Å tolke barn i barnehagen

[Gjest i.i Zafir]

Dette her var litt drøye påstander syns jeg.

Nå er jeg under utdanning (førskolelærer) og jeg har ikke opplevd å få undervisning i å vurdere foreldre (eller aleneforeldre som du her nevner).

For barnehagen er det samarbeidet mellom barnehage og hjem en viktig del, rett og slett fordi begge deler er vikig for barnet.

Jeg undres litt på hva du legger i ordet vurdering?

Samtale?

Blikk/gransking?

Graving og utspørring?

Handler det om barnet eller om deg, eller andre ting?

Osv.

Jeg vil tro at ansatte i barnehagen vurderer foreldrene stort sett på lik linje som det samfunnet ellers rundt deg gjør, det er iallefall mitt inntrykk (med mine erfaring som mor til barnehagebarn, ansatt og som førsk.l.student).

Jeg sier stort sett, for selvsagt (dessverre!) fins det tilfeller der man har mistanke om mishandling/incest osv.

Et eksempel var en problemstilling vi fikk som omhandlet foreldre i påvirket tilstand som kom for å hente barnet sitt, hvordan skal en førskolelærer reagere?

Har iallefall ALDRI vært borti eksempler med aleneforeldre som et 'tilfelle' som skal vurderes.

[Gjest Anonymous]

Drøye påstander?? Jeg stiller spørsmål. Synes det er bemerkelsesverdig at man tar det så ille opp..og så "personlig". Jeg har sagt at jeg fikk høre dette om dagen, da jeg kjenner noen som igjen kjenner førskolelærere som har vært på kurs - der nettopp dette ble tatt opp. Det er da heller ikke bare jeg som reagerer. Og dette handler iKKE om meg eller noen situasjon jeg er oppe i. Men det er sikkert noen som synes jeg kan virke "rar" også(skrekk og gru og være byjente på bygda)....derfor trakk jeg fram meg som eksempel da. For meg virket det som om alle foreldre ble "gransket", ikke bare de som åpenbart er beruset eller har andre problemer. (Men også her bør man vel være forsiktig i sine vurderinger)

En liten avsporing: Det forundrer meg ikke at man kan bli dårlig behandlet om man kontakter barnevernet for å be om hjelp..det synes som om det er en tendens til å legge mere i spørsmål enn det det er grunn til. Og dette gjelder kanskje alle som jobber med/for barn?? Det er ihvertfall det inntrykket jeg får av dere....

Vil også gjerne si at grunnen til at jeg sa at jeg var glad jeg hadde høyere utdanning ikke var fordi jeg er flinkere til å vurdere barn eller foreldre, eller deres forhold seg imellom. Eller at jeg har generell mistro til barnehagepersonell(Selv om jeg har opplevd litt av hvert der og) Men jeg er glad for at jeg har evne til å stiller spørsmål ved de metodene man bruker!

[Zafir]

Men jeg er glad for at jeg har evne til å stiller spørsmål ved de metodene man bruker!

Jeg foreslår at du tar opp denne problemstillinga med styrer, så får du kanskje mer konkret svar der

Jeg må ærlig talt si at jeg forstår ikke helt hva du mener.

Fikk du høre at de ansatte har vært på kurs om det å vurdere foreldrenes omsorgsevne og at de så utøver dette på dere?

Og hvordan merker du denne granskinga, helt konkret?

Jeg tror jeg har svart på en annen tråd fra deg tidligere her inne på KG, stemmer det? Det gjentas iallefall "det å være byjente på bygda" og dårlig stemning i forhold til dette.

Er det du eller de som er mest mistroisk?

[Gjest Anonymous]

Jeg foreslår at du tar opp denne problemstillinga med styrer, så får du kanskje mer konkret svar der

Jeg må ærlig talt si at jeg forstår ikke helt hva du mener.

Fikk du høre at de ansatte har vært på kurs om det å vurdere foreldrenes omsorgsevne og at de så utøver dette på dere?

Og hvordan merker du denne granskinga, helt konkret?

