Gå til innhold

Vær snill og hjelp meg


Gjest Svikta

Anbefalte innlegg

Gjest Svikta

Hvor kan jeg henvende meg med dette?

Kjæresten dumpa meg. Jeg var helt sønderknust.

Han hadde et rusproblem han ikke klarte å finne ut av.

Få uker etterpå finner jeg ut at jeg er gravid. Det er og har vært en stor drøm for meg å få barn.

Men som enslig mor, på en annen kant av landet, med en far jeg ikke på stående fot kunne regne med som en stabil omsorgsperson, så jeg ikke annet valg enn å ta abort, i 11. uke.

Var helt knust, men av hensyn til meg selv og barnet anså jeg dette som for ufornuftig - anså situasjonen som så ustabil at en person med vettet i behold ikke ville gjennomført noe sånt.

Kjæresten min og jeg forsøkte igjen, et halvt år senere dumper han meg - igjen. jeg har vært, og er, så svak for ham.

Jeg har kjærlighetssorg, jeg sørger over aborten, jeg har det helt forderdelig.

Hvor henvender man seg da?

Har vært hos legen min. Han har konkludert med at jeg er moderat deprimert, men mener at enn så lenge skal jeg forsøke å gå det av meg, med trening og mye søvn og hvile osv.

Jeg gråter på trening, jeg gråter hjemme, jeg gråter på jobb, jeg raser ned i vekt.

Kan noen hjelpe meg?! Klarer ikke dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

I min by (Bergen) finnes det noe som heter livskrisehjelpen, som holder til sammen med Legevakten. Kanskje det finnes noe slikt der du bor?

Har vært litt i samme sko som deg, for meg hjalp det å prøve å erstatte tristheten med sinne. Men det du opplever er nok sorg, og den må enten gå over av seg selv, eller bearbeides. For meg hjalp det å fokusere på de negative stundene sammen, fremfor de positive. De negative egenskapene hans fremfor de positive.

Det tok tid før gråten stoppet, men den gjorde det tilslutt.

Gode venner dro meg med ut og fikk meg til å tenke på andre ting enn "tapet" mitt, å sitte hjemme og gruble gjør det bare verre.

Klem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vondt å lese dette. Jeg har ikke noe fornuftig å komme med, men jeg holder med deg og ønsker deg bedre tider. Husk også at nå er du helt på bunnen, da vil det med matematisk sikkerhet gå oppover dersom du ikke går på den samme smellen en gang til.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg - ikke lett å komme med noe fornuftig nå. Du har vært i fritt fall, men har nådd bunnen. Og når du har nådd bunnen så har du faktisk fast grunn under føttene og kan vurdere hvordan du skal klatre deg oppover.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kan jeg henvende meg med dette?

Kjæresten dumpa meg. Jeg var helt sønderknust.

Han hadde et rusproblem han ikke klarte å finne ut av.

Få uker etterpå finner jeg ut at jeg er gravid. Det er og har vært en stor drøm for meg å få barn.

Men som enslig mor, på en annen kant av landet, med en far jeg ikke på stående fot kunne regne med som en stabil omsorgsperson, så jeg ikke annet valg enn å ta abort, i 11. uke.

Var helt knust, men av hensyn til meg selv og barnet anså jeg dette som for ufornuftig - anså situasjonen som så ustabil at en person med vettet i behold ikke ville gjennomført noe sånt.

Kjæresten min og jeg forsøkte igjen, et halvt år senere dumper han meg - igjen. jeg har vært, og er, så svak for ham.

Jeg har kjærlighetssorg, jeg sørger over aborten, jeg har det helt forderdelig.

Hvor henvender man seg da?

Har vært hos legen min. Han har konkludert med at jeg er moderat deprimert, men mener at enn så lenge skal jeg forsøke å gå det av meg, med trening og mye søvn og hvile osv.

Jeg gråter på trening, jeg gråter hjemme, jeg gråter på jobb, jeg raser ned i vekt.

Kan noen hjelpe meg?! Klarer ikke dette.

Finn en hobby du liker, gjør noe som er gøy! .. . :):klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvor kan jeg henvende meg med dette?

Kjæresten dumpa meg. Jeg var helt sønderknust.

Han hadde et rusproblem han ikke klarte å finne ut av.

Få uker etterpå finner jeg ut at jeg er gravid. Det er og har vært en stor drøm for meg å få barn.

Men som enslig mor, på en annen kant av landet, med en far jeg ikke på stående fot kunne regne med som en stabil omsorgsperson, så jeg ikke annet valg enn å ta abort, i 11. uke.

Var helt knust, men av hensyn til meg selv og barnet anså jeg dette som for ufornuftig - anså situasjonen som så ustabil at en person med vettet i behold ikke ville gjennomført noe sånt.

Kjæresten min og jeg forsøkte igjen, et halvt år senere dumper han meg - igjen. jeg har vært, og er, så svak for ham.

Jeg har kjærlighetssorg, jeg sørger over aborten, jeg har det helt forderdelig.

Hvor henvender man seg da?

Har vært hos legen min. Han har konkludert med at jeg er moderat deprimert, men mener at enn så lenge skal jeg forsøke å gå det av meg, med trening og mye søvn og hvile osv.

Jeg gråter på trening, jeg gråter hjemme, jeg gråter på jobb, jeg raser ned i vekt.

Kan noen hjelpe meg?! Klarer ikke dette.

Hei.

Jeg har vært der du er. Tok abort i 12. uke, pga en rusmiskbruker som var far og mange flere grunner.. Men jeg var også forelsket i han. Kort etter aborten ble det slutt. Sørget kraftig over aborten og hadde kjærlighetssorg i 1 års tid.

Dette skal ikke ødelegge livet ditt. Du er for det første for god for kjæresten din, du kommer ikke til å ha det godt om du blir gammel med en rusmisbruker. Det lover jeg deg...

Aborten har du tatt, det er ingenting en kan gjøre for å få den tilbake. Jeg tror ikke du i fremtiden kommer å mene med hele hjertet at aborten var det lureste, des verre. Jeg tror også du alltid kommer til å angre på den, des verre. Det gjorde i alle fall jeg, jeg gjør det enda, men forskjellen er jeg har lært meg å leve med det. Det største såret er grodd, men det er et godt arr igjen.

Gjort er gjort. I teorien var nok abort det lureste for både deg og meg. Men det er vanskelig å forstå det selv, tilgi seg selv og slutte å angre på det.

Du må lære deg å respektere at du tok abort!

Eksen din er rusmisbruker. Med en far som alkoholiker og eksen som alkoholiker, VET jeg at det er vanskelig å leve med rusmisbrukere. Du tror kanskje nå at du ikke kan elske noen andre like høyt som eksen din, men det kan du! Først må du få sørge deg ferdig.

Også må du spise! Om du ikke spiser, blir du trett, noe som fører til at det blir vanskeligere å takle sorgene dine. Gå å lag deg noe mat nå. :)

Føler med deg og ønsker deg lykke til. Jeg vet hvor vanskelig det er, men det kommer til å bli bedre. Dette skal ikke ødelegge livet ditt.

Du kan finne hjelp i forumer, psykologer, andre nettsider, venner og familie. Jeg klarte ikke ta meg sammen før jeg gjorde et skikkelig "oppgjør" mot meg selv. Jeg måtte virkelig bestemme meg for det. Kanskje er det slik for deg å.

Klemklem

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...