Uønsket 3.gangs gravid?

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle.. prevensjon er et hjelpemiddel ingen garanti. Det bør man tenke på før man går ut på byen.

Det kan skje et uhell en gang, jeg ser det, men har det skjedd den ene gangen så burde man ha lært.

Jeg tok abort fordi jeg bodde med en samboer som mishandlet både fysisk og psykisk. Jeg ville ikke utsette et barn for å ha en slik pappa. Da han fikk vite at jeg var gravid ville han at vi skulle beholde og begynte å true med at hvsi jeg trodde jeg ville kunne ha dette barnet alene om jeg gikk fra han så trodde jeg feil. Han ville gjøre alt i sin makt for å få barnet, og jeg visste det var sant. Jeg tok abort og fant endelig styrken til å gå fra han på tross av trusler om hva han ville gjøre for å ødelegge livet mitt. Jeg måtte bytte skole, og flytte pga det han gjorde i ettertid.

Jeg ville aldri tatt abort om jeg var i et etablert og godt forhold.

Men det er ditt valg TS. Jeg er 99% fornøyd med mitt valg pga barnefaren. Men det gjør ennå litt vondt. hvis du velger abort råder jeg deg til å ta kirurgisk og sterilisere deg, så slipper du en slik situasjon igjen.

[Beauté]

Abort ville aldri kommet i mine tanker, så lenge jeg var oppegående og frisk.

Fikk spørsmål om abort i 1996, i Mai feiret vi hennes konfirmasjon.

Endret 12. juni 2011 av Beauté

[AnonymBruker]

Jeg har tatt abort to ganger, en gang kirurgisk og en gang medisinsk, og har ikke hatt noen problemer med det i ettertid. Jeg tenker jo noen ganger på hvordan livet mitt hadde vært om jeg ikke hadde tatt abort, men jeg angrer ikke.

Jeg tror det stort sett går bra hvis du er sikker på at abort er det rette valget. Er du usikker er det nok større sjanse for å angre. Tror jeg.

Jeg vet ikke hva du bør gjøre, det må du og mannen din finne ut av sammen, men hvis du bestemmer deg for å abort vil jeg sterkt anbefale kirurgisk. Da får du narkose og det er fort gjort. Medisinsk abort var for meg et helvete.

[AnonymBruker]

Folk som knuller vilt og hemningsløst rundt seg og blir gravid burde ikke ha noen som helst mulighet til å ta abort... Abort er noe som man burde bruke dersom barnet har defekter som er så alvorlige at barnet ikke kan få et normalt liv hvis det blir født.. Eller hvis en kvinne blir gravid av at hun blir voldtatt... Det er jo ikke leketøy man holder på med, men utgangspunktet for et helt nytt liv det er snakk om.

Det er kvalmt at folk kan forholde seg til aborter på samme måte som de piller buser ut av nesa.. Sorry jeg har 0 forståelse eller sympati her.

Folk som ikke er i stand til å ta ansvar for eget liv burde altså for enhver pris beholde barnet dersom de ble gravid?

[AnonymBruker]

Hva sier magefølelsen din? Hva føler du?

I din situasjon ville jeg kanskje latt følelsene overstyre fornuften.

[Gjest igge]

Folk som knuller vilt og hemningsløst rundt seg og blir gravid burde ikke ha noen som helst mulighet til å ta abort... Abort er noe som man burde bruke dersom barnet har defekter som er så alvorlige at barnet ikke kan få et normalt liv hvis det blir født.. Eller hvis en kvinne blir gravid av at hun blir voldtatt... Det er jo ikke leketøy man holder på med, men utgangspunktet for et helt nytt liv det er snakk om.

Det er kvalmt at folk kan forholde seg til aborter på samme måte som de piller buser ut av nesa.. Sorry jeg har 0 forståelse eller sympati her.

Jeg forbeholder meg retten til å bruke kroppen min akkurat som jeg vil. Hvis den danner et embryo, har jeg rett til å bestemme over egen kropp, eget embryo, eget liv, og ta abort hvis jeg vil. Det er MITT embryo, MIN celleklump, og denne celleklumpen har enda ikke kapasitet til å tenke, føle, eller kjenne smerte.

At liv skal være så satans hellig, mens du gumler i deg kyllinger som er 6 uker gamle og aldri har sett dagslys eller kjent frisk luft - da er kanskje ikke liv hellig likevel, da.

Fundamentalister som deg som vil bestemme over andres kropper og andres liv hører ikke hjemme i dagens samfunn. Ta vare på deg selv istedet.

[Gjest Jay]

Jeg ville tenkt på hvor jeg står til vanlig i et abortspørsmål, og som dere, så er jeg generelt ikke så begeistret for det.