Jeg tror jeg har svart på en annen tråd fra deg tidligere her inne på KG, stemmer det? Det gjentas iallefall "det å være byjente på bygda" og dårlig stemning i forhold til dette.

Er det du eller de som er mest mistroisk?

Hva skal en si? Er det i det hele tatt mulig å gjøre seg forstått på dette forumet?

Tror noen at jeg gjentar og gjentar til det kjedsommelige at; ja jeg er byjente på bygda ubevisst. Nei, jeg er meget bevisst på at jeg sier det, og jeg sier det KUN for å få fram en reaksjon. Kun for å se hvordan man kan vri en diskusjon om HVEM som har skrevet innlegget, og skape mest mulig tvil om denne personen. Rart at ikke visse andre har dukket opp...

Til avslutning kan jeg for siste gang si; NEI; det dreier seg IKKE om noen problemstilling jeg er inne i. Det må da kunne gå an å ta opp problemer på generelt grunnlag uten at alt skal kobles til ens eget privatliv. (selv om jeg fremstiller meg som den "stakkarslige selvmedlidende"...)

Jeg kunne forsåvidt godt tenke meg å forske på lignende problemstillinger....for det trengs tydeligvis! For jeg er litt skremt over de svarene og tolkningene dere kommer med.

Men så er jo dette bare et useriøst forum......

[Gjest snart 2-barns mor]

Er det ikke bra da at barn som ikke har det bra hjemme kan bli "fanget opp" og forholdene rundt det kan bli vurdert? Kanskje man som forelder kan få gode råd? Så lenge du er rimelig oppegående og har et sunt forhold til barnet ditt er dette med å "bli vurdert" av barnehage personalet noe jeg aldri ville tenkt på å være redd for! Kanskje de står der fordi de synes det er hyggelig å se deg? Kanskje de har lyst å bli kjent med moren til dette barnet de faktisk er litt glade i?

Jeg vil alt det beste for mitt barn og hvis noen skulle "vurdere" meg går jeg ut i fra at de vil se det! Skulle de være nyutdannede og akkurat kommet fra et kurs der de har lært "nye teknikker" og henger seg opp i små bagateller vil dette komme frem.

Jeg synes denne diskusjonen er litt paranoid og ufruktbar, men det er meg da!!!

Håper at alle barn som har det vondt og ikke får den oppfølging og omtanke de har krav på blir sett, slik at noen kan rette opp i situasjonen! Tross alt er det barna som er den uskyldige og svake part her. Hva vi som voksne synes kan være litt ekkelt kan vi spørre om og forsvare oss mot der og da, men hvis et lite barn uten noe særlig språk enda aldri blir sett, ikke blir hørt og ikke får omsorg og kjærlighet er det ikke mye dette barnet kan stille opp med!

[mellom]

Men om disse ansiktene da, blir tolket og til og med misforstått av en eller annen, om mulig overivrig eller til og med, fordømmende barnehagemedarbeider, så skulle det vel ikke ta for lang tid før misforståelsen ble oppklart? Kjipt som faen å bli mistenkliggjort, om det er det som skjer, men det bør finnes åpninger på begge sider - for å misoppfatte, ha dårlige dager, være overbeskyttende, være defensiv - og - å ta feil. Og et "beklager, jeg tok feil", bør vel være avslutningen på en slik eventuell historie. Hva avslutningen på historien skal/er/bør være på den samme historien, om nå denne barnehagemedarbeideren hadde rett, det vet jeg ikke. Men jeg er nå likevel glad for at hun eller han tør å spørre eller si fra.

[Gjest Anonymous]

Å HERREGUD- HVOR MANGE GANGER SKAL JEG SI DET????

Dette dreier seg ikke om meg!!!

Jeg tok opp dette spørsmålet da jeg som sagt hadde hørt at førskolelærere var blitt oppmodet om å også se på foreldrenes ansiktsutrykk når de hentet barna... Dette gjelder ALLE foreldre.

Nå kan det jo være jeg har misforstått da det lett blir "ei høne av fem fjær" når man bare får formidlet noe igjennom andre. Derfor spurte jeg her da. Men her blir man kalt respektløs om man stiller spørsmål!

