Få det ut av systemet?

[Frøken Fryd]

Hei, alle sammen.

Er ny i forumet, men ser ut som dette er et sted man kan få gode råd, så jeg prøver meg.

Har de siste to årene vært veldig tiltrukket av en mann. Vi har "rota" på en fest for ca to år siden, og siden har vi sett hverandre bare sporadisk. Hver gang skjer det samme. Når jeg treffer han blusser følelsene opp, og når jeg ikke har sett han på en stund, har jeg nesten glemt han. Ganske vanlig kanskje...

Her kommer det problematiske. Jeg har kjæreste som jeg er kjempeglad i og det har han også. Jeg vet at følelsene blir gjengjeldt fra han, men vi tror begge det er mest på det fysiske plan, og har derfor ikke gjort mer med det. Vi lever liv som krysses nå og da, og hver gang er det like problematisk å "holde fingrene fra fatet". Ingen av oss ser ut til å klare å fri oss fra tanken på at det kunne ha blitt noe mer...

Nå kommer spørsmålet: Burde vi bare hoppe i det (ha sex)og håpe på at vi på den måten fikk hverandre (og spenningen mellom oss)ut av systemet? Eller er det en myte at den man aldri fikk ofte er mer spennende enn den man har?

Tanker og meninger mottas med takk!

Frøken Fryd

[Sølvpila]

Nei.

Fordi:

- Forbuden frukt smaker godt, og frister til gjentagelse

- Du gir forholdet ditt en giftpille som aldri blir borte

- "Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg"

- Dette er ikke den siste fristelsen livet gir deg. Faller du denne gangen kommer du til å falle igjen, særlig hvis du får gjøre det ustraffet

12

[Creo]

Hold deg unna.

Om du ikke klarer/vil det, så gjør det slutt med den nåværende kjæresten din, og ta ansvar for dette selv.

Synd å ødelegge for seg selv, uakseptabelt å ødelegge (for) andre.

[Linemor]

Hva synes du er viktigst: kjærsten din, eller en mulig flørt?

[Frøken Fryd]

Synes selvfølgelig kjæresten min er viktigst, men får så sinnsykt dårlig samvittighet når jeg har truffet han andre og ender opp med å tenke på han i stedet for kjæresten min i dager og uker etterpå. Det ligger så mye spenning mellom oss som kanskje bare ville hatt godt av å bli "forløst"? Hva om magien og tiltrekningen blir borte og jeg kan slå meg til ro med han jeg har? (Vet det høres ut som en dårlig unskyldning for et sidesprang, men...)

Frk. Fryd

[Creo]

Jeg ser poenget ditt, og det kan være lurt - men da MÅ du ta en pause med kjæresten din!

Ærlighet og åpenhet er kjempeviktig.

Jeg hadde hatet deg for det du gjorde, om jeg var kjæresten din.

Men tenk over det, hvordan hadde du reagert om han hadde tenkt på (eller gjort) det samme?

Det du tenker på er forferdelig egoistisk, og jeg synes det er helt uakseptabelt å holde på begge.

[Linemor]

Jeg synes det høres for enkelt ut og bare ha et side sprang. Nå skal ikke jeg komme her og dømme, og være kjeftete "mamma".

Men jeg tror ikke alltid at gresset er grønnere på den andre siden, men hvis du vil finne ut det, synes jeg at du først skal gjøre det slutt med kjæresten.

Kanskje er du ikke så glad i han som du tror. Det kan bli en vane å elske noen, fordi det alltid har vært sånn. dette er jo bare min mening, så jeg mener ikke å være frekk.

Ønsker deg uannsett lykke til, det er ikke no moro når følelsene tar overhånd.

[Amber]

Det fungerer ikke slik. Gjør du det, får du han ihvertfall ikke ut av systemet. Jeg har vært der, tro meg.

Gresset er ikke grønnere på den andre siden, her må du ta et standpukt til kjæresten din: vil du ha han eller ikke?

[Thea]

Jeg synes du burde gjøre det slutt med kjæresten din først.Såpass respekt for andre mennesker og andres følelser bør du ha.

