Gå til innhold

Sjalu på min mans kollega


Gjest Pia

Anbefalte innlegg

Vi har vært gift i 10 år. Vi venter vårt andre barn om en måned. Siden før jul har vi ikke hatt noe sexliv. Det stoppet med at jeg sluttet å ta initiativ, etter det har det stoppet helt opp.

Min mann ansatte ei jente som er en god del yngre enn han på jobb, jeg er og yngre enn mannen min, men hun er yngre enn meg. Hun er ikke noen stjerne, helt allmindelig. Hun er en av naboene våre og han ordnet vel henne jobb mest fordi han kjenner hennes far. Det var hundrevis av søkere og det ble i ettertid stiltspørsmålstegn ved at hun gikk foran så mange i køen.

Det viser seg at hun snakker en del med han på jobb, stikker innom kontoret hans og slår av en prat relativt ofte. jeg traff henne på butikken her en dag, da så hun at jeg syklet. Hun foreslo at hun kunne jo kjøre mannen min hjem så slapp jeg å sykle. Sa til henne at "du de går helt fint, jeg liker trimmen, han skal bare ha bilen han". Synes det virker litt merkelig, selv om hun sikkert egentlig bare skulle være grei.

Idag når mannen kom hjem fra jobb (de har vært på jobb sammen i dag, det er åpent fra da-da, så de er alltid på jobb sammen,det er jo flere der og da), ble de stående å prate utenfor huset her.

Jeg, som for tiden er en hormonbombe uten like, møtte han i gangen og lurte på hvorfor de måtte stå her å prate, om de ikke snakket nok på jobb. Det hele utløste en idiotisk krangel.

Han blir selvfølgelig rasende på meg, jeg vet jo at jeg oppfører meg som en idiot, men jeg innbiller meg at han er tiltrukket av henne. Jeg har tatt det opp med han tidligere, han mener at han av prinsipp ikke vil fortelle meg om noen han jobber med er tiltrekkende så han har nektet å avkrefte det for meg. Jeg har ikke spurt han dette spørsmålet om noen på jobben før. Han mener og at han ikke kunne sagt det selv om han var det, og at det er en idiotisk ting å spørre om. Det har han jo rett i, jeg skjønner det.

Men i hodet mitt har dette vokst seg ekkelt og jeg sliter med dette for tiden.

De er også ute og drikker sammen med jobben en gang i måneden. Sist hentet jeg han, så henne i vinduet og hun danset og herjet med ufordrende klær. Blir gal av meg selv og at jeg bryr meg.

Har i utgangspunktet et problem med tillit til min amnn, vi fikk en dårlig start,med rykter om utroskap fra han side. Det tok meg mange år å bygge opp tillit til han, så skjedde det noe før jul, en venninne av meg beskyldte han for å ha lagt ann på henne. Mannen min var så full at han ikke husket noe, historien til min venninne virker også sprikende, hun er og litt tvilsom på dette området, så jeg viste ikke hvor seriøst jeg skulle ta dette. Jeg tror egentlig ikke at mannen min var ute etter henne, men den tillitten jeg hadde bygd opp fikk seg en kraftig knekk, og det var etter dette det her med hun han ansatte ble et problem for meg.

Jeg har hatt det fint med det i flere måneder nå, men i dag blusset det opp igjen.

Jeg tror han tenner på henne, fantaserer om henne og jeg tror at han er tiltrukket av henne. Det med at han ikke ville si til meg at han ikke fant henne tiltrekkende gjorde alt så mye verre, for meg virket det som om han samtykket når han ikke motsa alle mine fæle tanker...

Jeg sa til han i dag at om det virkelig er sånn at hanfinner henne tiltrekkende så burde han ikke ansatt henne, det høres sikkert kokko ut det og.

I alle fall, han behandler meg som om jeg er en skikkelig dritt nå, og jeg føler meg jo akkurat sånn. Han mener at jeg er syk, at han har det fælt for han var nervøs for hva jeg kom til å si når han stod der og pratet med henne utenfor huset. Jeg er jo enig med han, men kan ikke noe for den følesen og den uroen jeg har inni meg.

Diskusjoner som dette ender alltid opp med at han mener at jeg er syk og gal, og at han truer med å gå fra meg. Han mener at dette er mitt problem og at jeg får holde det for meg selv ogikke plage han med det.

