Kjære foreldre

[Gjest Blokkolokko]

Hvis du opplever dette så ofte TS, så tror jeg du handler på feil steder..

De gangene jeg har opplevd dette, så har jeg helt ærlig ikke noe annet enn medlidenhet for foreldre med skrikende unger på butikken.. Det er irriterende, men so what? Det er ikke akkuratt noen drømmesituasjon for foreldrene ;P Man kan ikke alltid kjefte på et barn eller "true" ett barn og forvente at de blir rene engleungene etterpå. De er slue vesner

2,3,4,5 ganger hvor man ikke viser reaksjoner på oppførselen er det som skal til for å få dem til å gi opp. Du har bare havnet midt opp i oppdragelsen du, TS

[Ciara]

Det er sjelden jeg opplever dette, egentlig, men klart det er irriterende med foreldre som ikke sier fra. Jeg har imidlertid full forståelse for at det er vanskelig å holde styr på småbarn, og at man i blant må handle ferdig likevel fordi alternativet er at ingen får middag.

Jeg synes mange er ekstremt lettirriterte også - jeg tåler fint en del hyling av barn på butikken, jeg handler tross alt ikke i timesvis.

Når det er sagt overhørte jeg verdens søteste mor og datter i butikken i går. Datteren på ca tre år stod ved godtehylla og så lengselsfullt på sjokoladen.

Så spør hun mor: "Mamma, kan jeg få en sånn en, tror du?"

Moren spør tilbake: "Men kjære deg, hvilken dag er det i dag da?"

Datteren: "Åh, det er bare tirsdag..."

Så tasset hun sørgmodig etter mor. Hun var så søt at jeg kunne spist henne opp

[AnonymBruker]

Det er sjelden jeg opplever dette, egentlig, men klart det er irriterende med foreldre som ikke sier fra. Jeg har imidlertid full forståelse for at det er vanskelig å holde styr på småbarn, og at man i blant må handle ferdig likevel fordi alternativet er at ingen får middag.

Jeg synes mange er ekstremt lettirriterte også - jeg tåler fint en del hyling av barn på butikken, jeg handler tross alt ikke i timesvis.

Når det er sagt overhørte jeg verdens søteste mor og datter i butikken i går. Datteren på ca tre år stod ved godtehylla og så lengselsfullt på sjokoladen.

Så spør hun mor: "Mamma, kan jeg få en sånn en, tror du?"

Moren spør tilbake: "Men kjære deg, hvilken dag er det i dag da?"

Datteren: "Åh, det er bare tirsdag..."

Så tasset hun sørgmodig etter mor. Hun var så søt at jeg kunne spist henne opp

Tydeligvis er dette en mor som har ganske tydelige grenser og aldri gir etter. Hvis jenta var vant til at moren ga seg så kunne hun nok hylt av å få et nei.

Jeg tror de vanskelige barna som regel ikke har faste grenser og at foreldrene gir seg for lett.

[Wit1]

Ja, for det hjelper helt klart å "snakke" med en 3-4 åring i skikkelig trassalder. Og en gang med å bringe de ut av butikken hjelper IKKE alle...

Det er ikke gøy for de foreldre som har sånne barn heller, men handle må man jo.

Som i så mange andre innlegg her inne..... ja, det er enkelt å kritisere de som har barn, når man selv ikke har noen

Og tro ikke at de fleste ikke snakker til barna sine. Selv om de ikke gjør det i full offentlighet der i butikken. Et forsiktig "nå må du slutte" hjelper som regel IKKE i sånne tilfeller

[AnonymBruker]

Ja, for det hjelper helt klart å "snakke" med en 3-4 åring i skikkelig trassalder. Og en gang med å bringe de ut av butikken hjelper IKKE alle...

Det er ikke gøy for de foreldre som har sånne barn heller, men handle må man jo.

Som i så mange andre innlegg her inne..... ja, det er enkelt å kritisere de som har barn, når man selv ikke har noen

Og tro ikke at de fleste ikke snakker til barna sine. Selv om de ikke gjør det i full offentlighet der i butikken. Et forsiktig "nå må du slutte" hjelper som regel IKKE i sånne tilfeller

Jeg har barn selv og irriterer meg over foreldre som lar barna holde på.

