"Skaff deg et liv"

[Tabris]

Dette er noe jeg kom på etter diskusjonen om dataspill. Hvis noen hører at man har tilbragt en kveld med et dataspill eller annet på nett, så kan man få beskjed om at man ikke har noe liv. Tilbringer man en kveld foran tven eller med en bok er det ingen som reagerer.

Derfor lurer jeg litt på - hvem er det som bestemmer når man har et liv eller ikke? Er ikke det viktigste hva man selv trives med og ikke? Hvorfor er det "mer liv" å sitte fire timer foran tven enn å sitte fire timer og spille? Hvem er det som tror de har rett til å bestemme hva som er en meningsfull hobby eller fritidsinteresse for andre?

[Gjest Consensio]

Who knows?

Er så dritt lei den kommentaren der.

Jeg klarer ikke å se hva som er galt med sunn bruk av datamaskinen.

Har ofte fått høre det at jeg må skaffe meg et liv fordi jeg en hel kveld satt å spilte.

Hvorfor er det så mye verre å sitte på maskinen, spille og prate med nettvenner, le og ha det gøy, enn det er å sitte foran TV`n, lese bøker, lytte til musikk, ta seg en biltur, ha en bakedag osv osv?

Jeg er helt enig i at uttrykket "skaffe seg et liv" kan være på sin plass dersom man stenger seg helt inne, lever usunt bak gardinene, aldri kommer seg ut, aldri spiser noe annet enn take-away og grandiosa, aldri har kontakt med folk ute i det virkelige liv.

[Gjest Fikira]

Tullete er det.

Hvordan folk vil leve er helt opptil dem selv.

Om man vil bruke store deler av livet til å trene seg opp til delikat klump med muskler, eller å sitte å spille er ett fett for min del, så lenge DE selv er fornøyde.

Folk som sier jeg må skaffe meg ett liv fordi jeg spiller når jeg føler for det, er folk jeg ikke beholder i livet mitt uansett. Og hva fremmede syns om hva jeg gjør bryr meg midt på ryggen.

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg kom på etter diskusjonen om dataspill. Hvis noen hører at man har tilbragt en kveld med et dataspill eller annet på nett, så kan man få beskjed om at man ikke har noe liv. Tilbringer man en kveld foran tven eller med en bok er det ingen som reagerer.

Derfor lurer jeg litt på - hvem er det som bestemmer når man har et liv eller ikke? Er ikke det viktigste hva man selv trives med og ikke? Hvorfor er det "mer liv" å sitte fire timer foran tven enn å sitte fire timer og spille? Hvem er det som tror de har rett til å bestemme hva som er en meningsfull hobby eller fritidsinteresse for andre?

Mulig de som spiller data ikke registrerer hva som farer forbi dem. Hva de går glipp av. Da mener jeg de som sitter foran pc,spill hver dag. En leber ikke et liv foran en skjerm.

Før dette kom, så gikk folk på besøk,fikk besøk,gikk tur osv.....svært mange har ikke et slikt liv.

Desverre er det også barn som lever fritiden foran en skjerm.....ikke rart det er mye syke folk pga inaktivitet

[AnonymBruker]

Det jeg er mer interessert i er et godt come-back til "skaff deg et liv"!

[Chiyo]

Jeg vil heller si at det er andre som må kommentere på andres liv, som bør skaffe seg et liv. Har man ikke bedre ting å bruke tiden på enn å kritisere andre for de valgene de tar i sitt liv?

[AnonymBruker]

Mulig de som spiller data ikke registrerer hva som farer forbi dem. Hva de går glipp av. Da mener jeg de som sitter foran pc,spill hver dag. En leber ikke et liv foran en skjerm.

Før dette kom, så gikk folk på besøk,fikk besøk,gikk tur osv.....svært mange har ikke et slikt liv.

Desverre er det også barn som lever fritiden foran en skjerm.....ikke rart det er mye syke folk pga inaktivitet

Men poenget her er jo at en del av oss som får dette befalelsen slengt opp i trynet faktisk har et liv. Vi går på besøk, får besøk, går tur. Å spille spill en gang i blant er ingen hindring for det.

[Antlers]

Da pleier jeg å si "What do you mean 'get a life'? I'm a roleplayer, I have many lives!"

