Do you ever feel like a plastic bag?..

[AnonymBruker]

Det gjør jeg.

Jeg er tom. Jeg er søppel. Jeg er innholdsløs og uviktig. Jeg blir brukt og jeg blir kastet. Jeg kan ingenting og har ingen verdi. Jeg har ikke kontroll og flyr rundt og lar vinden ta meg med dit den vil. Jeg lander av og til på bakken, men så drar jeg i vei igjen. Jeg dumper borti alt for mye på min vei, blir skitten, revet opp og ødelagt. Så ligger jeg der i veikanten blant annet søppel. Ingen ser meg, ingen plukker meg opp, ingen bryr seg. Jeg blir oversett og tråkket på.

Så, ja. Noen ganger er det fakta:

I feel like a plastic bag. Nothing more, nothing less.

Gjør du?

[AnonymBruker]

No, i feel loved by someone.

[Tingo]

Ja, tidvis før. Men det sluttet da jeg skjønte at vindstyrken er oppskrytt.

Quit the blame game.

[AnonymBruker]

Quit the blame game? hva mener du med det?

[Chiyo]

Jeg syns plastikk poser i vinden er vakkert. Veldig American Beauty'ish.

[Tingo]

Quit the blame game? hva mener du med det?

Å slutte å innbille seg at det er ytre omstendigheter som gjør at man har det sånn. Slutte å legge skylden på det. Ellers frarøver man seg selv den makten man faktisk har over eget liv og egne valg.

Ingen enkel oppgave over natten, når man først har surret seg inn i den tankegangen.

Men det er det eneste realistiske. Mye har en tendens til å bli som man forventer.

[AnonymBruker]

..Jeg legger ikke skylden på ytre omstendigheter. Jeg vet at jeg har all skyld selv. Men jeg må få lov til å føle meg helt tom og jævlig av og til, uten at jeg skylder på noe annet.

[Tingo]

Jeg vet at jeg har all skyld selv.

Det stemmer sjelden.

Poenget er ikke hvem som har skylden, men hva du gjør med det.

Men jeg må få lov til å føle meg helt tom og jævlig av og til,

Ingen hindrer deg i det.

Poenget er hvor ofte, og i hvilken grad du godtar det og lar det bli en selvoppfyllende profeti.

[AnonymBruker]

Å slutte å innbille seg at det er ytre omstendigheter som gjør at man har det sånn. Slutte å legge skylden på det. Ellers frarøver man seg selv den makten man faktisk har over eget liv og egne valg.

Men hvilken makt har du over egne valg?

Du har gener, og du har omstendigheter. Hva annet er det som former hjernen din? Hva er deg?