Jeg synes faktisk det gir god grunn til bekymring jeg...når man(førskoleelæere/lærere) ser hvordan man forsøker å skape tvil om den som spør her inne. Er det slik de tenker om foreldre som stiller spørsmål i barnehagen også? Blir man vurdert som "paranoid" om man sier at man har det til tider vanskelig?

Jeg synes også det er skremmende at man ikke klarer å svare på spørsmål, man mistolker, kommer med negative og oppblåste bemerkninger, og ikke klarer å skille mellom påstand og spørsmål...

Det er sikkert mere jeg kunne tatt opp også, men jeg har ikke tid til å svare så utdypende.

[Gjest care]

:o Oi så sint du ble :o

Ja, øyne, kroppsspråk og ansikt er viktig, det non verbale som vi kaller det, utgir 70 % av kommunikasjonen vår, så da er det ikke så rart at vi tillegger det stor betydning. :blunke:

[mellom]

Jeg synes ikke jeg gjorde annet enn å svare på det første innlegget ditt jeg, delte kanskje ikke din bekymring, men det er vel heller ikke det beste utgangspunktet for å starte en tråd?

[Væren]

Les gjerne mitt første innlegg en gang til, Gjest!

Jeg mener jeg der svarte klart, greit og saklig på det opprinnelige spørsmålet ditt! Mange andre har også gitt gode svar på det du lurer på.

Jeg har vært utdannet førskolelærer i over 15 år, og har enda ikke blitt oppfordret av noen til å vurdere eller observere "alle foreldre" på den måten du her beskriver!!! Som jeg allerede har prøvd å forklare; det er kun i spesielle tilfeller / barnevernssaker man blir bedt om slike vurderinger!

Vel, dette var uansett min siste kommentar i denne saken!

Du må prøve å høre hva vi sier, Gjest, og ikke bli så sint!!!

[Zafir]

Jeg tok opp dette spørsmålet da jeg som sagt hadde hørt at førskolelærere var blitt oppmodet om å også se på foreldrenes ansiktsutrykk når de hentet barna... Dette gjelder ALLE foreldre.  

Nå kan det jo være jeg har misforstått da det lett blir "ei høne av fem fjær" når man bare får formidlet noe igjennom andre. Derfor spurte jeg her da. Men her blir man kalt respektløs om man stiller spørsmål!  

Jeg tror også at dette her er noe 'slarv' som er blitt til noe mer som ikke er der. Og det virker som at du mener selv også?

Det høres iallefall utrolig rart ut om de ansatte 'slarver' til dere foreldre at "nå skal vi begynne å se på ansiktsuttrykkene deres" - det henger jo ikke på greip!

En tanke jeg fikk:

Er det ikke snakk om å observere de ansatte i forhold til bringing/henting av barna?

Jeg har vært med på dette selv maaaange ganger, også videofilming.

Det er en arbeidsmåte som heter Marte Meo der man bl.a bruker videofilming i forskjellige situasjoner, og den ansatte som blir filmet blir veiledet (ved å trekke frem positive ting!) ved hjelp av dette.

Det trenger jo nødvendigvis ikke være akkurat Marte Meo det er snakk om her, men generell observasjon av hvordan barn i ankomstsituasjon blir møtt.

Som sagt, bare en tanke.

[Gjest Anonymous]

[

Jeg tror også at dette her er noe 'slarv' som er blitt til noe mer som ikke er der. Og det virker som at du mener selv også?

Det høres iallefall utrolig rart ut om de ansatte 'slarver' til dere foreldre at "nå skal vi begynne å se på ansiktsuttrykkene deres" - det henger jo ikke på greip!

Dette er ikke blitt sagt eller "slarvet" til oss foreldre fra de ansatte. Dette er noe jeg har hørt fra noen som kjenner førskolelærere; at førskolelærere har blitt oppmodet om å gjøre dette på et kurs som har blitt holdt for de. Jeg stiller da spørsmålstegn ved førskolelæreres kompetanse til å vurdere hvordan et barn har det ved å "granske" foreldrenes ansiktsuttrykk - eller hvordan foreldrene oppfører seg i barnehagen generelt. Jeg stiller også spørsmål ved hva som egentlig er barnehagens oppgave; å finne feil ved barna/foreldrene, å være et pedagogisk tilbud, en "oppfostringsanstalt", et barnepasstilbud ??