Men for å være litt mer seriøs; det kan være mye fordi man ikke kan sette visse spill på pause. Er man f.eks i et raid, så ødelegger man for hele gruppen man spiller med ved å ta seg en 20 minutters pause for å hjelpe kjæresten med å skru sammen det Ikea-skapet. En bok, samme hvor spennende den er, kan man legge fra seg uten at det får konsekvenser. Nå finnes det selvsagt mange hobbyer som krever en viss konsentrasjon, og ikke enkelt kan settes på pause, men jeg tror mange tenker noe ala: "Herregud, han sitter jo bare der foran PC'n! Hvorfor kan han ikke ta seg en pause når jeg vil at vi skal gjøre ditt eller datt nå? Det tar jo bare et kvarter! Jeg hadde i alle fall lagt fra meg strikketøyet om han ba om hjelp til noe".

Gaming er ofte noe som planlegges god tid i forveien. Man skriver seg inn på en liste over ting man vil delta i, og da kan man ikke bare ta en pause fordi partner/venner/foreldre bestemmer seg for at "det skapet må skrus sammen akkurat nå". Det blir vel slik at man tror folk er tilgjengelige bare fordi de sitter rett foran en, men hvor mange ville gått for å hente kjæresten i svømmehallen, bare fordi de fant ut at sykkeldekket egentlig burde pumpes opp litt? Svært få, vil jeg tippe. Man venter selvsagt til vedkommende kommer hjem, og man venter med å spørre om hjelp til mindre viktige ting til kjæresten er ferdig med å spille.

Avhengighet er noe helt annet, og selv om det finnes noen få som lar dataspill gå foran alt annet, opplever jeg at folk sier "skaff deg et liv", samme hvor mye eller lite man spiller. Det er ikke tiden man bruker som er problemet, de har problemer med aktiviteten i seg selv - den er liksom ikke bra nok.

Endret 19. mai 2011 av Antlers

[Gjest Fikira]

Mulig de som spiller data ikke registrerer hva som farer forbi dem. Hva de går glipp av. Da mener jeg de som sitter foran pc,spill hver dag. En leber ikke et liv foran en skjerm.

Før dette kom, så gikk folk på besøk,fikk besøk,gikk tur osv.....svært mange har ikke et slikt liv.

Desverre er det også barn som lever fritiden foran en skjerm.....ikke rart det er mye syke folk pga inaktivitet

Før dette kom var det mange som også levde ensomme liv.

At folk er ensomme er -ikke- ett nytt fenomen,men nå kan de faktisk kjøpe en pc, logge seg på internett...være seg ett forum eller ett spill og faktisk bli kjent med folk. Selv om det bare en gjennom en maskin.

Syns det er fint jeg..

[AnonymBruker]

Jeg er i en alder hvor konsoll og pc-spill ikke er vanlig og er i tillegg kvinne. Ingen kvinner jeg kjenner spiller. Jeg gjør altså det. Har ikke fått negative kommentarer.

Nå må det sies at jeg nok tilbringer like mye tid som før foran en skjerm, men nå er det fordelt mellom tv, internett og spilling. Synes jeg har et godt liv I tillegg så er faktisk konsollspill samlende for familien. Her spiller unger og jeg sammen. Av og til spiller en og resten sitter og heier. Vi hjelper hverandre når det er tricky ting som skjer i et spill.

[Tabris]

Mulig de som spiller data ikke registrerer hva som farer forbi dem. Hva de går glipp av. Da mener jeg de som sitter foran pc,spill hver dag. En leber ikke et liv foran en skjerm.

Hva med de som ser tv? Det er jo svært mange som ser tv hver kveld, det er ingen som reagerer på det.

[AnonymBruker]

Syns det er fint jeg..

Enig. Jeg har aldri hatt venner eller noe sosialt liv.

Hvis det ikke hadde vært for internett ville jeg vært HELT avskjermet fra omverdenen.

[Fluffe]

Vi alle har ett liv. Vi puster,spiser og går på do. Hvis ikke det er å ha liv,så vet ikke jeg.

[Tabris]

Jeg forstår ikke denne enten/eller-holdningen. Jeg får besøk, jeg går på besøk, jeg studerer, jeg har samboer, jeg har jobbet ved siden av studiene, jeg leser bøker, jeg går turer - OG jeg spiller spill. Det er faktisk ikke slik at man enten har et meningsfullt og sosialt liv eller så sitter man svett og inngrodd foran dataen 24/7. Jeg trodde det var allmenn kunnskap nå.

