Å tolke barn i barnehagen

[Gjest Anonymous]

For meg virker det som om du Zafir har manglende evne til å sette deg inn i hva saken gjelder....

Jeg vil heller kalle meg løsningsorientert :D

Jeg beklager hvis du oppfattet mine tolkninger som skremmende, det var aldri min intensjon.

F.eks: jeg tolket det som at du var misfornøyd med barnehagen ut i fra denne setningen:

Et annet spørsmål er også hvor reelt man faktisk har mulighet til å "velge" barnepasser. I en liten kommune finnes det kun et reelt barnepasstilbud, så da er man prisgitt både pedagogisk opplegg og de ansatte...

Og jeg har ikke valgt barnehage pga det pedagogiske tilbudet, bare så det er sagt.

(Gjerne kom med nærmere innspill på hva du egentlig mente hvis du mener jeg er helt på jordet her.)

Den delen med at jeg syns du har trangsynte meninger er rett og slett pga all den negativiteten til barnehagepersonell og vårt fag.

Selvsagt får man lov til å ha meninger om akkurat det! Men i mine øyne blir det 'trangsynt' når det KUN er negative svar du gir til de som svarer din tråd. Og dermed tolker jeg det som at du vil lage en aldri så liten storm i vannglasset

Det med sverting av fol/nick kan jeg si med en gang at slik er jeg ikke med på. Slike ting tiltaler meg ikke i det hele tatt - da trekker jeg meg unna.

(Grunnen til at jeg dro frem "byjente i bygda" i mitt første innlegg var rett og slett en erindring fra et innlegg her inne for leeenge siden, og tanker jeg fikk rundt det.

Jeg kan utdype det nærmere via pm hvis du vil, så sporer vi ikke helt av )

[Zafir]

(Forrige innlegg var av meg - ble logga av underveis)

[Gjest Anonymous]

[

Den delen med at jeg syns du har trangsynte meninger er rett og slett pga all den negativiteten til barnehagepersonell og vårt fag.

Selvsagt får man lov til å ha meninger om akkurat det! Men i mine øyne blir det 'trangsynt' når det KUN er negative svar du gir til de som svarer din tråd. Og dermed tolker jeg det som at du vil lage en aldri så liten storm i vannglasset

Dette har ingenting med å være generell negativ til de som jobber og utfører et yrke i barnehager. Jeg stiller spørsmål ved førskolelæreres kompetanse til å vurdere foreldrene.(Hvorfor blir man oppfattet som negativ om man stiller spørsmål?) Jeg har selvfølgelig ikke mistro til den jobben de utfører i forhold til barna. Det har jo faktisk kommet fram her at barnehagen kan bli pålagt å rapportere om forhold til barnevernet og sosialtjenesten. Dette er lovpålagt. Derfor stiller jeg også spørsmål hvorfor man er pålagt en slik oppgave når barnehagen jo i utgangspunktet er et frivillig tilbud, som man også betaler for. Nå er det kanskje ikke så mange her som kjenner til bakgrunnen for en slik bestemmelse i lovverket så jeg kan vel ikke forvente svar på dette.

Men å påstå at barnehagen alltid er samarbeidspartner med hjemmet er kanskje litt drøy, da man jo kan risikere at de avgir rapport.

[Gjest Snart 2-barns mor]

Jeg blir helt matt og oppgitt jeg. Dette gjelder ikke noen situasjon som jeg er i. Jeg trakk bare fram meg selv som eksempel på hvordan jeg tror jeg KUNNE bli oppfattet av de ansatte, og hvordan jeg har følt meg noen ganger...Det betyr da ikke at jeg har problemer. Tror det er sunt jeg, og stille spørsmål ved sin egen framferd enkelte ganger...

Det jeg ønsker å få fram er hvorfor man blir pålagt å rapportere om forhold vedr. barn og foreldre til barnevernstjeneste/sosialtjenesten når dette i utgangspunktet er et frivillig tilbud som man også betaler for??