Uansett hva dere lander på så anbefaler jeg at mannen (mindre inngrep enn hos kvinnen) steriliserer seg asap slik at dere slipper denne problemstillingen senere!

[nickless]

Kjære deg , dette er det bare du og din mann som kan finne ut av.Jeg har som deg 2 flotte barn , og vi ønsker oss ikke flere , hadde jeg som deg blitt gravid nå måtte jeg gått noen motivasjons runder med meg selv for å finne gleden over graviditeten. Abort ville for meg personlig være uaktuelt , om det er det rette for dere , er en vanskelig avgjørelse du og din mann må ta sammen , syntest jeg ,få han på banen! Jeg tenker nok også litt at en angrer aldri på de barna en får. En abort tror jeg en kan angre på. Uansett - du hørest ut som en kvinne som tenker på familien og fremtiden , jeg tror du havner på et valg som blir rett nettopp for DIN familie.

[AnonymBruker]

I motsetning til Iah som ikke kjenner noen som har angret på abort, så kjenner jeg flere som har angret.

Tenk på barna du har nå. Fosteret i magen kunne en dag bli ett av dine barn. Hva om du hadde tatt abort den gangen du var gravid med et av de du har allerede. Kan du forestille deg det? Å ikke ha barna du har nå fordi du valgte de bort? "Heldigvis" så vet du ikke noe hvordan fosteret kunne blitt som baby og menneske, og det er vel derfor du i det hele tatt vurderer å gjøre det.. fordi du kjenner det ikke, du har ikke den psykiske kontakten med det som du har med dine allerede eksisterende barn, og derfor er det lettere å ta avgjørelsen fordi det virker "lengre borte"...

Dere bestemmer selvfølgelig... men vil du sitte rundt middagsbordet som 75 åring med dine barn som er 1 mindre enn det kunne vært eller vil du være tynn og sprek?

[Gjest gjeste]

Fillern, jeg skrev et innlegg her som ble borte, så dette blir nok kortere. Jeg har tatt abort selv om jeg var i et greit forhold og voksen, og angret ikke på det. Det var flere ting i livet som var veldig vanskelig på den tiden, i tillegg til at jeg ikke greide/greier å se meg selv som mor. Samtidig har jeg i årene etterpå blitt oppmerksom på hvor fort livet forandrer seg uansett hva utgangspunktet er - da jeg tok abort var jeg så og si arbeidsledig, hadde hatt dårlig økonomi lenge, var ensom, deprimert og vi opplevde flere dødsfall i nærmeste familie (også unge) på kort tid og så videre... Mindre enn to år etter var jeg godt i gang med ny utdanning hvor jeg gjør det bra og stortrives, vi bor et sted begge har det fint, og jeg har lært å mestre selv store utfordringer. Selv om jeg fortsatt er frivillig barnløs vet jeg at jeg ville klart å ta meg at et barn om jeg ble gravid nå (men jeg angrer altså fortsatt ikke på aborten, og alternativet "tenk om vi hadde beholdt" griper meg ikke).

Og om man har det materielt bra i øyeblikket kan det også skje uforutsette ting, som gjør at en må gå ned i standard. Det trenger ikke være noen krise i det hele tatt, med mindre dere allerede lever på kanten av alskens stup. Et uventet barn er kanskje ikke den verste årsaken til at en må omrokkere littegrann på livet sitt.

Selv om jeg ikke angret var det fortsatt ganske tøft å gå gjennom prosessen, og jeg sørget en tid etterpå. Kroppen reagerer kanskje også fysisk pga hormoner, så følelsene mine var rimelig rotete. Sikkert vel så mye pga andre ting som skjedde på den tiden, men likevel: For meg var det absolutt ingen bagatell å ta abort, selv om jeg ikke har etiske kvaler med det og ikke ønsker meg barn.

Dersom du tror du har moralske skrupler med å ta abort og om du er veldig usikker vil jeg anbefale deg å virkelig tenke deg godt om. I tillegg vil jeg egentlig tro det kan være tøffere når en har barn fra før, fordi det er lettere å forestille seg hva en mister ved å avbryte svangerskapet. Dersom du og mannen din ikke klarer å snakke ordentlig om det, kan du gå til fastlegen eller ta kontakt med Amathea for eksempel.

Jeg kan legge til at for min egen del, selv om jeg er i en helt annen situasjon enn deg, ville jeg beholdt om jeg ble gravid nå, og jeg tror at selv om jeg ikke angrer på aborten jeg tok, ville jeg kanskje heller ikke angret om jeg hadde fått barnet, selv om livet ville blitt rimelig tøft en stund.