Hun gråter så mye

[Gjest Gjest]

Hvorfor gjør hun det? Kan dere fortelle meg det? vV kan krangle og hun blir gråtkvalt så fort jeg hever stemmen eller viser antydning til å være sint. Jeg vil ikke si at jeg brøler eller sier stygge ting, men jeg sier ting strengt og bastant når jeg blir sint. Og jeg blir så lei meg når jeg ser henne bli sånn. Hun forlater rommet på gråten og jeg blir bare gående rastløs i sirkler helt tiltaksløst. En gang gråt jeg faktisk selv fordi jeg syntes så synd på henne, heldigvis så hun det ikke.

Det er heller ikke bare når vi krangler hun gråter. Plutselig kan hun gråte, for ingenting, og hun sier hun ikke selv vet hva hun gråter for. Stakkars jenta mi hva skal jeg gjøre for henne? Jeg klarer ikke se henne sånn. Jeg prøver å trøste så godt jeg kan (så lenge vi ikke har kranglet) men tårene triller likevel. En gang klarte jeg å stoppe det, men da sprang jeg ut i hagen i tangatruse og begynte å danse foran naboene. Hun lo og ble glad, men kan jo ikke gjøre dette hver eneste gang heller.

Dette dreper jo egentlig forholdet også, fordi jeg kveles av dårlig samvittighet og føler alltid at det er min skyld at hun ikke har det bra. Hva i all verden gjør man med sånt?

[Gjest Heloise]

Uff, stakkars jente. Jeg vet hvordan det er å gråte udner krangler, men hun må jo ha det fryktelig vondt inni seg. Har du forsøkt å spørre henne hvor det kan komme fra? Kanskje det kan ha noe med hvordan hun ble dratt inn i konflikter som liten? Jeg takler ikke at folk hever stemmen til meg, jeg blir "redd" som en reaksjon fra barndommen. Da blir jeg (som egentlig er ganske hard og kald) lett på gråten.

Du må ikke ha dårlig samvittighet, men prøv å husk at hun er sårbar, men at det ikke er din feil. Jeg har gråteperioder selv og det eneste som hjelper er at kjæresten min er snill og holder meg. Noe han er flink og gjør selvom det er frustrerende for han og.

[Gjest LittleLies]

ÅÅ Du høres ut som en veldig fin kjæreste!

Er du bombe sikker på at det ikke er noe som ligger i bunn for at dama di er ustabil og lei seg? For hvis du er helt sikker på at det ikke er noe spessiell situasjon som gjør at hun føler det sånn, så lurer jeg på om det kan være p-pillerelaterte symptomer.. P-iller kan gjøre mye skade :/

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen råd, tips eller kloke ord men er veldig enig med LittelLies, du høres ut til å være en flott kjæreste og en skikkelig god gutt.

Kjæresten din virker også som en som er verdt å jobbe for å beholde så jeg håper virkelig at dere klarer å finne ut av det.

[-cecilie]

Du høres ut som en kjempe god kjæreste! Har faktisk vært borti typer som rett og slett ikke bryr seg om jeg gråter, eller som har begynt å kjefte på meg for jeg gråter og det er IKKE noe kult..

Jeg syns det høres ut som du gjør det du kan, men som sagt - du må huske at hun sikkert er lett følsom og prøv og tenk over hvordan du høres ut når du er sint

Men såklart - alle har lov og være sint så skjønner det kan være frustrerende.

Prøv også å snakk med hun om hva det er hun er lei seg for. Det viser bare at du bryr deg og vil hjelpe henne.

Lykke til!! : ))

Endret 4. juni 2011 av -cecilie

[Kamikatze]

Grining er en av manipulasjonsteknikkene jenter bruker for å få viljen sin. Hvis hun ikke har grunn for å grine (eller bli forbanna, eller gi deg silent treatment etc.) er hun ikke trist eller i opprør. Det er bare en metode hun underbevisst har lært at fungerer fra hun var liten. - Griner hun, får hun viljen sin.

Det er det samme med andre reaksjonsmønstre. Det som funket best og oftest når en var barn, henger gjerne med inn i voksenlivet.

