Når kjæresteforhold blir venneforhold

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, og jeg forstår deg kjempe godt. En savner lidenskapen, å føle seg vakker og attraktiv. De gode samtalene på kveldstid, kjærtegnene, alt egentlig. Men likevel er det ikke enkelt å gå. En håper på det beste, og at alt skal bli som før.. Men det går vel ikke i lengden..

En god klem til deg

Enda en som har det som meg! Det er godt å høre at noen forstår situasjonen, fordi man føler at man er både egoistisk og fæl. Jeg tenker også slik at dersom vi hadde snakket om det og det hadde blitt bedre, blir det da bare bedre fordi det MÅ bli bedre? Hvorfor var det ikke slik? Hvorfor måtte det snakkes om og "kreves"? Er det falsk oppmerksomhet som blir resultatet?

En god klem tilbake til deg! Håper det løser seg for dere!

[AnonymBruker]

Er ikke det vanlig at det skjer i alle forhold? At "gnisten" forsvinner etterhvert. TS forteller at de har vært sammen i tolv år. Det er ganske lenge nå til dags. Utfordringen blir jo å finne tilbake til det de hadde i starten. Eller begynne med nye kort med en annen, ukjent person.

Hehe.. Hadde vært artig hvis det hadde løst alt.

Jo, det skjer nok i mange forhold. Gnisten vil trolig forsvinne, men vil den bli fraværende totalt? Vil man ta den andre personen for gitt? Vil man ende opp som venner uansett? Jeg trodde ikke jeg var av den romantiske typen, men jeg savner det å vise at man bryr seg om hverandre. Nå er det så lenge siden, at jeg tror jeg bryter sammen dersom jeg får oppmerksomhet utover "vennligheten".

Ja, blir det løst så enkelt som en tråd på KG, DA er jeg imponert! Og litt sjokkert

[Gjest Illiya]

Å sende en mail med et spørsmål om hvordan dere skal ordne dette løser ingenting. Eller om du prøver å tilnærme deg dette muntlig. Du søker teoretiske løsninger, men du burde gå for det praktiske, så får resten komme naturlig.

Mitt beste råd er å begynne å samle på gode opplevelser. Det har jeg sagt flere ganger her inne, og det er viktig. Gjennom gode opplevelser, kan dere finne tilbake til hverandre på en naturlig måte. Gjenoppdage hverandre. Begynne å prate igjen, finne likheter, ulikheter, bli kjent på nytt. Jeg kan tenke meg at mannen din ikke vet alt om deg, selv om han har bodd sammen med deg i mange år.

Da vi var på samme stadie, bestilte vi tur til Kroatia. Bare flybilletter, ikke noe mer. Så tok vi det som det kom, og oppdaget nye sider ved hverandre. Dessuten at vi kunne ha det morsomt sammen, noe vi begge hadde glemt. Vi fant nye fellespunkter, felles ting vi likte som vi ikke ante før, felles humor. Så vi fikk en kickstart i forholdet i det vi trodde det var over. Dette er noen år siden nå, men vi har fortsatt det gode forholdet, som egentlig ble nytt den gangen, da vi egentlig sto overfor skilsmisse.

Så dra mannen din ut av hverdagsfella og GJØR noe sammen, som dere begge liker. Så kommer praten og resten med det.

[AnonymBruker]

Takk for gode tips, Illiya!

Jeg skjønner poenget ditt og det er nok det som er løsningen. Å finne tilbake til det som var, men å plassere det i 2011. Jeg tror vi ikke vil innse at vi har forandret oss mye siden tidlig 20-årene. At vi må oppdage oss selv på nytt. Det er vel det som er å arbeide med forholdet.

På grunn av et lengre utenlandsopphold og avstandsforhold, og nå krevende jobber har vi rett og slett ikke tid til å reise og finne hverandre. Samtidig verdsetter vi ulike ting, innenfor de fleste kategorier og dette gjør det vanskelig å være sammen om noe 100 %.

Men av og til lurer jeg på om det er bare viljen det står på, og det sier jo egentlig sitt...

Flott at det virket på dere! Kjekt med solskinnshistorier!

[Gjest Illiya]

Takk for gode tips, Illiya!

