Bipolar lidelse

[Jenta24]

Hei!

Jeg fikk diagnosen Bipolar lidelse for snart en måned siden, etter å ha slit psykisk i mange år. Jeg ønsker å komme i kontakt og bli kjent med andre som har denne sykdommen. Slik at vi kan dele erfaringer.

[Perelandra]

Det finnes et eget forum for folk med bipolar lidelse:

Bipolarforeningen forum

Kanskje dette er noe for deg?

[Gjest dunebuggy]

Jeg skjønner ikke helt at det er mulig å ha bipolar lidelse.

Er det ikke vanlig å synes at ting er dumt og bra da? At det er kjedelig og mer interresant i perioder.

Endret 27. mai 2011 av dunebuggy

[Kosemose]

Jeg skjønner ikke helt at det er mulig å ha bipolar lidelse.

Er det ikke vanlig å synes at ting er dumt og bra da? At det er kjedelig og mer interresant i perioder.

Å ha bipolar lidelse er litt annerledes enn å føle at ting er "dumt og bra, kjedelig og mer interessant i perioder". Det er en alvorlig lidelse som påvirker store deler av livet til de som har det.

[waco]

Hvorfor kan ikke folk med bipolar lidelse si for eksempel, nei jeg kan ikke få meg kredittkot og herpe økonmien fordi jeg er bipolar. Hvorfor sier dem ikke, nei jeg kan ikke dra på byen og ligge med masse fremmede fordi jeg er bipolar. Hvorfor sier ikke mennesker med bipolar lidelse, - sorry, jeg kan ikke deppe i fire dager i strekk fordi jeg har bipolar lidelse.

Men nei da! Da skal de ut på byen og forbruke alle pengene fordi de er bipolare, de skal ligge med mange menn fordi de er bipolare, og deppe hjemme fire dager i strekk fordi man er blakk, - rett og slett fordi man er bipolar.

Alle som er bipolare gjør en mengde handlinger som de årsaksforklarer seg selv etterpå, - fordi jeg er bipolar. Og ikke fordi jeg har bipolar lidelse så burde jeg IVERTFALL ikke tulle.

Har ikke mennesker med bipolar lidelse ett ekstra ansvar?

Blir som en gang jeg møtte en jente og sa til henne, - ops, du så tynn ut, kanskje du burde spise en porsjon til?

- Jeg kan ikke, jeg er anorektiker svarte hun.

- Er det ikke derfor du bør spise?

[sequin]

Hvorfor kan ikke folk med bipolar lidelse si for eksempel, nei jeg kan ikke få meg kredittkot og herpe økonmien fordi jeg er bipolar. Hvorfor sier dem ikke, nei jeg kan ikke dra på byen og ligge med masse fremmede fordi jeg er bipolar. Hvorfor sier ikke mennesker med bipolar lidelse, - sorry, jeg kan ikke deppe i fire dager i strekk fordi jeg har bipolar lidelse.

Men nei da! Da skal de ut på byen og forbruke alle pengene fordi de er bipolare, de skal ligge med mange menn fordi de er bipolare, og deppe hjemme fire dager i strekk fordi man er blakk, - rett og slett fordi man er bipolar.

Alle som er bipolare gjør en mengde handlinger som de årsaksforklarer seg selv etterpå, - fordi jeg er bipolar. Og ikke fordi jeg har bipolar lidelse så burde jeg IVERTFALL ikke tulle.

Har ikke mennesker med bipolar lidelse ett ekstra ansvar?

Blir som en gang jeg møtte en jente og sa til henne, - ops, du så tynn ut, kanskje du burde spise en porsjon til?

- Jeg kan ikke, jeg er anorektiker svarte hun.

- Er det ikke derfor du bør spise?

øh?

En bipolar lidelse er faktisk ikke kun er psykisk lidelse hvor det går ann å lure hjernen til å bli frisk. Det er en sykdom hvor kroppen ikke klarer å stabilisere produseringen av grunnstoffer som fører til at humør-polene ikke fungerer som de ska, derfor kan ikke de som er bipolare bare sette grenser for rett og galt.

[waco]

Det jeg forsøker å forteller følgende, - når man vet at man er bipolar, manisk deprissiv, forvirret eller hva det nå er, - så vet man det.

Blir som å spørre et alkis, hvorfor drikker du, - du er jo alkis?