Samtidig som det blir hevdet at man er en samarbeidpartner med hjemmet så er man altså også pålagt å rapportere til ovennevnte organer. Føler at det blir litt falskt jeg...

Et tenkt eksempel(stikkord):

Språkproblemer- PPT - barnevern.........

For det første var det ikke meningen i mitt forrige innlegg å si at dette gjaldt deg, men i og med at du har brukt deg som eksempel var det "naturlig" å skrive du i steden for man eller en... Sorry!

Men som jeg skrev tidligere. Hvis det nå er slik at barnehage personellet er pålagt å ha øynene oppe (eller vurdere samspillet mellom barn og foreldre) så synes jeg fremdeles at dette er riktig på grunn av barnet. Alt fra misshandlere og foreldre som kanskje ikke har ressurser til å følge opp barnet kan også ha barna sine i barnehage. Skulle da barna ikke bli sett fordi foreldrene tross alt har betalt for plassen? Hvem er det da som kan hjelpe barnet???

Har ikke hørt om mange eksempler der velegnede foreldre har måttet gjennom barnevernsapparatet på grunn av noe barnehageansatte har sett. Kanskje det har vært stilt spørsmål og gitt råd, men fra det til fullt oppgjør med barnevernet er det langt. Dessverre finnes det alt for mange eksempler der barna kunne vært fanget opp tidligere, men skolen eller barnehagene ikke har villet gå inn i privatlivet... Dette gjelder barn som år etter år kommer med blåmerker og dårlige unnskyldninger, eller som sakte forandrer seg fra å være utadvendte og kommunikative til å bli agressive og introverte. Synes ikke du at dette skal bli påpekt og sett litt nærmere på fordi foreldrene tross alt betaler for å ha barnet i barnehage og det er frivillig???

Har snakket med en del førskolelærere og faktisk noen sykepleiere, og de sier at selvfølgelig har man et oppsyn med barna. Det er en del av det man lærer seg, nemlig å se barna på barnas premisser og da gjelder dette samspillet med mennesker og ting barna har rundt seg. Men dette er noe man gjør intuitivt og ikke en fastsatt del av hverdagen - "Nå skal vi betrakte "Kåre" i 5 minutter sammen med moren hans...". Det viktigste i hverdagen er å gi omsorg, trygghet og å hjelpe barna til å lære og å utvikle seg.

[Gjest Anonymous]

Jeg reagerer på at førskolelærere blir anmodet om å aktivt gå inn for å vurdere foreldrene, noe jeg altså mener de ikke har kompetanse til. En vanlig, alminnelig, objektiv vurdering av også foreldre og samspill har jeg ikke så mye imot. Selv om jeg vel helst hadde sett at akkurat dette heller ikke ble foretatt. Å vurdere kun barna er en annen sak.

At det er frivillig å ha barn i barnehagen og at man betaler for denne tjenesten: Det kan jo f.eks være at foreldrene opptrer på en "uvøren" måte, at de anser barnehagepersonale som "venner"...at man kanskje viser en annen side enn man ellers ville gjort om man visste, tenkte over, man ble vurdert. Det har noe med avtalekonseptet å gjøre, hva som ligger i intensjonen og premissene.

En annen sak er som jeg har nevnt; i små kommuner har man sjeldent noe annet alternativ enn barnehage. Da er man altså prisgitt de som jobber der..og jeg vet at unge, nyutdanna førskolelærere har blitt styrere i barnehager. Det er heller ikke særlig tillitvekkende når man kjenner til deres familiebakgrunn og hvordan de selv oppfører seg. Noen nyutdanna har da også tendenser til å være overivrige. Men jeg vet nå ikke om tilliten er så mye større til de eldre heller....

Og bare for å ha det sagt; jeg har ikke noe imot barnehagen jeg sogner til.

