Hvordan kan jeg hjelpe med å få opp selvfølelsen hans?

[AnonymBruker]

Kjæresten min har så veldig lav selvfølelse, og jeg vil så gjerne hjelpe ham! Han rakker hele tiden ned på seg selv og han føler aldri han er god nok. Det er alltid noe feil med hvordan han ser ut, og selv om han jobber knallhardt med skolen så gir det ikke uttelling. Jeg sier hele tiden at han ser bra ut og at han er flink og sånn, men han tar det ikke til seg, og han tror jeg sier det fordi jeg føler jeg må. Noe som selvsagt ikke stemmer. Er det noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

[AnonymBruker]

Dytt dytt dytt..

[AnonymBruker]

han må jo forstå at når han klager over seg sjøl.så trykker det jo ned på hele stemningen og humøret ditt?

har du spurt han om ka han trur kan hjelpe på for å få ting bedre,korsn han skal føle seg bedre å få bedre selvfølelse?

et alternativ er jo kansje om han begynner med trening om han ikkje allerde trener da.det pleier å hjelpe på selvfølelsen.får meir energi og blir glad av det.

viss det virkeli alvorligt så kan det jo kansje hjelpe å foreslå psykolog?

[AnonymBruker]

Takk for svar Ja det går ut over mitt humør, for jeg blir veldig lei av å høre det samme hele tiden som er feil ved ham. Jeg har sikkert spurt for lenge siden, uten å få noe skikkelig svar. Det går litt i bølger, og akkurat nå er han nede i en dyp dal, så det er derfor jeg føler vi må ta tak i dette nå i sommer. Han trener sammen med kompiser, men om de holder på med en sport, så er han alltid dårligere og om det er styrke så har de andre mye større fremgang enn ham. Jeg har foreslått psykolog, men han føler seg ikke så syk sier han. I tillegg så er det jo ganske dyrt og lang ventetid tror jeg.

TS

[AnonymBruker]

Høres jo ganske så slitsomt ut.du får spørre han på nytt.kan umuli vere et sunnt forhold om han skal fortsette sånn.

Han må finne ut korsn ting kan bli bedre ellers så burde du kansje komt deg ut av forholdet?

han kunne jo ha lufta det for legen sin om problemene sine,di veit ofte en løsning på ting.men først så må han nok tenke litt over ting sjøl korsn ting kan bli bedre.du får sei han får finne noe han liker å gjør på kansje.

hvor lenge har dere vert kjærester? og hvor gammel er han? har han blitt mobbet tiligere?

[bukett]

Det kan jo være greit for deg å vite hva slags foreldre han har, og hva slags oppvekst han har hatt. Hvordan var han som barn, og har han søsken? Hva slags søskenforhold hadde de?

Han jobber mye og er flittig, men det fører ikke til noe?

Høres ut som som han bør ha regelmessige samtaler med noen, om sitt liv...han bør vite at han kan miste deg om dette fortsetter?

[AnonymBruker]

Det er både slitsomt og usunt, men han er jo snill som et lam, så å ende forholdet er ikke noe jeg ser på som et valg engang. Tror han har vært til legen 1 gang så lenge vi har vært sammen, som er snart 4 år. Og han er 25 år. Men jeg skal absolutt presse på mer enn jeg har gjort tidligere! Han ble litt ertet, men tror det var mer sånn typiske guttestreker, og så tok han det mer til seg enn han burde gjort.

[AnonymBruker]

Det kan jo være greit for deg å vite hva slags foreldre han har, og hva slags oppvekst han har hatt. Hvordan var han som barn, og har han søsken? Hva slags søskenforhold hadde de?

Han jobber mye og er flittig, men det fører ikke til noe?

Høres ut som som han bør ha regelmessige samtaler med noen, om sitt liv...han bør vite at han kan miste deg om dette fortsetter?

Foreldrene føler jeg har vært litt likegyldige. Han er eldst i en søskenflokk på 4, og han har har ikke vært så veldig åpen overfor foreldrene med problemer, noe som har ført til at de ikke har mast på ham.

Det er et ganske tungt studie han går på, som krever mye arbeid, men han bruker lengere tid på å lære stoffet enn de han jobber sammen med. Noe som har skapt litt dårlig stemning slik jeg har forstått det.

Han burde kanskje snakket med noen, men kan fastlegen brukes til sånt? Eller vil de bare henvise videre om de mener det er behov?

[bukett]

Det er både slitsomt og usunt, men han er jo snill som et lam, så å ende forholdet er ikke noe jeg ser på som et valg engang. Tror han har vært til legen 1 gang så lenge vi har vært sammen, som er snart 4 år. Og han er 25 år. Men jeg skal absolutt presse på mer enn jeg har gjort tidligere! Han ble litt ertet, men tror det var mer sånn typiske guttestreker, og så tok han det mer til seg enn han burde gjort.