Jeg har hatt regler for barna mine hele tiden og det har aldri vært noen problemer med det. De vet at man ikke hyler og bråker, løper rundt og river ned ting fra hyller, ikke noe klatring der man pakker varer. Det siste forsto dem veldig godt da en liten gutt datt med hodet rett i flisene for et par uker siden.

Jeg har aldri gitt meg på noen regler og barna skjønner godt at de ikke kommer noen vei med å lage bråk. Handleturen blir mer avslappende for både meg og barna. Jeg slipper også sure blikk.

Jeg syns faktisk synd på de barna som bruker hele handleturen og alle sine krefter på bråk. De kan umulig kose seg.

[Gjest Gjest]

Mange butikker spekulerer i å ha godterier på de lave hyllene, i barnehøyde, og gjerne ved kassaapparatet der man står i kø for å betale. Da blir det jo endel hyling

[AnonymBruker]

Uff minner meg om en tur med Kystbussen, en unge på i hvertfall 3 år satt og hylte fra vi kjørte fra stasjonen til vi ankom Haugesund, det hjalp ikke at sjåføren ba moren om å roe han ned, holde han opptatt whatever. Moren bare nikket og gjorde ingenting. Gud sier jeg bare.

Det kan være rimelig vanskelig å stoppe hyling, uansett om barnet er sint eller liker å hyle. Hva skal man gjøre? Holde for munnen hans?

[AnonymBruker]

Jeg har barn selv og irriterer meg over foreldre som lar barna holde på.

Jeg har hatt regler for barna mine hele tiden og det har aldri vært noen problemer med det.

Jeg syns faktisk synd på de barna som bruker hele handleturen og alle sine krefter på bråk. De kan umulig kose seg.

Jeg har et barn med diagnose. Nå handler ikke denne tråden om det, men poenget er at ingen kan se at hun er funksjonshemmet. Hun hater butikker, uansett så blir aldri en handletur noe koselig for henne. Hun blir speeda av slike situasjoner som hun opplever som ubehagelige. Og hun lærer ikke like lett som andre barn, så selvom vi har klare regler så hjelper ikke det alltid. Hun glemmer reglene der og da, og når hun først kommer "høyt opp" så er det umulig å roe henne ned igjen. Så noen foreldre jobber hundre ganger hardere enn andre, men blir likevel sett på som slappe og ukonsekvente. ville bare fortelle at det ikke alltid er foreldres feil.

[Gjest imli]

Eg har aldri sett eller høyrt noko til det TS skildrar på nærbutikken her i alle fall Flinke ungar her i området Mine ungar er heldigvis enkle å ha med i butikken, om nokon har ungar som ikkje er det, så kan vel barnlause tåle litt lyd frå ungar? Eller ventar folk at ungar skal haldas innesperra til dei er omtrent 18 år?

[Ametrin]

Jeg har jobbet noen år i butikk, og det er etter min mening ikke gråt eller hyling som er problemet. Det har jeg full forståelse for, da jeg forstår at dette ikke alltid er lett for foreldrene å unngå eller håndtere på en fornuftig (oppdragelsesvennlig) måte.

Det jeg ikke kan tolerere på min arbeidsplass, er de tilfellene der barna løper rundt i butikken, dunker på glassdører, rister og river ned ting, og rett og slett leker med det vi selger. Jeg har i noen tilfeller oppdaget varer som er blitt klissete og ødelagte etter at barn har holdt på. Dette skjer når foreldre er tafatte og ikke setter barna på plass eller rett og slett overser og ikke bryr seg. I enkelte tilfeller har jeg enten blitt nødt til å fortelle pent foreldrene, eller til barnet selv, at man ikke kan leke i butikken eller med varene. Dette tar de fleste pent, mens andre blir fornærmet.

[Xanadus]

Veldig sjelden jeg opplever at unger hyler i butikk. Og når det skjer så plager det meg ikke. Det plager meg ikke. Har enkelte ganger fulgt diskret på et barn som hyler for å finne ut hvordan foreldrene takler det, gir foreldrene etter fort å få fred eller står de på sitt og holder ut hylingen? Har selv hatt barn med raserianfall i butikken, og vet hvordan det er.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt dere som sier at man må handle. Er det ikke en grei konsekvens for barnet at hvis det hyler i butikken så blir middagen kjedelig?

