Et godt og sunt forholds "10 bud"

[andemor]

De to tingene som par krangler mest om er penger og husarbeid.

Sett dere ned og snakk ut om forventinger og ønsker når det gjelder diposisjon av penger. Bo i fint hus eller bo i litt enklere hus men ha mer penger til ferieturer? Prioritere penger på bil eller hobbyer? Skal en av dere ta noen utdanning/ etterutdanning - hva vil det i såfall ha å si for levestandarden i en kort periode?

Skriv opp en liste for hvem som skal gjøre hva av husarbeid. Og hold dere til den.

Parforhold er mye mindre stressende når dere er enig i disse to elementene.

Edit: etter å ha skrevet innlegget mitt ser jeg at alle andre har skrevet type: elsk hverandre, så elsker universet dere tilbake innlegg :gjeiper:

Mulig det, du, men det er utrolig hvor mye surhet det kan bli i et forhold hvis det er problemer med penger eller fordeling av husarbeid. Tror det er to ting det er veldig viktig å bli enige om.

[AnonymBruker]

Tilfeldig rekkefølge, klarer ikke helt rangere hva jeg mener er viktigst.

- Respekt

- Ydmykhet

- Gi og ta

- Lage noen "ekstra oppmerksomheter" i blant for å ta vare på kjærligheten/forelskelsen

- Lære seg å sette seg i den andres situasjon.

- Være ærlig og åpen, altså:

* Si i fra om det er noe som plager en, ikke gå rundt å tro den andre part er tankeleser.

- Holde myke tøyler. Kanskje ikke slippe helt fri, men heller ikke holde den andre part lenket fast rundt lillefingeren...

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig viktig at begge føler en god trygghet.

I den er det blant annet respekt, tillit, god kommunikasjon, nærhet, evne til å se ting fra den andres perspektiv og til å ikke blåse opp bagateller. Man tar ikke hverandre for gitt, men man vet hvor man har hverandre. Man trenger ikke være redd for å si det man mener, for man vet at man blir møtt med respekt og at den andre ønsker å forstå det man sier. At man godtar hvordan hverandre er.

Hvis kjæresten gjør noe man ikke liker, bør man si ifra på en pen måte der og da. Ikke bite tennene sammen, men irritere seg lenge, før man endelig eksploderer og skjeller ut. Samtidig bør man ikke ta opp alle mulige småting. Det lønner seg å trene opp sansen for å vite hva som må diskuteres og hva som er ok som det er.

Å holde en noen lunde høflighet/dannelse er også bra. Ikke bruke skjellsord. Ikke droppe folkeskikken man har blant folk man ikke kjenner like godt.

Som en annen sier; Vær raus!

[Havbris]

Jeg tok sats for litt over 20 år siden og hoppet uti det - og snart har vi vært gift i 20 år. Slett ikke knirkefritt - men du verden så mye jeg har lært om meg selv og om kjærlighet. Min råd er:

- Lære dere å anerkjenne ulikhetene som dukker opp, med mindre de er så store at de er uforenelig med et varig samliv. Gled dere istedet over det som forener dere.

- Vær raus. Det er ikke det samme som å være naiv - men det gir en romslighet som kan være god å ha når det knirker og når irritasjonene er i ferd med å bli for store

- Lær deg å svelge noen kameler underveis - det betyr i bunn og grunn at du lærer deg å velge dine kamper med omhu.

- Ikke tenkt at "jeg fortjener bedre" eller "jeg fortjener ditt og datt". Du fortjener det forholdet du får med den innsatsen du selv bidrar med. Du er ingen passiv blindpassasjer med spesielle rettigheter og du er medansvarlig for forholdets indre økologi!

- ikke bruk surhet og taushet som kommunikasjonsmåte. Vær tydelig, ikke vær ei klagekone og ikke bli ei kjeftekjerring.

- Vis hverandre kjærlig oppmerksomhet hver eneste dag.

- Snakk mye om forventninger og grenser - dette gjelder mange områder - og også om det å se porno etc

- Ikke gnål om exer og om du er bedre enn exer.

- Forsøk å se hvilke bidrag du selv gir - og hvis du ønsker endringer så må du først og fremst endre deg selv

- hvis det knirker for mye - så oppsøk hjelp før det blir for store knuter.

[-milla j-]

Vil gjerne legge til:

- SPØR hva han mener hvis du ikke er helt sikker på hva partneren mener heller enn å gruble frem en betydning selv.

- Vær ærlig både mot deg selv og parteneren. Men pakk kritikken inn i tiden du har brukt på å tenke gjennom om den er nødvendig og helst litt bomull for å dempe eventuelle spisse kanter.

- Det er ikke nok å HA en super partner, man skal være en selv også.

- Før du reagerer på en filleting, se på deg selv og spør deg hvilke ting DU svikter på. Finner du en, la være å reagere. (Funker. Har avlært meg en del tullevaner med dette også.)

