Andre som har opplevd utroskap?

[Gjest Sissi]

For å ta kortversjonen: Jeg og samboeren hadde bodd sammen i over to år, da han relativt brått gjorde det slutt og flyttet ut. Verken jeg eller andre skjønte noen ting. Begge gav uttrykk for at vi ønsket å få forholdet på beina igjen, men at han trengte tid for seg selv (hadde hatt det tøft den siste tiden, følt seg utilstrekkelig, deprimert osvosv). En dag kom innrømmelsen om hvorfor han i utgangspunktet hadde gjort det slutt. Han hadde hatt sex med en annen kvelden før, en jente han også hadde kysset noen uker tidligere i fylla. Han hadde også møtt henne igjen ved noen anledninger etter det ble slutt, men han hadde aldri vært forelsket i henne, og nå brutt kontakten. Han hatet seg selv for det han hadde gjort, kunne ikke forklare det på noen måte, og ønsket heller ikke unnskylde seg med å skylde på alkohol. Jeg ble rasende og kjempelei meg, og tenkte at nå var det over og ut. Sånn hadde jeg det et par uker, der jeg omtrent ikke verken sov eller spiste. Helt jævlig.

Så har vi begynt å treffes igjen nå, ca tre uker at jeg fikk vite om alt dette. Det merkelige er at jeg føler meg nyforelsket, og slik oppfører vi oss også. Det føles forbudt, fordi jeg egentlig burde hatet han og komt meg videre. Han er også helt på knærne etter meg, angrer noe forferdelig og vil bare ha meg tilbake. Begge to bare lengter etter å holde rundt hverandre. Vi passer i utgangspunktet utrolig bra sammen, og jeg kan faktisk se for meg at vi en dag kan få forholdet på beina igjen. Det som er så rart er at jeg ikke klarer å være sint på han NÅ. Alle oppfordrer meg instendig til å ikke ha noe med med han å gjøre, men det er slett ikke enkelt. Jeg hadde i utgangspunktet aldri sett for meg at jeg kunne akseptert at en partner var utro, men merker at jeg ser det hele i et annet lys nå. Det hender jeg blir lei meg og gråter når vi er sammen, men stort sett er det han som gråter mest (!). Og jeg trøster. Jeg har alt for mye omsorg for han. Hun som han hadde seg med derimot, er jeg rasende på. Når vi (han) ikke gråter, er vi som et nyforelska par. Det hele føles utrolig merkelig.

Andre som har opplevd å bli bedratt? Hvordan reagerte dere?

[Gjest Katten.]

Hehe, liker alltid hvordan folk blir forbannet på den tredje parten.

Men jeg har aldri vært i en slik situasjon, og ønsker deg lykke til. Kan sikkert bli vanskelig, men muligens verdt det

[louise1]

Jeg har vært i lignende situasjon som deg. Han var utro mot meg to hele ganger, men jeg tilgav han begge gangene. Første gangen fikk jeg den samme følelsen som deg, men andre gangen var det mest for at jeg ville prøve en siste gang, bare for å se om det i det hele tatt funket. Tredje gang det skjedde så var det over og ut. Utroskap er så fælt og jeg håper det aldri skjer med meg igjen!

Lykke til med forholdet

[Gjest rabrabara]

Av og til lurer jeg på om det har en slags motsatt effekt når menn er utro,men kommer tilbake, altså at den bedratte kvinnen plutselig føler seg VIKTIGERE, fordi hun er valgt over elskerinnen og får masse oppmerksomehet fra en "angrende" mann i en periode.

Tror det at noen andre vil ha mannen vår kan få oss til å ubevisst konkurrere om å være den foretrukne og så rotter vi oss heller sammen med ham og blir forbannet på vår felles fiende; den han var utro mot.

Men etterhvert som tiden går vil mange slite med tilliten og måtte erkjenne at utroskapen har satt dypere spor i forholdet til partneren.

Jeg har opplevd utroskap fra begge kanter, forøvrig.

[Gjest Gjest]

Jævlig smart og manipulerende svin. Han visste at dersom han sa sannheten med en gang, så ville du dumpet ham og laget et helvete.

Så han leker martyr og "jeg fortjener deg ikke" og gjør slutt for å bevise for deg hvor "høyt han setter deg". Dermed er fokusete på at han faktisk pulte ei anna bak ryggen din borte for "han sliter sånn med det han har gjort".

Og så ruller sagaen videre inntil han puler en annen igjen.