(Det må være flere førskolelærer som har hørt dette for jeg tror det var en anerkjent pedagog som sa det....)

[Gjest Anonymous]

Noen flere bemerkninger:

Jeg synes ofte barnehagepersonell(har sett det her inne også)oppfører seg om om det det barnehagen tilbyr er det eneste rette, og at det er en plikt å gå i barnehage. Og så oppfører de seg som et "maktapparat" mot foreldrene(med loven i hånd)...Nå er det jo faktisk frivillig å ha barn i barnehage!

Et annet spørsmål er også hvor reelt man faktisk har mulighet til å "velge" barnepasser. I en liten kommune finnes det kun et reelt barnepasstilbud, så da er man prisgitt både pedagogisk opplegg og de ansatte...

Og jeg har ikke valgt barnehage pga det pedagogiske tilbudet, bare så det er sagt.

[Væren]

Og jeg har ikke valgt barnehage pga det pedagogiske tilbudet' date=' bare så det er sagt.[/quote']

Neivel... :o

Så for deg er det med andre ord likegyldig hvem som har ansvaret for barnet ditt mange timer hver dag? Altså kan like gjerne en ufaglært ha ansvaret, som en som "bare" har 3 år på Lærerhøyskole, som har peiling på barns utvikling, og som kan tilrettelegge for læring og utvikling?

[Gjest care]

Og jeg har ikke valgt barnehage pga det pedagogiske tilbudet' date=' bare så det er sagt.[/quote']

:o :o Dette overrasker meg. Alle foreldre vil vel sitt barns beste..ja her begynner jeg virkelig å lure... trist i grunn at noen foreldre har slike holdninger, det er tross alt barn vi snakker om. Barn trenger et pedagogisk tilbud og spesielt når foreldrern ikke klarer å innse hvor viktig det er, det er da det virkelig trengs.

[Zafir]

For meg virker det som at Gjest her er misfornøyd med 'sin' barnehage, og det er det selvfølgelig lov til å være. Men å gå til angrep på alle førskolelærere og barnehager blir for dumt, for slik som du Gjest har beskrevet (en liten del av) barnehagen har jeg aldri vært borti.

Syns du kommer med nokså trangsynte meninger på generell basis, og det blir jo helt feil. Men samtidig så er vel Gjest ute etter å provosere, og det har du Gjest skrevet selv også

Hvis du er misfornøyd med hvordan barnehagen hvor ditt barn går (og så vidt jeg forstå eneste barnehagetilbudet i nærmiljøet?) så kan du jo gå til styrer med dette. Foreldre har et mandat i barnehagevirksomheten, det er MYE dere som foreldre kan få gjennomslag for.

Men surmuling i gangene blir det ingen gagn av - det forstår du vel.

Du bør helt klart si i fra! Det tror jeg personalet setter pris på.

Bedre det enn å gjøre en dårlig jobb leeeenge uten at noen har sagt noe på det....det blir for dumt.

[Gjest Anonymous]

Hmm- lurer man virkelig på at jeg ikke ser det som det viktigste at ungen har et pedagogisk tilbud?? Se bare på den reaksjonen man får her!!

Hvis dere synes det er så viktig med pedagisk tilbud til barn under skolealder; hvorfor er det da ikke lovpålagt å gå i barnehage?

Jeg synes også det er litt skremmende å lese Zafirs tolkning av mine innlegg.

1. Jeg har ikke noe imot barnehagen det mitt barn går. Det finnes forsåvidt bare ett barnepasstilbud her.

2. Trangsynte meninger?? Man bør kanskje ikke ha meninger i det hele tatt...

3. Provosere?? Jeg skrev at mange her pleier å bli provosert utifra hvem som skriver, og at det er om å gjøre å sverte(trekke personen i tvil) denne personen om man ikke er enig, og at det ikke blir sett hva man skriver. Og det var jo relativt tydelig at folk begynte å reagere slik nå også.