[Serenity88]

Det er slitsomt at det finnes mennesker i denne verden, eller hva?

[AnonymBruker]

Hva gjør man når barnet hyler og ikke hører etter? Man tar barnet ut av butikken. Har man ikke noen å alliere seg med (som kan overta barnet enten utenfor butikken eller hjemme) så utsetter man handlingen til neste dag. Ingen sulter ihjel av det. Eventuelt kan man prøve igjen en stund etterpå. Men det er viktig å være konsekvent. Hver gang barnet hyler/løper eller driver med annen uønsket atferd i butikken så er det rett ut.

Jeg skjønner at det finnes enkelte svært få tilfeller der barna ikke lærer av denne metoden, men det er så få at det ikke egentlig hører hjemme i denne diskusjonen. Uansett hvilken diagnose det er snakk om så er det uansett en selvfølge at man gjør NOE for å prøve å endre uønsket atferd. Man gir jo ikke opp bare fordi barnet har en diagnose, tvert imot.

Dere som er enslige foreldre og ikke kan ta barnet hjem til mamma/pappa: Få hjelp av en venn, kollega eller snakk med sosialtjenesten i kommunen om det finnes hjelp.

Såvidt jeg kan se finnes det ingen unnskyldninger for å la et barn hyle/løpe rundt i butikken og plage andre rundt seg. At foreldre ikke klarer å få dem til å slutte er en ting, men at de ikke orker å prøve provoserer meg.

Jeg så forresten selve gulleksemplet på trassig smågutt på butikken her om dagen. Han var ca. 4 år gammel og maste om å få noe av faren sin. Faren sa nei, gutten sa jooooooo, faren sa nei osv. Til slutt la gutten seg på magen og hylgrein (hørte tydelig at dette var trass og ikke trist gråt). Jeg snudde meg for å se hva som foregikk og da gutten så det sluttet han brått å grine. Da jeg snuddde meg og gikk videre så startet konserten igjen. Og faren gikk rundt og handlet seg ferdi...

[AnonymBruker]

Det er slitsomt at det finnes mennesker i denne verden, eller hva?

Nei, det er kjempekoselig at det finnes mennesker i denne verden. Det er bare så slitsomt med dem som ikke tar hensyn til folk rundt seg og synes at de bør få ture fram som de selv vil fordi det er for slitsomt å vise hensyn.

[Klips]

Jeg skjønner ikke helt dere som sier at man må handle. Er det ikke en grei konsekvens for barnet at hvis det hyler i butikken så blir middagen kjedelig?

Og at det mangler bleier og dopapir? Ingen matpakke i barnehagen i morgen?

[AnonymBruker]

Og at det mangler bleier og dopapir? Ingen matpakke i barnehagen i morgen?

Da har man som foreldre planlagt for dårlig. Alle som har barn vet jo at planlegging er halve jobben.

Gjør storhandel en gang i uka. Den ene dagen i uka må det da for de aller fleste gå an å ha noen andre i bakhånd i tilfelle barnet slår seg vrangt.

[Gjest imli]

Hva gjør man når barnet hyler og ikke hører etter? Man tar barnet ut av butikken. Har man ikke noen å alliere seg med (som kan overta barnet enten utenfor butikken eller hjemme) så utsetter man handlingen til neste dag. Ingen sulter ihjel av det. Eventuelt kan man prøve igjen en stund etterpå. Men det er viktig å være konsekvent. Hver gang barnet hyler/løper eller driver med annen uønsket atferd i butikken så er det rett ut.

Jeg skjønner at det finnes enkelte svært få tilfeller der barna ikke lærer av denne metoden, men det er så få at det ikke egentlig hører hjemme i denne diskusjonen. Uansett hvilken diagnose det er snakk om så er det uansett en selvfølge at man gjør NOE for å prøve å endre uønsket atferd. Man gir jo ikke opp bare fordi barnet har en diagnose, tvert imot.