Vi har ikke hatt sjaludiskusjoner på flere år egentlig, vi har diskutert om hun her 2-3 ganger siden det begynte å plage meg. Han mener at om det ikke var for at jeg var så sjalu og gal ville han gladelig tilbudt henne skyss, men han tør ikke på grunn av at jeg kan se det.. Alt blir så feil, føler meg så utafor.

Tenker at jeg skal flytte ut av soverommet for en tid, han misliker meg tydeligvis så sterkt etter dette at det er fælt.

Jeg kjenner at jeg vil ha litt energi tilbake. En del av meg er sint og tenker at egentlig kunne han godt ha forsikret meg om at han ikke var tiltrukket av henne fra starten synes jeg, og det tar fem minutter å gå fra jobb, de trenger jo ikke skysse på hverandre, er flere fra nabolaget som og jobber for min mann, de snakker jo ikke om å sitte på med hverandre. Jeg liker ikke at hun er så komfortabel med å stikke inn på kontoret hans å prate så mye. Samtidig så føler jeg meg bare som et håpløst tilfelle og skjønner godt at mannen min synes at jeg er vemmelig. Æsj, vet ikke hva jeg vil med dette. Gode råd blir jeg glad for, men jeg er helt knust så vær så snill å ikke skjell meg ut... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hormoner ;) Svangerskapshormoner er ikke til å spøke med, en føler seg mindre attraktiv og merker kanskje ikke selv hvor hormonell en er. Perioden før og etter fødsel er ikke en periode å ta store avgjørelser på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hormoner ;) Svangerskapshormoner er ikke til å spøke med, en føler seg mindre attraktiv og merker kanskje ikke selv hvor hormonell en er. Perioden før og etter fødsel er ikke en periode å ta store avgjørelser på.

Ja, føler meg som en orkan inni, og blir så utrolig sint på mannen min som ikke kan hjelpe meg til å føle meg bedre. Jeg vil prate med han, gråte litt, bli forsikret om at han bare elsker meg, at han ikke går rundt og har lyst på andre selv om det virker som om han ikke har lyst på meg heller... Hanvil bare at jeg skal la han være i fred.. Vetikke hva jeg skal finne på med meg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du driver med nå er en stor belastning for forholdet, og din avvisning og ditt sinne gjør at du framstår som kald og hard.

Hvis du hadde klart å ta sjansen på å stole på gubben din, så blir alt lettere, og du blir mykere og igjen tiltrekkende.

Når du er sint og sjalu er du nemlig frastøtende, i den betydning at det ikke er noe hyggelig å ta på deg, han vil gjøre det mindre, og dette er en ond sirkel som kan få mange andre damer til å se mer behagelig ut enn deg.

Jeg foreslår at du forteller din mann at den sjalusien DU sliter med tar knekken på stemningen og forholdet, og at dere prøver å gå sammen for å bekjempe det. Kommunikasjonsforbedring hjelper. Ta et samlivskurs.

Du har det vondt nå, men du framstår også mye vondere enn det som er behagelig. Dere bør overvinne dette sammen.

Endret av I Grosny
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du driver med nå er en stor belastning for forholdet, og din avvisning og ditt sinne gjør at du framstår som kald og hard.

Hvis du hadde klart å ta sjansen på å stole på gubben din, så blir alt lettere, og du blir mykere og igjen tiltrekkende.

Når du er sint og sjalu er du nemlig frastøtende, i den betydning at det ikke er noe hyggelig å ta på deg, han vil gjøre det mindre, og dette er en ond sirkel som kan få mange andre damer til å se mer behagelig ut enn deg.

Jeg foreslår at du forteller din mann at den sjalusien DU sliter med tar knekken på stemningen og forholdet, og at dere prøver å gå sammen for å bekjempe det. Kommunikasjonsforbedring hjelper. Ta et samlivskurs.

Du er det vondt nå, men du framstår også mye vondere enn det som er behagelig. Dere bør overvinne dette sammen.

Jeg sluttet å ta initiativ til sex for å se om han ville gjøre det, noe han ikke gjør. Helt ærlig har vi kanskje diskutert dette tilsammen 30 minutter på 6 måneder (dette med hun kollegaen), det har ikke egentlig berørt forholdet vårt utenom akkurat de gangene vi har diskutert det. For tiden buser jeg ut med alt jeg måtte tenke.. Det med sex startet og før det her, jeg mener at dette, blant annet, er et resultat av at vi ikke har sex, tror ikke jeg hadde brydd meg på samme måte om alt var i orden på det området. Det gjør meg mer usikker.

