Når det blir et ork å stå opp om morgenen...

[Gjest Anonymous]

Jeg sliter skikkelig nå... Det er et ork å stå opp å gå på jobb, fordi jeg er møkka lei av jobben min. Og det er det flere grunner til. Jeg er lei type jobb, jeg sitter forran pc'n hele dagen, ingen drømmejobb for meg. Selv om jeg stadig påpeker dette for sjefen så blir det ingen endring, og det er ikke så stor mulighet for endring her heller. Samtidig har jeg kommet helt på kant med en av mine eldre kollegaer, en som alltid kritiserer, er negativ og legger skylden for sine egne feil på oss andre. Dette tåler jeg ikke, og derfor går vi dårlig sammen. Og jeg kjennner at jeg blir helt dårlig når jeg må jobbe sammen med han. Og det er ikke lett å unngå det siden det er et lite firma. Jeg hater alt som har med jobben å gjøre, bortsett fra at jeg har et par kjempekoslige kollegaer. I tillegg har jeg en lang reisevei, som sliter meg ut. Det har faktisk blitt så ille at jeg til tider gråter meg i søvn. Det høres patetisk ut, jeg vet det.

Jeg leter etter ny jobb, men nå finnes det jo ingenting å søke på. Og jeg er avhengig av en viss inntekt for å klare lån og faste utgifter.

Noen som har noe tips til meg? Jeg prøver å tenke positivt, men det er ikke lett!

[Quinden]

Heisann

Har hatt det på samme måte som deg faktisk. Jobbet noen år på et kontor der personalpolitikken var helt ræva og de ansatte bare baksnakka hverandre. En visste at en ble diskutert så snart en ikke var på plass, det minte meg om en realityserie, der en mer eller mindre ble stemt ut og folk laget grupper mot hverandre, helt sykt, heldigvis ble drittplassen lagt ned og jeg er nå arbeidsledig, men jeg faktisk nyter hver dag da jeg slipper å gå dit. Men nå var det ikke akkurat sånn du hadde det, du sliter med at du ikke trives med jobben du utfører. Jeg heller har aldri passet på kontor, kom skjevt ut, har alltid hatt lyst til å ta sykepleien, så nå søker jeg fra høsten neste år. Jeg er snart 40 og har mange år igjen å jobbe, livet er for kort til å sløse det vekk på enjobb en ikke har lyst til å gå på. Banken er behjelpelig med å bare la meg betale renter de årene jeg har på skolen (om jeg kommer inn) ! Det blir tøffe år, jeg har familie, men andre klarer det og da regner jeg med at jeg også skal klare det.

Så du må nok ta en avgjørelse den ene eller den andre veien, men som du har det nå, blir du til slutt syk av, både fysisk og psykisk. Men jeg syns veldig synd på deg, for forstår følelsen. Lykke til!

[Gjest Jobbsøker]

Kanskje vi skal bytte jobb!

Vet hvordan det føles

[aline]

jepp!! skjønner hva du sier!!

Sitter også i en jobb jeg der jeg synes arbeidsoppgavene er dritkjedelige, har ett par kollegaer jeg ikke makter trynet på og ett fåtall kollegaer som faktisk er koselige. Firmaet har ikke noe å by meg som kan interessere heller.

Min avgjørelse er tatt, jeg skal bytte jobb.

Men som du sier så er det ikke akkurat mye å søke på om dagen da, og det er jo så som så med vits i å bare hoppe over i en akkurat like kjedelig og lite givende jobb som den jeg allerede har.

Så hva gjør vi?

Jeg for min del leser stillingsannonser hver dag, jobber KUN fra 8-16, gir KUN det jeg kan gi uten at jeg blir "for" sint/frustrert e.l

Jeg lukker ut alt annet en rellevant jobb-prat med de som jeg missliker. (har blitt veeeeldig flink til sellektiv hørsel når det gjelder dem!! )

Jeg kutter ut jobbtanker kl fire!! og tenker ikke jobb igjen før klokken 8 neste morgen!! Jeg tillater meg å misstrives på jobben, uten å få dårlig samvittighet for det, og finner meg i situasjonen fordi det er en midlertidig situasjon!

Hadde jeg ikke vært avhengig av en viss minsteinntekt (som du sier du også er), så hadde jeg sluttet på dagen og skrevet meg inn hos et vikarbyrå!!! Men det kan jeg ikke slik situasjonen min er i dag, så da får jeg leve på fritiden, og "være" på jobbtiden!!

Det KOMMER en jobb som er bedre, vi må bare ha litt tålmodighet nå i disse tider med lite jobber og mange søkere.

Lykke til!!

[Gjest Anonymous]

Takk for svar. Det hjelper å høre at andre er i samme situasjon, selv om jeg absolutt ikke unner noen å være det!

