Hverdagen med barn i barnehage

[AnonymBruker]

Jeg er bekymret om dagen.

Til høsten starter barnet mitt i barnehage, 100% plass. Jeg synes det er vemodig at tiden hjemme med barnet er over, og skulle på en måte gjerne hatt mer tid med ham. På den annen side er han utrolig aktiv nå, og jeg tror han vil ha godt av barnehage også. Men jeg får vondt i magen av å høre alle skrekkhistoriene - professorer som sier at det ikke er bra med barnehage så tidlig, hjemmeværende mødre som ikke kan fatte og begripe at man ikke lever på fattigdomsgrensen for å skape en trygg oppvekst for barnet osv.

Når jeg møter bekjente nå, sier de: "Nyt den rolige tiden før barnehagestyret begynner!" Og da ser jeg for meg at tilværelsen bare blir stress, med jobbing, henting, levering, sykdom osv.

Er det virkelig så ille i de tusen hjem? Bare mas og kjas hver bidige dag for at barnet skal få gå i barnehage enda det ikke har godt av det? Det er nesten så jeg føler at livet mitt går i dass snart

[Gjest Nadezhda]

Det er jo veldig forskjellig. Du vet jo best selv hvor langt unna barnehagen du jobber og bor.

[Ponine]

Nei, det er ikke så ille. Men ja, det er litt stress med levering og henting, men nå spiser hun frokost i barnehagen da, så det eneste vi stresser litt med er middagen. Hun spiser kveldsmat mellom 18 og 18:30 så det er greit om middagen ikke blir så veldig lenge etter kl 16..

Og hun har nesten ikke vært syk, iallefall ikke noe verre en snørrete og litt hoste

[Zoë Castillo]

Nå begynte ikke jenta mi i barnehage før hun var 2 år, så livet som bittesmå-barns-foreldre og barnehage vet jeg ingen ting om.

MEN jeg stortrives med barnehagehverdagen som 2-3-åringsforelder. Vi er riktignok heldig på mange måter, med gangavstand til barnehagen, mannens arbeidsplass 2 min unna, og jeg kjører 25 min MOT rushet til min jobb.

Jeg har ingen dårlig samvittighet for å "putte" vesla i barnehage. Hun stortrives, og jeg ser at aktivitetsnivået hennes er noe jeg rett og slett ikke hadde orket å tilfredsstille 24/7 hjemme.

Hun er blitt ei lita frøken som har en spennende hverdag som vi ikke vet noe om, og som vi derfor har gode samtaler om når vi henter henne. Hun har gode venner, nære voksne kontaktpersoner, og henter stadige nye fakter, fraser o.l. som hun har lært av de større barna. Noe er ikke så pent, naturligvis, men stort sett er det "æddabæddabluse, du er ei mamma! æddabædda, jeg har rosa sokker!" osv

Jeg tror det er viktig å

- tørre å være ærlig med barnehagepersonalet om du er misfornøyd/engstelig, MEN SAMTIDIG GI ROS FOR DET DE GJØR SOM ER BRA

- stole på at de ansatte vil barnet ditt godt

- godta at livet ditt krever en barnehageplass for at du skal få ting til å gå rundt

- godta at innimellom blir det hurtig-løsning på middagen

- lytte til barnet ditt og se verdien i alt det fantastiske som barnet opplever mens det er borte fra deg. Barnehagen er ikke et svart skap hvor barnet sitter 7 timer om dagen uten å utvikle seg eller ha det gøy. Det er et lærerrikt, stimulerende, krevende og kjempeartig sted!

(Uten at jeg er for døgnåpen barnehage av den grunn, naturligvis :gjeiper: .)

[Sulosi]

Det finnes masse forskning som viser at små barn får mye positivt ut av å gå i barnehagen. Alt avhenger av et kompetent personale som er gode på å "lese" barna. Les Gunvor Løkken, hun har forsket MYE på de minste barna i barnehagen (toddleren).

[Vibi]

Vår ettåring hadde ihvertfall ikke vondt av å begynne i barnehagen som ettåring, han har stortrivdes fra dag 1, har aldri opplevd gråting om morgenen, og han er sjelden klar når vi kommer og henter han Han er i barnehagen 8 timer hver dag.