12

[OppNed]

og her kommer en alternativ variant:

Fortell kjæresten din at du ikke stoler helt på dine egne følelser, og at du faktisk trenger litt av styrken hans

Jeg vil anta at dette vil legge en liten demper på de fristelsene du kjenner på, og vil nok garantert flytte fokus endel. Jeg er faktisk seriøs. Tenk å være i et forhold hvor man kan være tilnærmet helt åpne og ærlige med hverandre? Hvor man kan være fortrolige bestevenner og elskere? Jeg er i et parforhold hvor vi har brutt endel av disse barrierene, og har kjent på hvor grensesprengende og forløsende det er å kunne vite at vi kan være trygge på at ærligheten i det minste er ivaretatt. Dette kan være både provoserende og til og med sårende prossesser, men så lenge resultatet er at du kjenner partneren enda bedre, og vet at h*n gav deg den tillitten det faktisk er å blottlegge seg, så er jeg villig til å ta disse nedturene.

Fristelser kommer og går, men det kan være både avvæpnende og ufariggjørende å faktisk sette ord på deler av disse følelsene. Til partneren din, mener jeg.

Lykke til, hva du enn velger. Bare ha i minne at hvis du gir etter, så gjør det deg til en av zillioner. Vil du ha et (for deg) unikt forhold, eller vil du for evig og alltid bære på unevnelige hemmeligheter? Hva er da vitsen med å være i et parforhold...noe som blir en annen debatt

12

[Frøken Fryd]

Tar av meg hatten for mange bra svar! Og du har rett Maiken, ærlighet burde være alfa og omega i et samliv. Vi har faktisk også vært igjennom tøffe perioderhvor vi har rensket opp i masse gruff. Er likevel ikke alltid overbevist om at ærlighet er det beste i alle tilfeller.

HVIS jeg nå skulle ha vært utro, og selvfølgelig angret veldig og ønsket det ugjort. Hvem ville jeg hjelpe ved å fortelle min kjære det? I hvertfall ikke han, han ville jo bli knust, miste troen på seg selv, på meg og på forholdet vårt. Jeg ville antakelig bare hjulpet meg selv, fordi jeg ville ha lettet min egen samvittighet. Bare en tanke.

Enden på dette innlegget må være at jeg tror dere har rett. Jeg vil nok tape mer enn jeg vil vinne på å være utro. Gjøre det slutt, jeg vet ikke det... Tror nemlig jeg har funnet drømmemannen. Han ligger i sengen ved siden av meg hver natt...

Klem, frk. Fryd

[klara]

Jeg må bare kommentere:

Maiken, det er usedvanlig sterk argumentasjon du fører på slutten av ditt innlegg: Hva med å være med på å skape et unikt parforhold i stedet for å være én av en zillion.... Knallbra sagt.

Men igjen: Det er enklere i teorien enn i praksis. Det smerter antagelig å sette det ut i live også. Belønningen er nok høy, men det er mange fallgruber på veien (å kjøre 100% ærlighet). Det forplikter. Kan sikkert misbrukes. Men altså... premien er antagelig skyhøy... forlokkende tanke....

Frøken Fryd,

jeg må også si at jeg skjønner tankegangen din, om å bare få det ut av verden. Kan se logikken. Og tenker at om dette var en mann du regnet som lite sannsynlig å se igjen med mindre du bevisst oppsøkte ham, så kanskje... Men siden dette er en mann som nokså sikkert og kanskje ukontrollert kommer til å krysse din vei igjen... (og som antagelig bor innenfor en lett tilgjengelig radius...) da er jeg mer skeptisk. For det er noe med å bryte grensene...

Jeg tror som regel at fantasier om sex med annen mann er bedre enn hva det hadde kommet til å bli i praksis. Men jeg vet jo ikke siden jeg ikke har prøvd, det er vel bare noe med at i fantasier som har fått lov til å blomstre over lang tid, så er det meste rimelig perfekt. Tenk så ekkelt alt ville ha blitt om dere møttes, og så hadde dere skikkelig dårlig sex, sånn at alt bare ble flaut? hehe....

Tenk skammen ved å ha en hemmelighet. Tenk paradokset hvis det seksuelle møtet var himmelsk... du hadde måttet skjule og fortrenge, gjemme noe som var dyrebart for deg. Det er en vanskelig situasjon å leve i!

Jeg tror uansett at det er å lure seg selv hvis du tenker at du kan ha sex med denne mannen og så kunne "glemme" ham etterpå. Hadde han vært en tilfeldig fremmed som plutselig bare var der, så kanskje. Du vet, det er et ordtak som heter "easy come, easy go". Kanskje vi på tilsvarende måte kan si at det man strever for å oppnå også er vanskeligere å gi slipp på? Men.. om du vet at du kan møte ham seksuelt, dele det med ham - og deretter bare stenge av... så kanskje. Ikke sende ham en sms, ikke sende ham en mail, ikke ringe ham og si "takk, det var godt". Alt det man gjerne får lyst til å gjøre etter å ha delt noe intimt med en bekjent eller venn. Er du et menneske som kan ha sex med noen og deretter "legge de døde", altså sex på en måte som du liker. Det kommer jo litt an på da, om man kan digge rå sex uten følelser, eller om man egentlig tenner mest på sex ladet med nærhet...