Jeg prøver også å unngå å jobbe overtid, har ikke overskudd til det. Men så får jeg dårlig samvittighet for det også, for vi HAR mye å gjøre nå. Jeg har også begynt på et "brevkurs" med tanke på å finne meg en mer interessant jobb, for det er ikke nok å bytte arbeidsplass, jeg må også bytte type jobb, det er helt klart. Men jobbsituasjonen tærer hardt på kreftene, så det er vanskelig å finne overskudd til kurset også, selv om det er noe jeg syns er morsomt og interessant. Og samtidig som jeg er drittlei og knapt orker å gjøre en innsats på jobben så får jeg ros for at jeg gjør en god jobb!! Og dermed føler jeg meg råtten tvers igjennom attpå.

Har hatt en lang høst med null overskudd, to kraftige forkjølelser (jeg som aldri er forkjølet) og mange tunge dager. Nå ser jeg fram til jul, hvor det forhåpentligvis blir 2 uker ferie på meg. En liten pause!

Gleder meg SÅÅÅ til den dagen jeg kan si opp, selv om jeg fortsatt må jobbe 3 mnd etter det. Da har jeg i det minste noe å se fram til...

[aline]

jepp!!

Kjenner også igjen det der med å være syk, jeg har også vært mer syk en jeg har vært før, tror det kommer av situasjonen. Når man misstrives går det på helheten, og da blir man også lettere syk.

Her har alle unntatt meg jobbet overtid, men jeg får ikke betalt for overtid som ikke er pålagt, så så lenge jobben ikke pålegger meg overtid, så jobber jeg ikke. Har ikke dårlig samvittighet engang jeg!! :blunke:

Kjenner også igjen den følelsen av å føle seg ekstra råtten fordi man får skryt for ok utført jobb, når man vet at man kunne gjort så mye mer dersom man hadde trivdes og hatt det ok.

Men jeg nådde på en måte en grense, plutselig sluttet jeg å løpe rundt å føle meg råtten og ha dårlig samvittighet. Mye fordi jeg plutselig stilte kritiske (ikke negative, men rellevante og kritiske) spørsmål rundt alle de ekstra oppgavene som til stadighet blir forsøkt lempet til meg. Også fikk jeg til svar at "nei, da kunne jeg bare glemme det, når jeg skulle være så vanskelig..." .... VANSKELIG!!!! fordi jeg stilte ett yderst rellevant spørsmål!!!! .... (nå er jeg tilbake til å være "kjempeflink" da... så det gikk visst over....)

Men da fant jeg ut at ikke søren!! Jeg skal bort, jeg skal sitte her å gjøre det jeg er ansatt til og får betalt for! DET er det jeg skal gjøre, ikke mer ikke mindre! Og jeg skal IKKE ha dårlig samvittighet for det, for sjef og firma hadde ikke hatt dårlig samvittighet når de ikke gir meg mer en jeg har krav på!

Jobb med å klare å legge igjen jobben når du går! Det var en kjempeviktig sak for meg. Nå som jeg klarer å luke vekk jobbtanker fra fritiden min, så har det blitt mye mer levelig å måtte tenke på at jeg må holde ut her til jeg finner noe nytt, og at det kan ta litt tid å få til.

Verken du eller jobben tjener på at du sliter deg helt sønder og sammen, noe du kommer til å gjøre dersom du skal løpe rundt med dårlig samvittighet i tillegg til å misstrives. Gjør arbeidsdagen din så bra som mulig for DEG, og ta litt mindre hensyn til alle de andre rundt deg.

(du må jo samarbeide for det, men blokk ut visse ting som irriterer mer en nødvendig.)

[Gjest Anonymous]

Takk Aline! Du har fått meg til å føle meg mye bedre! :D Jeg skal jobbe hardere med å legge fra meg jobben når jeg går hjem, og så skal jeg fortsette å prøve å unngå han verste dusten her... Hvis jeg blir satt til å jobbe med han verste dusten her så tror jeg at jeg kommer til å spørre sjefen om å få slippe. Da har han valget, enten at jeg kommer til å hate å gå på jobb og neppe klarer å gjøre en god jobb, eller han kan sette en annen på jobben.

Og i mens leter jeg hardt og intenst etter en ny jobb!

[aline]

Jeg har sagt klart i fra om min motvilje mot to av mine arbeidskollegaer. Jeg har saklig forklart hva det som gjør at jeg har denne motviljen, jeg har forklart at jeg ikke prioriterer dem og at jeg ikke legger opp til samvær med dem fordi jeg er redd det vil ende med at jeg flyr i synet på enten meg selv, dem eller sjefen!!

Siden jeg har lagt alle kort på bordet, så synes sjefen at det er helt greit at jeg ikke har mer kontakt en nødvendig med disse. Vi samarbeider i den grad det er nødvendig, mer en det gir jeg dem ikke.

Lykke til "gjest", med hele hverdagen din. :D