De første to-tre månedene var han syk innimellom, som regel forkjølelse, men også en og annen magesjau. Etter det har han vært mer eller mindre immun, og ikke syk i det hele tatt. Vi styrer ikke nevneverdig med henting og levering heller, bor 50 meter fra barnehagen, så svinger bare innom på vei til eller fra jobb.

Vi trives godt med en storfornøyd barnehagegutt!

[Lillie]

Nei, jeg syns ikke det er så ille.

Har vårt andre barn i barnehagen nå, og jeg synes faktisk det er ei koselig tid. Litt hektisk på morgenen, ja, men ellers er det ikke mye styr.

Ang. sykdom så blir veldig mange syke det første året. Slik var det med eldste vår og. Men yngste ble ikke syk før hun hadde gått ca. 7-8 måneder i barnehagen. Da hadde hun "gått klar" både vannkopper (så vidt vi vet iallefall), feber, forkjølelse, etc. Nå har hun vært syk, men jeg kan telle på ei hånd de dagene vi har måtte vært hjemme med henne dette barnehageåret.

Jeg nyter denne tida, og vet at yngste vår også gjør det. Barnehageårene er hektiske, men går så utrolig fort. Plutselig en dag er de så store at de har begynt på skolen, og da starter en ny hverdag igjen...

Må bare legge til at begge barna våre har stortrivdes i barnehagen, og jeg har aldri hatt dårlig samvittighet for å ha de der.

Endret 4. juni 2011 av Lillie

[Kalas]

Nei, jeg synes ikke det er skrekkelig stressende med barn i barnehage. Nå har vi fleksible jobber begge to, da, og barnehagen er veldig nær - der er vi heldige.

Hun begynte da hun var elleve måneder, det gikk helt fint - hadde korte dager i starten. Nå leverer mannen henne mellom ni og ti hver dag, jeg henter halv fem. Stort sett må jeg jobbe litt om kvelden, men heller det enn å lage masse stress om morgen/ettermiddag. Vi stresser heller ikke med middagslaging, spiser sjelden før seks.

[effy]

Jeg synes ikke det er stressende med barn i barnehagen. Min begynte dag han var 13 mnd, først 4 dager i uken, og siden påske har han hatt full uke. Han er snart 2 år. Jeg har vært hjemme med sykt barn 2 dager, mannen 3 dager. Vi har nok vært heldige.

Det er vel kanskje jobbsituasjonen deres eller beliggenheten på barnehagen som avgjør om det blir stressende.

I vårt tilfelle er barnehagen i nærheten og mannen har en fleksibel jobb- så da går det veldig bra. Men skjønner at det kan være utfordrende hvis man har bhg plass i en annen bydel, er avhengig av buss etc.

Den største forskjellen etter han begynte i barnehagen er vel at vi vet å nyte de siste 2-3 timene på ettermiddagen med han før leggetiden.

Endret 4. juni 2011 av effy

[Harlekin]

Vår datter begynte i bhg da hun var 14 mnd. Hun har 100 % plass, men er vanligvis i barnehagen mellom 6 og 7 timer. Jeg jobber redusert og mannen er sykemeldt, derfor har hun litt kortere dager.

For vår del kunne det ha blitt mye stress med levering, fordi vi har barnehage et godt stykke unna og må ta bybane og buss og gå et stykke (jeg har ikke lappen). Jeg må ærlig talt si at jeg ikke aner hvordan det skulle gått om jeg hadde en jobb der jeg måtte begynne f.eks. kl. ni. Men jeg jobber frilans hjemmefra og styrer arbeidsdagen min selv. Ved behov kan jeg jobbe om kvelden.

Datteren vår trives veldig godt i barnehagen, det har hun gjort hele tiden (innkjøringen gikk veldig fint). Vi bor i et område der det er få barn på hennes alder (snart 2), og jeg kjenner få folk med barn, så hun trenger et sted å få treffe og være med jevnaldrene. Ingen dårlig samvittighet, altså!

De aller fleste barn har det bra i barnehagen, og det er jo slik at vi voksne må jobbe, ellers hadde ikke samfunnet gått rundt. Ikke ha dårlig samvittighet, bare vær glad på din sønns vegne at han får en spennende og kjekk hverdag i tillegg til alt han opplever med familien.

