Gå til innhold

Jeg har gjort noe dumt, kjempedumt


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest Fikira

Helt klart ikke, men hun er et menneske med følelser. Hun er da ikke den første i verden til å være utro. Hun hadde et svakt øyeblikk hvor hun gjorde noe hun aldri burde ha gjort. Det er han som skal tilgi henne eller ikke.. Ikke vi.

Å bagatellisere med at hun ikke er den første i verden som har gjort det...nei, hun er ikke det, men det gjør ikke saken noe bedre.

Skulle sett det argumentet bli brukt i en rettssal: "Men han er jo ikke den første til å ha drept noen, det er jo bare menneskelig".

Uansett, bare for å satt det på spissen.

Ts, hvorfor er du sammen med en mann du helt klart ikke elsker? Hvorfor har du i det hele tatt hatt ønske om å gifte deg med noen du ikke elsker?

Skjønner ikke logikken.

Endret av Fikira
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er glad på din manns vegne at han fant ut om utroskapet før dere giftet dere, for jeg ønsker ikke min verste fiende å bli først bak lyset slik. Håper virkelig at han går fra deg og finner noen bedre!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du skal avlyse bryllupet selv. I motsetning til de over her, tror jeg ikke din utroskap er et tegn på at du ikke elsker samboen din. Men det ER et signal på at du er for umoden til å gifte deg.

Om forholdet deres skal få en ny sjanse, blir opptil ham. Og litt deg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Guri malla! Hun er da bare et menneske, som har gjort en feil, ja en ganske dum feil.. Mange mennesker gjør den feilen å faller for fristelsen med utroskap!

Elsker han henne virkelig kan det være mulighet for at han vil finne en måte å tilgi henne på.

Mye kommer selfølgelig ann på situasjonen, er det følelser innvolvert i utroskapet feks.

Enkelte er så dømmende, hvor stor prosent av befolkningen nå idag er liksom ikke utro...? Ikke at jeg er det eller har gjort det:gjeiper:

Du er heldig at han er villig til å prate med deg, bare kjemp videre hvis du elsker ham og om han gir deg håp!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Enkelte er så dømmende, hvor stor prosent av befolkningen nå idag er liksom ikke utro...?

Og det gjør det liksom greit??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er smått utrolig hvor dømmende folk kan være!

TS erkjenner jo å ha gjort noe forferdelig dumt, og det er faktisk første skritt på veien til å handle med større fornuft neste gang. Ingen av oss går igjennom livet uten å gjøre generaltabber flere ganger, og da må vi forsøke å lære av dem.

Forsvarer på ingen måte det TS har gjort, men det gjør hun jo ikke selv heller.

Det er ingen lett samtale hun skal igjennom med kjæresten sin, og det er selvsagt ikke noe lettere for han. Jeg håper de kan prate fornuftig sammen, og finne status for det forholdet de har. Dersom han skulle være villig til å prøve videre så er det opp til TS å finne ut om hun har de rette følelsene for å gjøre dette. Det nytter i alle fall ikke å fortsette på grunn av en fryktelig dårlig samvittighet. Utroskap destabiliserer så mye at det ikke er noen enkel sak å gå videre i samme forhold. Tror nok uansett at det planlagte bryllupet bør utsettes noe for å finne ut om grunnlaget for det fremdeles vil være til stede et stykke frem i tid. Slikt har gått bra før, TS, og dersom du er sikker på følelsene dine, og vet med deg selv at det er kjæresten din du vil ha så må du bare håpe at han ser det på samme måte.

Ikke minst; sett klare grenser, og styr unna disse "fristelsene"! Slik du har beskrevet det i innlegget ditt så virket handlingen din å være ønsket. Du gikk inn i noe du selv hadde vært aktiv for å få i stand. Det taler ikke til hverken din eller forholdets fordel. Dette må du tenke nøye igjennom før du evt. på nytt forteller kjæresten din hvor høyt du elsker han, og at det er bare han du vil ha. Du må vite med deg selv at nettopp det er sant!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest rosa skyer

Jeg syns du skal avlyse bryllupet selv. I motsetning til de over her, tror jeg ikke din utroskap er et tegn på at du ikke elsker samboen din. Men det ER et signal på at du er for umoden til å gifte deg.

Om forholdet deres skal få en ny sjanse, blir opptil ham. Og litt deg.

Enig, det er et signal om umodenhet, at hun ikke er klar for å forplikte seg ennå. Om han velger å tilgi utroskapen eller ikke blir opp til han. Jeg tenker at når man flørter pga spenningen før man blir gift, hva gjør man da når det blir litt kjedelig i ekteskapet? Et langvarig ekteskap har både gode og dårlige dager, og flere hverdager enn festdager og det er en kunst å holde ut uten å ty til utenomekteskapelig spenning når hverdagene blir som tøffest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er smått utrolig hvor dømmende folk kan være!

TS erkjenner jo å ha gjort noe forferdelig dumt, og det er faktisk første skritt på veien til å handle med større fornuft neste gang. Ingen av oss går igjennom livet uten å gjøre generaltabber flere ganger, og da må vi forsøke å lære av dem.

Forsvarer på ingen måte det TS har gjort, men det gjør hun jo ikke selv heller.