- Vær kjærlig!

- Ikke forvent å være like forelsket hele tiden. Det kommer til å komme dager der du kan se på partneren din og lure på hva i all verden dere kom sammen for. Men det kommer tilbake.

- Prøv å se deg selv utenfra. Det er lov å bli flau og snu på flisa og innrømme at du reagerte feil

[AnonymBruker]

Ehhh, hva skjedde med å kun ha masse god sex så ofte som mulig ? Det er utrolig god lim for forholdet. Dette er jo noe som gir den beste nærhet men også trygghet for begge parter.

[Gjest mann]

Ehhh, hva skjedde med å kun ha masse god sex så ofte som mulig ? Det er utrolig god lim for forholdet. Dette er jo noe som gir den beste nærhet men også trygghet for begge parter.

Min erfaring er at å ha "masse gode sex så ofte som mulig" får mye bedre vilkår, og kommer ofte mer av seg selv når man får til de andre tingene som dere skriver i tråden.

1)Å sette seg selv i den andres situasjon er et godt råd, men ikke alltid så lett, siden man kan ikke egentlig vite hvordan den andre tenker. Så da bør man sjekke ut om man har forstått den andre riktig når man prøver det.

2)Jeg har et råd om å gi mannen sin rom. Mange damer ønsker en alt for stor del av kontroll. Så er du smart så er du fleksibel og gir han rom.

3)Å lage seg en vane med en fast tid/situasjon å prate sammen i er fint, men ikke glem at man kan gjøre dette hele døgnet også, og hele tiden være åpen og snakke. Men damer bør ikke glemme at menn ofte ikke bruker like mye ord og språk for følelser som det dere gjør,så igjen:Gi han rom.

Et godt råd her er å være opptatt av den andre og lytte og at det blir like vikig, og mer viktig, enn det å selv bli sett og lyttet til.

For når begge har den holdningen om å se og lytte uten å være selvopptatt,så vil man jo bli sett og hørt av den andre også som konsekvens.

4)Det er ofte bra å gjøre en fast aktivitet sammen, som å trene sammen, og dette er like viktig som å snakke sammen hver dag. Ha en avtale og prioriter å ikke bryte den.Den tiden man har sammen som rutine(feks å trene) er like viktig som feks å møte på jobb. Å ha denne tingen som man alltid møtes og gjør i fellesskap, binder et par sammen.

5)Å bli enig om penger og prioriteringer og om husarbeid er viktig. Og spesielt i forbindelse med husarbeid så er det viktig å respektere den andres måte å gjøre ting på, selv om den kan være forskjellig fra din. Det viktige er jo at det blir gjort, ikke at det blir gjort på din måte.

OG: Si takk til hverandre. Husk å aldri slutte å være høfflig mot hverandre.Ikke ta den andre sin innsats for gitt.

6)Ta hensyn til den andres behov. Ikke på en selvutslettende måte, men på en måte der man ikke er selvsentrert men orientert mot den andre.

7)Vær tydelig på hva man vil og ikke vingle sånn at du blir utydelig for din partner.

8) Noe det syndes mye mot:Søk støtte hos den andre når det er en utfordring. Ikke gå inn i seg, selv men kommuniser.

9) Gjør små oppmerksomheter i hverdagen, som å sende med en hyggelig lapp i matpakka som viser at partneren blir satt pris på.Eller finn busskort/nøkler/paraplyen og legg dem fram sånn du vet at partneren liker å finne dem når han/hun skal bruke dem.Alle sånne ting som viser at han/hun kjenner deg og vet hva du liker og vil noe godt.

OG: Si takk til den som gjør dette.

10) Sørg for å bryte rutinene innimellom og gjøre noe nytt og overraske. Sånn unngår man at hverdagen bli grå, og man lever på rutine.

Og til sist så vil jeg gi bud nr 11: Aldri bli utilgjengelig når du har reist bort.Hun/han må alltid ha mulighet til å få tak i deg når hun/ han vil dette. Så ikke slå av mobilen feks. Dette er ikke bra. Jeg kjenner noen kompiser som synder mot dette. Men folk som savner deg skal man ikke kimse av.De trenger oppmerksomheten din.

Puh. Det ble litt langt.Men det er dette jeg tenker.

[Havbris]

Til gjest_mann med innlegg #27.

Jeg synes du beskriver mange av de gode vekstbetingelsene veldig godt, og mye av dette er det lett å glemme når dårlige vaner og misforståelser har fått fotfeste. Mye av det du skriver er som tatt ut av "pensum" på samlivskurs, og mange av oss trenger stadige oppfriskninger på dette.