[Umuriel]

Jeg syns det var litt stressende i begynnelsen fordi det var uvant å holde styr på utetøy, vått tøy, skittent tøy, bleier osv. Idag syns jeg det er null problem å ha barnehagebarn, det er ren rutine rent praktisk.

Og ja, det første året var det mye sykdom, men fra toårsalderen har han nesten ikke vært snørrete engang.

Jeg hadde også vondt i meg for å overlate barnet mitt til barnehagen, men etter kort tid så jeg hvor godt han trivdes, og det ble lettere og lettere. Etter nesten tre år i barnehagen kan jeg fremdeles telle på en hånd de gangene han har vist motvilje mot å gå i barnehagen. I barnehagen har han kompisene sine, en fast gjeng han har holdt sammen med fra første dag, og de (og de voksne som jobber der) betyr mye for ham.

[Honesty]

Jeg har min sjette forkjølelse siden nyttår, og det er takket være barnehagen.

Men ellers har det gått greit. Vesla startet i barnehagen da hun var året, og stortrivdes fra første stund. Hun går på en liten avdeling med 8 barn, og det er også positivt.

Som oftest har hun knapt tid til å bli med hjem når vi kommer. Nå skal det nevnes at jeg stort sett har fleksible dager, og at barnehagen ligger veldig nært hjemmet; jeg syntes det var litt mer stress da jeg var bundet fram til kl 16, og barnehagen stengte 16.30, og jeg gjerne hadde litt kø for å nå fram, også.

Egentlig tror jeg det meste blir hva man gjør det til. Dersom man forventer at det går bra, gjør det gjerne det.

[Leeloo]

Det beste antistresstipset jeg har er å bytte om på kveldsmat og middag dersom det blir stress å ordne middag med den gang man kommer hjem. Lag noen skiver når dere kommer hjem og spis middag til kvelds. Fungerer hvertfall så lenge barna er små og ikke har aktiviteter etc. på kvelden.

[Edie]

Vi har ikke stress med henting og levering. Mannen og jeg jobber til ulike tider. Jeg koser meg med ungen om morgenen, mannen om ettermiddagen.

Han begynte i barnehagen da han var 13 måneder, fulltid fra 14 måneder. Nå har han snaue 7 timers dager og er der fire dager i uka (men vi har full plass). Han stortrives, innkjøringen gikk smertefritt. Vil ikke gå derfra når pappa'n henter.

Har vært en del syk. Ikke hatt noe annet enn forkjølelse med feber, men har vel blitt ring etter rundt 7-8 ganger siden september. Var myye før jul.

[flickan]

Jeg synes ikke det er stress med barnehagebarn, men nå er jeg student og har mulighet til å ha fleksible dager. Jeg liker heller ikke at barnet er for lenge i barnehagen og prøver å unngå at det blir mer enn 6-7 timer om dagen. Merker at han blir mer sliten om han er der lenger. Som regel er han der fra 9-tida til 15-tida, dvs 6 timer. I eksamensperioden blir det noe lengre dager på ham, men nå i mai er det jo mange helligdager også hvor han har vært hjemme med pappan, så det går jo litt opp i opp.

Vi bor litt knotete til i forhold til barnehagen og må kjøre en omvei for å levere ham. Vi bodde et annet sted da vi søkte plass, og da var beliggenheten perfekt, men ikke nå lenger. Vil ikke flytte ham heller, fordi han trives så godt der. Ideelt sett ville jeg hatt ham i barnehage nærme skolen, sånn at jeg slapp å ta hensyn til trafikken når jeg beregner henting.

Han var en del syk første halvåret, men ingenting alvorlig. Vanlige forkjølelser, vannkopper osv. Etter januar har vi hatt lite heldigvis, men er jo dager innimellom hvor han er litt "pjusk".

Er helt utrolig glad for at jeg er student mens de to minste har sine første år i barnehagen. Kjenner jeg er spent på hvordan det vil bli når vi begge er i full jobb, og jeg vil nok slites litt mellom jobb og familien. Kanskje velger vi at en av oss jobber litt redusert, f eks 1 time kortere om dagen for å lette logistikken litt, vi får se. det kommer jo litt an på hvordan vi bor og hvor vi får oss jobber (skal flytte nærmere familien når jeg er ferdig med studiene).