Når kjæresteforhold blir venneforhold

[AnonymBruker]

Jeg er litt lei meg for tiden, kjenner at jeg har vanskelig for å holde tilbake tårene når jeg ser kjærlighetsfilmer og folk generelt som viser følelser ovenfor hverandre. Jeg savner å ha en kjæreste som viser at han bryr seg om meg, som tar på meg og som har sex med meg.

Vi har vært sammen i 12 år, og jeg merker nå at vi kanskje bare er sammen av gammel vane. Siden vi er blitt såpass gamle (tidlig 30-årene) så er det for sent å bryte ut. Vi er vel generelt forskjellige og har ikke vært flinke til å snakke sammen. Av og til føler jeg at vi bare "er"..

Vi har ikke hatt sex på over 1 år, og det er liksom et ikke-tema. Av og til glemmer jeg faktisk at sex er normalt. Når jeg prøver å kose eller være nær, så vil han ikke. Han er trett og bla bla bla. Vi holder aldri hender, kan sitte sammen uten å si noe og når vi sier noe så er det bare "gammelt nytt".

Vi har hatt det slik lenge, men det er først nå jeg merker at det går inn på meg. Jeg har også lenge alltid søkt oppmerksomhet, spesielt fra andre gutter. Kan "glemmer" at jeg har kjæreste, men har aldri vært utro. Jeg drømmer ofte om å være singel, bare det å være meg selv, bli kjent med meg selv på nytt. Merker at jeg trives bedre alene, føler meg smartere og mer selvstendig. Jeg har en tendens til å føle meg dum sammen med han og hans venner. Selv om vi begge har høy utdannelse. Jeg er også den som må gjøre husarbeid, dersom han gjør det (noe han så og si aldri gjør) gjør han det på en slik måte at jeg må gå over det etterpå.

Vi sitter og glor i hver vår pc om kveldene og ting er generelt kjedelig.

Jeg har alltid hatt en følelse av at han kun er sammen med meg fordi det er "praktisk", orker ikke være singel og orker ikke ut på markedet igjen. Jeg er så lei av å føle at jeg bare er, og at jeg faktisk er mer ensom når vi er to.

Er det noen som har det likedan?

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du at det er for sent å bryte opp?

[per78]

Er det noen som har det likedan?

Kan med hånden på hjertet si at det er mange som har det sånn. Dere er ikke de eneste som er kommet dit. Er vel nå du må ta et valg, enten gå fra han eller gjøre noe med forholdet deres. Du sier selv at du ikke ønsker at samlivet deres skal prege av mangel på kjærlighet, og dårlig kommunikasjon. Vet han hva du savner i forholdet deres?

Hva tenker han om samlivet deres? Er han likegyldig?

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du at det er for sent å bryte opp?

Vet ikke...egentlig er det bare tull å si det sånn. Men det er jo slik at når man har investert så mye i noe, så er det kjipt å starte på nytt. Spesielt når man er såpass gamle, og alle rundt får barn og virkelig etablerer seg. Det er vel det å hoppe av "karusellen" som er litt skremmende.

[AnonymBruker]

Kan med hånden på hjertet si at det er mange som har det sånn. Dere er ikke de eneste som er kommet dit. Er vel nå du må ta et valg, enten gå fra han eller gjøre noe med forholdet deres. Du sier selv at du ikke ønsker at samlivet deres skal prege av mangel på kjærlighet, og dårlig kommunikasjon. Vet han hva du savner i forholdet deres?

Hva tenker han om samlivet deres? Er han likegyldig?

Det er godt å høre at det ikke er uvanlig, selv om jeg ikke unner noen å ha det slik.

Idiotisk å skrive her uten å ha snakket med han om det... Men så er forholdet vårt slik at det bare "er", vi snakker aldri om det. Av og til prøver jeg å spørre hva han synes, men det blir bare svar som "greit". Finner ikke rett tidspunkt, og siden vi aldri snakker om det, så blir det bare styr å ta det opp. Herregud, jeg vet det høres utrolig ut! Et forhold må ha kommunikasjon og man må arbeide for at det skal gå. Han vet ingenting omkring hva jeg savner, selv om jeg har sagt at jeg gjerne vil være mer nær han og at vi gjør for lite gøy sammen. Men jeg sier det da mer på en "useriøs" måte. Jeg vet ikke hva han tenker, han sier ingenting. Alle bokser for et dysfunksjonelt forhold kan uten tvil krysses av for, så dersom han ikke merker at dette er på tur i grøfta, så liker han det faktisk på denne måten..

[AnonymBruker]

Hun: "Hvorfor vil du aldri ta på meg og ha sex lengre?"

Han: "Jeg trodde ikke du hadde lyst"

Snakk med han om du fortsatt vil ha ham!

[AnonymBruker]

Hun: "Hvorfor vil du aldri ta på meg og ha sex lengre?"

Han: "Jeg trodde ikke du hadde lyst"

Snakk med han om du fortsatt vil ha ham!

Ja, jeg vet om det der.. Men sist gang vi hadde sex var det faktisk jeg som startet det hele, og det var så vidt jeg fikk meg noe. Gangen før der igjen prøvde jeg, men han orket ikke. Fikk ingen forklaring. Jeg orker ikke få flere avslag, føler meg utilstrekkelig nok som det er.

Jeg vet vi må snakke om det, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal si. Jeg vet vel heller ikke hva jeg vil...og han synes allerede jeg er for oppmerksomhetssyk. Kan forstå det også, siden jeg til tider kan bli litt hyper og plagsom. Men det er fordi jeg savner å være nær og kjenne at noen vil ha meg, og ikke minst ha det litt gøy.