Han vil ikke snakke med meg om dette med denne kollegaen, han mener at det er galskap og at jeg er gal, jeg får klare meg selv, han har ingenting å si og vil at jeg skal la han være i fred, for dette er mitt problem, dette er noe sykt som foregår i mitt hode og at han ikke skal lide på grunn av det.. Så hvordan vi skal løse dette sammen, det vet jeg ikke. Jegsier til han at jeg forstår at han blir sint, at jeg føler meg som en idiot, at jeg ikke vil plage han, men atjeg sliter med dette og at jeg og vil ha detteut av verden ogslutte med dette tullet. Det er bare hodet som ikke vil følge etter. Dette høres sikkert mest kokko ut av alt, men intuisjonen min sier meg at jeg har rett ogdet plager meg. Mest sannsynlig er det ikke noen intuisjon, bare forvirring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at de skysser hverandre fra jobb er en uting, det bør ikke forekomme med mindre det skjer uhell og man vil hjelpe eller det var lang avstand til jobb. Jeg hadde reagert på det og det hadde min samboer og om jeg hadde gjort det.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det at de skysser hverandre fra jobb er en uting, det bør ikke forekomme med mindre det skjer uhell og man vil hjelpe eller det var lang avstand til jobb. Jeg hadde reagert på det og det hadde min samboer og om jeg hadde gjort det.

Jeg liker ikke at han sier at om det ikke var forat jeg kunne se det hadde han glatt tilbudt å kjøre henne, det betyr jo at han gjerne gjør det så lenge jeg ikke får vite det, sa det til han. da svarte han vel egentlig at han hadde gjort det så lenge jeg ikke fikk vite det. Hanmener det er helt normalt og greit og at jeg er syk som bryr meg. At det viser hvor fælt han har det at han ikke kan gjøre det en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hanmener det er helt normalt og greit og at jeg er syk som bryr meg. At det viser hvor fælt han har det at han ikke kan gjøre det en gang.

Jeg tror dessverre du har grunn til å beskymre deg, for det der høres ut som en manipulerende mann som prøver å skjule det han gjør ved å legge skyldsfølelse hos deg. DU er syk, og HAN har det fælt.... klassisk. Beklager, men dette mener jeg.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

han mener at det er galskap og at jeg er gal, jeg får klare meg selv, han har ingenting å si og vil at jeg skal la han være i fred, for dette er mitt problem, dette er noe sykt som foregår i mitt hode og at han ikke skal lide på grunn av det..

Jeg tror han er utro. Det er iallefall psykisk manipulering det han driver med. Men vi har jo bare din side av saken svart på hvitt her. Du er syk i hodet, du er gal.. dette hadde IKKE min mann sagt om jeg var beskymret eller sjalu, han hadde blitt fortvilet over at jeg følte det sånn. Altså fått vondt av meg, ikke skjelt meg ut. Jeg tror han bruker motsatt psykologi på deg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror han er utro. Det er iallefall psykisk manipulering det han driver med. Men vi har jo bare din side av saken svart på hvitt her. Du er syk i hodet, du er gal.. dette hadde IKKE min mann sagt om jeg var beskymret eller sjalu, han hadde blitt fortvilet over at jeg følte det sånn. Altså fått vondt av meg, ikke skjelt meg ut. Jeg tror han bruker motsatt psykologi på deg.

Ja, han gjør nok det, han blir fort sint og tåler generelt lite fra meg. Har bedt han være litt tålmodig, særlig nå når jeg er gravid. Han sier mange stygge ting til meg og starter som oftest å brøle med en gang. Han sier at jeg er vemmelig, gal, syk, dum, bitch og forferdelig, dette sa han til meg i dag, jeg kalte han ikke en gang. men han følerseg så plaget av meg at han bare må si fæøe ting tilmeg. Føler meg jo fæl sjøl, ogpå en måte skjønner jeg at han kaller meg.

Jeg tror ikke han er utro, men jeg vet ikke hva han hadde gjort om det var sånn at hun la ann på han. Sannsynligheten for at hun er interessert i han er nok ikke så stor, hun er nesten 20 år yngre enn han. samtidig er hun en veldig spesiell jente og er utradisjonel på mange måter, så man vet jo aldrig. Uroen min startet faktisk den gangen jeg snakket med henne og hun absolutt ville kjøre han.. Men jeg velger å tro at hun ikke er ute etter han. jeg tror ikke han er ute etter henne heller. Jeg tror bare at han er tiltrukket av henne og da kan ting skje. Selvom han er godt voksen så er hanensjarmerende og attraktiv mann,han ser langtyngre ut enn han er og.

