Når er man alkoholiker

[Genesis]

Ja! Det er veldig mye....det er jo i i snitt 0,3 DL per dag, så du kan jo tenke deg selv. Det er en mengde de fleste normale mennesker blir ganske brisne på.

[Gjest TS]

Jeg er glad for at ordene mine har nådd litt inn til deg i det minste. Jeg vet nøyaktig hvordan du har det, og jeg vet ikke om jeg hadde klart å ta til meg råd og fornuft fra andre mens jeg var blind og forelsket, og ikke enda så rekkevidden av det å ha et forhold til noen med alkoholproblemer. Men jeg håper inderlig du tenker deg nøye om. Det finnes gode fisker i havet, som ikke har en slik enorm bagasje å bære.

Om det er verdt det på noe vis... min alkoholiker har mange gode sider. Og de gode sidene er virkelig gode, og det er mange av dem også. Men, jeg vet innerst inne at det absolutt ikke er verdt det. Det har det aldri vært. Men, når du først er fanget, er det så ufattelig vanskelig å gå.

Takk. Ordene når inn og jeg bruker mye tid på å tenke på dette. Han har nå sagt at han vil vi skal ha en alkoholfri sommer. Han har også begynt å trene forsiktig, så jeg vet at han vil leve et sunnere liv. Gjorde din også dette? Kunne han gå lange perioder uten alkohol, og kunne/kan han drikke to eller tre øl og slutte med det uten å måtte ta en fjerde? Får han hjelp noe sted? Vil han ha hjelp noe sted?

Jeg har ikke lyst til å lure meg selv. Derfor jeg spør om dette. Jeg håper at det ikke er en tapt sak. For jeg har så inderlig lyst til å ha ham i livet mitt. Men jeg vet jo at øl er noe av det beste han vet. Men smaker ikke lettØl helt likt da?? Hele situasjonen føles absurd.

[AnonymBruker]

Ny anonym bruker her. Jeg har lyst til å høre deres meninger om noe jeg opplever som vanskelig.

Jeg tror min svigermor er alkoholiker. Min mann vil ikke høre snakk om dette, og blir veldig fornærmet dersom jeg tar opp emnet. Hun kjøper en 2-liters flaske vodka hver fredag. Dette vet jeg med sikkerhet, for ofte er det vi som blir sendt ut for å handle for henne. Denne flaska blir da altså tømt i løpet av uka. Noen ganger kommer datteren hennes og drikker sammen med henne, så hun drikker nok ikke hele flaska alene bestandig. Men andre ganger har datteren med eget drikke, så jeg vet egentlig ikke.

Når vi er på besøk der, (hun bor langt unna så vi må overnatte når vi er der) så sniker hun seg bort i skapet der flaska står i hvert fall 3-4 ganger i løpet av en kveld. Jeg er selv avholdsmenneske, så jeg vet ikke så mye om dette. Men hun har et glass på ca. 2 dl, som hun vel fyller en tredels fullt med vodka, og resten med brus. Fredag og lørdag kveld kommer gjerne flaska på bordet, og da blir det enda flere drinker.

Hun forandrer ikke personlighet noe særlig når hun drikker, hun er en VELDIG stor dame så hun tåler vel mer alkohol enn de fleste. Hun fikk slankeoperasjon i fjor, men har nesten ikke gått ned noe. Jeg tror det er pga alkoholen, det er vel mye kalorier i den? Hun har opplevd mye vondt de siste årene, og jeg tror hun drikker for å få tankene vekk fra det vonde.

Men min mann vil altså ikke høre noe om drikkingen, han sier at hun drikker for å kose seg og roe seg, og vil ikke ta dette opp med henne.

Vil dere si at å drikke 2 liter vodka på en uke er mye? Hva tenker dere om denne saken? Er hun alkoholiker?

Jeg forstår din mann veldig godt. Det er fryktelig vanskelig å ta opp sånne problem med sine egne foreldre. Uansett hvor mye de drikker, så er man glad i sine foreldre. Og man blir redd for å såre eller redd for hva slags reaksjon de får. Det føles tryggere å bare godta det kjente enn å gjøre noe som kan medføre noe ukjent.

Men ut fra det du beskriver er det liten tvil om at hun har et stort alkoholproblem. Spørsmålet er bare hvem som skal ta det opp med henne. Det er kanskje ikke rett at hverken din mann eller du skal gjøre det. Men tidligere i tråden her var det linket til AA. Jeg ville anbefalt deg å kontakte dem for å få gode råd. De har nok mer erfaring og bedre råd å komme med enn vi her på KG.