Sånn blir det å spørre bipolare, - når dere vet at dere har humørsvingninger, - dere vet at dere har problemer med dopamin og serotonin-nivået i hjernen, - hvorfor drive og tulle da?

Burde det ikke være et argument for å IKKE drive å fjolle rundt? Burde ikke mennesker med bipolare lidelser vise ekstra hensyn?

Vise litt ekstra omtanke?

Fortelle omgivelsene sine, - eeeh, jeg er faktisk syk jeg, - i stedet for; jeg gjør hva jeg vil jeg, - jeg er nemlig syk så jeg har lov til det...

Herregud sier jeg da, herregud.

[sequin]

Det går ikke sammenligne alkiser og bipolare...

Du kan sammenligne det med noen som har en kronisk lidelse, som f.eks diabetes.

Jeg skjønner ikke helt hvordan du ser det, fordi mennesker med bipolar lidelse har en unnskyldning og klarer ikke styre disse hensynene. Det er jo det som er sykdommen -at de ikke klarer å stoppe humøret eller oppførselen.

Dessuten viser mange med bipolar lidelse omtanke og hensyn på en annen måte og sier at de er syke, det er bare mange "normale" mennesker som ikke forstår hva de mener.

burde ikke vi "normale" mennesker uten bipolar lidelse vise hensyn og forståelse ovenfor en som faktisk ikke kan noe for at en er slik den er? Og slutte å bry oss så veldig om andres oppførsel?

[Kosemose]

Har ikke mennesker med bipolar lidelse ett ekstra ansvar?

Hvis man kan styre dette på en klok og fornuftig måte trenger man neppe noen diagnose på at man har et problem?

[waco]

Nå er jeg en sånn person som ikke er flink med kostholdet mitt. Ikke er jeg flink til å spise faste måltider heller.

Ergo blir det et argument for meg å si; "jeg må spise frokost jeg, - fordi jeg vanligvis slurver".

I stedet for å si til meg selv, "Jeg gir faen i om jeg spiser frokost jeg, fordi jeg ikke bryr meg, og fordi jeg ikke er flink med kostholdet mitt og fordi jeg ikke spiser regelmessig.

Skjønner dere litt hva jeg prøver og få fram her? At dersom man er syk, så gjør man visse små grep i stedet for å "leve som en vill, man er jo syk, og da er det jo hjernen og ikke en selv som bestemmer".

Så det jeg ikke skjønner er, hvorfor tar ikke ta folk som er bipolare de samme forhåndsregler. Hvorfor sier de ikke til seg selv, nei jeg kan ikke leve et liv med uten rutiener jeg, fordi jeg er bipolar! Jeg kan ikke drikke masse alkohol, fordi jeg gjør handlinger i fylla fordi jeg er bipolar!

Folk som er bipolare har som regel et hav av andre problemer, humørsvingninger, vektproblemer, rusproblematikk, forholdsvansker, vennevansker, vansker med å skape langvarige venneforhold, vanskelig med å skape langvarig økonomisk trygghet, liker å være manisk, liker å feste, liker å forbruke, liker og ha det gøy, liker å være deprimert, og liker å ikke ta hensyn til seg selv eller andre, har gjerne flere barn med flere forskjellige, leier oftere enn de eier, vet som regel ikke hva de har lyst til neste måned.

At folk orker!

[waco]

Det er ikke meningen å ødelegge tråden med dumme spørsmål. Årsaken til at jeg spør er at jeg lurer på om jeg er litt bipolar selv, og derfor lurer jeg på om man faktisk vet selv at man har humørsvingninger, - og at man selv vet at man gjør handlinger man senere vil angre på...?

At man ønsker at man blir litt syk i fremtiden?

Eksempler, - å låne penger man ikke vet om man kan betale tilbake. Er ikke det en typisk bipolar lidelse?

Å feste hardt en natt og fortelle seg selv at man ikke blir dårlig neste dag, - er det bipolart at man neste dag ikke forstår at det var gårsdagen som skapte dagens elendighet?

[Vera Vinge]

Hvorfor kan ikke folk med bipolar lidelse si for eksempel, nei jeg kan ikke få meg kredittkot og herpe økonmien fordi jeg er bipolar. Hvorfor sier dem ikke, nei jeg kan ikke dra på byen og ligge med masse fremmede fordi jeg er bipolar. Hvorfor sier ikke mennesker med bipolar lidelse, - sorry, jeg kan ikke deppe i fire dager i strekk fordi jeg har bipolar lidelse.

