Gravid og gråter masse

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og gråter masse. Får høre at det er helt normalt, men må si at jeg har faktisk tilgode å se ei gravid gråte. Og jeg kjenner mange som har vært gravid før meg. Jeg klarer faktisk ikke skjerpe meg til jeg er alene og kan gråte i fred. Tårene kommer bare, uansett hvem som er der. Dette er enormt plagsomt, er det bare meg eller er det fler som opplever det. Skal på vangerskapskurs og gruer meg, bare tanken på det får tårene til å renne.

[Gjest Delphina]

Tror de fleste gravide ikke har så veldig lyst til å stortute når man er ute. Det betyr ikke at de ikke gråter for bittesmå ting. Sånn er hvertfall jeg, ønsker ikke å gråte ute, og det krever veldig å holde tårene inne. Tuter av små skjønne leker med nydelige sanger. Av og til tar jeg bare tak i forloveden og gir han en klem mens jeg tuter lett på skulderen hans.

Når du skal på svangerskapskurs, så møter du kvinner som forstår det hormonelle aspektet av svangerskapet, og det at du gråter tror jeg neppe de vil heve øyenbrynene for i det hele tatt. Kanskje noen gråter med?

Endret 23. mai 2011 av Delphina

[Niennas]

Er dette vanlig "Gud, nå fikk jeg lyst til å kjøpe meg en liter is og se på "P.S. I love you"-tuting, eller at du rett og slett føler deg deprimert?

Det finnes kvinner som blir deprimerte under svangerskapet også, vet du Hvis du føler deg deprimert, likegyldig osv, så burde du ta det opp med legen din.

Selv er jeg bare 10 uker på vei, og føler veldig for å kjøpe is og se på alle grinefilmer jeg har.

[AnonymBruker]

Er det jeg er redd for, at jeg sitter på kurset og gråter, blir jo så flaut. Men godt å høre at ingen mest sannsynlig vil heve øyebryn.

Ja det kan nok hende jeg har fått no depresjon, har snakket med lege om det og jordmor, men får lissom høre at det er normalt å gråte, er hormonene, men da må jeg ha noe i overkant av det, for jeg klarer ikke å styre det. Var derfor jeg tenkte å høre her hvordan dere andre opplever dette med gråting.

Jeg er også alene om dette, noe som gjør situasjonen ekstra sår.

[Gjest Enny]

Hvorfor gråter du?

[AnonymBruker]

Enny: hvis hun er alene om det er det vel overflødig å spørre om hvorfor hun gråter?

[NovaFlare]

Du er ikke alene. Jeg gråter også veldig mye, og når tårene presser på så er det likegyldig hvem som er tilstede. Litt flaut, men jeg klarer ikke styre det.

[AnonymBruker]

Det var godt å høre NovaFlare, føler meg ganske alene om dette. Tenker du at dette er helt normalt for deg, eller kan det være snakk om en depresjon?

Det er nok flere ting som gjør at jeg gråter, mange små ting blir tilslutt litt mye. Er jo også veldig sårbar i dennne perioden. Men det at jeg er alene påvirker veldig. Er ikke i jobb for tiden, så i tillegg til å være alene om graviditeten så blir det til at jeg er mye alene ellers også. De vennene jeg har er som regel opptatt med sitt.

[NovaFlare]

Huff høres ut som du er i en kjip situasjon

Nei, hos meg er lykke komplett med engasjert pappa og det som er, så dette hos meg er nok bare hormoner.

Om du er alene om alt dette og du selv føler du kan være deprimert så synes jeg du skal si det til jordmor eller lege. Altså si rett ut at du føler du ikke blir tatt på alvor fordi du er gravid og alle skylder på hormoner. Si du har det tøft og sliter med å takle det! Sett ned foten. Stol på deg selv.

Får vondt av deg

Hvor i landet holder du til?

[Gjest Enny]

Enny: hvis hun er alene om det er det vel overflødig å spørre om hvorfor hun gråter?

Ikke alle gråter fordi de er alene om ett barn. Gråter man uten grunn, eller delvis, kan det være depresjon. Gråter man fordi man ser en baby, tenker på all den fine tiden som kommer etc. kan det være hormoner..............

[AnonymBruker]

NovaFlare:

Jeg har akkurat nå vært i kontakt med amathea på tlf og der fikk jeg full forståelse for min situasjon. Skal få en prat imorra og de snakket også om at jeg kunne få oppfølging videre. Det ser jeg frem til. Må nok bli flinkere til å sette ned foten ja, men har ikke vært gravid før så vet ikke hva som er normalt hvis du skjønner. Ja det er en kjip situasjon det her. Er vel noen kneiker jeg må over nå, men så håper jeg lykken kan smile til meg også. Men for all del, har en baby i magen som spreller og alle prøver hittil tilsier at alt er normalt med babyen. Men er utrolig kjipt at psyken sklir så til de grader ut.