Takk. Ordene når inn og jeg bruker mye tid på å tenke på dette. Han har nå sagt at han vil vi skal ha en alkoholfri sommer. Han har også begynt å trene forsiktig, så jeg vet at han vil leve et sunnere liv. Gjorde din også dette? Kunne han gå lange perioder uten alkohol, og kunne/kan han drikke to eller tre øl og slutte med det uten å måtte ta en fjerde? Får han hjelp noe sted? Vil han ha hjelp noe sted?

Jeg har ikke lyst til å lure meg selv. Derfor jeg spør om dette. Jeg håper at det ikke er en tapt sak. For jeg har så inderlig lyst til å ha ham i livet mitt. Men jeg vet jo at øl er noe av det beste han vet. Men smaker ikke lettØl helt likt da?? Hele situasjonen føles absurd.

Jeg er avholds, men har ikke alltid vært det. Og jeg merker ihvertfall ikke noe forskjell på smaken på alkoholfritt øl og vanlig øl.

[AnonymBruker]

Takk. Ordene når inn og jeg bruker mye tid på å tenke på dette. Han har nå sagt at han vil vi skal ha en alkoholfri sommer. Han har også begynt å trene forsiktig, så jeg vet at han vil leve et sunnere liv. Gjorde din også dette? Kunne han gå lange perioder uten alkohol, og kunne/kan han drikke to eller tre øl og slutte med det uten å måtte ta en fjerde? Får han hjelp noe sted? Vil han ha hjelp noe sted?

Jeg har ikke lyst til å lure meg selv. Derfor jeg spør om dette. Jeg håper at det ikke er en tapt sak. For jeg har så inderlig lyst til å ha ham i livet mitt. Men jeg vet jo at øl er noe av det beste han vet. Men smaker ikke lettØl helt likt da?? Hele situasjonen føles absurd.

Det er meg igjen, fra i går.

"Øl er det beste jeg vet", ja. Den har jeg hørt mye. Sammen med "det er kun fordi jeg liker smaken" eller avarter av denne. Lettøl smaker helt likt, det er ikke annet enn en unnskyldning. Det er det for min, i det minste.

Og jo, vi var enige om edru perioder. Det var da min skulle leve et sunnere liv, begynne å trene.

Det var da jeg lærte at å gå, eller jogge en tur, faktisk viste seg å bety: "Jeg har gjemt øl ute, og står bak garasjen og tømmer det i meg på samme tid som treningsturen ville tatt". Noe som var verre enn noe annet, fordi øl som var ment å vare hele kvelden, ble drukket i løpet av en times tid, noe som gjorde at han ble stupfull raskt.

En annen ting som skjedde når "vi ble enige om en edru periode", var at ølflasker eller bokser dukket opp på de mest merkelige steder. I lommene på arbeidsdressen, inni skap vi sjeldent går, i klesskapet hans. Alle steder som jeg sjeldent rørte, og som han trodde var trygge. Du blir ganske paranoid når du vet at alkohol gjemmes, men ikke hvor. Oppfinnsomheten er så stor at det på sett og vis er fascinerende. Om det ikke var så tragisk.

Og nei, han kunne ikke, og kan ikke, drikke 3 øl og la den fjerde stå urørt. Det som finnes, drikkes. En alkoholiker vil aldri, selv om han skulle bli "frisk", være i stand til å bare ta en øl, og la det bli med den ene. Eller to for den saks skyld.

Min har sagt at han vil ha hjelp mange ganger. Han har også skaffet seg hjelp. Du blir like glad hver gang, og tenker at denne gangen går det bra. Det har det ikke gjort for oss. Det varer en liten stund, så sklir det ut igjen. Unnskyldninger, bortforklaringer, løgn, bedrag, gjemme alkohol, lyve litt til, bedra litt til.

Alkohol er den absolutt verste elskerinne som finnes.

[AnonymBruker]

Ny anonym bruker her. Jeg har lyst til å høre deres meninger om noe jeg opplever som vanskelig.

Jeg tror min svigermor er alkoholiker. Min mann vil ikke høre snakk om dette, og blir veldig fornærmet dersom jeg tar opp emnet. Hun kjøper en 2-liters flaske vodka hver fredag. Dette vet jeg med sikkerhet, for ofte er det vi som blir sendt ut for å handle for henne. Denne flaska blir da altså tømt i løpet av uka. Noen ganger kommer datteren hennes og drikker sammen med henne, så hun drikker nok ikke hele flaska alene bestandig. Men andre ganger har datteren med eget drikke, så jeg vet egentlig ikke.

