Samvær

[Gjest Embla s]

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan regler er for samvær (inspirert av den andre tråden).

Hvis man tar utgangspunkt i at den ene har hovedansvaret og den andre har samværsrett, hvordan er reglene for samvær i fht helger og ferier?

Jeg vet om en hovedforsørger som har en veldig dominant ex som forlanger samvær når det måtte passe ham. Dette går ut over bestilte ferieturer, etc, men siden han er "den sterkeste" (psykisk overtak) lar hun seg overkjøre gang på gang.

Så da lurer jeg: Er det et generelt regelverk, eller er det opp til hver enkelt å finne ut av det sammen? (ev gå i retten)?

[Gjest Tex]

Foreldre har ikke samværsrett, men samværsplikt. Barnet har samværsrett.

Den vanlige normen for samvær er annenhver helg, en ettermiddag i uken, annenhver jul og påske pluss to uker om sommeren.

Dette er en norm som mange bruker som utgangspunkt når de skal lage en avtale.

Det er opp til foreldrene å bli enige, og de kan avtale hva som helst. Det viktige er at så lenge det ikke eksisterer en dom kan hver av partene sabotere avtalen uten at det får noen juridiske konsekvenser.

Hvis venninden din ikke har en avtale fastsatt ved dom, og tilstanden er som du sier bør hun snarest kontakte et familiekontor. der kan hun innkalle til mekling, etter tre møter får hun en meklingsattest.. Denne trenger hun for å få tatt opp saken i en rettssal. Det er veldig dyrt, og kan ta evig lang tid, men kan være greit å ha å slå i bordet med dersom hun har en vrangvillig ex....

[Gjest Embla s]

Takk for svar :D

Jeg tror desverre aldri hun vil komme til det, han har for stor psykisk makt over henne

[Gjest Qlio]

Dette sier barneloven:

§ 44a. Omfanget av samværet m.v.

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare.

Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka, annankvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske.

Foreldra kan reise sak om omfanget av samværsretten for domstolen. Er dei samde om det, kan saka istaden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om samværsretten gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Avgjerda skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Det kan setjast vilkår for at samværsretten skal kunne gjennomførast. Partane skal møte til mekling før saka vert ført inn for retten eller fylkesmannen. Departementet gjev nærare forskrifter for slik mekling. Ekteskapslova §§ 26 og 26 a gjeld tilsvarande.

Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevja ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 39 andre stykket.

[Gjest Embla s]

Takk :D

[Gjest gotthard]

Foreldre har ikke samværsrett, men samværsplikt. Barnet har samværsrett.

du tar desverre lit feil der , i praksis er det slik at barnet har en plikt til og ha samvær med begge foreldrene men foreldrene kan selv se om det passer , ergo så kan foreldrene besteme når barnet skal ha samvær.

hvor mange barn nekter ikke og dra til far/mor i helgene men de må , avtalen er der og den må barnet følge mens foreldrene har kunn plikt på papiret osv osv.

[Gjest Tex]

Barnet har ikke plikt til å være sammen foreldrene, men foreldrene har en plikt til å følge opp en eventuell dom fra en domstol. En vesentlig forskjell......

[Gjest gotthard]

teori og praksis er ikke det samme..

om en unge på 6 år sier det ikke vil til far en helg , hvem hører på det barnet da?

far forlanger og ha barnet , noe han kansje har sloss for i mange år for og få , mor ser reaksjonen til barnet og vil helst ikke levere ut barnet noe far da blir forbannet over og anmelder mor som da blir pålagdt av retten og overholde besøket til far osv....

slik jeg ser det så har barnet en plikt til og ha samvær med begge foreldrene mens foreldrene kan si nei om det ikke passer en helg osv..

så jeg kan desverre ikke se at det fungerer i praksis hvor barnet må følge det foreldrene sier.

[Gjest Tex]

teori og praksis er ikke det samme..

om en unge på 6 år sier det ikke vil til far en helg , hvem hører på det barnet da?

Hvis mitt barn ikke vil til pappa en helg får han lov til å bli hjemme. Ingen tvinger deg til å dra steder du ikke vil, og jeg gjør ikke slike overgrep mot mitt barn. pappa får si hva søren han vil, jeg bryr meg bare om hva som er det beste for barnet.

