Hvordan få tid til alt?

[AnonymBruker]

Jeg ser så mange som er så flinke til å få tid til ALT! Mens jeg - jeg synes tiden ikke rekker til i det hele tatt. Jeg prøver å utnytte tiden så bra som mulig, men føler meg alltid dratt mellom ulike ting. Og jeg har alltid dårlig samvittighet for noe jeg ikke får gjort, eller noen jeg ikke får stilt opp for. Og jeg har ikke barn engang!

Er det noen som har noen gode tips til å få tid til alt? Jobbing, studier, trening, være sammen med venner, stille opp for venner når de trenger det, stille opp for familie når de trenger det, date/ tilbringe tid med kjæreste, husarbeid osv. osv.

Jeg føler jeg ikke får deltatt nok i mitt eget liv, fordi jeg ikke er flink nok til å utnytte tiden godt. Ofte må jeg la være å gjøre ting, fordi tiden bare ikke strekker til. Men det er jo så mange andre som får kabalen til å gå opp. Skulle tro jeg brukte mye tid foran tv og pc, men jeg gjør desverre ikke det heller (for hadde jeg gjort det, så hadde det vært lett å finne noe å kutte ut). Vet ikke hva jeg gjør galt.

[Havbris]

Det er nok mange som tenker om alle de andre - at de er så vellykket og får tid til alt. Flink-pike tilværelsen kan være ganske slitsom - og folk har blitt utbrente i ung alder når man skal fikse alt. Godta at du ikke får til alt. Lær deg heller å være til stede i ditt eget liv i øyeblikk der det ikke skjer noe som helst.

Endret 12. juni 2011 av Havbris

[Evelyne]

Jag håller med Havbris!

[Gjest Belle Gunnes]

Flink pike syndromet. Det er ikke verdt det. Gjør det en har lyst til og som gir energi. Dropp alt som er energitappende. Kanskje man må droppe "energikrevende venner" og ting du egentlig ikke liker å gjøre, men føler samfunnet krever at du gjør det.

Er vel ingen krise om huset flyter innimellom eller at man heller vil tilbringe litt tid med å sløve. Om det er det man føler for å gjøre der og da, så gjør man det. Og drit i hva samfunnet forventer av en.

[AnonymBruker]

Kan skrive under på at det ikke er verdt det, ja. Etter fem år i en jobb der jeg sleit meg totalt ut med flink pike-syndrom, er jeg utbrent og ute av stand til å jobbe på andre året, blir utslitt av å sitte hjemme hos noen og prate rolig i et par timer og kan bryte sammen og grine etter å ha handla mat.

Stopp før det blir for seint!

[AnonymBruker]

Enig i det de andre skriver her altså. Du har egentlig skjønt det! Det er ikke mulig (over lengre tid iallefall) å ha full jobb, holde et prikkfritt hjem, trene flere ganger i uken og ha kaffeslabberas med venninnene hver helg. Hobby er ihvertfall umulig da. Man må prøve som best man kan, og prioritere det som er viktigst. er trening eller kaffeselskap viktig for deg, dropper du hobbyen eller husarbeidet den dagen. Holder man på slik disse "supermenneskene" gjør, blir man utbrent ganske fort - dersom man ikke er gjort til det (noe de fleste IKKE er) Ta vare på deg selv, og ikke ha dårlig samvittighet! Det er lov å være sliten og lei - selv i Norge!

[Kamikatze]

Last ned ei lydbok om time-management som du kan lytte til når du gjør husarbeid, kjører bil, og skal sove eller vente på noe.

Lær deg å prioritere med hard hånd.

Det dreper deg ikke om du rydder plass til sofatid, men det kan drepe deg å aldri ta deg tid til den.

[Gjest Thefainter]

Havbris ftw her altså!

[Pria]

Jeg er en av dem som mange sier "får tid til alt" men jeg er ingen superkvinne. Når det gjelder husarbeid (jeg liker å ha det prikkfritt) så er det bare å planlegge det litt. Når jeg har en time ledig etter frokost tar jeg en runde før jeg hopper i dusjen. Jeg setter over klesvask om natten og henger opp om morgenen, og jeg rydder etter meg når jeg har sittet i stuen, laget mat eller gjort noe spesielt. Jeg stryker tøy mens jeg ser Dagsrevyen og steller negler og føtter mens jeg ser favoritteriene mine på tv. Før jeg går ut sjekker jeg om jeg må kaste søppel, ta med meg papiravfall/matavfall mm.

Jeg kan lett fikse en kake på 20 minutter, mens den steker kan jeg gjøre noe annet. Så kan jeg invitere venninner på te, smørbrød og hjemmebakt kake. Jeg trener med venninner, på den måten får vi vært sammen og trent, to fluer i en smekk.

Det er ikke så vaskelig, du må bare lage litt struktur på dagen din.

Klem fra Pria

[Havbris]

Jeg er en av dem som mange sier "får tid til alt" men jeg er ingen superkvinne. Når det gjelder husarbeid (jeg liker å ha det prikkfritt) så er det bare å planlegge det litt. Når jeg har en time ledig etter frokost tar jeg en runde før jeg hopper i dusjen. Jeg setter over klesvask om natten og henger opp om morgenen, og jeg rydder etter meg når jeg har sittet i stuen, laget mat eller gjort noe spesielt. Jeg stryker tøy mens jeg ser Dagsrevyen og steller negler og føtter mens jeg ser favoritteriene mine på tv. Før jeg går ut sjekker jeg om jeg må kaste søppel, ta med meg papiravfall/matavfall mm.