[Gjest Silje]

Og så ruller sagaen videre inntil han puler en annen igjen.

[Gjest gjest]

Jævlig smart og manipulerende svin. Han visste at dersom han sa sannheten med en gang, så ville du dumpet ham og laget et helvete.

Så han leker martyr og "jeg fortjener deg ikke" og gjør slutt for å bevise for deg hvor "høyt han setter deg". Dermed er fokusete på at han faktisk pulte ei anna bak ryggen din borte for "han sliter sånn med det han har gjort".

Og så ruller sagaen videre inntil han puler en annen igjen.

Mhm, tror dette stemmer ganske godt...

[Gjest Sissi]

Hadde jeg vært en utenforstående hadde jeg nok også tenkt som dette... Men han er virkelig den siste jeg ville trodd noe sånt om. Er en reflektert, moden og ordentlig mann, som alltid har fordømt utroskap. Grunnen til at han ventet med å fortelle meg det var fordi anntok at han ville miste meg helt dersom han sa det. Derfor utsatte han det i det lengste.

Jeg har veldig lyst til å være sint på han fremdeles, men det føles som om jeg ikke har mer sinne igjen. Helt tom. Det er selvfølgelig utrolig ubehagelig å tenke på det som har skjedd, men utover det klarer jeg å ha det fint sammen med han.

Det at jeg klarer å tilgi noe så grusomt så fort, får meg til å lure på om jeg egentlig har de riktige følelsene for han..Et annet spørsmål er om jeg har guts til å satse på dette forholdet igjen. Har fortalt om det som har skjedd til mine nærmeste, og alle kommer til å tro at jeg er verdens mest godtroende idiot om jeg blir sammen med han igjen etter dette...

What a mess.

Mhm, tror dette stemmer ganske godt...

[Gjest Sissi]

Ja det er kanskje noe i det du sier.. I tillegg handler dette utelukkende om sex, og ikke følelser. Dersom han i tillegg hadde vært forelsket i denne andre kjerringa, hadde alt blitt jævlig mye verre for min del. Sånn sett er nok menn og kvinner forskjellige. For menn seksuelt utroskap det verste, mens kvinner vurderer følelsesmessig utroskap som verst.

I utgangspunktet tenker jeg at dette må ha satt så dype spor at forholdet vårt aldri kan bli helt bra igjen. På en annen side hadde vi et utrolig bra utgangspunkt, og jeg kommer sannsynligvis alltid til å tenke på hvordan livet ville blitt dersom vi hadde holdt sammen. Får bare ta tiden til hjelp og ta den berømmelige kampen mellom "fornuft og følelser".

Av og til lurer jeg på om det har en slags motsatt effekt når menn er utro,men kommer tilbake, altså at den bedratte kvinnen plutselig føler seg VIKTIGERE, fordi hun er valgt over elskerinnen og får masse oppmerksomehet fra en "angrende" mann i en periode.

Tror det at noen andre vil ha mannen vår kan få oss til å ubevisst konkurrere om å være den foretrukne og så rotter vi oss heller sammen med ham og blir forbannet på vår felles fiende; den han var utro mot.

Men etterhvert som tiden går vil mange slite med tilliten og måtte erkjenne at utroskapen har satt dypere spor i forholdet til partneren.

Jeg har opplevd utroskap fra begge kanter, forøvrig.

[Gjest Jimmi]

Av og til lurer jeg på om det har en slags motsatt effekt når menn er utro,men kommer tilbake, altså at den bedratte kvinnen plutselig føler seg VIKTIGERE, fordi hun er valgt over elskerinnen og får masse oppmerksomehet fra en "angrende" mann i en periode.

Tror det at noen andre vil ha mannen vår kan få oss til å ubevisst konkurrere om å være den foretrukne og så rotter

vi oss heller sammen med ham og blir forbannet på vår felles fiende; den han var utro mot.

Enig-signerer denne!

Men etterhvert som tiden går vil mange slite med tilliten og måtte erkjenne at utroskapen har satt dypere spor i forholdet til partneren.

Jeg har opplevd utroskap fra begge kanter, forøvrig.

[KKMM]

Leste et sted for litt siden (prøvde å finne kilden, men husker ikke hvor), at hvis en mann er utro og angrer, og kona tar han tilbake, så er sannsynligheten mindre for at han er utro igjen, enn dersom han aldri har vært utro tidligere. Da må han selvfølgelig virkelig angre og, fra bunnen av hjertet, ønske det ugjort.