... for det noe med det seksuelle... hvis du er et menneske som er i følelsesmessig kontakt med deg selv, og det høres du ut som om du er, så tror jeg det er farlig å undervurdere de følelser sex kan sette igang. Ømhet, nærhet... følelser som bikker mer mot forelskelse, det å ha noen kjær. Det sier seg selv at da vil bildet kompliseres ytterligere. Det er nesten "enklere" å bare føle seksuell tenning for noen, enn om man i tillegg begynner å bli glad i dem som mennesker også....

Så... jeg har sansen for Maikens måte å gjøre tingene på, å satse på total ærlighet. Men det er ikke alle, tror jeg, som kan gjennomføre det med stil, det krever enormt. Et noe "lettere" alternativ er å ta deg selv i nakken og kontrollere alle former for ukontrollerte følelser....

... og huske følgende: Om du har sex med denne mannen, så vil alt være forandret og ingenting vil bli som før. Du får helt andre typer oppgaver å løse - er du klar for nye utfordringer? Forholdet til denne mannen endrer karakter totalt, og mest sannsynlig vil det bli med det ene møtet. Og så er dere i den situasjonen at relasjonen på en måte må avsluttes, defineres som noe annet enn det egentlig er.

Nå vet du med deg selv at det finnes en mann der ute som har "the hots for you" og at du har det for ham. Wow, det er jo deilig da, å vite det! For en gratisbonus å kunne trekke frem i en grå hverdag! Min spådom er at om du går til sengs med ham nå, så mister du også dette. Antagelig må du helt slutte å flørte med ham de få gangene dere møtes. Fordi du har en hemmelighet. Fordi det forkludres. Man kan frykte å bli avslørt... en løgn kommer sjelden alene, er det ikke det det heter? For sannheten kommer alltid for en dag uansett....

Et tredje alternativ er at du og partneren din kjører linja med fullstendig åpen ærlighet. Og i tillegg gir hverandre frihet til å ha sex med spesielt utvalgte andre. Det er jo et enda vanskeligere scenario, som krever enorme mengder av frihetselskende kjærlighet og grenseløs gjensidig trygghet. Men om det hadde funket, tror jeg det ville vært strålende.

12

[Bria]

Hei!

Jeg skjønner det sånn at du møter denne mannen sånn tilfeldig fra tid til annen. Da bor dere vel ikke langt fra hverandre.

Altså du og samboeren din bor vel ikke langt vekke fra denne mannen.

DET er vel noe å tenke over, hvis du har tenkt å ha noe på si.

Du vet også at det er sjelden eller aldri at sånne ting ikke kommer ut, og helt sikkert kommer samboeren din for øre.

Så før du gjør noe som helst så må du tenke over om:

-det å ha et engangsopplegg med denne mannen er verd det...egentlig

-det at samboeren din kan risikere å få vite det...av andre

Husk at det er vanlig å dagdrømme om andre enn den vi bor med, men når du dagdrømmer så lager du deg et bilde av ham som helt sikkert ikke stemmer, for ingen er så fantastisk.

Så derfor: la det bli med drømmen, av respekt for deg selv og samboeren din.

Tenk å leve resten av livet med denne hemmeligheten mellom dere.12

[Gjest Anonymous]

Jeg blir en smule sjokkert over deler av svarene fra Maiken og Klara.

Hvordan tror dere en mann reagerer om "kvinnen i deres liv" har behov for sex med andre menn ?

For meg må folk gjøre hva de vil, men vær for all del klar over at bare å komme med et sånt forslag kan være nok til å fullstendig ødelegge et forhold.

Selv har jeg vært gift i mange år, og vet at om jeg hadde foreslått dette for mannen min, så hadde han blitt totalt knust. Det samme hadde jeg ... men vi er alle forskjellige og vi har alle forskjellige verdier i livet.

Marthe

[OppNed]

Interressant tema, dette.

Frk Fryd retter oppmerksomheten rett på et dillemma som faktisk resulterer i brudd, sårede følelser, raseri, tvil og elendighet hele tiden. Se dere rundt. Er det noen der ute som IKKE kjenner til parforhold som har gått i vasken pga forelskelse eller sex med andre?