Jeg holder til på østlandet.

[AnonymBruker]

Ikke alle gråter fordi de er alene om ett barn. Gråter man uten grunn, eller delvis, kan det være depresjon. Gråter man fordi man ser en baby, tenker på all den fine tiden som kommer etc. kan det være hormoner..............

Utifra det du skriver så er det ikke utenkelig at det kan være en depresjon jeg har fått. Ringte nettopp amathea for å høre med dem. Får samtale imorra, så da håper jeg det vil bedre dette her. Da jeg ikke har vært gravid før så aner jeg ikke hva som er normalt av gråt og tårer og hormoner og den slags.

[NovaFlare]

Jeg holder til på østlandet.

Jeg bor også på Østlandet, nærmere bestemt Sarpsborg Hvor langt er du på vei? Jeg er 21 uker

[AnonymBruker]

Jeg bor også på Østlandet, nærmere bestemt Sarpsborg Hvor langt er du på vei? Jeg er 21 uker

Jeg holder til på andre siden av oslofjorden, jeg er 23 uker på vei

[Gjest Enny]

Utifra det du skriver så er det ikke utenkelig at det kan være en depresjon jeg har fått. Ringte nettopp amathea for å høre med dem. Får samtale imorra, så da håper jeg det vil bedre dette her. Da jeg ikke har vært gravid før så aner jeg ikke hva som er normalt av gråt og tårer og hormoner og den slags.

Kjempebra at du ringte.

Når man går gravid kan det komme fram tanker og følelser fra da man var liten. Bekymringer for fremtiden osv. Mye som vekkes til live som kan gjøre det vanskelig å komme seg videre alene. Derfor er det kjempebra at du får prate med noen fagfolk.

[AnonymBruker]

Det var godt å høre NovaFlare, føler meg ganske alene om dette. Tenker du at dette er helt normalt for deg, eller kan det være snakk om en depresjon?

Det er nok flere ting som gjør at jeg gråter, mange små ting blir tilslutt litt mye. Er jo også veldig sårbar i dennne perioden. Men det at jeg er alene påvirker veldig. Er ikke i jobb for tiden, så i tillegg til å være alene om graviditeten så blir det til at jeg er mye alene ellers også. De vennene jeg har er som regel opptatt med sitt.

huff vet hvordan du har det!

Jeg føler meg så veldig alene om graviditeten jeg også å dette har ført til at jeg ofte gråter jeg også.

Er selv også førstegangsfødende å da er det ekstra kjipt å være alene om det.

Godt å høre at du får noen å snakke med hvertfall

[Phaedra]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Phaedra,mod

[AnonymBruker]

Følte for å skrive noen ord til deg. Jeg er også en gravid jente som gråter lett. Er sykemeldt, har kjæreste, men føler meg alene likevell. Kjæresten jobber mye og er lite hjemme. Vi sliter med økonomien. De på jobb klarer seg så fint med vedkommende som er vikar for meg: så uunnværlig var jeg liksom. Har ingen venner som går gravid akkurt nå. Har nok en depresjon jeg også: ville bare si at du er ikke alene. Fint at du har fått snakket med noen i dag om det: og så er det nok litt terapi bare det å skrive om det her inne og høre fra andre (som eks meg )

Lykke til videre i svangerskapet.

[AnonymBruker]

Følte for å skrive noen ord til deg. Jeg er også en gravid jente som gråter lett. Er sykemeldt, har kjæreste, men føler meg alene likevell. Kjæresten jobber mye og er lite hjemme. Vi sliter med økonomien. De på jobb klarer seg så fint med vedkommende som er vikar for meg: så uunnværlig var jeg liksom. Har ingen venner som går gravid akkurt nå. Har nok en depresjon jeg også: ville bare si at du er ikke alene. Fint at du har fått snakket med noen i dag om det: og så er det nok litt terapi bare det å skrive om det her inne og høre fra andre (som eks meg )

Lykke til videre i svangerskapet.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg gråter også veldig mye,og gir opp alt.Skulle ha gjort endel skoleting nå,men klarer ikke å prestere noe. Er det normalt å være så redd og trist når man er gravid?

Har aldri følt meg så ensom før,og jeg skulle ha vært glad fordi jeg skal ha et fantastisk lite barn

Er så oppgitt over meg selv.

Det er gått å se at det er flere i sammen situasjons som meg.

Hva gjør dere for å bli bedre?