Betatt av en annen

[Gjest Anonym]

Jeg er 21 år, eier en leilighet sammen med kjæresten min. Vi har bodd sammen i litt over ett år (vært sammen i snart 3 år) og alt har gått fint. Helt fra vi ble sammen, har jeg hatt perioder hvor jeg føler at jeg ikke er forelsket i han lenger, men de pleier alltid å gå over, og følelsene blusser opp igjen. Jeg var usikker på å kjøpe en leilighet med han, men ble nærmest pushet av mine foreldre som har helt lagt sin elsk på han. Det er ikke rart, for han er jo egentlig helt perfekt (minus noen små, sære ting som vi alle har:P). Utseendemessig er han normalt kjekk, høy og trener. Før vi møttes begynte å date syntes jeg ikke han var noe spesielt kjekk, og jeg syntes ogsa at han var litt for ivrig. Var egentlig ikke så interessert. Alt dette snudde seg da vi hadde vår første date, han var morsom og selvsikker. Dette føler jeg at jeg har ødelagt litt, med å kanskje være litt for ærlig mot han når jeg har tatt opp at jeg synes vi burde jobbe litt med å få liv i forholdet vårt. Jeg har dumt nok, sagt det til han da jeg følte at vi flere ganger ble som et gammelt ektepar, og at det var viktig for meg å få fram at jeg ikke kunne være i et slikt forhold med han, om vi ikke gjorde noe med det. Har kun vært singel en kort periode av ungdomstiden min, og det er noen ganger jeg føler at jeg går glipp av ting.

Noen ganger forstår jeg ikke hvordan jeg kan si slikt til han, og får skikkelig dårlig samvittighet. Normalt faller jeg for veldig selvsikre gutter, gjerne litt "bad boys", men han er kanskje den snilleste i verden. I forhold til meg virker det ikke som han stoler på meg lenger, han har sagt at om en av oss noen gang kommer til å slå opp, så er det meg. Han VET at det er meg han vil ha. Jeg får så dårlig samvittighet noen ganger og skulle ønske at jeg også var like sikker som han hele tiden.

TIL poenget: Nå har eg altså blitt betatt av en annen gutt som jeg jobber med på et prosjekt, får sommerfugler i magen når jeg ser han. Vi har snakket litt sammen, men jeg er ikke den utro typen, så det er ikke noe voldsom flørting på gang. Jeg ahr aldri blitt så betatt av noen så fort før, og den dårlige samvittigheten gnager. Jeg vil ikke føle det slik, for jeg elsker jo kjæresten min, til tross for at sommerfuglene ikke er der lenger. Jeg vet at han er typen som blir en flott far og ektemann, og synes tanken på at han ikke skal være i livet mitt lenger er ufattelig trist, ikke minst tanken på at en annen jente skal dele livet sitt med han.

Er det vanlig å bli betatt av andre når man er i et stabilt forhold? Hva skal jeg gjøre? Er man allitd 100% sikker når man møter "mannen i sitt" liv?

[Gjest Illiya]

Ja, det er vanlig at man kan bli betatt av andre i løpet av livet i et forhold, enten man er ung eller gammel. Og det er ikke sånn at ungdomstiden kun kan nytes alene.

Ungdomstida består av mye mer enn fest og flørt, og først og fremst består den av muligheter du ikke får senere. Tenker ikke da på gutter, men ting du har frihet til å gjøre nå, men ikke senere pga forpliktelser som lån og barn.

Alt dette kan du gjøre med kjæresten din. At du føler du er betatt i en annen kan bety at kjæresten din ikke den rette for deg, eller at du er for umoden til å inngå et seriøst forhold. Ser du for deg at flørten blir bedre enn kjæresten din til å være i forhold med, eller at du vil være alene, så får du heller gå fra kjæresten.

Så enkelt, og så vanskelig er det.

Red: man er sjelden 100% sikker på at DETTE er mannen i ens liv. Det kommer fram ettehvert, og det er også litt avhengig av hva man vil selv. Går man inn for det, så funker det, hvis mannen er grei.

Endret 3. juni 2011 av Illiya

[Gjest Anonym]

Ja, det er vanlig at man kan bli betatt av andre i løpet av livet i et forhold, enten man er ung eller gammel. Og det er ikke sånn at ungdomstiden kun kan nytes alene.

Ungdomstida består av mye mer enn fest og flørt, og først og fremst består den av muligheter du ikke får senere. Tenker ikke da på gutter, men ting du har frihet til å gjøre nå, men ikke senere pga forpliktelser som lån og barn.

Alt dette kan du gjøre med kjæresten din. At du føler du er betatt i en annen kan bety at kjæresten din ikke den rette for deg, eller at du er for umoden til å inngå et seriøst forhold. Ser du for deg at flørten blir bedre enn kjæresten din til å være i forhold med, eller at du vil være alene, så får du heller gå fra kjæresten.

Så enkelt, og så vanskelig er det.

Red: man er sjelden 100% sikker på at DETTE er mannen i ens liv. Det kommer fram ettehvert, og det er også litt avhengig av hva man vil selv. Går man inn for det, så funker det, hvis mannen er grei.

