Særeie eller felleseie?

[Gjest Poirot]

...og det er jeg enig med deg i.

[jea]

Herregud slapp nå litt av her da,jeg trenger vel ikke være diskusjonns emne ang dette her!!??

Poirot: takk for ditt ene innlegg..Tror du skjønner meg innerst inne...

Sitat:

og hvis dere skulle skilles, skulle du da ha rett på halvparten bare fordi dere hadde vært gift noen år, og ikke fordi det er rettmessig ditt....????

Vel, på grunn av reglene om skjevdeling, så får man ikke nødvendigvis halvparten. Også andre regler gjør at begge parten kan holde ting utenfor. Forøvrig så er jo felleseie standardløsningen (hvis man ikke vleger noe annet), og det er jo ikke dårlig moral å da gå for denne. Felleseie betyr mao IKKE at man skal dele alt.

[Gjest Anonymous]

Herregud slapp nå litt av her da' date='jeg trenger vel ikke være diskusjonns emne ang dette her!!??[/quote']

trenger nei, men dette er vel et like bra tema som det meste annet..

som sagt har jeg aldri ment at det er dårlig moral å gå for felleseie..

men uttalelsen om at du ville nekte deg å gifte deg med han om han insiterte på særeie er fremdeles noe skremmende.. mener jeg..

[Green]

Eg synast særeie er å halde bakdøra open for skilsmisse. (Med mindre det er gjeld og kreditorar og sånn som Poirot skriv om, då stiller saka seg heilt annleis) Sånn for sikkerheits skuld liksom? jaja, skilsmissestatistikken syner jo at de har rett. Eg vill iallefall ikkje gå inn i eit ekteskap med tanke om at "vi KAN jo verte skilt" "kven veit". Trur denne "mitt og ditt-tanken" er noko av årsaka til at det faktisk skjærer seg for så mange! Synast det vert heilt feil med eit papir med "til døden skil oss" og eit papir med "viss vi skil oss før døden".

Men det er jo mi meining. Hjå oss er det ingen som har store formuer, og nesten takk og pris for det :-?

[jea]

GREEN::Enig med du :D

[Gjest Anonymous]

Eg synast særeie er å halde bakdøra open for skilsmisse. (Med mindre det er gjeld og kreditorar og sånn som Poirot skriv om' date=' då stiller saka seg heilt annleis) Sånn for sikkerheits skuld liksom? jaja, skilsmissestatistikken syner jo at de har rett. Eg vill iallefall ikkje gå inn i eit ekteskap med tanke om at "vi KAN jo verte skilt" "kven veit". Trur denne "mitt og ditt-tanken" er noko av årsaka til at det faktisk skjærer seg for så mange! Synast det vert heilt feil med eit papir med "til døden skil oss" og eit papir med "viss vi skil oss før døden".[/quote']

Slike utsagn skremmer meg, du har 50 % sjanse for å bli skilt, uansett om du er du. Tror nok ikke ditt forhold er noe mere stavbilt eller skånt for livets realiteter enn andre. Tror du det så er du jammen meg naiv og bør vurdere om du i det hele tatt er voksen nok til å gifte deg :evil:

[Gjest Anonymous]

holde døra oppe for skilsmisse?

tror du sjansen for å skilles blir mindre av at man later som om det aldri kan skje?

jeg tror faktisk at det å være så lite naive at man faktisk setter seg ned og snakker gjennom slike ting gir en åpenhet og trygghet i et forhold.. ikke motsatt

[Green]

Eg visste at det kom til å provosere og det var kanskje litt av hensikten å få inn litt andre synspunkt. Men visst eg hadde seriøst trudd/visst at det var 50% sjanse for at akkurat VI kom til å verte skild, så hadde eg ikkje tora å gifte meg! Det er den grunnleggjande haldninga om at "det kan jo skje" som ligg til grunn hjå mange idag eg vil til livs fordi eg trur den opnar for usikkerheit i forhaldet. Kva har det vorte av haldningar som "i gode og onde dagar"? Det er ikkje dermed sagt at eg er naiv. Meiner berre at i dagens samfunn er det for lett å skile seg (mange faktorar som speler inn sjølvsagt), mange gjer opp for lett. Samfunnet er ein travel stad å leve og ein får for lite tid til kvarandre, glir frå kvarandre, passar ikkje saman lenger, kranglar om husarbeid o.l

Poenget mitt er at skilsmisse for min del ikkje er eit alternativ. Då måtte isåfall mannen min plutseleg verte ein tyrann eller konemishandlar. Noko han ikkje kjem til å verte.