[Gjest gotthard]

hei gjest.

nå er ikke jeg førskolelærer og har ikke planer om og bli det heller , er kunn en vanelig ped,ass som bruker det meste av fritiden min til og lese om barn og jeg jobber jo med barn da , og førskolelærere.

i en barnehage skal det alltid hvære en foreldreresepetant i styret som du kan ta en prat med , styreren skal også ta i mot klager på ansatte.

når barn/foreldre blir vurdert er det mest sammspilet det går på og det er noe man kun skal gjøre når det er mistanke om noe rart.

vi i en barnehage har plikt til og se etter tegn på at noe er galt med et barn , og vi oppdager mye av det fort på den sosiale biten men det vil ikke si at om noen har mistanke om noe galt med barnet dit at de da lager en raport om deg , før barnehvernet blir kontaktet så pleier de fleste og ta en prat med ppt ol . de tøffe tar også en anonym prat med barneværnet (forespørsel).

husk at vi er klar over hvilke bråk det vil bli om vi leverer raport til barnehvernet om et barn og det viser seg vi har feil , da ligger vi dårlig ann.

og slik det blir nevnt her så blir vi også granska nøye av foreldre hele tiden.

når jeg drar på jobb hver dag så er ikke det for og se om jeg finner noe galt med barn eller voksne , det er for og ha det morro med barna , prøve og lære de noe og la de ha , uansth situasjonen hjemme , mange timer med morro i barnehagen..

og om mamge/noen barnehageansatte /ledere er lit ivrige etter og vise at de kan mere en snittet om barn så må vi desverre bare leve med det alle samen , både foreldre , barn og andre ansatte.

[Gjest Snart 2-barns mor]

At det er frivillig å ha barn i barnehagen og at man betaler for denne tjenesten: Det kan jo f.eks være at foreldrene opptrer på en "uvøren" måte, at de anser barnehagepersonale som "venner"...at man kanskje viser en annen side enn man ellers ville gjort om man visste, tenkte over, man ble vurdert.  Det har noe med avtalekonseptet å gjøre, hva som ligger i intensjonen og premissene.

En annen sak er som jeg har nevnt; i små kommuner har man sjeldent noe annet alternativ enn barnehage. Da er man altså prisgitt de som jobber der..og jeg vet at unge, nyutdanna førskolelærere har blitt styrere i barnehager. Det er heller ikke særlig tillitvekkende når man kjenner til deres familiebakgrunn og hvordan de selv oppfører seg. Noen nyutdanna har da også tendenser til å være overivrige. Men jeg vet nå ikke om tilliten er så mye større til de eldre heller....

Og bare for å ha det sagt; jeg har ikke noe imot barnehagen jeg sogner til.

Men viser man veldig ulike sider av seg selv som mor til barnehagepersonellet i forhold til vennene? Kan ikke si at jeg gjør det og hvis barnehagepersolnellet skulle oppfatte meg som uvøren, så får vi diskutere det når det kommer opp. Hvis barnehagepersonellet er inkompetent og ikke kan sette seg inn i situasjonen, så får man selv ta kontakt med en helsesøster/sosial-arbeider e.l. for å få klarlagt situasjonen. Så lenge du gjør ditt beste for ditt barn, har et intellekt med kapasitet til å ha empati og bry deg om andres beste og tar barnet på alvor har en ingenting å frykte.

Hvis situasjonen er slik at barnehagepersonellet bevisst motarbeider en, man anser at deres kompetanse ikke er egnet for å jobbe i barnehage og man har konkrete bevis for at de bevisst leter etter feil som faktisk ikke er tilstede hos foreldrene, hadde jeg tatt kontakt med kommunen og fått personellet sjekket! Hvis man bare har misstanker om at man blir obeservert og vurdert, hadde jeg tatt tyren ved hornene og gått til styrer eller det peronellet jeg mente gjorde dette og konfrontert vedkommende.