[AnonymBruker]

Tror mange som ikke spiller synes det er distraherende siden de fleste som spiller melder seg ut på en annen måte enn om man ser et tv-program i felleskap. Men å være frekk er frekt. Har spilt en del selv tidligere, også turneringer. Morsomt.

[Schadenfreude]

Jeg forstår ikke denne enten/eller-holdningen. Jeg får besøk, jeg går på besøk, jeg studerer, jeg har samboer, jeg har jobbet ved siden av studiene, jeg leser bøker, jeg går turer - OG jeg spiller spill. Det er faktisk ikke slik at man enten har et meningsfullt og sosialt liv eller så sitter man svett og inngrodd foran dataen 24/7. Jeg trodde det var allmenn kunnskap nå.

Tydeligvis ikke. Med tanke på at dataspill hadde sin første gullalder allerede tidlig på åttitallet, syns jeg det er ekstremt merkelig at det fremdeles (blant enkelte) er så uglesett.

Jeg gir litt blaffen. Andre får mene hva de mener. Jeg, som deg, har både venner (sånne jeg treffer i virkeligheten og greier!), ektemann, jobb og diverse ikke-pikselbaserte hobbier, i tilegg til at jeg gjerne spiller både på PC og konsoll. Og så lenge jeg er fornøyd, og gubben er fornøyd, spiller det fint liten rolle om en eller annen kjiping påstår jeg ikke har noe liv.

[aline]

Jeg vil heller si at det er andre som må kommentere på andres liv, som bør skaffe seg et liv. Har man ikke bedre ting å bruke tiden på enn å kritisere andre for de valgene de tar i sitt liv?

enig, jeg bruker også kommentaren "get a life" eller "skaff deg ett liv!!" slik.

De som er så opptatt av å kritisere andres valg og andres måter å leve sine egne liv på, synes jeg bør skaffe seg ett interessant nok liv selv til at de ikke trenger være så opptatt av andres.

[Gjest stillness]

Jeg tror det er fordi mange tror at folk som spiller har et veldig usunt forhold til det for det er jo dem man hører om og i tillegg er det jo endel av de debattende der spill blir fremstilt som fordummende og voldelige.

Så det er vel kanskje noe med dette som får folk til å reagere sånn selv om både tv og det å lese bøker kan være mer fordummende enn å spille.Tror også de som sier sånt ikke kan ha spilt selv,men bare tror at det er sånn siden man så sjeldent hører noe positivt om det å spille.

Noen spill er jo både lærerike og interessante mens andre er mer for underholdningens skyld,men jeg syns jo ofte at jeg får mer ut av å spille enn å se på tv for da må jeg jo delta aktivt selv

[Tingo]

Derfor lurer jeg litt på - hvem er det som bestemmer når man har et liv eller ikke?

De som er mer opptatt av å ha "et liv" i andres øyne enn i egne.

Jeg spiller ikke selv, men får likevel kommentarer som insinuerer at jeg ikke har noe liv. Og diverse spørsmål, av typen "Er det ikke snart på tide", "Hva i all verden bruker du tiden på da", osv.

Årsak: Jeg har ikke mann og barn.

Konklusjon: Har jeg ikke det som ligner deres idé om et vellykket liv, så har jeg ikke noe liv overhodet. M.a.o.: "Hør her, i tilfelle du ikke var klar over det så burde du være misfornøyd med livet ditt"

Det er jo hyggelig å fortelle folk som av ulike grunner ikke vil ha (eller ikke greier å få) 1,9 barn, gubbe, rekkehus, stasjonsvogn og bikkje.

I alle fall så har jeg tydeligvis en forklaringsplikt overfor dem. Og hva jeg enn svarer så er jeg jo uansett sær. Tror jeg skal begynne å svare at jeg spiller dataspill i hele fritiden min, så får de ihvertfall konkludert litt kjappere, både om årsak og resultat

[Gjest Glad i reiser]

Dette lurer jeg også på. Kanskje mange forbinder det med usunn livstil og sitte på rompa hele kvelden. Men man kan da fint ha en sunn livsstil selv om man spiller mye data