Når er man alkoholiker

[Gjest TS]

Drikker du selv da?

Ja. I sosiale settinger som fester etc. Jeg har foreslått at vi begge skal ha en "hvit" periode for jeg forventer jo ikke at han skal se på mens jeg feks drikker vin.

[waco]

Jeg hadde ikke bare foreslått en hvit periode, men helst ett hvitt liv. Man blir sinnsyk av alkohol, det er ikke tilfeldig at alkohol er forbudt i en femtedel av verden.

Endret 24. mai 2011 av Kråkesaks

[Gjest Gjest]

Du burde lese "Kvinner som ødsler sin kjærlighet" før du setter ut for å redde alkisen med din kjærlighet.

Du kan ikke forandre ham. Og du burde virkelig snakke med fagfolk om det.

Ser at det er flere i tråden som lever på en løgn. Trasig. Og barna.. at det går an å kaste blår i øynene på seg selv og tro at de ikke ser og ikke tar skade..

Skam på dere.

[Gjest TS]

Jeg hadde ikke bare foreslått en hvit periode, men helst ett hvitt liv. Man blir sinnsyk av alkohol, det er ikke tilfeldig at alkohol er forbudt i en femtedel av verden.

et helt liv, ja, enig:) ...babysteps-taktikken kan kanskje føles mer overkommelig og ikke fullt så overveldende.

Endret 24. mai 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Er det noen her inne som har vært i lignende situasjon hvor personen faktisk har greid å slutte med drikking, evt fått total kontroll på drikking slik at det feks kun ble noe som gjøres i sosiale settinger, og ikke noe man bruker alene?

jeg hører hva du sier, Wonders, men uansett om jeg hadde gjort det slutt nå så hadde jeg ikke klart å slutte og bekymre meg for denne mannen. Jeg tror det er håp. Vet bare ikke helt hvordan jeg, eller han da, skal komme frem til det. Og hvor lang tid kan det ta å få kontroll på et slikt problem? Er det noen som har vært der og det ordnet seg????

Det kan ta flere år eller aldri hvis han er alkoholiker. Med mange sprekker som du aldri vil vite når kommer.

Ok, takk for at du svarte meg. Jeg er redd for at det kan ha negativ innvirkning at jeg viser at jeg misliker det, om det kan gi ham en større trang til å fortsette, i den forstand at han ikke føler seg elsket for den han er og så videre. Kanskje jeg skal prøve en ny taktikk; ikke reagere negativt, eller ikke nevne det overhode.

Så bra at du klarte å kutte det ut!

Ikke reagere negativt? Hva med å kommunisere med han hvis du mener han drikker for mye? Skal du bli et fasademenneske? Det merker han med en gang i tilfelle.

Joda, jeg vet. Han vil endre noe, bare ikke så drastisk som jeg vil han skal endre noe. Og det er bedre enn hva det var i begynnelsen, så jeg har tro på ham. Jeg er villig til å prøve flere såkalte taktikker før jeg kaster inn håndkleet. Jeg har øynene på vid gap. Kanskje jeg er naiv. Men jeg tror jeg vet når jeg bør gi opp. Og det er ikke enda.

Du skal prøve flere taktikker? Hvor har du hodet nå jentunge? Ring bekymringstelefonen for pårørende for alkoholikere, tipper at du aldri poster flere innlegg om problemet hvis du får høre at det ikke er håp hvis han ikke ser noe problem selv.

Du skal forandre han, bla bla bla. Du tror han har håp her i livet, bla bla bla. La han bestemme selv, enten lever du med det eller lar han bestemme selv. Han er vel en voksen mann regner jeg med.

[Rayanne]

Man behøver ikke å være alkoholiker om man drikker daglig, det kommer jo helt an på hvorfor man gjør det, har man bare seg selv å tenke på og det ikke går utover jobb og relasjoner er det ok. Men det er fryktelig naivt å tro at man kan forandre noen, den eneste som kan endre seg er han selv, og fyren til TS høres ut som han forårsaker problemer for de rundt seg.

Å drikke daglig når man har barn er uansett ikke greit, da bør man faktisk ha viktigere ting å holde på med til daglig enn å ruse seg.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er idiotisk å hevde at en mann med et alkoholforbruk som dette ikke er alkoholiker. Det vet man ikke før han evt får beskjed om totalt å kutte ut å drikke.

[AnonymBruker]

Farem min var alkoholiker. Han drakk hver eneste dag, ca en 6-pack pr dag. Jeg kan ikke huske å ha sett ham full, men jeg vet med hånden på hjertet at jeg aldri så ham edru heller. Ikke før han sluttet å drikke, etter å ha fått kniven på strupen hos legen. Da var det dessverre for sent. Å drukne kroppen sin i alkohol daglig i 40 år gjør noe med kroppen, og man blir antagelig ikke gammel.

Man geier gjerne ikke ha et ålreit forhold til omgivelsene heller, og fryktelig mange barn og ektefeller har det veldig ugreit pga alkoholmisbruk. Etter alt jeg opplevde i min egen oppvekst ville jeg aldri, aldri gått inn i et forhold med en mann med det forbruket du beskriver. Be ham slutte, eller gå, for din egen skyld.