Men nei da! Da skal de ut på byen og forbruke alle pengene fordi de er bipolare, de skal ligge med mange menn fordi de er bipolare, og deppe hjemme fire dager i strekk fordi man er blakk, - rett og slett fordi man er bipolar.

Alle som er bipolare gjør en mengde handlinger som de årsaksforklarer seg selv etterpå, - fordi jeg er bipolar. Og ikke fordi jeg har bipolar lidelse så burde jeg IVERTFALL ikke tulle.

Har ikke mennesker med bipolar lidelse ett ekstra ansvar?

Blir som en gang jeg møtte en jente og sa til henne, - ops, du så tynn ut, kanskje du burde spise en porsjon til?

- Jeg kan ikke, jeg er anorektiker svarte hun.

- Er det ikke derfor du bør spise?

Det jeg forsøker å forteller følgende, - når man vet at man er bipolar, manisk deprissiv, forvirret eller hva det nå er, - så vet man det.

Blir som å spørre et alkis, hvorfor drikker du, - du er jo alkis?

Sånn blir det å spørre bipolare, - når dere vet at dere har humørsvingninger, - dere vet at dere har problemer med dopamin og serotonin-nivået i hjernen, - hvorfor drive og tulle da?

Burde det ikke være et argument for å IKKE drive å fjolle rundt? Burde ikke mennesker med bipolare lidelser vise ekstra hensyn?

Vise litt ekstra omtanke?

Fortelle omgivelsene sine, - eeeh, jeg er faktisk syk jeg, - i stedet for; jeg gjør hva jeg vil jeg, - jeg er nemlig syk så jeg har lov til det...

Herregud sier jeg da, herregud.

Hvorfor snur du dette helt på hodet? En alkoholiker er jo alkoholiker fordi han/hun drikker (som igjen har sine årsaker). Du snakker jo som om avhengighet og psykiske lidelser er noe man bare kan skjerpe seg ut av. Hvorfor tror du vi har et psykisk helsevern f.eks?

Om man vet at man har bipolar lidelse, bør man helt klart ta sine forholdsregler. Kanskje finner man ut at man fungerer bedre med faste rutiner for diverse, og derfor bør holde seg til det. Sånn sett kan man si at man har et ansvar for eget ve og vel, eller hvertfall for å forebygge det man kan. Men dine løsninger er alt for enkle, og vitner i grunnen om liten forståelse for det å ha psykiske lidelser og hva som kreves for å bli frisk.

En annen ting er jo hvorfor du mener at folk med bipolar lidelse skal være nødt til å fortelle omgivelsene om diagnosen. Dvs. jeg syns jo det er lurt å fortelle sine nærmeste, men jeg syns det blir veldig feil hvis man skal ha et ansvar for å fortelle alle og enhver. Man er faktisk mer enn sin diagnose, og jeg syns ikke man skal trenge å fokusere på den hele tiden. Jeg har f.eks. forståelse for at man ønsker at noen skal ta en for den en er, framfor å bli for opphengt i diagnosen. En diagnose sier tross alt bare litt om et menneske.

Det er ikke meningen å ødelegge tråden med dumme spørsmål. Årsaken til at jeg spør er at jeg lurer på om jeg er litt bipolar selv, og derfor lurer jeg på om man faktisk vet selv at man har humørsvingninger, - og at man selv vet at man gjør handlinger man senere vil angre på...?

At man ønsker at man blir litt syk i fremtiden?

Eksempler, - å låne penger man ikke vet om man kan betale tilbake. Er ikke det en typisk bipolar lidelse?

Å feste hardt en natt og fortelle seg selv at man ikke blir dårlig neste dag, - er det bipolart at man neste dag ikke forstår at det var gårsdagen som skapte dagens elendighet?

Det å ha bipolar lidelse handler om mer enn å ha noen "svake" øyeblikk, hvor man fester litt for mye. At en person liker å drikke og låner penger de ikke kan betale, trenger overhodet ikke bety at de har en bipolar lidelse. Man trenger faktisk ikke å være psykisk syk for å være uansvarlig heller.

[AnonymBruker]

Jeg kan love det Waco at du ikke ville lurt på om du var bipolar dersom så var tilfellet. Alt det du har skrevet vitner om kunnskapsløshet og du er med på å skape fordommer. I tillegg tror jeg du forveksler bipolar lidelse med en eller annen personlighetsforstyrrelse, og det må jeg ærlig talt si at jeg gjerne tror du har.