[Gjest gotthard]

det er bra og høre,,du har da sikkert et meget trygdt barn som vet hva som hender i live sitt.

men det er det ikke så mange som har det slik desverre , mange orker ikke og krangle med far , mange trenger den helgen fri og mange har blit pålagdt av retten om og overholde avtalen om samværet.

om mor og far tenker på barnets beste så er det sikert ikke noe problem , men det er desvere mye maktkamp inn i bildet her , far lar faen meg ikke mor bestemme over når han skal se barnet nei , eller mor vil ikke at barnet skal møte den nye dama til far osv.

om bare flere hadde temkt på barna sinne enn på seg selv

[Joplaya]

Er nok en grunn til lovendringen som ligger på trappen nå. Om at barnet har en rett til å bli hørt fra de er 7 år, det som var/er 12 år.

Barnet har forøvrig rett til samvær. Og såvisst ingen plikt. Praksisen som utøves er vel heller pga barns holdninger som varierer fra dag til dag. Når en samværsordning først er fastsatt er vel det beste for barnet en stabilitet, forutsigbarhet og kontinuitet - ikke det å høre på barnet hver gang han/hun slår seg vrang pga trass.

[Gjest Tex]

Syns kanskje de er litt for små når de er bare syv, men til gjengjeld er de absolutt store nok når de er tolv... en mellomting kanskje? ti?

Syns det er viktig at begge foreldrene tar hensyn til det barnet faktisk sier, det spiller ofte liten rolle hvorfor barnet velger som det gjør bare det blir hørt.

Jeg ville syns det var helt greit dersom ungen ringte hjem søndag ettermiddag og ville bli en dag lengre, så lenge far passet på skole osv....

[Joplaya]

Skidrow: Hva enkelte foreldre klarer å få seg til å gjøre i egoistisk hensikt er en ting. Dra ikke alle over en kam og si at barn har plikt fordi mor og far står og krangler og står på sitt. Og det er hva loven sier vi diskuterer her.

Tex: Hvordan de har tenkt å gjøre det i praksis vet jeg ikke. De har jo bare rett til å bli hørt, ikke noe mer. Altså skal man lytte før man tar en avgjørelse. Modenhet er også en faktor som tas med i betraktningen. Jeg synes absolutt de bør bli hørt fra de er 7.

[Gjest Tex]

Jo jeg er enig med deg, de bør bli hørt. Jeg er bare redd for at så små barn lettere kan bli forvirret, og kan oppleve en større utrygghet runndt det hele....

Da må det i tilfelle eksperter inn, ellers kan de lett manipuleres....

[Gjest gotthard]

var ikke meningen og ta alle over en kamm som du kaller det , heldigvis har noen foreldre vett , heldigvis har noen barn et valg , men i noen tilfeller er det som jeg sier at barnet har en plikt...

[Gjest Anonymous]

Enig med skidrow her ang. samværsplikt for barn - jeg kjenner også unger som ber om å få ha ETT hjem, ikke to, som blir slitne og utrygge av å flytte hver uke - men som MÅ fordi foreldrene har laget en dønn rettferdig avtale seg i mellom. Rettferdig for foreldrene, naturligvis. Greit for dem, de slipper å flytte på seg (burde være et krav at foreldrene flyttet inn og ut, mens barna bodde ett sted).

Og å gi etter for "trass"... man kjenner ungen sin og VET således når ungen mener at h*n ikke vil til samværsforelder. Dessuten er "trass" et voksenord satt på barns oppførsel for å nedgradere viktigheten av barns følelser, BER et barn om å få slippe å dra bort , BØR det få slippe. Men, som skidrow sier - ofte MÅ det pga avtale mellom de voksne.

Bra du tar barnet ditt på alvor, Tex...

[Gjest Vega]

Jeg sendte ikke sønnen min til faren de helgene han var sliten, kanskje forkjølet - osv. og helst ville være hjemme... (jeg fikk høre det, ja). Selv ikke da sønnen min var seks, sju.

En annen ting er at faren ofte ga beskjed i siste liten om at han dessverre ikke kunne ha sønnen i helgen likevel... :o

(Mine planer ga han katta i - .)

Det endte med at jeg begynte å planlegge egne aktiviteter - f.eks. at min sønn kunne være med sin fetter i helgen, hvis jeg ikke hørte noe fra faren før fem på, liksom...

Faren ble noen ganger sur og paff, men - jeg sa at når jeg ikke hørte noe og han ikke bekreftet avtalen, så måtte jeg kunne planlegge, og ikke bare sitte og vente, på at han evnt. ringte og sa at han ikke kom likevel...

Med andre ord, det går ikke an å basere seg på et firkantet opplegg, - men synes heller ikke det er på sin plass å ringe og avlyse samværshelgen i siste liten, når han kunne sagt fra dager i forveien (jeg trodde jeg ringte deg tirsdag, var en vanlig unnskyldning...).

Glad jeg er ferdig med småbarnstiden.

Skal tro jeg fikk høre det da sønnen min ble tenåring, og slett ikke ville til faren hver helg...