Jeg er forholdsvis moden for alderen, og tar forholdet mitt veldig seriøst. Har også hatt et lang forhold før, som ble avsluttet 1,5 år før dette startet. Har ikke behov for å holde på med mange gutter eller flørte vilt rundt (selv om jeg selvfølgelig en sjelden gang har tenkt tanken om å kunne gjøre som jeg vil en kveld), det er derfor jeg er fortvilet av denne følelsen som plutselig dukket opp. Greit å vite at dette ikke er helt uvanlig, og jeg får håpe at følelsene snur. Jeg har allerde boliglån, og er godt i gang med studier. Det som er problemet i forhold til kjæresten min, er at han ikke har behov eller lyst til å utnytte "alle disse mulighetene ungdommer har" som du kaller det, at han oppfører seg mer som om han var 40 enn 24. Han har liksom slått seg til ro og er fornøyd med det.

Takk for svaret ihvertfall, jeg vet jo at ingen kan ta denne avgjørelsen for meg, men det er fint å få innspill fra andre, da det ikke er noen jeg kan snakke om dette med.

[Gjest Illiya]

Jeg er forholdsvis moden for alderen, og tar forholdet mitt veldig seriøst. Har også hatt et lang forhold før, som ble avsluttet 1,5 år før dette startet. Har ikke behov for å holde på med mange gutter eller flørte vilt rundt (selv om jeg selvfølgelig en sjelden gang har tenkt tanken om å kunne gjøre som jeg vil en kveld), det er derfor jeg er fortvilet av denne følelsen som plutselig dukket opp. Greit å vite at dette ikke er helt uvanlig, og jeg får håpe at følelsene snur. Jeg har allerde boliglån, og er godt i gang med studier. Det som er problemet i forhold til kjæresten min, er at han ikke har behov eller lyst til å utnytte "alle disse mulighetene ungdommer har" som du kaller det, at han oppfører seg mer som om han var 40 enn 24. Han har liksom slått seg til ro og er fornøyd med det.

Takk for svaret ihvertfall, jeg vet jo at ingen kan ta denne avgjørelsen for meg, men det er fint å få innspill fra andre, da det ikke er noen jeg kan snakke om dette med.

Ja, og der kommer kanskje dette med at man har møtt hverandre for tidlig. Du har sikkert lyst til å gjøre mange spennende ting, mens samboeren din er fornøyd sånn som dere har det nå.

Vel, så unge som dere er, har dere jo alle muligheter åpne. Dere vil aldri igjen oppleve å ha så stor frihet til å gjøre ting som akkurat nå...ikke før dere når pensjonsalder, vil jeg tro. For man blir fort bundet opp i arbeid, lån, barn og forpliktelser med alt dette.

Så gjør det du vil nå. (Tenker ikke da på flørt og andre menn, for det vil komme jevnt og trutt livet ut omtrent) Vil ikke kjæresten være med på noe, så kom fram til kompromisser....altså at vil han sitte der, så kan han gjøre det. Men det trenger jo ikke du. Vil du reise et år, så gjør du det, men lar han få velge om han vil være med eller ikke. Vil han ikke, så er det hans valg, da ville han ikke det nok. Så kan dere leve som han vil litt senere igjen. Vil han være med, så får han sikkert noen gode opplevelser ut av det.

Bare som eksempel....vet jo ikke om noen av dere er interessert i reiser og den slags. Men det er sånt jeg sier til datteren min; ikke bygg opp livet rundt en mann mens du er helt ung! Følg drømmene dine...og vil ikke mannen ha deg da, så er han kanskje ikke rett for deg. Da finner du en annen som er mer lik deg til slutt.

[hulaboer]

Du må vel ta et valg. Unngå den du er betatt av, eller avslutte forholdet.

[Gjest Leah]

Been there done that! Alt for mange ganger! Jeg har forlatt flere jeg har hatt et godt og stabilt forhold med for å bli sammen med "en flamme". Og jeg angrer ALLTID i etterkant. Forelskelsen går over, og man oppdager alle de negative sidene til denne "flammen".

Akkurat nå er jeg veldig betatt av en annen mann men denne gangen har jeg bestemmt meg for å bli i forholdet mitt og prøve å glemme denne andre. Det er VELDIG vanskelig, jeg griner i ett sett og det er som å ha en dyp kjærlighetssorg, men jeg vet at det går over om en stund. Og da har jeg fortsatt det stabile forholdet mitt og en mann jeg vet at elsker meg.

[Gjest Gorgonzola]

Hvis du spanderer litt tid på de ørtn andre emnene som er startet her på KG med tilnærmet identisk ordlyd og innfallsvinkel som ditt så skjønner du at dette er ganske vanlig.

Hvis du i tillegg ofrer litt mer tid på alle emnene som er startet her på KG hvor kvinner jamrer seg over at de A: Ikke er kommet over eks'en, B: ikke fikser at eks'en er kommet seg videre eller C: At de angrer som bikkjer fordi de forlot eks'en til fordel for en flamme - så skjønner du at det lønner seg å seriøst vurdere den situasjon man er i.

Til deg konkret: Det virker på meg som om inngangen til samboerskapet startet med litt for mange utenforliggende faktorer (som at foreldrene dine digger ham). En tommelfingerregel er at hver gang du ser på ham/han ser på deg så får du sommerfugler/kriblinger i magen (eller andre steder ) eller får lyst på ham. Det må liksom være "noe" der dere imellom, det som vi gjerne kaller kjemi. Det holder ikke at han i fremtiden sikkert blir en flink pappa, at han er god til lage mat, støvsuge, gjøre det du ber ham om eller at omgivelsene rundt deg synes han er en topp fyr. Du må kjenne suget, følelsen, lengselen, begjæret eller hva vi nå skal kalle det. Hvis ikke - gjør deg selv og han en tjeneste og ikke klin til med unger og huslån og hva det måtte være for deretter å bryte det hele opp.