Jeg har levd med samme mann i 20 år og vi har gått i utallige grøfter underveis, så mye at vi holdt på å miste taket i hverandre. En gedigen snuoperasjon ble nødvendig, med mye større bevissthet om alt det som mange skriver om i tråden. Og vi har det bedre enn på mange år og er ikke i tvil om at vi skal bli gamle sammen hvis helsa holder! Vi har endret oss veldig begge to, og for min egen del har mange av de viktigste endringene vært disse:

- jeg har blitt bedre til å lytte åpent og gi tid og plass til min manns svar. Jeg er sterk verbal men det betyr ikke nødvendigvis at man er en god samtalepartner. Det er lett å overkjøre den andre med sin taleflom og da kan det hende at man både spør og svarer i samme taleflom.

- jeg har blitt bedre til å hindre de "sure paddene" i å slippe ut av kjeften

- jeg tror ikke lenger at min mann er tankeleser. Og når jeg er i ferd med å overfortolke for mye, så spør jeg om det er slik jeg tror det er. Som regel er det ikke det:)

- jeg har blitt bedre til å anerkjenne at vi er ulike, har ulikt tempo og ulike måter å gjøre ting på. Det er bedre å leve godt med det som forener enn å krangle om det vi er ulike på.

- jeg er flinkere til å se alt han gjør, som faktisk er uttrykk for kjærlig omsorg. Han glemmer bryllupsdager men viser meg oppmerksomhet på mange andre måter. Selv det å måke snø av bilen i 20 kuldegrader før jeg skal kjøre til jobb, er et uttrykk for omsorg.

- jeg forsøker å ikke klage, fordi klaging lett kan oppleves som å ikke være bra nok. Dessuten ser jeg at silent treatment virker mot sin hensikt i vårt forhold.

Dette ble langt, men når vi begge har en større bevissthet om dette, samarbeider uten å ha som må "å vinne" så blir også kjemien så god at leken i sengehalmen også forekommer hyppigere og med større spirit og kreativitet.

Det er aldri for sent å snu!!

[Gjest MorAase]

Ehhh, hva skjedde med å kun ha masse god sex så ofte som mulig ? Det er utrolig god lim for forholdet. Dette er jo noe som gir den beste nærhet men også trygghet for begge parter.

Hva er poenget med å jakte etter kortvarig "lykke"? Han er muligens fornøyd i noen minutter etter å ha fått sitt, men det er da jammen ikke nok til å ha det greit sammen over tid. En må sammen finne viktige ting i livet, ting viktigere enn seg selv, som en jobber sammen med å utvikle. Det letteste er å jobbe sammen om å gjøre ens barn til selvstendige målrettede individer. Det neste er å jobbe sammen med utfordringer som handler om menneskeheten. Å kaste vekk tiden på unødvendig fysisk omgang er bare trist og destruktivt i det store bildet.

[AnonymBruker]

Hva er poenget med å jakte etter kortvarig "lykke"? Han er muligens fornøyd i noen minutter etter å ha fått sitt, men det er da jammen ikke nok til å ha det greit sammen over tid. En må sammen finne viktige ting i livet, ting viktigere enn seg selv, som en jobber sammen med å utvikle. Det letteste er å jobbe sammen om å gjøre ens barn til selvstendige målrettede individer. Det neste er å jobbe sammen med utfordringer som handler om menneskeheten. Å kaste vekk tiden på unødvendig fysisk omgang er bare trist og destruktivt i det store bildet.

Jeg skjønner ikke hvorfor det å ha god sex utelukker eller hindrer at man skal ha det greit sammen over tid, eller gi barna en god oppdragelse? Med mindre du er ironisk og mener noe helt annet da.

[Gjest tusta]

Jeg har et bud som dekker det meste. Klarer man å leve etter dette budet så tror jeg at alt annet er på plass.

Det er å si takk.

Bare så enkelt og så viktig. Takk for at du laget middag, takk for maten. Små takk i hverdagen viser at man bryr seg om, setter pris på, respekterer.

[daemonia]

Ehhh, hva skjedde med å kun ha masse god sex så ofte som mulig ? Det er utrolig god lim for forholdet. Dette er jo noe som gir den beste nærhet men også trygghet for begge parter.

Hva som skjedde med det? Det som skjedde var vel at folk sluttet å basere et forhold på bare det fordi det da ble overflatisk og kun seksuelt orientert.

Men om alt det andre kommer først, så vil masse og god sex komme etterpå. Som en eller aen annen her sa

[Gjest mann]

Til gjest_mann med innlegg #27.

Jeg synes du beskriver mange av de gode vekstbetingelsene veldig godt, og mye av dette er det lett å glemme når dårlige vaner og misforståelser har fått fotfeste. Mye av det du skriver er som tatt ut av "pensum" på samlivskurs, og mange av oss trenger stadige oppfriskninger på dette.

Menneh... Så fint da

Også jeg som har vært så redd for å ikke klare å bevare forholdet mitt så jeg mistet det fine jeg har...

Da føles det litt bedre