Jeg kan lett fikse en kake på 20 minutter, mens den steker kan jeg gjøre noe annet. Så kan jeg invitere venninner på te, smørbrød og hjemmebakt kake. Jeg trener med venninner, på den måten får vi vært sammen og trent, to fluer i en smekk.

Det er ikke så vaskelig, du må bare lage litt struktur på dagen din.

Klem fra Pria

Nei jeg tror heller ikke det er så vanskelig - jeg holdt på slik i mange år mens barna var yngre. Og jeg slet meg ut fordi jeg alltid holdt på med minst to ting samtidig hjemme. Og slappet sjelden av. På jobben tok jeg meg ut maksimalt.

Nå har jeg tatt et valg på at jeg ikke vil ha det slik. Det betyr at det ikke er prikkfritt i heimen min og det er mye jeg aldri får gjort. Men jeg har blitt mer avslappet fordi jeg ikke lenger sier "..skal bare" gjøre ditt og datt. Og jeg er en mer fornøyd kvinne som det helt sikkert er hyggeligere å leve sammen med. På jobben har jeg lært meg å sette grenser. Det fungerer.

De som får til alt - de får det jo til, slik som deg Pria, og det er ikke noe galt i det. Men vi som ikke får det til, eller har slitt oss ut på å være flink pike, vi trenger å lære oss å leve godt med det vi får til - og uten dårlig samvittighet. Det er jo det viktigste.

Endret 13. juni 2011 av Havbris

[AnonymBruker]

Hvis jeg forstår deg riktig TS, så er det sånn at du både jobber og studerer - da synes jeg ikke det er så rart at du føler at tiden ikke strekker til. Det er veldig normalt.

For meg var det hvertfall sånn at jeg studerte på dagene, og jobbet kvelder og helg - og da er det ikke så mye tid som er igjen til andre ting. Men det er noe som går over! Nå som jeg har jobbet i 1 år er jeg overrasket over hvor mye tid jeg har - særlig det å ha fri hver helg har gjort at jeg nå får tid til alt jeg vil og bør - og mere til!

Så jeg vil si; hold ut til du bli ferdig med studiene. Ikke vær for hard mot deg selv om du ikke klarer alt du ønsker nå.

[AnonymBruker]

Noen vil alltid ha mer kapasitet enn andre. Evt vil alltid presse seg mer enn andre. Å bli eldre handler om å lære seg å prioritere. Prioritere handler i første rekke ikke om hvilken rekkefølge man skal gjøre ting, men at man må velge mellom hva man skal gjøre, og hva man ikke skal gjøre.

Flott at du føler på dette. Finn ut av hvordan du ønsker å delta i ditt eget liv, hva som er overkommelig for deg, hva som gir deg noe, hva som ikke gir deg noe - og så gjør de endringene som skal til for å få det slik du ønsker og trenger.

Lykke til

[Gjest HunterLady]

Jeg lider av dette såkalte "flink pike syndromet".

Jeg jobber, er fulltidsstudent ved universitet, er mamma til et spedbarn, trener 3-5 ganger i uka, er sykelig opptatt av å ha det rent i hjemmet og å være den perfekte kjæreste, i tillegg til å være perfekt mor, flink student, flink å trene osv.

Jeg merker at dette er slitsomt, men jeg får ikke til å endre tankegang.

Jeg er ofte så sliten om kveldene eller på ettermiddagen at jeg får lyst til å begynne å gråte, og av og til gjør jeg også dette, eller så klikker jeg i sinne av småting, og dette går utover samboeren min selvfølgelig.

Jeg blir fysisk dårlig av meg selv om jeg ikke får trent en dag eller om jeg spiser ting jeg ikke bør spise. Jeg blir også dårlig om jeg ikke lager skikkelig middag en dag eller at det ikke smaker perfekt. Jeg blir knust innvendig om jeg ikke får til å bake en kake, og jeg blir ihvertfall knust om jeg en dag ikke får tid til å gå ut å leke med sønnen min.

Jeg vet at alt jeg vil gjøre i løpet av en dag, ikke er mulig, men likevel prøver jeg å være superkvinne, noe som tapper meg en god del.

Jeg får ikke til å slappe av om gulvene ikke er rene, f.eks.

Det jeg vil fram til, TS, er at vi "superkvinner" sjeldent har det så bra innad som det vises til utad.

Jeg kan blant annet avsløre at sexlivet har fått seg en knekk i det siste, naturlig nok, når det er tusen andre ting å tenke på og jeg er så sliten om kveldene at hele kroppen verker. Og gjett om det gnager i meg at jeg er blitt dårlig kjæreste? Every day.

Ikke streb etter perfeksjonisme. Jeg prøver hver eneste dag å slappe litt mer av. Lykkes forhåpentligvis snart med det

[AnonymBruker]

De gjør ting, mens andre venter til i morgen. Og dagen etter der igjen.

The doers and the do nots.