Om han skulle skrive her ville han nok sagt at jeg har et problem med sjalusi, at dette ikke handler om denne jenta eller om at vi ikke har sex, men at jeg har et problem og at det er synd på han som må leve med det.

Jeg på min side mener at det skjedde så mye den første tiden vi var sammen at jeg hadde grunn til å være sjalu da, i mange år nå har det vært helt rolig og at det ikke er som han fremstiller det. Det med hun venninnen min som sa at han klådde og la ann på henne gjorde alt så livlig igjen. Kom på andre episoder jeg ikke har brydd meg om de siste årene og tviler vel generelt endel i visse stunder.

Samtidig virker han oppriktig glad i meg, og jeg synes ikke han ser søkende ut etter andre når vi er ute sammen. Han kommer rett hjem fra jobb og stort sett er han ikke borte fra huset annet enn på fest o. l. så jeg tror ganske så helt sikkert at han ikke er utro..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han vil ikke snakke med meg om dette med denne kollegaen, han mener at det er galskap og at jeg er gal, jeg får klare meg selv, han har ingenting å si og vil at jeg skal la han være i fred, for dette er mitt problem, dette er noe sykt som foregår i mitt hode og at han ikke skal lide på grunn av det..

Sjalusi er ikke galskap, det er en helt vanlig biologisk forsvarsmekanisme som forsvarer mot inntrengere. Men sjalusien kan tippe over i en mer eller mindre syk retning.

Du er gift med gubben din, og jeg synes det er slapt av han å ikke bry seg om dine problemer, som i høyeste grad angår han og familiens ve og vel.

Jeg synes det er hans oppgave å stille opp for deg når du har det vondt.

Hvis han ikke skal lide fordi han bor med ei som har det vondt så må han enten skille seg, eller holde seg unna hjemmet. Det er kanskje likså greit med skilsmisse hvis det faktisk er slik at dere har det dårligere sammen enn hver for seg.

Gå til familierådgivning og legg en plan for å få det bedre. Dere kan velge å reparere , jobbe med ting, eller å skilles. Det siste alternativet er vel å fortsette som før, men da vil dere vel snart trenge hver deres elsker for å få en liten dose godhet i hverdagen.

Så var det det med sjalusien da, når han er så i mot å stille opp for deg, så er han ikke mye å spare på. Ikke er han på plass i senga heller. Sånn sett så burde vel de sjalu vibrasjonene visne ganske lett.

Jeg synes egentlig han bør ta seg sammen og ofre litt for familien. Dere har barn, og dere kan få det til hvis dere vil det begge to.

Jeg gjentar. Familierådgivning.

Dere må ut av den konfliktsituasjonen og komme på lag igjen.

Endret av I Grosny
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han gjør nok det, han blir fort sint og tåler generelt lite fra meg. Har bedt han være litt tålmodig, særlig nå når jeg er gravid. Han sier mange stygge ting til meg og starter som oftest å brøle med en gang. Han sier at jeg er vemmelig, gal, syk, dum, bitch og forferdelig, dette sa han til meg i dag, jeg kalte han ikke en gang. men han følerseg så plaget av meg at han bare må si fæøe ting tilmeg. F

De stygge ordene. Si at han er nødt til å slutte med de, fordi de skaper uhygge og tar knekken på kjærligheten sakte men sikkert.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om han skulle skrive her ville han nok sagt at jeg har et problem med sjalusi, at dette ikke handler om denne jenta eller om at vi ikke har sex, men at jeg har et problem og at det er synd på han som må leve med det.

Jeg synes det er synd på dere begge to, som lever i dårlig stemning.

Egentlig synes jeg du kan skrive ut hele denne debatten, og ta en tur til familierådgiveren alene først, og så kan dere forsøke å klekke ut en plan, en plan som sannsynligvis krever litt hjelp og deltagelse av mannen din.

Si til mannen din at sjalusi er ett kjempevanlig problem, og at det plager deg og at du forstår at det går ut over han og truer hele forholdet. Si at du trenger hjelp og deltagelse fra han for å lindre dette. Si at størrelsen på problemet varierer , og at samspillet dere imellom er en variabel som er helt vesentlig.