Så, Marte, hva som er så sjokkerende ved å reflektere rundt hvilke alternativer man kan bruke som prevensjon mot å havne i denne statistikken skjønner jeg ikke...

Det er rart dette. At vi mennesker er slik at det ofte er enklere å bryte grensene og være intime med andre på den deiligste måten som går an enn å være fortrolige med ett menneske som vi er glade i, lever sammen med og planlegger fremtid sammen med. Det er ingen annen forklaring på det enn at vi er seksuelle vesener, rett og slett. Hvilket skal mixes med et sett regler og normer rundt et samliv som pr vestlig definisjon består av mann/kvinne-relasjon som skal vare livet ut uten seksuell påvirkning av andre mennesker.Troskap, heter det visst..

OK. Ærlighet er skummelt. Skumlere enn uærlighet, skal jeg tro mye som skrives, menes og erfares ikke minst her inne.

Når jeg sier at jeg har tro på åpenhet, så mener jeg å være i forkant av begivenhetene Det å få et dillemma i ETTERKANT blir en annen sak og en annen problemstilling.

Jeg tror at ved å våge å sette ord på de seksuelle sidene i oss selv til partneren, og selvfølgelig få samme åpenhet tilbake, kan knytte utrolig sterke bånd sammen, og samtidig bidra til å ufarliggjøre og forhindre eventuelle situasjoner med fremmede basert på hemmeligholdelse og løgn. Men nå er jeg en sannhetsfreak, da. Og en liten machosist på den måten at jeg liker å kjenne utfordringene rive i kroppen.

Jeg bare vet at jeg ikke vil ha et forhold hvor bomber skal falle. Aldri mer. Spennende materie, denne hjernen hans

Kanskje er det enklere å bygge opp et slikt tillitsforhold fra bunnen av, enn å starte på et sent tidspunkt. Jo, det er nok det. Og jeg har for all del respekt for de som greier seg fint uten. Som Marte sier så er vi alle forskjellige...uten at jeg helt enig i insinuasjonen(?) om at dette dreier seg om å ha verdier som er på kanten...

Egentlig så skisserte klara hele dillemmaet på en splendid måte, men jeg greier som vanlig ikke stagge skrivekløen

Klem fra Maiken1212[ Dette Innlegg er endret av: Maiken den 2002-03-03 17:38 ]

[EMBLA]

Hei frøken Fryd!Dette er kanskje noe du kommer til å oppleve gang på gang gjennom livet. Tror ikke det er mulig å leve et helt liv uten å få følelser for andre enn han man er gift med.(el.samboer el.kjæreste) Mitt råd er:ikke lev det ut,og det at det skal brenne ut etterpå er nok ganske usannsynlig. Jeg har vært gift med mannen min i snart 25 år,og har aldri prøvd ut noe annet.Ikke det at jeg aldri har vært fristet,men det går ann å bare dagdrømme og fantasere litt i stedet. Det er ikke ulovlig,og skader ingen. Nå må jeg si at jeg har en fantastisk mann som jeg er like glad i den dag i dag,og vi har et fantastisk sexliv ennå! Kanskje enda bedre nå når ungene er store og vi kan utfolde oss litt mer igjen. PoENGET MITT: Utroskap koster nok adskillig mer enn det smaker!!!

_________________

*Embla*1212[ Dette Innlegg er endret av: EMBLA den 2002-03-03 18:01 ]

[oslom]

Hodet sier nei, men hele kroppen ellers sier "JA!".... Ikke sant? Jeg har selv aldri vært utro i noen parsammenhenger, men jeg kan godt forstå det. Jeg har også selv vært elsker til en gift kvinne som da hadde små barn (4-8 år) og som ikke kunne holde "fingrene fra fatet" - eller noe annt for den saks skyld.

Men at det er et problem når spenningen blir så tydelig er jo lett å se.

En ting som overrasker meg her er alle de "fornuftige" menneskene som bare bruker hodet og aldri ville tenkt den tanken du har i hodet med jevne mellomrom. Godt for de at livet er så enkelt og forutsigbar. Kanskje...

[AnonymBruker]

Tråden er 11 - elleve - år gammel.

Anonym poster: e60564d44ec6d10cf4dd8173053cc71e

[oslom]

Tråden er 11 - elleve - år gammel.

Anonym poster: e60564d44ec6d10cf4dd8173053cc71e

HAHA!!! Mrsmt. Håper hun ser dette og forteller hvordan det gikk....!! :-)

[Gjest Skogmann]

Hvorfor ikke spørre kjæresten din hva han synes om at du har sex med en annen? Kanskje du har flaks, og han tenner på det?