Jeg skjønner poenget ditt og det er nok det som er løsningen. Å finne tilbake til det som var, men å plassere det i 2011. Jeg tror vi ikke vil innse at vi har forandret oss mye siden tidlig 20-årene. At vi må oppdage oss selv på nytt. Det er vel det som er å arbeide med forholdet.

På grunn av et lengre utenlandsopphold og avstandsforhold, og nå krevende jobber har vi rett og slett ikke tid til å reise og finne hverandre. Samtidig verdsetter vi ulike ting, innenfor de fleste kategorier og dette gjør det vanskelig å være sammen om noe 100 %.

Men av og til lurer jeg på om det er bare viljen det står på, og det sier jo egentlig sitt...

Flott at det virket på dere! Kjekt med solskinnshistorier!

Ja, det er jo opp til dere. Hva dere vil prioritere, rett og slett. Jeg var IKKE innstilt på noen tur sammen med han på det tidspunktet, men ble med på det likevel. Det praktiske greide vi å ordne med, for forholdet var viktig nok til at vi kunne ordne det. Så jeg kjøper ikke helt den. Vil dere, så får dere det til.

Om forholdet står på spill, så kan en hvis en virkelig vil. "Ikke tid" er ikke noen god unnskyldning. For om dere går fra hverandre, MÅ dere finne tid til flytting, samværsavtaler ++. Kanskje også andre ting som tar tid. Så dette med å finne tid til hverandre er verdt å gjøre. Om det så koster i forhold til jobber....og er nå jobbene deres viktigere enn privatlivet?? Jobbene deres er jo ikke selve livet?

Det er lett å havne i hverdagsfella når en har barn, jobb osv osv. Men er det verdt å gå fra hverandre fordi en ikke har hatt noe felles på noen år? Jeg vet ikke.

Jeg gikk fra min første mann da jeg var 34. Hadde to barn sammen. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg prøvd mer den gangen. Og sannsynligvis endt opp med et bra forhold, nedbetalt huslån og unger som ikke måtte forholde seg til samlivsbrudd og nye partnere.

Nå er jeg gift med mann nr 2. Han jeg hadde krisen med som jeg beskrev. Men barna mine måtte gjennom et samlivsbrudd som jeg kunne unngått om jeg hadde jobbet mer for forholdet. Jeg passet sikkert like godt med mannen jeg hadde som han jeg har nå, sånn generelt sett. Så derfor kunne jeg egentlig like godt fortsatt med han. I min "dumskap" forlot jeg han, men endte egentlig ikke opp med noe bedre, ettersom eksen i og for seg var en bra mann som jeg kunne hatt det godt med. Istedet ble det omveier, og jeg har det veldig bra med min nye mann, men jeg føler også i ettertid at jeg kunne hatt det like bra med eksen om jeg hadde prøvd litt mer.

Vi havner alle i hverdagsfella etterhvert. Og kjærligheten kan pleies og fornyes.

[Benedicte22]

Hva er det som feiler folk her inne? Har ikke hatt sex på ett år? hahahaha. Tror du ja, han har seg nok titt og ofte med den nye heite nyutdanna kollegaen sin. Derfor gidd han ikke gå fra stram og fin til dvask og kjedelig. sier jeg selv.

[AnonymBruker]

Hva får du ut av å være så frekk, Benedicte?

[Benedicte22]

Hva får du ut av å være så frekk, Benedicte?

Hva mener du? Jeg synes bare det er latterlig hvor naive enkelte er her inne. De tror at når man har fått sin utkårede er det bare å knaske potetgull hele dagen, gå med håret i strikk, vandre rundt i joggebukse og det som verre er, uten at det får konsekvenser.

Det handler ikke om å få få få, men også å beholde det. Og da hjelper det ikke å nekte mannen sex og se ut som et takras, da sier det seg selv at han finner en annen å kose seg med. Dette gjelder begge kjønn.

[Gjest Illiya]

Hva mener du? Jeg synes bare det er latterlig hvor naive enkelte er her inne. De tror at når man har fått sin utkårede er det bare å knaske potetgull hele dagen, gå med håret i strikk, vandre rundt i joggebukse og det som verre er, uten at det får konsekvenser.

Det handler ikke om å få få få, men også å beholde det. Og da hjelper det ikke å nekte mannen sex og se ut som et takras, da sier det seg selv at han finner en annen å kose seg med. Dette gjelder begge kjønn.

Er du 22?

