Gå til innhold

Sinneproblem


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har et sinne- og sårbarhetsproblem som går ut over hveradgen min.

Ikke fordi jeg er så veldig utagerende, men fordi jeg må bite i meg ting hele tiden og har det helt jævelig. Jeg tenker stygge tanker om folk og blir skikkelig hevnlysten for småting. Kan klikke for småting, men prøver å skjuile det ved å le el. Det er slitsomt å føle at alle rundt meg er i veien, irriterer meg og får det til å koke innvendig.

Så har jeg en like stor og sårbar side. Jeg er sart når det kommer til kommentarer og folks handlinger og blir fort lei meg. Gråter ofte fordi jeg føler folk er slemme og utnytter meg. Jeg er åpen om noen av mine svakheter, og jeg tror ofte at folk bruker mine svake sider for å knekke meg. Føler meg ofte angrepet av andre (uten å vite om det er hensikten til folk).

Jeg er ikke rusa på livet og føler meg litt vel paranoid. Har åpnet meg for en person tidligere om dette og fikk som svar: "hele verden snurrer ikke rundt deg". Selv om jeg ble såret av dette er jeg fullstendig klar over det, men det forandrer ikke det faktum at jeg føler som jeg gjør. Følte lite forståelse.

Vet ikke om jeg orker mer, og da vet jeg ikke hva som kommer til å skje (er ikke suicidal)... Har snakket med legen og ønske om prykologisk hjelp, men får det ikke.

Hva må til for å få hjelp? Er redd for å miste omgangskretsen, venner og kjæreste... :tristbla:

Diagnose satt av lege: depresjon og angst.

Noen andre som har det sånn? Hvor kan jeg få hjelp?

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Det er ikke uvanlig å bli fort sint, føle seg såret og sveket osv. når man er deprimert. Du må komme deg til psykolog og ta medisiner. Det demper de verste følelsene. Det er godt å kjenne de forsvinne litt og ikke ta alt innover seg hele tiden. Har vært der selv. Ta kontakt med legen din i morgen eller mandag :)

Gjest Gjest
Skrevet

Det er ikke uvanlig å bli fort sint, føle seg såret og sveket osv. når man er deprimert. Du må komme deg til psykolog og ta medisiner. Det demper de verste følelsene. Det er godt å kjenne de forsvinne litt og ikke ta alt innover seg hele tiden. Har vært der selv. Ta kontakt med legen din i morgen eller mandag :)

Oi, jeg fikk ikke med meg at du hadde snakket med legen, men ikke fikk hjelp. Kan du ta kontakt med en annen lege, evt. bytte medisiner? Jeg ville tatt kontakt med en privat psykolog/psykiater (psykiater kan skrive ut medisiner). Men det er jo veldig rart at du har fått diagnose deprimert, men ikke får hjelp i form av medisiner og/eller samtaler?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har gått på to forskjellige medisiner (egentlig tre, men den ene var vedlig kort pga negative reaksjoner).

Legen synes ikke dette er et problem, og sier at han ikke vil henvise meg psykolog fordi køen er så lang.

Har hatt det slik så lenge jeg kan huske, så kanskje han tror/mener jeg "bare er sånn". Jeg aner ikke, men psykolog får jeg ikke henvisning til av han.

Finnes det noen anonyme/ikke anonyme samtalegrupper? Eventuelt noe annet?

Gjest Gjest
Skrevet

Det du må være forsiktig med, i likhet med flere som har opplevd mye motgang, er å ikke prøve å skjønne hva som kan være i veien med en selv i det sosiale. Det er lett å tenke at det er andre som lager vanskeligheter og at alt er ekstra vanskelig. Men egentlig har alle sine problemer. Ofte er det slik at folk som har opplevd mye motgang, er vanskelig å komme overens med sosialt sett. Det kan være vanskelig å være venner med dem, fordi

A) Er de med på morsomme ting, mater de vennskapet- eller har de vansker med å slippe noen inn til seg?

B) Når man har kommet innpå: Er de venner som er gode uten å kreve alt mulig tilbake?

C) Er man blitt manipulerende og sårbar, hissig, etter år med motgang? Uten at man selv engang er bevisst på det?

Det er mange ting som er vanskelig for begge parter. Og av og til må en se inn i seg selv og spørre seg selv: Hvor lett er det å komme overens med meg? Det er den harde realiteten. :klemmer:

  • Liker 1
Gjest Nedfall
Skrevet

Jeg har kanskje hengt meg litt mye opp i adhd diagnostikk for tiden, men tenkte kanskje du TS bør lese gjennom den tekstboksen på siden her?

Skrevet

Jeg har gått på to forskjellige medisiner (egentlig tre, men den ene var vedlig kort pga negative reaksjoner).

Legen synes ikke dette er et problem, og sier at han ikke vil henvise meg psykolog fordi køen er så lang.

Har hatt det slik så lenge jeg kan huske, så kanskje han tror/mener jeg "bare er sånn". Jeg aner ikke, men psykolog får jeg ikke henvisning til av han.

Finnes det noen anonyme/ikke anonyme samtalegrupper? Eventuelt noe annet?

Hei, sånn jeg ser det må du virkelig forsøke å bytte fastlege. Det svaret du har fått høres jo helt useriøst ut. Selv om det er lang kø, så er ikke det noen grunn for ikke å sette deg på venteliste, så lenge du ikke har råd til å gå til noen privat.

Det høres ut som du sliter med underliggende ting, og eneste måten å få slike ting ut av systemet er å få bearbeidet dem og løst opp i det på noe vis.

Man kan selvfølgelig forsøke å undertrykke det og late som og si til seg selv at alt er bra, men sannsynligheten for at dette på et eller annet tidspunkt senere i livet kommer tilbake på ett eller annet negativt vis er stor.

Du kan selvfølgelig se på sider på nett som omhandler mental helse, (bl.a. mentalhelse.no og deres forumside http://www.sidetmedord.no/, lommelegen.no sin forumside) kanskje du kan finne noen støtte i å lese andres erfaringer på noen av forumsidene der, evt er det flere av de sidene hvor du kan sende inn spm til psykologer og spørre litt om hvor du kan henvende deg, om de kan råde deg.

Søk råd hos noen andre profesjonelle enn fastlegen din ihvertfall.

Vennlig hilsen Rara Avis.

AnonymBruker
Skrevet

Prøvd å slutte med p-piller? Funka for meg.

AnonymBruker
Skrevet

Prøvd å slutte med p-piller? Funka for meg.

Det var sånn før jeg begynte på p-piller. :(

Hvilken annen prevansjon burde jeg begynne på dersom jeg slutter med p-piller? Kobberspiral? Den er jo sikker og uten hormoner. Men den gis hovedsaklig til folk som har født har jeg lest.

Kondomer er så og si uaktuelt og jeg vil gjerne ha det som "siste utvei".

Pessar ol. er vel ikke så sikkert?

AnonymBruker
Skrevet

Kondom, kobberspiral, eller hoppe av i svingen. Bruker den siste selv, men anbefaler den absolutt ikke... venninnen min ble gravid på den måten. Funker fjell på meg da. :)

Kobberspiral kan gis til alle nå, ikke kun til de som har født - men noen leger er kanskje ikke informert om dette.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...