For meg virker det som om du Zafir har manglende evne til å sette deg inn i hva saken gjelder....jobber ikke du i barnehage, eller utdanner deg som førskolelærer? Og jeg gjentar; og så spør man hvorfor jeg ikke synes det er så viktig at ungen har et pedagogisk tilbud????

[Gjest Donna]

Hm - vi tolker og analyserer da aldri foreldrene. Men vi er der jo og snakker med de og snakker med barnet- prøver å holde en åpen kommunikasjon mellom hjem og barnehage. Og klart mens vi er der så ser vi jo deres samspill med barna - og de ser våres samspill med barna.

Oftest så er det helt ok alt det der og man tenker ikke over noe annet enn at man prater og sånn. Andre ganger så sitter vi og nesten klør i fingrene etter å gripe inn for barna tar helt overtaket i en grense situasjon. Da kan vi om vi ser foreldrene sliter og er oppgitt komme med råd eller bare en bifallende kommentar om at "det er bra du ikke gir deg nå!" .... og vi ser jo selvsagt om de greier å håndtere situasjonen eller legger seg paddeflate for ungen. Da kan man bli litt oppgitt - for oftest så sliter vi også- og hadde håpet at de jobbet med saken hjemme også. Men nok om det.

Iallefall så sitter vi da ikke og studerer og tolker noe som helst. Vi har et veldig godt forhold til våre foreldre og kan slå av en fleip eller vitse litt, eller høre hvordan det går hjemme om de fremdeles sliter med sovingen el.l ...og fortelle ting som har skjedd med barnet deres i løpet av dagen - små historier som viser at vi ser barnet deres .......

Nei jeg kjenner meg ikke igjen i det med å skulle sitte og studere foreldrnes ansiktsuttrykk - hva skulle det være godt for ? .....Joda - ubevisst ser vi jo om noen kommer farende inn og er stressa eller noe - og da hjelper vi jo til med å få barna fort klare, eller å motivere barn som slår seg vrang - men hallo - det er ikke mer enn det - vi går ikke og grubler på hvorfor de er stressa f.eks eller tenker at det er noe mistenkelig i det ...

[Miss Howe]

Høres ut som du gjest har kommet litt feil ut av det med de ansatte i barnehagen.

Som du sier er du litt beskjeden (husker ikke om det var akkurat slik du sa det), og kanskje litt usikker og redd for å bli fordømt?

Det kan godt hende at de ansatte er like usikker på deg og ikke føler at de kommer helt innpå deg?

Var jeg deg ville jeg tatt en prat med den pedagogiske lederen på avdelingen. Er det ikke mulig at denne vurderingen av ansiktsuttrykk (som jeg aldri har hørt om som en spesiell metode) er noe du har hørt og så hengt deg litt opp i?

Er ganske sikker på at du har misforstått det du har hørt og at du kan få oppklart dette hvis du du tar deg en åpenhjertet prat med personalet!

Kanskje du får en annen holdning til førskolelærere og andre barnehageansatte etter hvert? :D

[Gjest Anonymous]

Jeg blir helt matt og oppgitt jeg. Dette gjelder ikke noen situasjon som jeg er i. Jeg trakk bare fram meg selv som eksempel på hvordan jeg tror jeg KUNNE bli oppfattet av de ansatte, og hvordan jeg har følt meg noen ganger...Det betyr da ikke at jeg har problemer. Tror det er sunt jeg, og stille spørsmål ved sin egen framferd enkelte ganger...

Det jeg ønsker å få fram er hvorfor man blir pålagt å rapportere om forhold vedr. barn og foreldre til barnevernstjeneste/sosialtjenesten når dette i utgangspunktet er et frivillig tilbud som man også betaler for??

Samtidig som det blir hevdet at man er en samarbeidpartner med hjemmet så er man altså også pålagt å rapportere til ovennevnte organer. Føler at det blir litt falskt jeg...

Et tenkt eksempel(stikkord):

Språkproblemer- PPT - barnevern.........