[Gjest Anonymous]

Då måtte isåfall mannen min plutseleg verte ein tyrann eller konemishandlar. Noko han ikkje kjem til å verte.

så fint at du er sannspådd da..

[nessi]

Jeg tror på teorien om at man skal gjøre og skrive ned avtaler mens man er venner og alt er bra. Da slipper man ekstra bekymringer hvis det verste skulle skje, og man blir uvenner.

Ikke pessimist, men realist!

[Gjest Anonymous]

Jeg tror på teorien om at man skal gjøre og skrive ned avtaler mens man er venner og alt er bra. Da slipper man ekstra bekymringer hvis det verste skulle skje, og man blir uvenner.

Ikke pessimist, men realist!

nettopp!!

det å nekte å gifte seg med noen som er oppmerksom på faren for at noe kan skje, er jo litt sært..

jeg vil faktisk ha en mann som er i stand til å snakke om vanskelige ting og ikke legger skjul på tanker han måtte ha

jeg vil ha en mann som kan planlegge framtida og innser at det finnes utsikkerhetsmomenter

jeg vil ha en mann som er økonomisk ansvarlig

osv

jeg vil ha en mann som ikke er fullstendig naiv (selvfølgelig ikke kynisk heller)

har heldigvis dette..

Vi har snakket om å temaet og funnet ut av vi pr i dag ikke har noe behov for en slik avtale, men dersom han om noen år (drømmer om dette) starter eget firma, vil vi gjøre noe med det for å sikre oss

som samboere har vi også hatt en avtale om hvem som eier hva.. ikke fordi vi noen gang har trodd at vi skulle flytte fra hverandre, men fordi det er en lur ting å gjøre..

man skriver jo ikke forsikringn fordi man regner med at huset skal brenne opp heller..

[Gjest Poirot]

Eg synast særeie er å halde bakdøra open for skilsmisse. (Med mindre det er gjeld og kreditorar og sånn som Poirot skriv om' date=' då stiller saka seg heilt annleis) quote']

Vel, disse avtalene om ektepakt og særeie må jo være i orden FØR kreditor banker på døren... ikke alltid man kan spå om økonomiske forhold i forkant. Men som sagt er det ikke alle som trenger særeie, men noe man bør vurdere hvis man eier et enkeltmannsforetak osv.

[Gjest Anonymous]

man skriver jo ikke forsikringn fordi man regner med at huset skal brenne opp heller..

[diddi]

OI OI, DETTE SKEIER NESTEN UT. STOOOOOOPPPPP!!!!

Hva som "er best/lønner seg osv." av særeie eller felleseie dreier seg om langt mer enn en i underbevisstheten skilsmisse.

Jeg jobber med inkasso/tvangssalg, og både ser og hører hvilke konsekvenser folks rosenrøde forventninger kan ha.

I et felleseie så eier ektefellen hver sin del i løpet av ekteskapet. De kan ved en skilsmisse ta ut "forlodds" det som KLART kan føres tilbake til arv/gave/tok med inn osv. Problemene oppstår ofte ved "klart". Det som gjenstår vil være partens andel av felleseiet, som blir delt i to med en halvdel på hver. Da kan det f.eks være at ingenting blir "klart" ført tilbake, og at alt blir din andel, som han vil ha rett på en halvdel av. Kanskje har han en hel haug med studielån, slik at hans del av felleseiet er vesentlig mindre enn din (og dermed får du mindre enn det som var ditt mens dere var gift.)

Særeie er veldig greit dersom man arver en hytte, en større del av leiligheten fordi man spyttet mer penger inn ved kjøpet osv.