Tror det er viktig å få i stand en dialog med noen ansvarlige uansett. Folk reagerer på så mange ulike måter, og det å tro er ikke holdbart. Forutsetningene kan være helt forskjellige for de ulike sidene. Hvis man har hørt at barnehagepersonell aktivt går inn for å betrakte samspillet og lete etter feil hos foreldre, er det dette man vil og kommer til å se - selv om det fra personellets side kanskje er et litt klomsete forsøk på å bli bedre kjent med foreldrene...

Hvis det er helt uholdbart i en liten kommune å ha barnet i barnehagen, kan jo dagmamma være et alternativ. Små kommuner har gjerne arbeidsledighet også, så da kan man kanskje finne noen der kjemien stemmer som kan passe på barnet. Er barnet under 3 år beholder man vel også kontantstøtten

[Gjest Anonymous]

Jeg diskuterte dette på generelt grunnlag. Hvorfor gjentar og gjentar man at JEG må ta dette opp osv? Hvis dere jobber i barnehage og ikke klarer å lese hva jeg skriver så er vel ikke min frykt for å at man kan bli misforstått ubegrunnet da....

[Gjest gotthard]

siden du spørr på generelt basis så får du også svar på generelt basis...

og det generelle svaret på om foreldre blir vurdert er vel at nei det er ikke vanlig om det ikke er mistanke om noe og om noen føler de blir vurdert av barnehagepersonel så må de prate med noen om det og få en slutt på det..

dette er da et generelt svar på et generelt spørsmål....

[Gjest Anonymous]

Beklager; jeg var visst litt for raskt ute med å svare her. Jeg ble jo ikke nevnt så ofte.... :oops:

[lille larven]

Jeg klarer ikke la være å svare på dette innlegget her, blir litt provosert samtidig som at jeg prøver å få tak i hva gjest viser til. Kanskje kan du prøve å få tak i hvilket kurs dette er snakk om enkelt og greit? Du nevner en plass at det er en kjent pedagog som har sagt det, og da hadde det vært spennende å vite hvem i all verden det kan være???!!!

[Gjest Donna]

Vet du - det undres jeg også på. Jeg savner mer detaljerte opplysninger og hva det i utgangspunktet henvises til. Da er det lettere å ta stilling til dette - for slik det er nå er det liksom ord mot ord ........Og jeg kjenner meg ikke igjen ......

[Gjest Anonymous]

. Andre ganger så sitter vi og nesten klør i fingrene etter å gripe inn for barna tar helt overtaket i en grense situasjon. Da kan vi om vi ser foreldrene sliter og er oppgitt komme med råd eller bare en bifallende kommentar om at "det er bra du ikke gir deg nå!" .... og vi ser jo selvsagt om de greier å håndtere situasjonen eller legger seg paddeflate for ungen. Da kan man bli litt oppgitt - for oftest så sliter vi også- og hadde håpet at de jobbet med saken hjemme også. Men nok om det.

Som trebars mors reagerer jeg på denne uttalelsen. De fleste som arbeider på en avdeling er ufaglærte assistenter. De er oftest flinke og erfarne, men de kan aldri komme i noen ekspertrolle når det gjelder foreldres barn. Det at vi som foreldre kan velge å ikke ta en fight når vi henter (når både vi og ungen er sliten og alt vi vil er å komme oss hjem og spise) er ikke noe noen trenger å bli oppgitt over, komme med velmenende råd til eller bifallende kommentar til.

[Bettie]

Forstår jeg deg rett, gjest, når du mener det er et konfliktområde at de som arbeider i barenhage er pålagt å holde øye med foreldre/barn relasjoner?

Hvis det er det du mener, er jeg uenig med deg. Å ha barn i barnehagen er et frivillig, ikke lovpålagt, pedagogisk tilbud til barn i førskolealder. I hovedsak skal de som jobber der ivareta barnas behov - og helst det enkelte barns behov. Dette skal selvfølgelig skje i samarbeid med foreldrene.