Når vi er på besøk der, (hun bor langt unna så vi må overnatte når vi er der) så sniker hun seg bort i skapet der flaska står i hvert fall 3-4 ganger i løpet av en kveld. Jeg er selv avholdsmenneske, så jeg vet ikke så mye om dette. Men hun har et glass på ca. 2 dl, som hun vel fyller en tredels fullt med vodka, og resten med brus. Fredag og lørdag kveld kommer gjerne flaska på bordet, og da blir det enda flere drinker.

Hun forandrer ikke personlighet noe særlig når hun drikker, hun er en VELDIG stor dame så hun tåler vel mer alkohol enn de fleste. Hun fikk slankeoperasjon i fjor, men har nesten ikke gått ned noe. Jeg tror det er pga alkoholen, det er vel mye kalorier i den? Hun har opplevd mye vondt de siste årene, og jeg tror hun drikker for å få tankene vekk fra det vonde.

Men min mann vil altså ikke høre noe om drikkingen, han sier at hun drikker for å kose seg og roe seg, og vil ikke ta dette opp med henne.

Vil dere si at å drikke 2 liter vodka på en uke er mye? Hva tenker dere om denne saken? Er hun alkoholiker?

Min svigermor hadde et slikt forbruk over mange, mange år. Ingen ville egentlig innse at hun hadde et alkoholproblem, før hun plutselig falt død om med leversvikt og multisystem svikt. Men da var det for seint å gjøre noe med det....

Hun hadde mange barnebarn som grubler veldig på hvorfor hun bare kunne dø fra dem. Hva svarer vi da?

[AnonymBruker]

Min svigermor hadde et slikt forbruk over mange, mange år. Ingen ville egentlig innse at hun hadde et alkoholproblem, før hun plutselig falt død om med leversvikt og multisystem svikt. Men da var det for seint å gjøre noe med det....

Hun hadde mange barnebarn som grubler veldig på hvorfor hun bare kunne dø fra dem. Hva svarer vi da?

AB fra tidligere, med vodkaelskende svigermor her: Uff ja, dette er noe jeg også har tenkt på. Hva skal man si? Barn kan vel ikke skjønne hvordan noen kan velge alkoholen fremfor alt annet.

Jeg vil takke for innspill jeg har fått i denne tråden, mente ikke å kapre TS' tråd, men tenkte mitt spm passet inn her.

[Kosemose]

Min svigermor hadde et slikt forbruk over mange, mange år. Ingen ville egentlig innse at hun hadde et alkoholproblem, før hun plutselig falt død om med leversvikt og multisystem svikt. Men da var det for seint å gjøre noe med det....

Hun hadde mange barnebarn som grubler veldig på hvorfor hun bare kunne dø fra dem. Hva svarer vi da?

Jeg mener man bør svare sannheten, også justere informasjonen i fht barnas alder og evne til å forstå.

[Gjest Gjest]

Jeg mener man bør svare sannheten, også justere informasjonen i fht barnas alder og evne til å forstå.

"Joda, farmor drakk seg ihjel, liksom?" Er det en fornuftig forklaring til en 10-åring? "Hun var mere glad i alkoholen enn i deg og farfar". Vi har forklaringsproblemer, skal jeg si deg....

[AnonymBruker]

"Joda, farmor drakk seg ihjel, liksom?" Er det en fornuftig forklaring til en 10-åring? "Hun var mere glad i alkoholen enn i deg og farfar". Vi har forklaringsproblemer, skal jeg si deg....

AB gift med alkoholiker her.

Det er jo ikke spesielt alderstilpasset det du skriver der.

Dere svarer rett og slett at bestemor ble svært syk, og at av og til klarer ikke legene å hjelpe gamle mennesker som blir syke, selv om de gjør alt de kan. Samme forklaring som man hadde gitt om farmor fikk et massivt hjerteinfarkt og døde.

Små unger trenger ikke å høre om overdreven alkoholbruk, og at "farmor valgte å drikke seg ihjel istedet for å få mange år sammen med dere".

[Gjest Gjest]

Dere svarer rett og slett at bestemor ble svært syk, og at av og til klarer ikke legene å hjelpe gamle mennesker som blir syke, selv om de gjør alt de kan. Samme forklaring som man hadde gitt om farmor fikk et massivt hjerteinfarkt og døde.