[per78]

Kan du ikke skrive et brev der du beskriver tankene? Si at dette betyr mye for deg og at du ønsker at han tar deg på alvor. Noen ganger hjelper det å sette ord på ting, og da kan et brev være løsningen. Kanskje han også har noen tanker rundt dette, og at han også synes det er vanskelig med kommunikasjonen mellom dere.. ?

[kriztine]

Du er ikke alene=) jeg har det akkurat slik selv.. aner ikke hva jeg skal gjøre..vet ikke om jeg skal bryte ut av forholdet eller ikke, dermed har jeg bare latt det skure å gå..huff..

[AnonymBruker]

Kan du ikke skrive et brev der du beskriver tankene? Si at dette betyr mye for deg og at du ønsker at han tar deg på alvor. Noen ganger hjelper det å sette ord på ting, og da kan et brev være løsningen. Kanskje han også har noen tanker rundt dette, og at han også synes det er vanskelig med kommunikasjonen mellom dere.. ?

Jo, har tenkt på det. Men det blir rart...på en måte så føler jeg at vi har blitt venner og at dersom jeg skriver noe kjærestegreier, så blir det klissete. Jeg vet det høres teit ut, men det er sånn jeg føler.

Han er egentlig flink til å snakke om ting og tang, og har flere ganger sagt (om andre vanskelige ting som ikke angår vårt forhold) at man må snakke om det.

Det er kanskje derfor jeg synes det er rart at han unngår alt som har med oss å gjøre. Og jeg tenker at enten venter han på at jeg skal gjøre noe fordi han ikke vil gjøre noe selv (slå opp eventuelt), eller fordi han liker å ha det slik. Jeg vet han setter trygghet høyt.

Takk for svar, alle sammen. Setter pris på det Dette er første gang jeg åpner meg for noen, alle rundt oss tror nemlig vi har det utrolig bra som par.

[AnonymBruker]

Du er ikke alene=) jeg har det akkurat slik selv.. aner ikke hva jeg skal gjøre..vet ikke om jeg skal bryte ut av forholdet eller ikke, dermed har jeg bare latt det skure å gå..huff..

Da er vi i akkurat same båt! Trist å høre, men det er ihvertfall ikke unormalt. Er kommunikasjonen bra mellom dere?

Det er litt rart når jeg misunner folk som slår opp...men det er fælt å si det fordi kjæresten min er en utrolig flott mann! Jeg vil aldri i verden såre han, men forholdet vårt er helt på bærtur. Jeg må av og til låse meg inne på badet for å gråte litt, jeg er så lei av å være ensom! Jeg suger til meg alt av oppmerksomhet jeg får av andre, og kan leve på det leeenge.

Når jeg pynter meg får jeg aldri høre at jeg ser fin ut, dersom han sier noe er det surmuling om at jeg har kjøpt meg noe nytt IGJEN!

[per78]

Typen din sitter vel ikke på naborommet og skriver på KG han også? :gjeiper:

[AnonymBruker]

Typen din sitter vel ikke på naborommet og skriver på KG han også? :gjeiper:

Hihi! Nei, tror ikke det... Han spiller bare spill

[per78]

Hihi! Nei, tror ikke det... Han spiller bare spill

Hehe.. Hadde vel vært litt "morsomt" hvis han satt på naborommet og skrev på KG for å få råd han også. :gjeiper:

Endret 17. mai 2011 av per78

[AnonymBruker]

Kjære ts det er som om jeg hadde skrevet dette. Jeg har det akkuratt slik som deg. Har vurdert så mange ganger å gå fra han, men klarer det ikke. Jeg vet at ingenting godt kommer ut av dette forholdet, men likevel tørr jeg ikke dra. Jeg er redd for å bli ensom selvom jeg er mer ensom med han.

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte, og jeg forstår deg kjempe godt. En savner lidenskapen, å føle seg vakker og attraktiv. De gode samtalene på kveldstid, kjærtegnene, alt egentlig. Men likevel er det ikke enkelt å gå. En håper på det beste, og at alt skal bli som før.. Men det går vel ikke i lengden..

En god klem til deg

[per78]

Er ikke det vanlig at det skjer i alle forhold? At "gnisten" forsvinner etterhvert. TS forteller at de har vært sammen i tolv år. Det er ganske lenge nå til dags. Utfordringen blir jo å finne tilbake til det de hadde i starten. Eller begynne med nye kort med en annen, ukjent person.

[AnonymBruker]

Hehe.. Hadde vel vært litt "morsomt" hvis han satt på naborommet og skrev på KG for å få råd han også. :gjeiper:

Hehe...ja, det hadde kanskje løst hele saken? Kanskje jeg skal tipse han om KG?? Kanskje jeg skal gå fra pcen med denne tråden oppe? Hehe, alt for å unngå å snakke sammen! Herlig

[AnonymBruker]

Kjære ts det er som om jeg hadde skrevet dette. Jeg har det akkuratt slik som deg. Har vurdert så mange ganger å gå fra han, men klarer det ikke. Jeg vet at ingenting godt kommer ut av dette forholdet, men likevel tørr jeg ikke dra. Jeg er redd for å bli ensom selvom jeg er mer ensom med han.

Ja, da føler vi det samme! Kjipt å se at så mange er ulykkelige! Jeg tror mye kan løses ved å kommunisere, men samtidig tørr jeg ikke eller jeg vet ikke hvor jeg skal begynne...

Håper du finner din løsning! Vi skal vel ikke ha det slik, skal vi vel??

[per78]

Hehe...ja, det hadde kanskje løst hele saken? Kanskje jeg skal tipse han om KG?? Kanskje jeg skal gå fra pcen med denne tråden oppe? Hehe, alt for å unngå å snakke sammen! Herlig

Hehe.. Hadde vært artig hvis det hadde løst alt.