Syns ikke du bør gå for fort frem nå. Godt mulig følelsen av sinne og å bli sviktet kommer for fullt om en god stund til, når det hele er på avstand. Du bør tenke lenge og ta deg god tid før du velger å bli sammen igjen, og ha noen solide samtaler dere igjennom.

Begge mine ekser var utro, jeg valgte å gjøre det slutt.

[AnonymBruker]

Du kommer til å slite med dette senere, når det går opp for deg at han ville ha henne så mye at han dreit i deg og dine følelser. Når du er ferdig med å "erobre" han igjen, vil du føle på dette.

Det var jo noe ved henne som tente han så desperat at han glemte deg, ikke sant? Du betydde ingenting der og da, men er fin å ty til når behovet for trygghet melder seg for han. Og da "angrer" han fælt.

[Gjest Sissi]

Leste et sted for litt siden (prøvde å finne kilden, men husker ikke hvor), at hvis en mann er utro og angrer, og kona tar han tilbake, så er sannsynligheten mindre for at han er utro igjen, enn dersom han aldri har vært utro tidligere. Da må han selvfølgelig virkelig angre og, fra bunnen av hjertet, ønske det ugjort.

Dette var jo oppriktig hyggelig lesning i en ellers kjip situasjon (dersom det stemmer)! Det som er så skummelt er at utroskap er mye mer vanlig enn man skulle tro. Leste et sted at 1 av 3 menn er utro i løpet av livet, men kun en liten prosent (10% eller lignende) forteller det til partneren eller blir fersket...Skumle tall. Har jo ingen garanti for at det ikke il skje igjen dersom jeg treffer en ny.

Kan virkelig ikke se for meg at han kommer til å gjøre det igjen, så ødelagt som han er nå. Men du har helt rett i at jeg ikke bør gå få fort frem. Det beste er nok å tilbringe minst mulig tid med han. Merker det er utrolig mye lettere å være sint på han når han ikke er fysisk til stede. Med en gang han er der kommer den empatiske siden min frem og jeg får bare vondt av han...

[Gjest Sissi]

Du kommer til å slite med dette senere, når det går opp for deg at han ville ha henne så mye at han dreit i deg og dine følelser. Når du er ferdig med å "erobre" han igjen, vil du føle på dette.

Det var jo noe ved henne som tente han så desperat at han glemte deg, ikke sant? Du betydde ingenting der og da, men er fin å ty til når behovet for trygghet melder seg for han. Og da "angrer" han fælt.

Samtidig viser det seg at opp mot 70% av alle menn er utro i løpet av livet.. Og kun ca.10% av disse er ærlige om det. Med andre ord er det ganske sannsynlig at jeg vil kunne komme til å oppleve utroskap igjen dersom jeg finner en annen. Med han derimot, føler jeg meg nå ganske trygg på at aldri vil kunne gjøre noe lignende igjen... Selvfølgelig, man skulle da ideelt sett hatt trofasthet som et kriterium i et forhold, men statistikken taler jo for seg.. Ganske mange der ute har partnere som er utro uten at de aner noen ting. Min eks hadde i det minste guts til å gjøre det slutt, være ærlig (omsider) og ta tak i problemene som utløste hendelsen. Og nå vil han virkelig ha meg tilbake. Spørsmålet er om jeg vil. Hjelp, livet er ikke lett.

[Sheherasade]

Han var utro, og jeg hadde en sterk mistanke om at han hadde møtt andre før. Jeg tok ut skilsmisse.

[Gjest Gorgonzola]

Av og til lurer jeg på om det har en slags motsatt effekt når menn er utro,men kommer tilbake, altså at den bedratte kvinnen plutselig føler seg VIKTIGERE, fordi hun er valgt over elskerinnen og får masse oppmerksomehet fra en "angrende" mann i en periode.

Tror det at noen andre vil ha mannen vår kan få oss til å ubevisst konkurrere om å være den foretrukne og så rotter vi oss heller sammen med ham og blir forbannet på vår felles fiende; den han var utro mot.

Men etterhvert som tiden går vil mange slite med tilliten og måtte erkjenne at utroskapen har satt dypere spor i forholdet til partneren.

Jeg har opplevd utroskap fra begge kanter, forøvrig.