Jada, det er jo den forklaringen vi har gitt. Men nå når de er nesten voksne, skal vi da endre forklaringen og fortelle sannheten? De grubler fortsatt over hvorfor det gikk som det gikk, ikke var hun gammel heller, bare såvidt nådd pensjonsalderen - og sprek og frisk (tilsynelatende...)

[AnonymBruker]

Hvor gamle er de nå? Er de i alderen at de kan drikke selv, er det selvsagt noe helt annet. Litt overraskende at de fortsatt lurer på noe som skjedde for årevis siden. Med alderen kommer også kunnskapen om at mennesker kan bli plutselig syke og dø så alt for tidlig.

Men, er de nå snart voksne, og hvis de selv tar opp temaet, kan du jo bare si at farmor var alkoholiker, og at overdreven bruk av alkohol er en så stor påkjenning på kroppen at det til slutt tok livet av henne. Nevner de den opprinnelige historien, er svaret at som voksne plikter dere å gi alderstilpasset informasjon, og at dere ikke syntes det var riktig å legge ut om alkoholisme til 10-åringer. Dessuten sa dere aldri noe direkte feil. hun ble jo plutselig syk og legene kunne ikke hjelpe henne.

[Kosemose]

"Joda, farmor drakk seg ihjel, liksom?" Er det en fornuftig forklaring til en 10-åring? "Hun var mere glad i alkoholen enn i deg og farfar". Vi har forklaringsproblemer, skal jeg si deg....

Det er da vel ikke det jeg foreslo? Du trenger da ikke gå inn for å sverte henne, med mindre du ønsker det? Å være alkoholiker er en sykdom som rammer veldig mange familier. Å være alkoholiker betyr ikke at man er noe dårlig menneske eller at man ikke er glad i sine nærmeste.

Men det er klart, hvis alternativet ditt er å si det på denne måten er det sikkert bedre for barna at du lyver om farmoren deres.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er forelsket i en mann som jeg er redd drikker altfor mye. Jeg har ikke noe kjennskap til alkoholisme, og er usikker på når drikkingen kan defineres som et faktisk problem.

Dersom en person kan drikke en sekspakning med halvlitere 3-4 ganger i uken (noen ganger to ganger i uken, noen ganger 6 ganger i uken), har denne personen et problem da enda det ikke går ut over feks jobb og selv om han ikke forandrer seg nevneverdig under rusen? (det er ikke nødvendigvis sosiale settinger det dreier seg om).

Har noen av dere lyst å dele historiene deres med meg? Jeg ønsker ikke å gå inn i detaljer her om mitt forhold, men jeg har et sterkt behov for å finne ut av om dette er alvorlig eller om det rett og slett er greit å drikke så mye så ofte??

Håper noen av dere kan komme med tips/råd/noe.

- Det er gjerne når personen ikke virker full/brisen at h*n har et alkoholproblem. For på mange alkoholikere merker en ikke at de drikker, uten at en kjenner personen veldig godt/vet at han er alkoholiker.

- Om h*n ikke kan drikke KUN en øl på en kveld. Om en må ha flere, eller ikke klarer slutte etter flere dager, er en alkoholiker.

- Også er det de "tunge" alkoholikerne, som en ser med en gang at er alkoholikere. De blir gjerne full etter en halv liter øl bare.

Jeg har en forelder som er alkoholiker og en eks kjæreste.

Forelderen min er av den "tunge" typen alkoholiker, som alle vet er det, og som han selv vet er det. Nå er han da blitt mer edruelig til daglig enn han var i min oppvekst, men han trenger nesten bare lukta av alkohol for å bli full. Nå kan han drikke seg dritings (til han er tom) en dag, for så å være edru de neste 5 ukene. Har han noe lett tilgjengelig drikker han til det er tomt, men blir edru etter han har sovnet "for kvelden". I siste delene av oppveksten min var han full 24/7. Enten kjempe dritings, eller slik at ingen andre enn mamma merket det.

Eks kjæresten min var mer "periodedranker". Gikk han ut på en onsdag feks, var han ikke edru før TIDLIGST mandag etter. Han er i alle fall slik at en ikke merker om han er edru eller full, så fremt man ikke kjenner han veldig godt. Bekjente/venner ville ikke ha merket det. Han kunne ikke ta seg kun EN øl!

Jeg ville ikke ha fortsatt videre med typen din om han drikker så pass mye øl som du sier, men det er kanskje pga mine erfaringer fra alkoholikere.

Det er de som står nærmest alkoholikeren som får svi mest for det. Det er det ingen tvil om.