Det er ingen lett samtale hun skal igjennom med kjæresten sin, og det er selvsagt ikke noe lettere for han. Jeg håper de kan prate fornuftig sammen, og finne status for det forholdet de har. Dersom han skulle være villig til å prøve videre så er det opp til TS å finne ut om hun har de rette følelsene for å gjøre dette. Det nytter i alle fall ikke å fortsette på grunn av en fryktelig dårlig samvittighet. Utroskap destabiliserer så mye at det ikke er noen enkel sak å gå videre i samme forhold. Tror nok uansett at det planlagte bryllupet bør utsettes noe for å finne ut om grunnlaget for det fremdeles vil være til stede et stykke frem i tid. Slikt har gått bra før, TS, og dersom du er sikker på følelsene dine, og vet med deg selv at det er kjæresten din du vil ha så må du bare håpe at han ser det på samme måte.

Ikke minst; sett klare grenser, og styr unna disse "fristelsene"! Slik du har beskrevet det i innlegget ditt så virket handlingen din å være ønsket. Du gikk inn i noe du selv hadde vært aktiv for å få i stand. Det taler ikke til hverken din eller forholdets fordel. Dette må du tenke nøye igjennom før du evt. på nytt forteller kjæresten din hvor høyt du elsker han, og at det er bare han du vil ha. Du må vite med deg selv at nettopp det er sant!

Selvsagt er man dømmende når man leser slik. Det er et stort svik, og hun vil naturlig nok legge livet hans i ruiner for en periode. Jeg håper han har vett nok til å komme seg unna, for en som viser så elendig dømmekraft, ville jeg aldri tatt sjansen på igjen. Hun oppsøkte faktisk også situasjonen aktivt. Man burde aldri gifte seg om man ikke er voksen nok til oppgaven. Det er jo ikke bare han hun vil ha om hun presterer å gjøre noe slik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er man dømmende når man leser slik. Det er et stort svik, og hun vil naturlig nok legge livet hans i ruiner for en periode. Jeg håper han har vett nok til å komme seg unna, for en som viser så elendig dømmekraft, ville jeg aldri tatt sjansen på igjen. Hun oppsøkte faktisk også situasjonen aktivt. Man burde aldri gifte seg om man ikke er voksen nok til oppgaven. Det er jo ikke bare han hun vil ha om hun presterer å gjøre noe slik...

Det at hun har gjort en slik feil (som forøvrig svært mange andre også har gjort) er ikke nødvendigvis noen vedvarende tilstand. Mange, og etterhvert gode ekteskap har slike episoder i sin historikk. De aller fleste/alle av oss gjør store feiltrinn og feilvurderinger gjennom livet, og konsekvensene av disse er ikke selvsagte. Jeg er helt enig i at TS har gjort noe fryktelig feil, men hun er ydmyk i forhold til dette selv, og erkjenner at hun har begått et alvorlig tillitsbrudd. Det er ingen dårlig egenskap å erkjenne egne feil, og det er i alle fall et minimum av det som skal til dersom paret skal ha sjanser til å redde forholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at hun har gjort en slik feil (som forøvrig svært mange andre også har gjort) er ikke nødvendigvis noen vedvarende tilstand. Mange, og etterhvert gode ekteskap har slike episoder i sin historikk. De aller fleste/alle av oss gjør store feiltrinn og feilvurderinger gjennom livet, og konsekvensene av disse er ikke selvsagte. Jeg er helt enig i at TS har gjort noe fryktelig feil, men hun er ydmyk i forhold til dette selv, og erkjenner at hun har begått et alvorlig tillitsbrudd. Det er ingen dårlig egenskap å erkjenne egne feil, og det er i alle fall et minimum av det som skal til dersom paret skal ha sjanser til å redde forholdet.

Etter noe slikt, vil forholdet aldri bli det samme. Uansett hvor mye man forsøker. Tillit er brutt, og mistillit er skapt. Man kan leve med en god fasade, men innerst inne vil dette gnage. I tillegg er grensene flyttet, og det er stor sjanse for at dette skjer igjen. Dersom han ikke har baller til å kaste henne ut, burde hun gå fra ham slik at han har en mulighet til å finne seg ei som fortjener ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter noe slikt, vil forholdet aldri bli det samme. Uansett hvor mye man forsøker. Tillit er brutt, og mistillit er skapt. Man kan leve med en god fasade, men innerst inne vil dette gnage. I tillegg er grensene flyttet, og det er stor sjanse for at dette skjer igjen. Dersom han ikke har baller til å kaste henne ut, burde hun gå fra ham slik at han har en mulighet til å finne seg ei som fortjener ham.

Det er sant at forholdet aldri blir det samme og mange klarer ikke et samliv etterpå. Men det finnes også mennesker som klarer et samliv etterpå - et samliv som ikke bare er "fasade". Noen går inn i kriser som de jobber seg igjennom - og kommer ut av den med styrke. Det at samlivet aldri blir det samme kan faktisk slå ut i alle retninger - også positivt. Og det finnes også folk som lærer av sine feilsteg og ikke gjentar.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Og det finnes også folk som lærer av sine feilsteg og ikke gjentar.

Helt sikkert, men fortiden min tilsier at jeg ikke skal ta sjansen. Så jeg tilgir ikke. Jeg går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant at forholdet aldri blir det samme og mange klarer ikke et samliv etterpå. Men det finnes også mennesker som klarer et samliv etterpå - et samliv som ikke bare er "fasade". Noen går inn i kriser som de jobber seg igjennom - og kommer ut av den med styrke. Det at samlivet aldri blir det samme kan faktisk slå ut i alle retninger - også positivt. Og det finnes også folk som lærer av sine feilsteg og ikke gjentar.

Det synes jeg er en god beskrivelse!

Hvis der er nok gode følelser tilbake til at begge synes det er verdt å prøve å få forholdet til å fungere så mener jeg absolutt at de skal gjøre et forsøk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...