Tabu å syntes at bryllup er kjedelig?

[Gjest Vampen]

Jeg leser stadig her inne at det å bli invitert i bryllup er en ære og det er ikke måte på hvor mange krav, regler og forventninger til alt og alle.

- Skal brudeparet gifte seg på en fjelltopp i stiv kuling og sludd, møt opp i gallaantrekk.

- Skal de gifte seg på et slott i et eller annet eksotisk land, møt opp.

- Må man padle 10 km og sove i telt, møt opp.

- Må du ta deg fri fra jobb eller studier for å være der, møt opp.

- Koster det en formue, spar og møt opp.

- Er det kostymer og rollespill involvert, møt opp.

- Må man reise land og strand rundt, møt opp.

Ikke bare skal man møte opp, neida, man skal møte opp med et SMIL. Man skal bruke en liten formue på gaver, bekledning, reise og overnatting. Man skal ta seg fri fra jobben, tilrettelegge ferieplaner og alt man måtte ha fore. Og uansett hva brudeparet måtte finne på, MØT opp. Man skal selvfølgelig også oppdatere seg på den jungelen av regler og synsing som omhandler alt fra akseptabelt antrekk, lengde, farger og størrelsen på gaver. Om man ikke møter opp, så skal man jaggu meg også sende en gave. Og på toppen av det hele skal man føle seg beæret.

Mulig at jeg blir hudflettet nå, men er jeg virkelig den eneste i hele vide verden som syntes at bryllup er en pest og en plage? De er kjdelige og jeg føler meg ikke det minste beæret! Snarere tvert imot, jeg får noe som minner om åndenød hver gang det dumper en invitasjon ned i posten. Jeg skjønner bare ikke greia.. hvorfor i all verden er det så himla ærefullt? Og hvorfor er det slik at man som invitert (noe man ofte ikke ber om å bli) ikke har lov til å sette grenser i det hele tatt? Er det virkelig slik at alle syntes at det å bli invitert i bryllup er den ultimate ære? Jeg skjønner jo at det er spennende for brudeparet, men gjestene? Not so much..

Bryllupsgrinchen Vampen, som ærlig talt hadde vært stråelnde fornøyd om hun aldri ble invitert i et bryllup igjen.

[FrøkenJosefine]

Jeg har alltid synes det var koselig helt til jeg ble med på KG og så alle trådene om regler, synsing og ekstreme krav! Nå er jeg livredd for å bli invitert! hehe

Herregud så mange Bridezillas...

[Gjest Vampen]

Jeg har alltid synes det var koselig helt til jeg ble med på KG og så alle trådene om regler, synsing og ekstreme krav! Nå er jeg livredd for å bli invitert! hehe

Herregud så mange Bridezillas...

Kan ikke vi starte et nytt fenomen? Gjestzillas?

Og ja, jeg fikk helt klart mer bryllupsangst etter at jeg fant veien inn hit..

[FrøkenJosefine]

Kan ikke vi starte et nytt fenomen? Gjestzillas?

Og ja, jeg fikk helt klart mer bryllupsangst etter at jeg fant veien inn hit..

Absolutt, Gjestzillas it is!

Jeg har en liste med krav jeg skal sende inn..hehe

- Jeg nekter gi gave hvis ikke denne gaven får sin egen jævla tale

- Jeg påberoper meg rett til å drikke så mye hvitvin jeg vil, selvom det ikke serveres mere enn vin til maten

- Jeg nekter sette meg på singelbordet med alle de sære fetterne, så plasserer meg selv så får omrokkering av bordplassering skje såetter..

Noe jeg har glemt?

[Gjest Vampen]

Absolutt, Gjestzillas it is!

Jeg har en liste med krav jeg skal sende inn..hehe

- Jeg nekter gi gave hvis ikke denne gaven får sin egen jævla tale

- Jeg påberoper meg rett til å drikke så mye hvitvin jeg vil, selvom det ikke serveres mere enn vin til maten

- Jeg nekter sette meg på singelbordet med alle de sære fetterne, så plasserer meg selv så får omrokkering av bordplassering skje såetter..

Noe jeg har glemt?

JA!

- Jeg nekter å sitte med vilt fremmede mennesker hele kvelden, fordi brudeparet syntes det er "artig" å splitte par. Er jeg invitert med følge, så la meg sitte med følget mitt! Jeg skal nok klare å mingle allikevel!

- Inviter meg med følge, jeg gidder ikke å leke Vigdis Venneløs en hel kveld mens gubb gjennom flere år dingler hjemme, med mindre det er ekstremt gode grunner.