[Gjest TS]

Han ser et problem selv og han har lyst å gjøre noe med det. Han mener det kan ta lang tid. Og jeg må la ham gjøre det på sin måte.

Jeg sier ikke at jeg skal late som ingenting, det var ihvertfall ikke det jeg mente. Og nei, han ødelegger ikke for omgivelsene sine, men han ødelegger for seg selv.

Jeg synes bare situasjonen er vanskelig, og jeg vet altfor lite om mennesker med denne type problem.

[AnonymBruker]

Run Forrest. RUN!

Hilsen gift med alkoholiker i 15 år...

PS. For din egen del, er det et bekymringstegn når du har tanker om at "nå er det bedre enn det var før, dette kan gå riktige veien". De tankene har jeg hatt i 15 år. Blir det noensinne noe bedre? Nei.

[Gjest TS]

Run Forrest. RUN!

Hilsen gift med alkoholiker i 15 år...

PS. For din egen del, er det et bekymringstegn når du har tanker om at "nå er det bedre enn det var før, dette kan gå riktige veien". De tankene har jeg hatt i 15 år. Blir det noensinne noe bedre? Nei.

Hvorfor blir du da og hvorfor har du vært der i 15 år?

[AnonymBruker]

Hvorfor blir du da og hvorfor har du vært der i 15 år?

Fordi de tankene du har nå, om at "det er da tross alt bedre nå enn før, det går jo fremover, han slutter nok snart, han er jo så glad i meg" vokser i styrke og omfang. Til slutt er du rett og slett hjernevasket. De er så utrolig gode til å lyve og manipulere at du aner det ikke. Min er snill som dagen er lang, aldri slått eller noe slikt. Men likevel klarer de å psyke deg helt ut.

Jeg sammenlikner det med de som blir i et voldelig forhold. Samme mekanismene som slår inn har jeg inntrykk av. Og jeg vet at jeg er en svært ressurssterk person, med mengder av egen vilje, og jeg vet at jeg kunne klart meg helt fint. Men likevel er det omtrent umulig å komme seg ut av. Tankene om hva som skjer med alkoholikeren melder seg også, og da kommer den dårlige samvittigheten. For de vil drikke enda mer alene, enn sammen med deg/meg.

Jeg forventer ikke at folk som ikke har vært i situasjonen skal forstå hvor vanskelig det er, men er du først fanget i nettet, er det ubeskrivelig vanskelig å komme seg ut av det.

Jeg har: høy utdannelse, og er den som forsørger. Fast, trygg og god jobb, med en forståelsesfull sjef. En sterk personlighet, og masse vilje. Særeie på huset. Alle forutsetninger for å kunne komme meg unna og klare meg kjempefint. I 15 år har jeg planlagt å gå, men sitter her enda. Jeg klarer ikke forklare det selv en gang.

[Gjest TS]

Fordi de tankene du har nå, om at "det er da tross alt bedre nå enn før, det går jo fremover, han slutter nok snart, han er jo så glad i meg" vokser i styrke og omfang. Til slutt er du rett og slett hjernevasket. De er så utrolig gode til å lyve og manipulere at du aner det ikke. Min er snill som dagen er lang, aldri slått eller noe slikt. Men likevel klarer de å psyke deg helt ut.

Jeg sammenlikner det med de som blir i et voldelig forhold. Samme mekanismene som slår inn har jeg inntrykk av. Og jeg vet at jeg er en svært ressurssterk person, med mengder av egen vilje, og jeg vet at jeg kunne klart meg helt fint. Men likevel er det omtrent umulig å komme seg ut av. Tankene om hva som skjer med alkoholikeren melder seg også, og da kommer den dårlige samvittigheten. For de vil drikke enda mer alene, enn sammen med deg/meg.

Jeg forventer ikke at folk som ikke har vært i situasjonen skal forstå hvor vanskelig det er, men er du først fanget i nettet, er det ubeskrivelig vanskelig å komme seg ut av det.

Jeg har: høy utdannelse, og er den som forsørger. Fast, trygg og god jobb, med en forståelsesfull sjef. En sterk personlighet, og masse vilje. Særeie på huset. Alle forutsetninger for å kunne komme meg unna og klare meg kjempefint. I 15 år har jeg planlagt å gå, men sitter her enda. Jeg klarer ikke forklare det selv en gang.

Ikke gøy å lese.

Faen i helvete.

Takk for svar. Og håper det på noe vis er verdt det for deg, å leve slik med denne personen.

[AnonymBruker]

Ikke gøy å lese.

Faen i helvete.

Takk for svar. Og håper det på noe vis er verdt det for deg, å leve slik med denne personen.

Jeg er glad for at ordene mine har nådd litt inn til deg i det minste. Jeg vet nøyaktig hvordan du har det, og jeg vet ikke om jeg hadde klart å ta til meg råd og fornuft fra andre mens jeg var blind og forelsket, og ikke enda så rekkevidden av det å ha et forhold til noen med alkoholproblemer. Men jeg håper inderlig du tenker deg nøye om. Det finnes gode fisker i havet, som ikke har en slik enorm bagasje å bære.