Synes litt synd på deg, som må gjennomgå dette pisset. Men, du kan like gjerne lære deg, først som sist: Du har tapt. Og i tanga foran nabolaget har du tapt selvrespekten i tillegg. Sånn er det å være mann. Lev med det. :gjeiper:

[Tropic]

Det første jeg tenkte på da jeg leste dette var at hun muligens er litt hormonell ustabil, altså går hun f.eks på ppiller? Da vil jeg faktisk anbefale henne å ta seg en tur til legen og prøv annen prevensjon.

[Gjest Gjest]

Hvorfor gjør hun det? Kan dere fortelle meg det? vV kan krangle og hun blir gråtkvalt så fort jeg hever stemmen eller viser antydning til å være sint. Jeg vil ikke si at jeg brøler eller sier stygge ting, men jeg sier ting strengt og bastant når jeg blir sint. Og jeg blir så lei meg når jeg ser henne bli sånn. Hun forlater rommet på gråten og jeg blir bare gående rastløs i sirkler helt tiltaksløst. En gang gråt jeg faktisk selv fordi jeg syntes så synd på henne, heldigvis så hun det ikke.

Det er heller ikke bare når vi krangler hun gråter. Plutselig kan hun gråte, for ingenting, og hun sier hun ikke selv vet hva hun gråter for. Stakkars jenta mi hva skal jeg gjøre for henne? Jeg klarer ikke se henne sånn. Jeg prøver å trøste så godt jeg kan (så lenge vi ikke har kranglet) men tårene triller likevel. En gang klarte jeg å stoppe det, men da sprang jeg ut i hagen i tangatruse og begynte å danse foran naboene. Hun lo og ble glad, men kan jo ikke gjøre dette hver eneste gang heller.

Dette dreper jo egentlig forholdet også, fordi jeg kveles av dårlig samvittighet og føler alltid at det er min skyld at hun ikke har det bra. Hva i all verden gjør man med sånt?

Hun høres ut som en slu og manipulerende bitch. Hun gjør dette for å kontrollere deg.

[Gjest Emo Fisk]

Jeg hadde det sånn lenge, og det var ikke for å manipulere.. I mitt tilfelle ble høye stemmer noe som dro opp veldig mye ekkelt grums fra oppveksten, og hver eneste gang jeg hadde en krangel eller diskusjon med mannen min ble jeg konfrontert med veldig vonde og begravde minner.

For meg måtte jeg konfrontere min egen fortid, og innse hvilke mønstre jeg var fanget i før jeg kom meg videre. Når det var gjort, tok det ikke så lang tid, men var allikevel en prosess. Det jeg egentlig vil ha fram er at det ikke nødvendigvis er sånn at hun gjør dette for å manipulere. Det kan hende at det har skjedd noe i fortiden hennes som gjør at hun regelrett ikke takler situasjoner hvor en blir høyrøstet. Snakk med henne om reaksjonsmønsteret hennes, så får du nok avdekket om det er manipulasjonsteknikk eller noe annet.

[Gjest Harriet]

Jeg gråter sjeldent selv, kun ved helt spsielle påkjenninger - og krangel med mannen er ikke en av de. Derimot har jeg en venninne som gråter for den minste ting - og hun har vokst opp i et hjem helt uten krangel. Hun visste faktisk ikke at voksne folk kranglet før hun ble voksen selv - hennes foreldre "skånet" ungene for foreldrenes krangel, eller kanskje de rett og slett ikke kranglet eller diskuterte høytydt .. vet ikke jeg.

Når jeg leser innlegget til TS så synes jeg samboeren høres ut som en liten unge som gråter til man gjør noe "moro". Skriver moro i anførselstegn for jeg hadde blitt fly forbanna og flau på hans vegne om han hadde gått ut og danset i tanga foran naboene. Ser ikke hva som er morsom i noe sånt.

Mitt forslag er at dere søker hjelp for å bedre kommunikasjonen i forholdet .. Det går ikke an å leve med en som gråter for hver minste ting og som må trøstes som et barn når det skjer. Hva når dere selv får barn? Hvordan vil barna oppleve en sånn tilværelse?

[AnonymBruker]

P-piller! Noen blir helt gal av p-piller. Hvis jeg tar de, gråter jeg for alt og ingenting, misforstår oftere, blir mye fortere lei meg, deprimert, paranoid, etc. Ødela livskvaliteten vår, til jeg sluttet.

P-piller kan være gift for følelseslivet for noen.

[AnonymBruker]

Hun høres ut som en slu og manipulerende bitch. Hun gjør dette for å kontrollere deg.