Kansje han har godt av å samtale regelmessig me den ekstern og flink 3. person (som han respekterer), og at han prøver seg i en ny rolle, som gjør at han får økt selvtillit og trygghet på seg selv - ved at han engsjerer seg i leksehjelp eller aktiviteter for barn som har det vondt eller blir mobbet?

Han behøver tydeligvis hjelp til å komme over i et annet livsspor. Om man spør en person som behøver dette om den behøver hjelp, er nok svaret ofte "nei". Derfor kan dette bli utfordrende, om han ikke forstår selv at han behøver litt støtte til egenutvikling.

Ser nå at du sier han er student i et "tungt studium". Han er sikkert ikke lei seg for at du er med og positivt støtter opp o studiene.

Men det går ikke fremover med studiene - han tar ikke eksamener?

Har han ekstrajobb ved siden av studiene?

Endret 4. juni 2011 av bukett

[AnonymBruker]

Han burde kanskje snakket med noen, men kan fastlegen brukes til sånt? Eller vil de bare henvise videre om de mener det er behov?

Fastleger henviser videre. Om pasienten ønsker det.

[AnonymBruker]

Legen kan nok henvise videre til andre.ofte kan jo kasnje sånne ting bli dekket.eg vet ikke sikkert.men ofte blir jo mye dekket om man går gjennom fastlegen med det.er jo verdt et forsøk vertfal ?

Han er jo flink som i det hele tatt tar en såpass tung studie,han må og forstå at folk lærer i ulike hastigheter noen er klisterhjerne mens andre må pugge mer.har han lese og skrivevansker ?

kan jo ver det var verre enn bare guttestreker han fekk gjennomgå når han virker såpass deprimert.kan jo vær han ikke har fortalt deg alt korsn ting var før du traff han ?

[Gjest Sissi]

Var sammen med en som var akkurat som han du beskriver. Det kan lett bli til at du får en psykologrolle som ikke er helt heldig (det fikk jeg). Selvfølgelig bra at han snakker fortrolig med deg om at han har det vanskelig, men veldig belastende for forholdet i lengden. Vil anbefale psykolog. Dersom han er student har de gratis psykologtjeneste gjennom studentsamskipnaden (i hvert fall vet jeg de har det i Bergen). Lavterskeltilbud som kan anbefales. Trenger ikke være "syk" for å gå til psykolog heller. Det hjelper å ha noen å snakke med som kan se situasjonen mer objektivt. Lykke til:)

[AnonymBruker]

Kansje han har godt av å samtale regelmessig me den ekstern og flink 3. person (som han respekterer), og at han prøver seg i en ny rolle, som gjør at han får økt selvtillit og trygghet på seg selv - ved at han engsjerer seg i leksehjelp eller aktiviteter for barn som har det vondt eller blir mobbet?

Han behøver tydeligvis hjelp til å komme over i et annet livsspor. Om man spør en person som behøver dette om den behøver hjelp, er nok svaret ofte "nei". Derfor kan dette bli utfordrende, om han ikke forstår selv at han behøver litt støtte til egenutvikling.

Ser nå at du sier han er student i et "tungt studium". Han er sikkert ikke lei seg for at du er med og positivt støtter opp o studiene.

Men det går ikke fremover med studiene - han tar ikke eksamener?

Har han ekstrajobb ved siden av studiene?

Jeg tror han skjønner at noe må gjøres ettersom han er så veldig langt nede nå, og da håper jeg stoltheten ikke er for stor til at han vil søke hjelp hos noen som kan dette her.

Han tar eksamener, men han er i utlandet dette semesteret og der har det vært et ganske annerledes opplegg enn her hjemme. Han har en måned igjen og jeg tror nok han setter stor pris på at jeg søtter ham. Han har ikke ekstrajobb og jeg er ikke sikker på om han har noe tid til overs for å engasjere seg som leksehjelp. Heldigvis er det bare 1 år igjen, før vi skal ut å finne oss arbeid.

[AnonymBruker]

Legen kan nok henvise videre til andre.ofte kan jo kasnje sånne ting bli dekket.eg vet ikke sikkert.men ofte blir jo mye dekket om man går gjennom fastlegen med det.er jo verdt et forsøk vertfal ?

Han er jo flink som i det hele tatt tar en såpass tung studie,han må og forstå at folk lærer i ulike hastigheter noen er klisterhjerne mens andre må pugge mer.har han lese og skrivevansker ?

kan jo ver det var verre enn bare guttestreker han fekk gjennomgå når han virker såpass deprimert.kan jo vær han ikke har fortalt deg alt korsn ting var før du traff han ?