Men - hvis personalet begynner å lure på om noe er galt, at barnet brått endrer atferd, eller at det er andre tegn man bekymrer seg over, så må de ansatte også ta dette inn i barns beste. Og noen ganger er ikke foreldrene barans beste! Dessverre!!!!!

Og barnehageansatte - de observerer, og førskolelærere har kompetanse i å observere. En systematisk observasjon er et godt grunnlag for f.eks. en foreldresamtale hvor misforståelser kan ryddes unna.

De tolker ikke en mor som ikke tar fighten i gareroben eller faren som ikke viser det kjempestore, entusiastiske smilet som dårlige foreldre ol. For de fleste vet noe om hvor stort press foreldre er under, og at de glimtene de får i garderoben er akkurat det - glimt.

Er de bekymret vil de vel som regel ta det direkte opp med foreldrene, forresten.

Men dersom personalet får mistanke om omsorgssvikt, er det deres lovpålagte plikt å melde bekymringen videre - til barenvernet. og barnevernet kan da innlede en undersøkelsessak. Og da har personalet lovpålagt plikt til å svare på barnevernets spørsmål. De må bare være sikre på at de svarer ut fra fakta og objektive observasjoner, og ikke ut fra synsing. Men det pleier ikke være noe problem.

Noen foreldre blir kanskej skremt av at de føler seg "satt under lupen", men i 99,9% av tilfellene blir de jo ikke det. og det er heller sånn at barnehagen underrapporterer observasjoner enn er for ivrige i tjenesten.

Nei - jeg jobber ikke i barnehage og er ikke førskolelærer. Jo - jeg har høyere utdanning - hva nå det måtte ha å si for svarets del.

[Gjest gotthard]

en av bakdelene med ny utdannete førskolelærere er at mange av de aldri har arbeida med barn før de er ferdig utdannet og de kommer da med veldig mye teori , ofte fra flere med forkjellig syn på det samme problemet , og de er som regel veldig flinke teoretisk.

men mange ser etter for mye tegn og overreagerer litt før de har praksis nokk til og vite hva de som skreiv boka egentlig mente osv.

men jeg veit att de jeg har arbeida sammen med fort blir klar over hva de kan glemme og hva de kan bruke av det de har lært.

vaneligvis så ser vi om noe er galt , ja selv vi som ikke kan smykke oss med en tittel som førskolelærer klarer og se ting (noe de fleste f-lærere ikke trur men det er en annen diskusjon) og da er det beste for barnet at vi prøver og finne ut hvorfor det barnet har begynnt og slå eller hva nå problemet er , vi spørr da foreldre om det har hvert forandringer i hjemmet osv.

om det viser seg at foreldrene trenger og observeres lit nøyere så gjør vi det , men det er sjelden vi trenger da de fleste er like interesert i at barnet skal ha det bra som vi er , om ikke mere også..

men om foreldrene unnviker og svare på spørsmål om barnet , barnet har mange mistenkelige blå merker osv så ser vi så klart etter lit ekstra , vi er faktisk ute etter at barnet skal ha det bra.

men om en mor kjefter på ungen i barnehagen for at ungen somler så er det faktisk så vanlig at vi ikke bryr oss så mye om det...

[Gjest Embla s]

Alle som har mistanke om at det foreligger omsorgssvikt plikter å melde fra, både ansatte i barnehager, og andre. Men ansatte i barnehage har vel ikke noen spesiell "observasjonsinstruks" utover at de som alle andre ansvarlige voksne, reagerer hvis de opplever uakseptable forhold?!

[Væren]

Barnehagepersonale er på lik linje med skoler, helsestasjoner og andre instanser forpliktet til å melde fra ved mistanke om omsorgssvikt e.l. Denne opplysningsplikten er nedfelt i "Forskrifter til Lov om Barnehager", nærmere bestemt §23.