Dere som er enslige foreldre og ikke kan ta barnet hjem til mamma/pappa: Få hjelp av en venn, kollega eller snakk med sosialtjenesten i kommunen om det finnes hjelp.

Såvidt jeg kan se finnes det ingen unnskyldninger for å la et barn hyle/løpe rundt i butikken og plage andre rundt seg. At foreldre ikke klarer å få dem til å slutte er en ting, men at de ikke orker å prøve provoserer meg.

Jeg så forresten selve gulleksemplet på trassig smågutt på butikken her om dagen. Han var ca. 4 år gammel og maste om å få noe av faren sin. Faren sa nei, gutten sa jooooooo, faren sa nei osv. Til slutt la gutten seg på magen og hylgrein (hørte tydelig at dette var trass og ikke trist gråt). Jeg snudde meg for å se hva som foregikk og da gutten så det sluttet han brått å grine. Da jeg snuddde meg og gikk videre så startet konserten igjen. Og faren gikk rundt og handlet seg ferdi...

Ærleg talt. Viss ein er åleine med ungar lar det seg vanskeleg gjere. Og kva viss det same hender neste dag, då? Og dagen etter det? Eg (og sikkert mange andre) prøver å handle mat ein gong i veka for å spare tid og pengar. Då seier det seg sjølv at det er ganske tomt for mat den dagen me drar for å handle.

[AnonymBruker]

Har hatt sommerjobb i dagligvarebutikk og i barnehage. Og gjett hvor det var mest barneskriking? Jepp, i dagligvarebutikken

Og det er slitsomt! Men - som alle som har vært borte i barn før vet - så hender det at disse skriker,sutrer og generelt er lei. Det er helt naturlig

Men det er også en god del skriking som - i mine øyne - enkelt kunne vært unngått. F.eks: Skriking pga barn som faller å slå seg/velte vogner over seg/blir lugget av søsken/er redde fordi de ikke lengre kan se foreldrene ol. Hadde foreldrene hatt oppsyn med barna sine hadde mye av dette kunne unngås.

I tillegg er det merkbart hvordan lydniåvet (barneskrikingen) stiger rundt kl. 17/18 på hverdager. Her er barna ganske enkelt veldig sultne! Gi barnet noe å spise vær så snill, evt. legg handlingen til ett annet tidspunkt.

I tillegg er det mye "JEG VIL HA!!!!!"-skriking. Og denne er absolutt verst. Her er det snakk om skriking som går i marg og bein. Illrøde unger, med tårer og snørr nedover kinnene, som holder pusten til de får den småsjokoladen de vil. Sjarmtroll.. Og jeg forstår kjempe godt at du ikke vil at barnet ditt skal få sjokolade på en onsdag..eller tordag..eller fredag. Men når du er innom HVER onsdag, torsdag og fredag (for ja vi husker deg!) - så hva med å innse at strategien din ikke fungerer?

Men for hver hylende sireneunge, finnes det faktisk en liten høflig engel også Utrolig mange søte, veloppdragne barn som er med foreldrene å handler også.

[AnonymBruker]

Ærleg talt. Viss ein er åleine med ungar lar det seg vanskeleg gjere. Og kva viss det same hender neste dag, då? Og dagen etter det? Eg (og sikkert mange andre) prøver å handle mat ein gong i veka for å spare tid og pengar. Då seier det seg sjølv at det er ganske tomt for mat den dagen me drar for å handle.

For det første så handler man da mer enn at man blir helt skrapa til neste handledag. Litt ris/nudler/hermetikk har man alltid ekstra av.

For det andre så er det jo ypperlig å bruke de seks andre dagene i uka til å trene barna på å oppføre seg i butikk. Da går dere inn, ser på varer, og når barnet hyler så bærer du det ut. Og siden du likevel ikke skulle handle den dagen så har du jo all verdens mulighet til å dra rett hjem uten handlepose. Om barnet oppfører seg fint kan du jo handle en pakke melk eller en paprika eller noe annet smått hvis du ønsker det.

Jeg synes det er mye ansvarsfraskriving ute og går og stadige unnskyldninger for hvorfor man må utsette andre folk for hylende barn.