Mamma og svigermor

[AnonymBruker]

Min mor har en tendens til å virke litt misunnelig på min svigermor. Eller, misunnelig er ikke helt det riktige ordet, men jeg kommer ikke på noe bedre. Svigermor er veldig forskjellig fra min mor, og har nok en del kvaliteter min egen mor ønsker seg. Hun er yngre, godt utdannet, slankere og har en god jobb. Min mor har komplekser fordi hun aldri fikk seg noen utdannelse og blir aldri riktig fornøyd med sitt eget utseende.

Jeg føler meg litt rådvill i hvordan jeg skal ta dette. Min mor kan komme med utalelser som "ja, hvis man ikke er så opptatt av å ha det rent og ryddig rundt seg, så er det ikke rart man får tid til å trene flere ganger i uka" og noe i samme duren når det kommer til at min svigermor tar mer utdanning. På den ene siden synes jeg liksom ikke at jeg bør bry meg så mye om det. Jeg er kjempeglad i moren min og synes hun er verdens beste, og det vet hun. Og da må jeg få lov til å synes at min svigermor er flott og gjør spennende ting.

På den annen side ønsker jeg at disse skal ha et greit forhold. De skal dele barnebarn og møtes til forskjellige familietilstelninger, og da er det hyggelig om de trives sammen...

Noen som har noen gode råd?

[Gjest Gjest]

Jeg tror det skyldes, mer enn noe annet, at datteren hennes har et nært og godt forhold til en annen voksen kvinne. Kanskje hun føler at svigermoren din tar litt over hennes rolle?

Det er ikke så mye du får gjort, annet enn å prate skikkelig ut med moren din. Si det slik du føler det, og hør hva hun har å si.

[AnonymBruker]

TS her

Jeg vet at du egentlig har rett, men moren min er ikke så enkel å snakke med sånne ting om. Enten kommer hun til å benekte det hele, eller så er jeg redd hun blir forferdelig ute av seg eller blir veldig anklagende mot meg. Jeg har veldig dårlig erfaring med å ta opp slikt med henne. Tror det har med at hun har forferdelig dårlig selvtillitt...

[Gjest Gjest]

TS her

Jeg vet at du egentlig har rett, men moren min er ikke så enkel å snakke med sånne ting om. Enten kommer hun til å benekte det hele, eller så er jeg redd hun blir forferdelig ute av seg eller blir veldig anklagende mot meg. Jeg har veldig dårlig erfaring med å ta opp slikt med henne. Tror det har med at hun har forferdelig dårlig selvtillitt...

Meg igjen.

Slik du beskriver moren din er akkurat slik jeg ville beskrevet min mor. Når jeg har tatt opp ting med henne (på en saklig og fin måte) som både hun og jeg vet er realitet tar hun først veldig på vei. Kan bli sur, hisser seg opp osv. Men når hun får tenkt seg om kommer hun alltid for å prate videre, og vi finner da utav det og løser problemet på en grei måte.

Det at du har erfaringer med at hun reagerer slik hun gjør har sikkert ført til at du har vanskeligheter for å ta opp ømfintlige emner, men alle fortjener nye sjanser, så prøv nok en gang. Tenk gjennom det du skal si, og si alt på en veldig saklig, og minst mulig sårende måte. Hun er moren din, og hun er glad i deg, selv om dette nok er vanskelig for henne å prate om er jeg sikker på at hun setter mer pris på at du kommer til henne for å finne en løsning, enn at du går å "irriterer" deg over det i det skjulte.

[Gjest Blokkolokko]

Mamma er også litt sjalu på svigermor. Det blir litt feil å bruke ordet sjalu i dette eksempelet også.. så kanskje ordet "tilsidesatt" passer litt bedre?

Ikke på grunn av at svigermor er noe mer spennende eller velutdannet, men fordi jeg tilbringer mer tid i lag med henne.. Det er ikke fordi jeg ikke vil være med moren min, men fordi svigermor bor mye nærmere; og det derfor er lettere å stikke innom i døren.

Men så er mammen min så snill , at hun ikke sier noe.. Bare hinter (med ord som kommer ut litt feil..) og later som at hun ikke er skuffet.. Men det hun innerst inne vet er at hvis hun hadde ringt og sagt at hun kom på besøk så hadde jeg LETT kastet svigermor på dør

[AnonymBruker]

Mamma er også litt sjalu på svigermor. Det blir litt feil å bruke ordet sjalu i dette eksempelet også.. så kanskje ordet "tilsidesatt" passer litt bedre?

Ikke på grunn av at svigermor er noe mer spennende eller velutdannet, men fordi jeg tilbringer mer tid i lag med henne.. Det er ikke fordi jeg ikke vil være med moren min, men fordi svigermor bor mye nærmere; og det derfor er lettere å stikke innom i døren.

Men så er mammen min så snill , at hun ikke sier noe.. Bare hinter (med ord som kommer ut litt feil..) og later som at hun ikke er skuffet.. Men det hun innerst inne vet er at hvis hun hadde ringt og sagt at hun kom på besøk så hadde jeg LETT kastet svigermor på dør

TS

Ja, det er akkurat sånn det er med moren min også! Svigermor er veldig flink til å invitere oss bort til dem, og da takker vi jo ikke nei når vi likevel ikke har andre planer! Likevel merker jeg at min mor reagerer på at vi er oftere der borte enn hos mine foreldre.

Vi skal flytte nærmere mine foreldre snart og får i samme tidsrom vårt første barn. Jeg håper på en måte at ting ordner seg litt av seg selv da. Jeg vil nok ha lettere for å ringe min egen mor for å spørre om råd, selvom svigermor har utdannelse på området. Føler det er vanskelig dette. Jeg vet at det bunner ut i min mors dårlige selvtillitt, men jeg vil i det minste ikke bidra til å gjøre det verre.

Takk for innspill så langt dere. Godt å høre at andre har lignende erfaringer..