[Sofie_22]

...

Endret 27. mai 2011 av Sofie_22

[Sofie_22]

Det jeg forsøker å forteller følgende, - når man vet at man er bipolar, manisk deprissiv, forvirret eller hva det nå er, - så vet man det.

Blir som å spørre et alkis, hvorfor drikker du, - du er jo alkis?

Sånn blir det å spørre bipolare, - når dere vet at dere har humørsvingninger, - dere vet at dere har problemer med dopamin og serotonin-nivået i hjernen, - hvorfor drive og tulle da?

Burde det ikke være et argument for å IKKE drive å fjolle rundt? Burde ikke mennesker med bipolare lidelser vise ekstra hensyn?

Vise litt ekstra omtanke?

Fortelle omgivelsene sine, - eeeh, jeg er faktisk syk jeg, - i stedet for; jeg gjør hva jeg vil jeg, - jeg er nemlig syk så jeg har lov til det...

Herregud sier jeg da, herregud.

Merker jeg blir temmelig provosert av det du sier, men det er kanskje meningen? Kan jeg spørre om hvor du har fått denne informasjonen fra? Bipolar lidelse er en stemningslidelse som på ingen måte kan sammenlignes med det å være alkoholiker. Jeg får inntrykk av at du tror alle som er bipolare, er mennesker som bare vil ha det gøy, koste hva det vil. En mani kan komme snikende i form av hypomani, hvor en glir inn i en tilstand av godt humør, løftet stemning og selvovervurdering. Ja, noen bruker kanskje i overkant mye penger uten å tenke seg om, men dette er også individuelt. Dessuten er nedsatt selvkritikk en del av sykdomsbildet ved hypomani/mani. Du sier at ettersom man faktisk vet at man har en stemningslidelse, så bør man kunne skjerpe seg. For noen er det vanskelig å oppfatte faresignaler, spesielt hvis en hypomani går over til mani. Da er det ikke mye lett å skjerpe seg når man ikke er klar over sin egen situasjon, mister virkeligoppfattelsen, opplever tankeforstyrrelser og alt er kaos. Det er som å si til en psykotisk person at; hey du, nå må du skjerpe deg! Du har opplevd psykoser før, så slutt og tull.

Skjønte ikke helt sammenhengen mellom bipolare og alkoholiker. Nei, det blir ikke det samme som å spørre en alkoholiker om hvorfor h..n drikker. På lik linje med alle andre psykiske lidelser, er det ikke noe man selv velger.

Det virker som om du har et litt vridd syn på manisk-depressiv lidelse. Ikke alle bipolare sliter økonomisk, har alkoholproblemer+++ Du har tatt utgangspunkt i et par av symptomene ved hypomani, noe som blir helt feil. Manisk-depressiv lidelse er vekslende episoder av depresjon, "normal" og hypomani/mani. Det er ingen enkel lidelse å leve med.

Endret 27. mai 2011 av Sofie_22

[Jenta24]

Merker jeg blir temmelig provosert av det du sier, men det er kanskje meningen? Kan jeg spørre om hvor du har fått denne informasjonen fra? Bipolar lidelse er en stemningslidelse som på ingen måte kan sammenlignes med det å være alkoholiker. Jeg får inntrykk av at du tror alle som er bipolare, er mennesker som bare vil ha det gøy, koste hva det vil. En mani kan komme snikende i form av hypomani, hvor en glir inn i en tilstand av godt humør, løftet stemning og selvovervurdering. Ja, noen bruker kanskje i overkant mye penger uten å tenke seg om, men dette er også individuelt. Dessuten er nedsatt selvkritikk en del av sykdomsbildet ved hypomani/mani. Du sier at ettersom man faktisk vet at man har en stemningslidelse, så bør man kunne skjerpe seg. For noen er det vanskelig å oppfatte faresignaler, spesielt hvis en hypomani går over til mani. Da er det ikke mye lett å skjerpe seg når man ikke er klar over sin egen situasjon, mister virkeligoppfattelsen, opplever tankeforstyrrelser og alt er kaos. Det er som å si til en psykotisk person at; hey du, nå må du skjerpe deg! Du har opplevd psykoser før, så slutt og tull.

Skjønte ikke helt sammenhengen mellom bipolare og alkoholiker. Nei, det blir ikke det samme som å spørre en alkoholiker om hvorfor h..n drikker. På lik linje med alle andre psykiske lidelser, er det ikke noe man selv velger.

