og vil være mer urolig nå enn da han var valp. 'er som tenårene hos et menneske. alle hunder roer seg mye etter fylt 3-4 år.

[AnonymBruker]

Det hender at hunder ikke klarer å sjerme seg selv, ergo du må fjerne hunden selv og legge den i et rom uten barn.

Dette er uansett en hund du ikke bør ha i hus dersom du ikke vet hvordan du skal håntere det. Du har 4 ting du kan gjøre. 1, du kan fortsette å gjøre som du gjør, og en dag vil hunden bite barnet ditt. Skadene kan være fatale med en så stor hund. 2, du kan kontakte en adferdsterapaut (IKKE vetrinær) og betale en god sum penger for å jobbe med (og uten) vedkommende for å få vekk problemet. 3, du kan omplassere hunden til hundekyndige mennesker (Noen som har erfaring med hund og som ikke har barn eller planer om barn) eller 4, avlive hunden..

Fortsette å gjøre som jeg gjør? Hva mener du jeg gjør da?

Resten av besøket så tok jeg han på soverommet der vi var vitne til to timer høylytt og intens bjeffing og pistring for å komme inn i stuen til meg igjen. Så jeg vil jo gjerne ha råd angående det at han ikke vil være alene og

[AnonymBruker]

kan være det er alderen. Han er i den verste villmarksalderen nå frem til han fyller rundt 3,5 år og vil være mer urolig nå enn da han var valp. 'er som tenårene hos et menneske. alle hunder roer seg mye etter fylt 3-4 år.

Åh ja det håper jeg virkelig, for han er jo så fin en hund egentlig og nå de siste dagene har alt vært helt fint og ungene har fått kost mye med han,Han selv som har tatt initiativ ved å legge seg blandt dem og blottet magen . Da maser han om magekos

Greia er jo og at han er sta og hører KUN på meg. Han er veldig lydig i alt jeg sier . Men ejg er jo litt bekymret for det her med knurringa og utfallene.

[AnonymBruker]

Kan gå seg til det der som sagt etter alderen. er han kastrert? om han hører kun på deg bør du også få noen venner til å sette han litt på plass så han lærer seg å høre på flere.