Så skal dere til familierådgiver etterpå. Og mannen din skal ønske å være med. Rådgiveren er kanskje psykolog, det var iallfall han jeg var hos ett par ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sjalusi er ikke galskap, det er en helt vanlig biologisk forsvarsmekanisme som forsvarer mot inntrengere. Men sjalusien kan tippe over i en mer eller mindre syk retning.

Du er gift med gubben din, og jeg synes det er slapt av han å ikke bry seg om dine problemer, som i høyeste grad angår han og familiens ve og vel.

Jeg synes det er hans oppgave å stille opp for deg når du har det vondt.

Hvis han ikke skal lide fordi han bor med ei som har det vondt så må han enten skille seg, eller holde seg unna hjemmet. Det er kanskje likså greit med skilsmisse hvis det faktisk er slik at dere har det dårligere sammen enn hver for seg.

Gå til familierådgivning og legg en plan for å få det bedre. Dere kan velge å reparere , jobbe med ting, eller å skilles. Det siste alternativet er vel å fortsette som før, men da vil dere vel snart trenge hver deres elsker for å få en liten dose godhet i hverdagen.

Så var det det med sjalusien da, når han er så i mot å stille opp for deg, så er han ikke mye å spare på. Ikke er han på plass i senga heller. Sånn sett så burde vel de sjalu vibrasjonene visne ganske lett.

Han må gå med på å bli med på laget ditt hvis dere skal få bedring.

For meg var det sårt og vondt å lese svaret ditt, ble full av følelser. Sikkert fordi jeg savner forståelse og støtte fra min mann, jeg savner at han bryr seg, selv om han synes dette er dumt. Jeg savner at han prøver å ta tak i dette og snakke skikkelig med meg, ikke bare kalle meg og true meg med å gjøre det slutt. Å føle seg for godt til å si at han ikkeer tiltrukket av henne. han har løyet om mange ting, hvorfor kanhan ikke en gang prøve å lyve om dette omså? Hva er greia?

Det har vært så lite diskusjoner i mange år nå at han helt umulig kan si at jeg har plagd han så fælt. Hva med å få høre episoder om utroskap, at han har med seg nakenbilder av eksdamer inn i huset vårt, at han er beskyldt for å legge ann på mine venner. Alt i alt kan alle disse episodene kanskje forklares som tull, men han var notorisk utro i sine tidligere forhold, det gjør ikke akkurat meg noe tryggere. Selv om jeg stort sett tror at han ikke har gjort mye galt mot meg,jeg tror faktisk det. Det som skjedde helt tidlig er jeg endausikker på,men har valgt å la det gå siden det var så mye usikkerhet og turbulens omkring oss to da.

Etter hans eks ringte meg en gang og fortalte hvordan han var før så ser jeg at han nok har forandret seg etter han traff meg, men kanskje ikke nok? Han er en flørt, han nekter for det selv, sier at alle (og det er mange) han har nedlagt bare la seg etter han.. Huff, sklir ut her.

Jeg elsker virkelig den mannen, det høres kanskje ikke sånn ut nå,men jeg gjør det. Føler meg bare så ensom og misforstått, så fordømt og håpløs. Greit,jeg er kanskje helt ute å kjører med dette, men jeg synes ikke det er riktig å være så hard, si så mye stygt å bare be meg til helvete klare meg selv eller komme meg vekk. Det er ikke denne jenten i seg selv som er problemet tror jeg, men de hadde en skikkelig god tone der de stod og pratet i sted, det ser ut som om deliker hverandre. Hvorfor skulle hun i det hele tatt hoppe ut av bilen for å ha lyst til å snakke mer med han etter å ha vært på jobb sammenen hel dag. Det er andre jenter som jobber der, de kommer ikke inn på kontoret hans for å bare prate. Jeg liker ikke at hun er så komfortabel med han, han er jo tross alt sjefen hennes, at hun absolutt ville begynne å kjøre han hjem osv, jeg erikke så komfortabel med min sjef. jeg innbiller meg og at hun tror at han liker henne.

Har vært til familierådgivning, men det var vist ikke helt tingen for oss, dessverre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært til familierådgivning, men det var vist ikke helt tingen for oss, dessverre..

Hva var feil med rådgivningen? Feil psykolog, eller feil mål og tanker hos deg og gubben?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik du framstiller situasjonen og holdningene deres, så er jeg seriøst bekymret. Jeg er bekymret fordi hvis stemningen hjemme er så ille, så drar man ikke hjem fordi man gleder seg til det.

Hvis du klarer å kjøle deg ned og bagatellisere bort hun som han liker å jobbe sammen med, så har du kommet ett langt stykke på vei til å få tilbake ett tiltrekkende hjem.