Jeg skal snakke med ham om å gå til legen når han kommer hjem, og så ser vi hvordan det går

Ja, jeg synes han er kjempe flink! Men de sitter å jobber til langt på natt, så jeg frykter han skal bli utbrent! Og jeg har sagt flere ganger at folk har forskjellige måter å lære på, men han føler seg bare dum. Han har ikke lærevansker, og han gjorde det veldig bra på VGS når han fikk jobbe i sitt tempo. Men det var den høyere utdanningen som var litt tøff.

Han har fortalt meg ganske mye fra barndommen og ungdomstiden, så ser ikke for meg at han har utelatt noe. Men et eksempel var at han fikk mye hår på kroppen tidlig da, og det plager ham fortsatt, selv om jeg elsker det

[AnonymBruker]

Var sammen med en som var akkurat som han du beskriver. Det kan lett bli til at du får en psykologrolle som ikke er helt heldig (det fikk jeg). Selvfølgelig bra at han snakker fortrolig med deg om at han har det vanskelig, men veldig belastende for forholdet i lengden. Vil anbefale psykolog. Dersom han er student har de gratis psykologtjeneste gjennom studentsamskipnaden (i hvert fall vet jeg de har det i Bergen). Lavterskeltilbud som kan anbefales. Trenger ikke være "syk" for å gå til psykolog heller. Det hjelper å ha noen å snakke med som kan se situasjonen mer objektivt. Lykke til:)

Var det det som var årsaken til at det ble slutt? Jeg skal sjekke opp studentsamskipnaden! Takk for tipset Vi hadde en samtale for parterapi via helsestasjonen for 1 års tid siden. Men vi følte han vi snakket med var så merkelig, så det ble ikke noe mer av det.

[Gjest Lille-pus]

Fastlegen kan absolutt brukes som samtalepartner mens man venter på time hos psykolog

Helt umiddelbart virker det som selvfølelsen hans er "på bunn", og alt han foretar seg bekrefter hans egen oppfatning om lav egenverdi ?

Er det en mulighet for at høyt nivå av stress og press sammen med lav selvfølelse (og muligens et skjørt selvbilde som knuses lett ved motstand) kan ha bidratt i retningen av en depresjon ?

[AnonymBruker]

Fastlegen kan absolutt brukes som samtalepartner mens man venter på time hos psykolog

Helt umiddelbart virker det som selvfølelsen hans er "på bunn", og alt han foretar seg bekrefter hans egen oppfatning om lav egenverdi ?

Er det en mulighet for at høyt nivå av stress og press sammen med lav selvfølelse (og muligens et skjørt selvbilde som knuses lett ved motstand) kan ha bidratt i retningen av en depresjon ?

Det er bra

Der tror jeg du traff spikeren på hodet gitt!

[Gjest Lille-pus]

En ting som også er viktig oppi alt dette er å minne deg forsiktig om at du ikke er, eller kan være psykologen hans.

Prøv å beholde dine egne interesser og egne venner mens alt dette pågår. Prøv å beholde deg selv og ditt eget liv også. Det vil dere begge tjene på - på litt lengre sikt enn bare den nærmeste måneden

Jeg kjenner litt til den situasjonen du er i, og det er fryktelig lett å misbruke seg selv mentalt, helt til du er på sammenbruddets rand.

[AnonymBruker]

En ting som også er viktig oppi alt dette er å minne deg forsiktig om at du ikke er, eller kan være psykologen hans.

Prøv å beholde dine egne interesser og egne venner mens alt dette pågår. Prøv å beholde deg selv og ditt eget liv også. Det vil dere begge tjene på - på litt lengre sikt enn bare den nærmeste måneden

Jeg kjenner litt til den situasjonen du er i, og det er fryktelig lett å misbruke seg selv mentalt, helt til du er på sammenbruddets rand.

Tror vi begge vet at jeg ikke er noen psykolog, men bare en støttespiller. Som så mange her på KG skriver, så blir det til at en lett bruker for mye tid sammen med kjæresten/samboeren og ikke nok på venner. Og når jeg bare har sett ham et par ganger dette halvåret her, så kommer det til å bli enda vanskeligere å prioritere venner. Men vi jobber jo begge to i ferien, så vi får jo litt pause fra hverandre

Jeg snakket med ham i går, og han hadde faktisk bestilt seg noen som han håpte kunne hjelpe. Det er jo et steg i riktig retning Jeg fortalte jeg ville han skulle snakke med noen, enten fastlegen eller på skolen, men det hadde han ikke like lyst til. Han tror bøkene og at han får fri fra skolen kommer til å være nok, men jeg tror det er for mye negative tanker til å klare å snu alt selv.

[AnonymBruker]

Noen bøker skulle det være i andre avsnitt ja