Ved kjøp av hus, bil osv. der noe er lån som blir betjent felles og noe stammer fra arv, gave, verdier man tok med inn, vil være vanskelig å kunne føre tilbake til det opprinnelige, og vil derfor gå inn i felleseiet.

Tenk arv jenter. Hva om han skulle falle bort, eller du skulle dø? Det er IKKE slik at han arver hele din del. Er det da rettferdig at dine foreldre skulle arve det som opprinnelig stammer fra hans leilighet som han solgte for at dere skulle flytte sammen? Eller er det bedre at han har særeie på den andelen av den nye leiligheten som stammer fra salget av den gamle? Slik at det som blir delt er hva dere faktisk har ervervet sammen?

Og hva med om han er litt sløv av seg, og får en del inkassosaker på nakken. Vips så får du varsel om tvangssalg av huset, selv om det står på deg. Er mannen din selvstendig næringsdrivende, så krever det en nøye vurdering i god tid før bedriften går på dunken. For gaveoverføringer kan omstøtes i mange år etterpå.

For de aller fleste er det ikke nødvendig med særeie (det er jo en grunn til at felleseie er hovedregelen). Men etterhvert vil det bli mer og mer nødvendig fordi fler og fler arver store verdier. Da kan særeie bli brukt kun på denne arven.

Men dersom man begynner med oppramsing av eiendeler som sofa, kjøleskap osv. Ja da tyder det mer på at man planlegger sin egen skilsmisse. Men det er da ikke dette man tinglyser særeie på. Det dreier seg om langt større verdier.

Men den gangen jeg arver hytta, så skal jeg sørge for at det blir særeie.

[ringblomst]

Vi kommer til å ha felleseie, men så stiller vi på scratch når det gjelder ting vi tar med inn i ekteskapet. Vi kommer til å kjøpe leilighet sammen og har ca den samme summen når det gjelder egenkapital og studielån hver. Når han en dag arver hytta til foreldrene sine, så synes jeg det er best at han oppretter særeie på denne, men han har nok ikke tenkt så mye på det ennå.

[Miracl3]

Felleseie

[Gjest Anonymous]

Om din ektefelle vil ha særeie' date=' vil ikke det gi signaler om at man da ikke har så veldig positive tanker om at det vil vare? [/quote']

Ville bare si at det med særeie ikke bare har betydning ved skifte etter skilsmisse, det har jo like mye betydning ved skifte etter dødsfall. Det kan jo hende at den ektefellen som foreslår særeie tenker på at han vil holde formuen i sin slekt etter dere begge er døde, og ikke på hvordan dere skal dele boet om ikke ekteskapet varer.....

[Gjest agurk]

Vi skal ha særeie på det jeg eier (leilighet/bil..) pga av mannen har masse gjeld. det betyr derved ikke at vi planlegger og skille oss, men at jeg gjærne vil ha en plass og bo også etter at jeg har blitt fru.

dette betyr at jeg eier mine ting av verdi og han ingenting, men alt inni leiligheten er VÅRES. Ikke mitt eller ditt. tror veldig få skriver særeie på sofaen fra IKEA.

Desuten vil jeg fakrtisk anbefale alle som skal gifte seg å gå til advokt om så bare for å ta en prat (klart det koster penger men det gjør resten av bryllupet og..) Lærte utrulig mye bare på den halvtimen vi var der, om både sær -og felleseie og arv. Jeg har en sønn fra før og vi venter barn i lag og det er veldg greit og ha klare linjer for om hvem som arver hva og når. dette har vi på papir for at min sønn og min mann ikke skal kunne bli uvenner dersom jeg nå skulle finne på og dø. Og det er ganske så betryggende tanke. Ikke det de ville vel klart seg uansett, men hele advokattingen er jo til for at man skal kunne føle seg trygg dersom det uforuttsette skal sje!

[Gjest Poirot]

Tror dere har gjort noe lurt Timien. Når den ene går inn i ekteskapet med mye gjeld er særeie abslolutt noe man bør vurdere seriøst. Tenk om renta stiger og man ikke klarer å betale, da er det kjekt at begge har et sted å bo etterpå...