Sjalusi

[Gjest Katharina]

Jeg blir sjalu bare mannen min snakker med en fin dame. Jeg er sjalu på mange av de damene han jobber med. Jeg klarer å oppføre meg normalt til vanlig, men om jeg ser, eller hører, at han koser seg og har det trivelig med en annen attraktiv dame da tar sjaulsien tak i meg. Vanligvis sier jeg ikke noe og det går over av seg selv etter en liten stund.

Jeg har ikke vært en eneste gang på hans nye jobb, er redd for å se han kose seg med andre damer, eller er redd for at kollegaene hans ikke skal synes jeg er fin. Dette høres vel helt utrolig ut,men sånn er det.

Jeg er voksen, har en god jobb, vet at jeg er attraktiv og pen. Hvorfor har jeg det sånn her? Hva kan jeg gjøre? Han er klar over at jeg er sjalu av meg, men vi er sjeldent i situasjoner der dette er noe problem.

Om vi er på fest, eller ute på byen, hender det at han snakker med andre damer, det hender og at de slenger seg på fanget hans. Det bryr meg vanligvis ikke, ikke så lenge jeg ikke ser noen interesse fra hans side, det bruker jeg ikke å se. Vi krangler sjeldent i slike situasjoner, jeg er vel mere redd for det jeg ikke ser, der jeg føler at jeg ikke har kontroll? Når vi har en diskusjon om disse tingene sier han til meg at han er redd for å se på andre damer på grunn av meg, og at han og er redd for å snakke for mye med andre damer på grunn av meg, han har kalt meg sykelig sjalu og gal. Jeg synes ikke at jeg er det. Jeg har vært sammen med en som var sykelig sjalu mann og det var et mareritt, jeg er den snille lille tippetippetippoldemora i forhold til det han var. Vi har ikke ukentlige diskusjoner om sjalusi, ikke månedlige en gang. Det kan dukke opp når f. eks. en fin jente fra jobben hans stopper opp, hopper ut av bilen for å bare stå og snakke med han, eller om de ringer/smser av andre grunner enn jobb. Når jeg synes jeg ser at han (kanskje hun og) er tiltrukket av henne, det stikker.

Er jeg sykelig sjalu?

Må legge til at han har gjort en del ting som gjør at jeg har vanskelig for å stole på han, ikke rent lite heller om jeg summerer opp i løpet av de her årene vi har vært sammen. Det er snakk om rykter/beskyldninger om utroskap og direkte løgner til meg.

Samtidig vet jeg at jeg nok er en person som ville vært sjalu av meg uansett, derfor vet jeg ikke om jeg er plaget av sjalusi på grunn av han, om jeg er sjalu på grunn av han og på grunn av at jeg er som jeg er eller om jeg rett og slett hadde vært like sjalu uansett hva han hadde gjort. håper på noen innspill eller råd!

[Gjest megsen]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver! Jeg er også sjalu, men er som deg mest redd for de situasjonene hvor jeg ikke har kontroll. Jeg har ingen problemer med at kjæresten prater med andre jenter hvis jeg selv er tilstede, men det er verre hvis han en kveld sitter og tekster med noen og jeg ikke vet hvem det er. Jeg har ved én anledning sett en sms som kunne tolkes som at han hadde vært utro, og det var nok det som utløste min dårlige selvtillit, sjalusi og generelle skepsis. Han fortalte meg at han ikke hadde vært utro, og forklarte meldingen på en måte som også var fullt mulig, men jeg har nok aldri helt klart å gi slipp på det. Det blir vel en av de tingene man aldri kommer til å få svar på her i livet, og jeg har valgt å stole på han selv om det fortsatt gnager litt. Så, over til det jeg gjør for å prøve å få bukt med det her, noe jeg bare delvis lykkes i naturligvis. Jeg prøver å ha det bra med meg selv! De dagene jeg gjør noe meningsfylt for meg selv, for andre eller føler meg bra på egne vegne så tenker jeg mindre over kjæresten og hans eventuelle venninner. De dagene jeg pynter meg og føler meg fin, får blikk og komplimenter, så er også disse tankene langt unna og jeg kjenner egenverdien komme snikende. De dagene jeg derimot setter meg ned i joggebuksa og grunner over disse tingene både i fortiden og nåtiden, har jeg det dårligere.

[Gjest SelvesteTerese]

Skjønner deg godt, jeg er også veldig sjalu av meg. Jeg var verre i begynnelsen av forholdet, og da jeg endelig klarte å roe meg og fikk selvtilliten opp, skjedde det noe i forholdet vårt som har gjort meg verre en noen gang, og jeg føler det kommer til å ta tid før jeg kan stole han igjen.

Husk, det er DEG han har valgt og er glad i Men skjønner det er vanskelig å tenke slik. EN god til deg. Håper alt ordner seg.

[Gjest Bernt]

Jeg synes ikke du høres sykelig sjalu ut, kanskje litt mer enn normalt, men langt fra sykelig.

[Gjest Impreza]

Jeg også sliter med sjalusi.. Har ingen grunn til det, så jeg tier, men han merker det nok på meg noen ganger. Vil ikke ødelegge forholdet vårt så jeg prøver å skjule det. Jeg klarer heller ikke å slutte å tenke på de jeg kjenner som han har ligget med før, det er mange dumme tanker jeg går med som gjør meg deprimert bla jobber hun ene på nærbutikken her, synes det er helt forferdelig å tenke på at han ser henne av og til, bare det at han sier hei til henne får meg nesten til å revne og få lyst til å dumpe han.

[Gjest Impreza]

Om vi er på fest, eller ute på byen, hender det at han snakker med andre damer, det hender og at de slenger seg på fanget hans.

Om noen hadde slengt seg på fanget hans, og han hadde godtatt det, er jeg sikker på at det hadde klikket, da hadde helvete vært løs!

[Kassiopeia]

Jeg også sliter med sjalusi.. Har ingen grunn til det, så jeg tier, men han merker det nok på meg noen ganger. Vil ikke ødelegge forholdet vårt så jeg prøver å skjule det. Jeg klarer heller ikke å slutte å tenke på de jeg kjenner som han har ligget med før, det er mange dumme tanker jeg går med som gjør meg deprimert bla jobber hun ene på nærbutikken her, synes det er helt forferdelig å tenke på at han ser henne av og til, bare det at han sier hei til henne får meg nesten til å revne og få lyst til å dumpe han.

Signerer den! Hater virkelig å være sjalu, det tar sånn på selvtilliten og humøret mitt langsiktig. Nå hjelper det heller ikke at typen nettopp har fått jobb som bartender på et hotell, hvor han kommer til å sove over en del. Det blir vel en del søvløse netter på meg, ja!

Hater også når typen drar ut på byen eller fest uten meg, tenker alltid "tenk hvis...", og når han prater om eksene sine.

Vet at jeg egentlig ikke har noen grunn over hodet til å være sjalu, men det ligger nok heller i meg selv, og hvor dårlig selvbilde jeg har. Klarer heldigvis å tie disse følelsene!

[pusleline]

Kjenner meg dessverre igjen i mye av det dere skriver... Har ingen grunn til å tro at min samboer har vært, er, eller kommer til å være utro, men jeg sliter også med alle disse ex'ene, venninnene og gud-vet-hva i "nabolaget"... Blir sprø når jeg ikke selv er med ut på fest el, tenker på hvor "lett" det er å lure partner dersom det skulle være behov. Det hjelper ikke at vi har lite sex, og at flere av disse "bekjentskapene" er veldig selvsikre og pene - og single...

Vet det handler om å stole på seg selv, partneren og på forholdet, men ikke alltid like lett.