NEI. Dette er hormonell ubalanse. Slutt med p-piller! Er jo ikke verdt å gå på de når de ødelegger forhold!

[AnonymBruker]

Jeg gråter sjeldent selv, kun ved helt spsielle påkjenninger - og krangel med mannen er ikke en av de. Derimot har jeg en venninne som gråter for den minste ting - og hun har vokst opp i et hjem helt uten krangel. Hun visste faktisk ikke at voksne folk kranglet før hun ble voksen selv - hennes foreldre "skånet" ungene for foreldrenes krangel, eller kanskje de rett og slett ikke kranglet eller diskuterte høytydt .. vet ikke jeg.

Når jeg leser innlegget til TS så synes jeg samboeren høres ut som en liten unge som gråter til man gjør noe "moro". Skriver moro i anførselstegn for jeg hadde blitt fly forbanna og flau på hans vegne om han hadde gått ut og danset i tanga foran naboene. Ser ikke hva som er morsom i noe sånt.

Mitt forslag er at dere søker hjelp for å bedre kommunikasjonen i forholdet .. Det går ikke an å leve med en som gråter for hver minste ting og som må trøstes som et barn når det skjer. Hva når dere selv får barn? Hvordan vil barna oppleve en sånn tilværelse?

Hvorfor automatisk gå ut i fra at alle par skal ha barn?

[Jordbæra]

jeg er slik, snakk om det, trøst henne og skaff henne psykolog det hjelper.

[Violet Hill]

Uff, stakkars jente. Jeg vet hvordan det er å gråte udner krangler, men hun må jo ha det fryktelig vondt inni seg. Har du forsøkt å spørre henne hvor det kan komme fra? Kanskje det kan ha noe med hvordan hun ble dratt inn i konflikter som liten? Jeg takler ikke at folk hever stemmen til meg, jeg blir "redd" som en reaksjon fra barndommen. Da blir jeg (som egentlig er ganske hard og kald) lett på gråten.

Helt enig i dette! Er selv vokst opp med en forelder som hevet stemmen når h*n ble sint, og det sitter veldig sterkt i hos meg.

Ellers er jeg enig i at p-pillene kan ha noe å si for de plutselige utbruddene. Kanskje det kan lønne seg å skifte pillemerke.

[Jompa]

Jeg har det på samme måte som kjæresten din; jeg begynner lett å gråte hvis jeg havner i en konflikt, eller hvis jeg krangler med kjæresten min og han hever stemmen. Hos meg har det alltid vært sånn, selv om jeg ikke har opplevd mye kjefting og krangling i barndommen. Jeg har alltid hatt dårlig selvbilde, vært usikker på meg selv og takler kritikk svært dårlig, tror det har en sammenheng med dette. Jeg begynner dog ikke å gråte helt uten grunn, selv om jeg er et "følelsesmenneske". Jeg kan selv ikke fordra at jeg har denne reaksjonsmåten, og jeg opplever at det har en manipulerende virkning på andre, selv om det ikke er ment sånn fra min side.

[AnonymBruker]

Jeg er en person som gråter mye. Jeg har gjort det hele tiden. Ikke nødvendigvis pga krangler og sånt, men jeg kan godt gråte fordi jeg synes livet er trist, selv om jeg ikke har noe å sette fingeren på akkuratt da. Når jeg gråter ønsker jeg at kjæresten skal legge seg intill meg og trøste meg. Ikke prøve å muntre meg opp, og ikke prøve å få meg til å le. Jeg vil bar ligge der å gråte og tenke på det triste. Når jeg er ferdig med å snakke om alt det vonde og triste og har fått lov til å være lei meg og fått trøst, blir jeg automatisk bli igjen etter en stund. Hvis jeg derimot bare har blitt avledet og noen har fått meg til å le kommer gråten raskt tilbake igjen, fordi de vonde surrer konstant der i bakhodet. Jeg er en person som viser veldig lite følelser, jeg gjør ikke så mye ut av meg når jeg er glad, og jeg gjør ikke så mye ut av meg når jeg er trist. Min måte å få ut følelser på er å gråte, og da prøver jeg alltid å gjemme meg, selv om jeg egentlig vil bli funnet.