Om det er verdt det på noe vis... min alkoholiker har mange gode sider. Og de gode sidene er virkelig gode, og det er mange av dem også. Men, jeg vet innerst inne at det absolutt ikke er verdt det. Det har det aldri vært. Men, når du først er fanget, er det så ufattelig vanskelig å gå.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for oppfordring til lovbrudd.

Kråkesaks, moderator.

[waco]

Er det rusfri det står på den logoen du har kråkesaks?

waco, bruker.

[AnonymBruker]

Han ser et problem selv og han har lyst å gjøre noe med det. Han mener det kan ta lang tid. Og jeg må la ham gjøre det på sin måte.

Jeg sier ikke at jeg skal late som ingenting, det var ihvertfall ikke det jeg mente. Og nei, han ødelegger ikke for omgivelsene sine, men han ødelegger for seg selv.

Jeg synes bare situasjonen er vanskelig, og jeg vet altfor lite om mennesker med denne type problem.

Selvsagt har han lyst til å gjøre noe med det, og selvsagt vil han at du skal la ham gjøre det på sin måte. Det er slik en rusmisbruker manipulerer omgivelsene sine og utsetter det å slutte å ruse seg. Og ved å godta dette tillater omgivelsene at vedkommende fortsetter å ruse seg.

Han trenger hjelp som ikke du kan gi ham. Det finnes tilbud der ute, også som er linket til her, og jeg anbefaler deg på det sterkeste å benytte deg av dem.

[AnonymBruker]

Min far har i alle år jeg har levd hatt et alkoholproblem. Han drikker seg fra sans og samling i ca. en ukes tid i strekk, 5-6 ganger i året. Disse ukene gjør han de mest skremmende, farlige, sinnsyke ting. Når han til slutt blir så dårlig at han spyr for hver sipp med alkohol han drikker, og etterhvert da faktisk blir edru, så blir han igjen verdens mest fantastiske pappa frem til neste gang. Han drikker INGEN alkohol utenom i disse periodene. Fordi jeg har hatt så mange vonde episoder med han, har jeg alltig vært på vakt med kjærester og venner. Min sambo igjennom 3 år nå drikker generellt mye mer enn min far - minst en øl eller et par glass whisky hver kveld. Men jeg har ALDRI så lenge jeg har kjent ham sett han så mye som littegrann brisen, dermed er det ikke et problem.

Det finnes så mange forskjellige typer alkoholikere der ute i verden at det er umulig å definere en "typisk alkoholiker". Det jeg vurderer utifra er først og fremst ÅRSAKEN til drikkingen. Er det fordi han koser seg med det eller er det for å føle seg bedre og drukne eventuelle problemer og vonde tanker/følelser? Deretter vurderer jeg hvorvidt hans drikking går utover hans helse, og om han innser/bryr seg om det. Til slutt - påvirker det noen andre enn han selv på en negativ måte? Og ser/forstår han dette selv?

[Genesis]

Uansett om de er alkoholikere eller ikke kan de ikke være så opptatt av å ta vare på kroppen sin.

Umulig å få lagt inn en treningsøkt hvis du drikker 4-5 halvlitere per dag! Det er hvertfall sikkert og visst!

[AnonymBruker]

Ny anonym bruker her. Jeg har lyst til å høre deres meninger om noe jeg opplever som vanskelig.

Jeg tror min svigermor er alkoholiker. Min mann vil ikke høre snakk om dette, og blir veldig fornærmet dersom jeg tar opp emnet. Hun kjøper en 2-liters flaske vodka hver fredag. Dette vet jeg med sikkerhet, for ofte er det vi som blir sendt ut for å handle for henne. Denne flaska blir da altså tømt i løpet av uka. Noen ganger kommer datteren hennes og drikker sammen med henne, så hun drikker nok ikke hele flaska alene bestandig. Men andre ganger har datteren med eget drikke, så jeg vet egentlig ikke.

Når vi er på besøk der, (hun bor langt unna så vi må overnatte når vi er der) så sniker hun seg bort i skapet der flaska står i hvert fall 3-4 ganger i løpet av en kveld. Jeg er selv avholdsmenneske, så jeg vet ikke så mye om dette. Men hun har et glass på ca. 2 dl, som hun vel fyller en tredels fullt med vodka, og resten med brus. Fredag og lørdag kveld kommer gjerne flaska på bordet, og da blir det enda flere drinker.

Hun forandrer ikke personlighet noe særlig når hun drikker, hun er en VELDIG stor dame så hun tåler vel mer alkohol enn de fleste. Hun fikk slankeoperasjon i fjor, men har nesten ikke gått ned noe. Jeg tror det er pga alkoholen, det er vel mye kalorier i den? Hun har opplevd mye vondt de siste årene, og jeg tror hun drikker for å få tankene vekk fra det vonde.

Men min mann vil altså ikke høre noe om drikkingen, han sier at hun drikker for å kose seg og roe seg, og vil ikke ta dette opp med henne.

Vil dere si at å drikke 2 liter vodka på en uke er mye? Hva tenker dere om denne saken? Er hun alkoholiker?