Gjorde det slutt..

[Gjest krokanrull]

Jeg gjorde det slutt med kjæresten min i går. Mest fordi jeg har tenkt lenge på at han ikke bryr seg om meg. Men også fordi jeg er litt ustabil i humøret, og ville han det beste. Vi har vært mye frem og tilbake, men nå følte jeg litt det var.. endelig. Problemet mitt er at jeg fortsatt elsker han, selv om han ikke bryr seg så mye - og knakk sammen da jeg kom for meg selv. Har ingen lyst til noe som helst, orker ikke stå opp og vært inne på det å bare avslutte alt (men det er ikke noe jeg får meg til å gjøre). Det er jo vanlig reaksjon på kjærlighetssorg, men det er så frustrerende når det var jegsom gjorde det slutt.

Problemet er at jeg kan ikke krype tilbake, føler jeg. Han virket som han var enig, eller ble småsur, og har ikke sagt noe tilbake. Jeg er vel så lei meg for at han ikke.. kjempet litt for å få meg tilbake, noe som kanskje beviser at han ikke bryr seg om meg. Men det er så vondt, så forbaska vondt. Bør jeg si noe til han? Eller kutte ut all kontakt, slette fra facebook etc? Eller bare vente..? Det er vel ikke noe håp når han bare ga opp så lett..

[Gjest kine]

kanskje dere bare trenger å prate ut? hadde det gått? vært helt ærlig med hverandre og funnet ut hva dere vil..

ut fra det lille du skrev virker det som et ustabilt forhold.. kanskje han ikke er rett for deg? du skriver du elsker han og kan jo være du gjør det men er jo alltid vanskelig å vite om han er den rette for deg...

Du må bare komme deg opp å ut.. gjør noe som du bruker å bli glad av.. Møt venner, familie, gå en tur, gå på shopping.. ikke sitt hjemme å hver lei deg.. det gjør alt 1000 ganger verre!

[Gjest Blokkolokko]

Dette høres ikke noe kjekt ut Brudd er så hardt, uansett om det er han eller du som gjør det slutt.. Da jeg og exen gjorde det slutt var vi begge like enige i at det ikke fungerte, og ikke kom til å fungere i lengden. Det betyr ikke at vi ikke elsket hverandre lenger, for det gjorde vi. Og det var utrolig tungt! Vi hadde bare ulike behov, og tok dette valget for hverandre...

Jeg trengte at han viste mer følelser og at han viste hva jeg faktisk betydde for ham. Men kos, kjærtegn, ord, handlinger.. Han trengte mer "alenetid" - og det ble for mye for ham med for mye nærkontakt, klemming og kosing.

Dette betydde ikke at han ikke brydde seg om meg, for vi var bare forskjellige slik, men det var ikke slik jeg ville ha det videre. Nå er jeg overlykkelig over at vi til slutt var voksne nok til å innse dette. Jeg kommer alltid til å være glad i ham, men vi ville aldri vært 100% lykkelige som et par.

Nå har jeg en kosebamse som samboer Og han viser at han bryr seg om meg hver eneste dag!