Hvis du blir god og myk igjen, så blir han bedre og mykere, og en god sirkel kan begynne å snurre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg synes det er synd på dere begge to, som lever i dårlig stemning.

Egentlig synes jeg du kan skrive ut hele denne debatten, og ta en tur til familierådgiveren alene først, og så kan dere forsøke å klekke ut en plan, en plan som sannsynligvis krever litt hjelp og deltagelse av mannen din.

Si til mannen din at sjalusi er ett kjempevanlig problem, og at det plager deg og at du forstår at det går ut over han og truer hele forholdet. Si at du trenger hjelp og deltagelse fra han for å lindre dette. Si at størrelsen på problemet varierer , og at samspillet dere imellom er en variabel som er helt vesentlig.

Så skal dere til familierådgiver etterpå. Og mannen din skal ønske å være med. Rådgiveren er kanskje psykolog, det var iallfall han jeg var hos ett par ganger.

Han mener at det er unormalt å spørre om han er tiltrukket av henne, han vil ikke være sammen med noen som en gang kan spørre om sånt, og som sagt ser han på seg selv som for god til en gang å svare på et så dumt spørsmål. Jeg sa at jeg tror ikke det er så unormalt å spørre om slike ting, han rister bare på hodet av meg.

Detsamme med det å tilby henne skyss, deter jo så sykt å reagere på det, men de er mange som bor nært og det er ikke snakk om det med noen andre, er ikke det rart da? Hvorfor skal liksom hun tilby seg å kjøre han, eller han henne, når det er mange andre som jobber der og bor her i området, folk av samme kjønn, single osv.

Jeg skal prøve å snakke med han igjen, jeg leser alt du skriver, selv om jeg svarer masse annet rart, har så mye jeg vil få ut...

Jeg har mistet troen på familierådgivning for oss, men har fortsatt tro på at han bryr seg såpass om meg at jeg kanskje klarer selv å få han til å bli mer hensynsfull. Kanskje om jeg flytter ut av soverommet og sier at jeg tar detteså alvorlig at jeg må være litt for meg selv, at det å blir kalt gal, syk og fæl får meg til å føle meg så grusom at jeg helst bare vil være alene i mitt miserable selskap (ikke så ille da). han håper nok at jeg har glemt dette i morgen, at han har snakket såpass hardt til meg at jeg ikke tør ta dette opp mer og legger lokk på meg, så kan jeg gjerne plages i stillhet, bare han får fred..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik du framstiller situasjonen og holdningene deres, så er jeg seriøst bekymret. Jeg er bekymret fordi hvis stemningen hjemme er så ille, så drar man ikke hjem fordi man gleder seg til det.

Hvis du klarer å kjøle deg ned og bagatellisere bort hun som han liker å jobbe sammen med, så har du kommet ett langt stykke på vei til å få tilbake ett tiltrekkende hjem.

Hvis du blir god og myk igjen, så blir han bedre og mykere, og en god sirkel kan begynne å snurre.

Jeg er stort sett god og myk hele tiden, det er faktisk ikke det som er problemet, tro det eller ikke...

Stemningen her er sånn at når noe som det her skjer så er alt bare ræva, ræva, men 1-2 dager etterpå er alt glemt og bra, helt sprøtt egentlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjest

Jeg tror dessverre du har grunn til å beskymre deg, for det der høres ut som en manipulerende mann som prøver å skjule det han gjør ved å legge skyldsfølelse hos deg. DU er syk, og HAN har det fælt.... klassisk. Beklager, men dette mener jeg.

Jeg må dessverre si meg enig i denne tankegangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva var feil med rådgivningen? Feil psykolog, eller feil mål og tanker hos deg og gubben?

Terapeuten sa at vi ikke hadde mer problemeren folk flest og avsluttet det hele etter 3 ganger, sa vi kunne ta kontakt om det dukket opp noe.

Mannen skulle gå til sinnemestring hos han alene etterpå (det var avtalen etter de 3 gangene),men mannen fant ut at han ikke ville og siden vi ikke hadde noe særlig problemer (som terapeuten sa) var det vel ikke noen vits heller. Han mente bare hele tiden at vi måtte møtes påhalvveien, da blir alt SÅ bra, videler skylden så blir alle venner!

Jeg er uenig, føler at jeg ikke klarte å snakke skikkelig og at jeg ikke ble tatt på alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...