Tror du er inne på noe vesentlig her. Men - og det er det jo alltid - den fasen du så velformulert belyser tror jeg har en begrenset varighet, i hvert fall i forhold til hvor sterk den er. Det er vel egentlig det du sier i neste siste setning. Det kan være en risiko for at den forsmådde, i gitte situasjoner, benytter og utnytter det som skjedde tidligere, som en slags hersketeknikk. Jeg tror par som opplever utroskap som finner tilbake må være tydelige i en tidlig fase om også dette. Å tilgi kan mange få til, å glemme er vel strengt tatt en utopi.

Samtidig viser det seg at opp mot 70% av alle menn er utro i løpet av livet.. Og kun ca.10% av disse er ærlige om det. Med andre ord er det ganske sannsynlig at jeg vil kunne komme til å oppleve utroskap igjen dersom jeg finner en annen. Med han derimot, føler jeg meg nå ganske trygg på at aldri vil kunne gjøre noe lignende igjen.

Nåja, den statistikken er vel neppe noe å basere videre livsløp på. Det siste som er fremkommet i så måte er at rundt halvparten av alle menn og kvinner er utro i løpet av livet, kvinner faktisk litt mer enn menn. Hvem som er ærlige om utroskapen vet jeg ikke men en kvalifisert gjetning er at det er flere kvinner enn menn som uprovosert forteller om det. Det tror jeg imidlertid spiller liten rolle i forhold til utfallet. Kvinner som er ærlige om utroskap kan også like gjerne være den som initierer samlivsbruddet i noe større grad enn hva tilfelle er for menn, leste jeg et sted (tror det var en rapport som en eller annen offentlig instans bestilte).

[Havbris]

Jeg synes ikke du kun skal lytte til koret i venneflokken som sier "dump ham" - du må også kjenne etter hva dine egne følelser forteller deg. Ingen utroskapshistorie er lik - og folk er forskjellige, akkurat som forhold er forskjellige.

At en mann har vært utro behøver ikke bety at han vil fortsette å være utro resten av livet, - det er faktisk mulig å lære av feilsteg. Å tilgi er ikke det samme som å akseptere den krenkelsen du har blitt utsatt for.

Du må regne med at forholdet har fått en skikkelig ripe i lakken og det er krevende å reparere skaden, - det krever en innsats fra begge. Men det er mulig.

Å tilgi er mulig - men du vil sikkert aldri glemme.

[AnonymBruker]

Ja det har jeg og jeg trodde jeg skulle fikse det.

Akkurat som deg, så prøvde jeg å tilgi ham, syntes synd på stakkaren som hadde rotet det slik til for seg. Og jeg var rasende på ons'en som hadde kastet seg over min mann og spist ham levende, han var jo ganske forsvarsløs etter min mening. Og jeg var rasende på de som mente at han hadde like mye skyld i det som henne, og faktisk mer siden han var gift og ikke hun.

Men neida, jeg ville ikke høre på det øret. Jeg ville ta ham tilbake og gjøre alle advarsler til skamme, min stakkars mann hadde gjort et feilsteg og jeg skulle være storsinnet nok til å tilgi og gå videre. Dette gikk helt strålende i etpar år, helt til jeg merket at jeg ikke hadde samme respekten for ham som før. Og han følte visst at han hadde veldig stort spillerom hos meg og ble enda mer egoistisk.

Nå er vi separert og jeg kan med handa på hjertet si at det var utroskapen hans som var årsaken til det. Jeg trodde jeg skulle klare å leve med det, men det gikk ikke. Og nå vet jeg at venninnene mine hadde rett; det var minst like mye hans skyld/valg som hennes, han brydde seg ikke nok om meg eller ekteskapet og jeg kommer aldri til å stole på ham mer.

Eneste positive med din manns utroskap, var at han reagerte og flyttet ut, noe som viste at han tross alt har en slags moral og respekt for deg og parforholdet. Min mann holdt det skjult til jeg oppdaga det.

[ungmamma]

Lille venn, kjære deg, kom deg unna han. Nå vet han at han har deg rundt lillefingeren. Kjæresten min som jeg var med i 2 år var også utro, uker senere tok jeg han tilbake. Og vet du hva? Han fortsatte med å være utro. Hele tiden. Slike gutter er ikke verdt å ta vare på. Jeg VET det er enklere å si det, enn å gjøre det, men det føles godt etter noen mnd. Da får du det bedre. Slipper den usikkerheten

[Sheherasade]

En som har vært utro EN gang og som angrer dypt og ekte på det, kan man gi en sjanse til. En som har vært utro og løyet flere ganger over en lengre periode bør man dumpe. Så TS, jeg synes det høres ut som om du godt kan gi ham en sjanse til.