Fortvilende situasjon

[AnonymBruker]

Et familiemedlem fikk en baby for 5 mnd siden. Hun har slitt med søvnløshet en god stund, og nå har ting bare eksplodert. Hun er fullstendig deppa, orker INGETING, orker ikke ta seg av babyen, klager på alt, har mye angst osv.

Babyen har heldigvis en oppegående og frisk far som tar seg av alt med babyen og husarbeid.

Dama har gått i behandling lenge hos psykolog, blant annet i svangerskapet også. Hun har slitt lenge med søvnløshet og stresssymptomer. Men hun føler ikke at hun blir tatt på alvor som hun selv sier.

Moren til dama tok affære og fikk henne i kontakt med akutt psykiater, og der ble det forskrevet ut antipsykosemiddler og tilbud om innleggelse, noe dama avslår.

Mora antar jo da selvsagt at dattera har shizofreni, etter at hun finner ut hvilke medisiner som er skrevet ut, det står at denne medisin blir brukt mot denne lidelsen. Hun sier hun føler at mange brikker faller på plass - ettersom dama har vært litt "rar" i mange år, mye vrangforestillinger og paranoia. Ikke veldig tydelig, men mer sånn "aha, selvsagt var det derfor" når hun får vite at det kan dreie seg om denne lidelsen...

Moren ringer en kveld legevakten etter at dama har vært fullstendig apatisk. Gjør ingeting - smiler ikke en gang til baby. Mora tenker shit hun trenger hjelp NÅ!

De møter på legevakten og får snakke med en psykiater. Dama legger ut i det vide og brede om hvor jævlig alt er, hvor jævlig barndom hun har hatt (hun har hatt en helt normal barndom!) osv. Legen jatter absolutt ikke med, men sier følgende: "du er ikke psykotisk i mine øyne, du er heller ikke deprimert!" "du har ikke hatt noe værre barndom en andre slik jeg ser det"

Dama syter og klager.

Legen fortsetter med sitt, han sier det er tydelig at hun har angst, men at hun må "møte angsten". Dama er redd for å se på tv, redd for å ta i babyen, redd for å ta i en kniv på kjøkkenet, redd for å høre på radio - orker ikke lyder - orker ingeting.

Legen møter dette med at hun må ta tak i angsten og heller møte den. Mannen til dama har tatt alt nattevåk på babyen for å skjerme dama som føler at hun trenger det. Legen sier at hun "har en 5 mnd gammel baby og MÅ SKJERPE SEG." Han sier at "hun SKAL ta nattevåk, hun skal høre på babygråt".

Mora til dama føler legen er flink, og han sier det hun lenge har tenkt. At hun bør skjerpe seg rett og slett. Når dama får vite dette "klikker" det, og de krangler. Dama mener legen er en ufølsom dritt som ikke forstår noen ting...

Legen spør hva hun egentlig ønsker.. "lurer på om jeg bør bli lagt inn" er damens svar.. "Nei det kan jeg iallefall si her og nå at det blir du ikke" er legens svar.

Herregud kan noen hjelpe meg med å forstå dette?! Jeg er i nær relasjon med denne dama, og jeg tenker mye på babyen hennes og syns hele greia er veldig fortvilende.

Altså, dama er jo i behandling sånn sett. Men virker som det er sånn uenigheter om hva som feiler henne.. Og har legen rett i at hun må skjerpe seg???

[Gjest Chevy]

Nå er ikke jeg deperimert eller vet hvordan det er- men er rimelig sikker på at det ikke bare er og skjerpe seg. Ved depresjo er det vel noe klinisk som er galt oppe i hodet, og je syns hun har vært svært uheldig som har kommet borti slike useriøse behandlere.. Mulighet for bytte av psykolog evt fastlege? Dette høres jo bare ut som om det er iferd med og eskalere noe voldsomt om ikke dama får hjelp..