Blir sliten av å være sammen med eks (barnefar)

[Gjest gjest]

Hei

Av og til må jeg være sammen min eks, og barnefar til våre to barn.

Vi har vært skilt i over to år, men han har fortsatt ett håp om at vi kommer sammen igjen. Han ser på meg med sårede hundeøyne og hinter HELE tiden om hvor slem, umoralsk (jeg har ny kjæreste) og grusom jeg er og har vært vært. Også når barna er tilstede.

Grudde meg lenge til 17.mai, da vi skulle være sammen på skolen i flere timer -

Har så lyst til at forholdet mellom oss skal være av en sånn art at barna kan trives med oss mens vi er sammen ved slike anledninger.

Jeg puster lettet ut hver gang vi går hver til vårt.

Hvor mye tid trenger egentlig folk på seg for å "komme videre"?

Jeg har altså ny kjæreste, og jeg møtte han nesten et år etter at vi ble separert. Synes ikke det er noe umoralsk over dette, men må hele tiden "forsvare" meg overfor min eks.

Det hører med til historien at jeg virkelig forsøkte, i flere år, å få ekteskapet til å fungere, men han kontrollerte meg, var grusomt sjalu og jeg mistet de fleste vennene mine fordi han hatet at jeg møtte dem. Han ble også paranoid, og svært mistenksom. Trodde jeg hadde meg med alle naboene osv.

Han tror i etterid at jeg møtte den nye kjæresten min flere år før jeg valgte å gå ifra han, og det er denne historien han forteller til alle, spesielt til hele hans familie. Min eks-svigermor er derfor ikke særlig begeistret for meg, ei heller hans søsken. Dette kan jeg jo ikke gjøre noe med, men det er kjipt at det verserer slike rykter rundt om. Jeg er veldig imot utroskap, og har aldri vært utro.

Nå har jeg fyren helt oppe i halsen, og gruer meg for hver kontakt. Men vi har jo barn sammen, og de er med han annenhver helg.

Kjipt.

Trøst?

[I Grosny]

Det er fullt mulig å begrense slik kontakt temmelig tøft. Jeg blir sliten av samtaler på mer enn sju ord med x-kona, men jeg klarer å unngå dette. Jeg har såpass store barn at alt vesentlig kan gå gjennom dem.

Du kan kanskje få tatt de fleste samtalene på mail, sms og telefon?

[Gjest gjest (ts)]

Det er fullt mulig å begrense slik kontakt temmelig tøft. Jeg blir sliten av samtaler på mer enn sju ord med x-kona, men jeg klarer å unngå dette. Jeg har såpass store barn at alt vesentlig kan gå gjennom dem.

Du kan kanskje få tatt de fleste samtalene på mail, sms og telefon?

TS her

Jo, jeg prøver det. Men av og til er vi sammen, etter ønske fra han, og for "barnas skyld", som f.eks på 17.mai.

Jeg tror jeg må begrense det, ikke fordi jeg ikke vil at det skal fungere, men fordi han gjør det så ubehagelig for meg. Tror dessuten barna merker den trykkede stemningen.

Han har det også med å dukke opp hjemme hos oss, bare for å hilse på barna, og da blir han gjerne sittende i sofaen utover kvelden. Og da sitter han og er deppa og ser på meg med trist blikk og hinter om hvor umoralsk jeg er og hvor forandret jeg har blitt.

Jeg kunne godt ønsket han velkommen hos oss av og til, men det frister ikke, og jeg har vanskeligheter med å avvise han også. Før dukket han opp uanmeldt, men etter å ha møtt kjæresten min i døra, så har han begynt å ringe først.

Epost bruker han dessverre ikke, og sms svarer han ikke på. Telefon fungerer av og til, men ofte kommer det ukvemsord mot meg og stygge ord om kjæresten min i telefonen ("den kuken der!", feks - som i går kveld).

Han er bare så umoden, og veldig bitter. Greit at han har en sorg, jeg forstår det, men jeg synes han synker litt vel lavt noen ganger. Eller ofte. Det har altså gått over to år. Lurer på når det roer seg litt...?