Da er det ikke rart du fortsatt har forutinntatte holdninger om hår i strikk og joggebukse. Voks opp. Vi har jo ikke det, vet du. De aller fleste av oss damer kler oss jo i helt annet enn det. Så hvis du tror at det er det som skal til for at forholdet går dukken, så må du nok tenke litt nytt.

Utvikle deg litt.

[Benedicte22]

Er du 22?

Da er det ikke rart du fortsatt har forutinntatte holdninger om hår i strikk og joggebukse. Voks opp. Vi har jo ikke det, vet du. De aller fleste av oss damer kler oss jo i helt annet enn det. Så hvis du tror at det er det som skal til for at forholdet går dukken, så må du nok tenke litt nytt.

Utvikle deg litt.

Ok, erstatt håret i strikk med å klippe av alt håret da. Det er vel en mer passelig beskrivelse for dere som begynner å trekke på åra.

[Gjest Illiya]

Ok, erstatt håret i strikk med å klippe av alt håret da. Det er vel en mer passelig beskrivelse for dere som begynner å trekke på åra.

Stemmer ikke det heller. Så slutt å generalisere det du tror om folk som er litt eldre enn deg. Som sagt, bli voksen.

[Gjest Raggy]

Vårt forhold får en opptur når vi reiser bort sammen. Det er som oftest kun snakk om en helg på hotell og en konsert en av kveldene.

Vi kommer oss ut og opplever noe sammen. Alt av hverdagens ansvar blir glemt for en stund og vi får tid til hverandre. De gangene vi har gjort dette blir sexlivet og nærheten frisket opp igjen:)

Sett av tid til å være et par utenfor deres faste rammer!

Virker som du begynner å bli bitter og sår i forhold til at mannen din er avvisende så det er på høy tid å gjøre noe før disse følelsene brenner seg fast i deg!

Selv om tiden ikke strekker til så bør du invistere i en helg sammen med mannen din. Det er jo til tider en jobb å ha et forhold og en må selv ta ansvar for at det skal fungere.

[Gjest Kristine]

Å sende en mail med et spørsmål om hvordan dere skal ordne dette løser ingenting. Eller om du prøver å tilnærme deg dette muntlig. Du søker teoretiske løsninger, men du burde gå for det praktiske, så får resten komme naturlig.

Mitt beste råd er å begynne å samle på gode opplevelser. Det har jeg sagt flere ganger her inne, og det er viktig. Gjennom gode opplevelser, kan dere finne tilbake til hverandre på en naturlig måte. Gjenoppdage hverandre. Begynne å prate igjen, finne likheter, ulikheter, bli kjent på nytt. Jeg kan tenke meg at mannen din ikke vet alt om deg, selv om han har bodd sammen med deg i mange år.

Da vi var på samme stadie, bestilte vi tur til Kroatia. Bare flybilletter, ikke noe mer. Så tok vi det som det kom, og oppdaget nye sider ved hverandre. Dessuten at vi kunne ha det morsomt sammen, noe vi begge hadde glemt. Vi fant nye fellespunkter, felles ting vi likte som vi ikke ante før, felles humor. Så vi fikk en kickstart i forholdet i det vi trodde det var over. Dette er noen år siden nå, men vi har fortsatt det gode forholdet, som egentlig ble nytt den gangen, da vi egentlig sto overfor skilsmisse.

Så dra mannen din ut av hverdagsfella og GJØR noe sammen, som dere begge liker. Så kommer praten og resten med det.

Bra ord her.

Jeg har det nemlig akkurat som TS selv også, men jeg har gått til det skrittet og tatt ut separasjon som følge av kjøligheten fra min mann gjennom mange år. Separasjon er ikke å anbefale, jeg angrer, men jeg klarte å åpne øynene hans så nå er vi i dialog og jobber for å finne tilbake til hverandre igjen.

Kanskje vi kvinner må ha litt mer forståelse for menns væremåte. De er ikke noen maskiner som alltid har lyst på sex, f.eks. Vi tar det som en dødelig fornærmelse hvis de ikke alltid har lyst når vi har lyst. Tror vi må forstå hverandre bedre, rett og slett.

Rådet om å begynne å samle minner sammen igjen, reise bort, oppleve ting var et fint råd .. la ting komme naturlig, hvis ikke er jeg redd at vi dreper alt.