Det virker som om du har et litt vridd syn på manisk-depressiv lidelse. Ikke alle bipolare sliter økonomisk, har alkoholproblemer+++ Du har tatt utgangspunkt i et par av symptomene ved hypomani, noe som blir helt feil. Manisk-depressiv lidelse er vekslende episoder av depresjon, "normal" og hypomani/mani. Det er ingen enkel lidelse å leve med.

Helt enig med deg sofie...jeg føler jeg bare blir sinna av det waco skriver. Poenget med denne tråden var ikke å få høre slik kunnskapsløshet, men få kontakt med andre som har det.

[Raven Emerald]

Det er ikke meningen å ødelegge tråden med dumme spørsmål. Årsaken til at jeg spør er at jeg lurer på om jeg er litt bipolar selv, og derfor lurer jeg på om man faktisk vet selv at man har humørsvingninger, - og at man selv vet at man gjør handlinger man senere vil angre på...?

At man ønsker at man blir litt syk i fremtiden?

Eksempler, - å låne penger man ikke vet om man kan betale tilbake. Er ikke det en typisk bipolar lidelse?

Å feste hardt en natt og fortelle seg selv at man ikke blir dårlig neste dag, - er det bipolart at man neste dag ikke forstår at det var gårsdagen som skapte dagens elendighet?

Jeg skjønner hva du spør om. Og jeg har spurt meg selv om det samme, maaange ganger, siden jeg fikk diagnosen.

Det som er det største problemet for meg, er at selv om jeg kan se at jeg er i ferd med å bli deprimert, kan jeg ikke egentlig stoppe det. Jeg kan begrense noen av konsekvensene svingningene har for meg, men for det meste er jeg ikke selv klar over annet enn at jeg er i ferd med å svinge en eller annen vei... Og når jeg kommer langt nok vekk fra "normalen", ser jeg ikke selv at jeg ikke har et vanlig stemningsleie.

Men jeg tar også en del forholdsregler, jeg har f.eks ikke kredittkort, jeg har ikke fri tilgang på penger (jeg setter mine penger inn på samboers konto, så styrer han økonomien), jeg tar min medisin når jeg skal, jeg møter til gruppe-timer, og samtale-timer. Og mest av alt prøver jeg å holde en viss oversikt over hvor jeg er stemningsmessig. Men jeg kan altså ikke styre retningen det tar, dessverre. Det høres ut som om det burde gå an, selv for meg, i stabile perioder. Men det går altså ikke. Man kan bare begrense konsekvensene, til en viss grad.

[Sofiemor]

Det jeg forsøker å forteller følgende, - når man vet at man er bipolar, manisk deprissiv, forvirret eller hva det nå er, - så vet man det.

Blir som å spørre et alkis, hvorfor drikker du, - du er jo alkis?

Sånn blir det å spørre bipolare, - når dere vet at dere har humørsvingninger, - dere vet at dere har problemer med dopamin og serotonin-nivået i hjernen, - hvorfor drive og tulle da?

Burde det ikke være et argument for å IKKE drive å fjolle rundt? Burde ikke mennesker med bipolare lidelser vise ekstra hensyn?

Vise litt ekstra omtanke?

Fortelle omgivelsene sine, - eeeh, jeg er faktisk syk jeg, - i stedet for; jeg gjør hva jeg vil jeg, - jeg er nemlig syk så jeg har lov til det...

Herregud sier jeg da, herregud.

Jeg skjønner ikke hvorfor du deltar i debatten, når det er så veldig veldig tydelig at du ikke vet en dritt om temaet.

[Raven Emerald]

Jeg skjønner ikke hvorfor du deltar i debatten, når det er så veldig veldig tydelig at du ikke vet en dritt om temaet.

Hvordan mener du folk kan lære å forstå hvordan det er å ha bipolar lidelse, om man ikke skal kunne spørre, det være seg dumme, eller "smarte" spørsmål? Han har ikke kommet med dumme påstander, han spør, fordi det høres nok ganske spesielt ut at (eksempelvis) selv om man vet at man i maniske perioder kan ha et overforbruk, så er man ikke bevisst på det når man er manisk, og dette blir en konkret problemstilling.

Endret 28. mai 2011 av Raven Emerald

[Raven Emerald]

Og selv etter å ha levd med denne diagnosen i vel 5 år nå, stiller også jeg "dumme" spørsmål. Og jeg synes virkelig ikke man skal la seg provosere av det.