[Gjest Embla s]

Barnehagepersonale er på lik linje med skoler' date=' helsestasjoner og andre instanser forpliktet til å melde fra ved mistanke om omsorgssvikt e.l. Denne opplysningsplikten er nedfelt i "Forskrifter til Lov om Barnehager", nærmere bestemt §23.[/quote']

Selvfølgelig! Alle voksne er forpliktet til å melde fra ved mistanke om omsorgssvikt! Men det betyr ikke at barnehageassistenten skal bedrive "oppsøkende virksomhet" eller aktiv observasjon av foreldre/barn! Det er vel å tøye jobben sin litt vel langt? En annen ting er at bhg personalet er pliktig å ta opp med foreldre f ø r de melder bekymring til bv.

[Væren]

"Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf lov om barnevernstjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barnevernstjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer".

(Forskrift til "Lov om Barnehager", § 24)

Dette betyr altså ikke at alle som jobber i barnehage; førskolelærer eller assistent, skal drive "oppsøkende virksomhet". Men det betyr at de har plikt til å være våkne i jobben sin! Og vi har altså ekstra utvidet plikt til å melde fra enn alle andre voksne (les: privatpersoner) selv om jeg selvfølgelig skjønner hva du mener og er hjertens enig: Alle voksne mennesker bør jo reagere hvis de ser at et barn lider overlast pga. voksnes oppførsel og mangel på omsorgsevne.

[Bettie]

Nei Embla

barnehagens personale er IKKE pliktig til å melde en bekymring til foreldrene FØR de melder den til barnevernet. I noen saker er de faktisk pålagt å IKKE gjøre det.

Men i de fleste tilfeller er det nok sånn at personalet tar kontakt med foreldrene for å lufte sin bekymring, for det er så mange årsaker til at barn viser teng til mistilpasning på en eller annen måte. Og siden arbeidet i barnehagen mislykkes dersom man ikke samarbeider med foreldrene, søker nok også personalet et samarbeid så langt det er mulig, før man leverer en bekymringsmelding.

Dersom personalet vurderer det som en umiddelbar fare for barnets helse, eller man mistenker seksuelle overgrep (veldig tydelige tegn - ikke vag mistanke) er det derimot svært viktig at foreldrene IKKE varsles.

Jeg er ikke sikker på hva du mener med oppsøkende virksomhet, men det er vel heller uvanlig at barnehagepersonell tar barnet under armen og går hjem til heimen.......

Ellers er barnehageansatte - så vel som ansatte i skolen faktisk PÅLAGT å drive foreldreveiledning, lik det eller ikke. Og jeg tror også det blir utført med nensom hånd i de fleste tilfellene. Noen er kanskje uerfarne og vel ivrig, men de fleste vet nok hvor grensa går mellom veiledning og inntrengen på privat mark. Grensa er forøvrig hårfin.

Når det gjelder punktet "aktiv observasjon" tror jeg ikke det er vanlig at personalet sitter med observasjonsskjema i garderoben og setter kryss på ulike steder mens de tar tid og observerer foreldre/barnsamspill. Men førskolelærere er altså utdannet til å observere også, og det er en del av den jobben de er pålagt å gjøre.

Ellers vil jeg ut fra egne erfaringer generalisere litt. Førskolelærere er et gode for førskolebarn. De har en god og solid utdanning nettopp rettet mot den aldersgruppa de har ansvar for, og har kunnskap om barns utviklingstrinn og hvordan de kan stimulere barn og tilrettelegge for en pedagogisk og helhetlig barnehagedag.

Har også erfaring med mange flotte barnehageassistenter som har masse erfaring med barn og masse omsorg.

Førskolelæreren og assistenten har hver sine roller i barnehagen, og det er bruk for begge yrkesgrupper der. Men når det gjelder en pedagogisk tilrettelegging er det en stor fordel å ha en pedagogisk utdanning.