[Skravlebøtta]

Grining er en av manipulasjonsteknikkene jenter bruker for å få viljen sin. Hvis hun ikke har grunn for å grine (eller bli forbanna, eller gi deg silent treatment etc.) er hun ikke trist eller i opprør. Det er bare en metode hun underbevisst har lært at fungerer fra hun var liten. - Griner hun, får hun viljen sin.

Det er det samme med andre reaksjonsmønstre. Det som funket best og oftest når en var barn, henger gjerne med inn i voksenlivet.

Synes litt synd på deg, som må gjennomgå dette pisset. Men, du kan like gjerne lære deg, først som sist: Du har tapt. Og i tanga foran nabolaget har du tapt selvrespekten i tillegg. Sånn er det å være mann. Lev med det. :gjeiper:

heremin da, det var da svært så påståelig! så hver gang jeg griner uten grunn er det for å få viljen min og alt er helt greit i tilleg til at jeg gjerne kan være alene akkurat da? noen jenter gråter mye, både jeg og mamma er noen av dem. jeg har aldri i voksen alder gråte for å få viljen min, men det finnes sikkert jenter som gjør det.... noen jenter gråter både for alt og for ingenting! jeg gjør begge deler

[chikako]

Jeg pleier egentlig å være enig i Kamikatze sine innlegg, men dette var bare tåpelig.

Reaksjoner fra barndommen kan henge igjen i voksenlivet, men ikke fordi de "vikrer best", som du skriver.

Jeg er også en av dem som gråter, og det eneste det gjør er å ødelegge for meg. Jeg får jo ikke kommet til orde når gråten tar over. Det er virkelig ikke noe man vinner på. Gråten kommer på grunn av usikkerhet og redsel, med røtter i barndommen. Ting kan vekkes når jeg havner i en utsatt posisjon, og i de fleste tilfeller er det bare noe underbevisstheten min registrerer som usikkert, ikke noe som faktisk er det.

I går brast jeg for eksempel i gråt da kjæresten min prøvde å overtale meg til å bli med noen venninner av meg ut. Av en eller annen grunn følte jeg meg trengt opp i et hjørne og ute av stand til å forsvare meg. Man må være rimelig blåst hvis man bruker det som en manipulasjonsteknikk, da det ikke er noe å vinne på det.

[bukett]

Hvorfor gjør hun det? Kan dere fortelle meg det? vV kan krangle og hun blir gråtkvalt så fort jeg hever stemmen eller viser antydning til å være sint. Jeg vil ikke si at jeg brøler eller sier stygge ting, men jeg sier ting strengt og bastant når jeg blir sint. Og jeg blir så lei meg når jeg ser henne bli sånn. Hun forlater rommet på gråten og jeg blir bare gående rastløs i sirkler helt tiltaksløst. En gang gråt jeg faktisk selv fordi jeg syntes så synd på henne, heldigvis så hun det ikke.

Det er heller ikke bare når vi krangler hun gråter. Plutselig kan hun gråte, for ingenting, og hun sier hun ikke selv vet hva hun gråter for. Stakkars jenta mi hva skal jeg gjøre for henne? Jeg klarer ikke se henne sånn. Jeg prøver å trøste så godt jeg kan (så lenge vi ikke har kranglet) men tårene triller likevel.

En gang klarte jeg å stoppe det, men da sprang jeg ut i hagen i tangatruse og begynte å danse foran naboene. Hun lo og ble glad, men kan jo ikke gjøre dette hver eneste gang heller.

Dette dreper jo egentlig forholdet også, fordi jeg kveles av dårlig samvittighet og føler alltid at det er min skyld at hun ikke har det bra. Hva i all verden gjør man med sånt?

Høres jo ut som om hun er mer følsom enn deg, ja. Kanskje hun tar hormonell prevensjon, og at hun reagerer uheldig på det?

Hun er kanskje en følsom personlighet?

Jeg kan forstå henne litt...om kjæresten er krass, sint og hever stemmen, så ville jeg ikke ha reagert så positivt jeg heller. Har opplevd en eks som høres ut som det du beskriver, om har nå forstått at ikke alle menn er på den måten. Noen er mer rolige av seg, og har ikke kort lunte. Så det gjelder å finne god match også...

Kan hende at hennes trivselsnivå i forhold ti partner er å finne hos en mann med et annet lynne enn hva du har, og at en jente som er mer tøff og robust passer deg bedre.

Har aldri hørt om at mannen danser i hagen når hun gråter.