- Det er deres dag, gjør hva dere vil, men ta med i beregningen at jeg har mine grenser for hva jeg er komfortabel med. Jeg møter ikke opp i diverse fancy fantasty eller sci-fi kostymer, jeg sover ikke i telt, jeg reiser ikke til indre bananistan, jeg rusler ikke i fjellet med finkjolen i sekken (helvete heller, jeg vandrer ikke i fjellet PUNKTUM. Jeg har ikke planer om å begynne nå), og det finnes grenser for hvor langt jeg har råd/tid/lyst/mulighet/ork til å reise.

- Jeg er allergisk mot artige selskapsleker. La disse være frivillig. Jeg gidder ikke å snuble rundt å leke leker for å finne ut hva brudgommen hadde på seg i tante Sylvis 80 årsdag i 1983.

- Ta hensyn til RÆVA mi! Sett av plass til pauser nå og da så man kan strekke på beina og slippe den verste tresmaken i ræva.

- Det er nå en gang slik at man har jobb, studier og annet som kan krasje. Ha forståelse for at det kan legge begrensninger på hva jeg kan være med på.

- Gaven er en gave. Dere kan ikke kreve å få ditt eller datt til en minimumverdi av x kr. Dere bestemmer hvor mye dere bruker på bevartning, jeg bestemmer hvor mye jeg har råd til å bruke på gave. Jeg holder meg til ønskelister, så lenge det finnes alternativer som er fornuftige med tanke på pris og tilgjengelighet.

- Jeg er ikke med på noe som innebærer pil og bue eller robåt.

- Om dere legger så mye døtid mellom vielse og fest at tarmene begynner å knurre og kjedsomheten går amok, så kommer jeg til å begynne å gnage på andre gjester.

Det er helt sikkert mer, men det var det jeg kom på nå..

Prrrrr, gjestzilla..prrrr!

[Chelmon]

Haha for noen innlegg Jeg har aldri vært i brullyp, og begynner å tenke at jeg har sluppet unna billig!

[FrøkenJosefine]

JA!

Det er helt sikkert mer, men det var det jeg kom på nå..

Prrrrr, gjestzilla..prrrr!

OH my god! JA!

og alle taler over ti minutter påberoper jeg meg retten til å sovne, gå på do eventuellt ikke le av de tørre vitsene til onkel Bernt fra indre gøkkistan med en dialekt ingen skjønner..

-pønsje alle morro-karene som klirrer i glasset tusen ganger (så brudeparet må stå på stolene) med en diger hjemmelaget spikerbatong for anledningen..

[Gjest Vampen]

Haha for noen innlegg Jeg har aldri vært i brullyp, og begynner å tenke at jeg har sluppet unna billig!

Heldiggrisen! Men bare vent, før du vet ordet av det sitter du med tresmak i ræva med gamle, fulle onkel Sigvart som kvaler og kjenner at du dør litt innvendig mens du lider deg gjennom tale og/eller sang nr 307.

[Gjest Vampen]

OH my god! JA!

og alle taler over ti minutter påberoper jeg meg retten til å sovne, gå på do eventuellt ikke le av de tørre vitsene til onkel Bernt fra indre gøkkistan med en dialekt ingen skjønner..

-pønsje alle morro-karene som klirrer i glasset tusen ganger (så brudeparet må stå på stolene) med en diger hjemmelaget spikerbatong for anledningen..

Hvordan i all verden kunne jeg glemme dette?

Taler og sanger.. BAH! Sanger er egentlig verst, spesielt når det er 3 millioner av dem, som handler om alt brudeparet har gjort siden de så dagens lys og sangen går i en melodi som bare tante Olga kan! Her burde man ha både maks antall og maks lengde. Etter 10 minutter eller 7 vers er det lov å stikke av, krølle seg sammen i fosterstilling under bordet eller bare brøle høyt i misnøye. Eventuelt kaste noe på noen for å få det til å stoppe!

Og klirringen.... :fise: Morsomt de 10 første gangene, etter 50 ganger er det bare slitsomt. Jadda, de kysser! Woooohooooo! Hva skjer om man begynner å kaste glass? Får man en preview på bryllupsnatta?

Jeg kom på en ting til, lei inn vakter som er instruert til å takle og nedlegge alle som begynner på flaue, spontane fylletaler. Om ikke noen andre gjør det, så påberoper jeg meg retten til å gjøre det selv!

[FrøkenJosefine]

Hvordan i all verden kunne jeg glemme dette?

Taler og sanger.. BAH! Sanger er egentlig verst, spesielt når det er 3 millioner av dem, som handler om alt brudeparet har gjort siden de så dagens lys og sangen går i en melodi som bare tante Olga kan! Her burde man ha både maks antall og maks lengde. Etter 10 minutter eller 7 vers er det lov å stikke av, krølle seg sammen i fosterstilling under bordet eller bare brøle høyt i misnøye. Eventuelt kaste noe på noen for å få det til å stoppe!

Og klirringen.... :fise: Morsomt de 10 første gangene, etter 50 ganger er det bare slitsomt. Jadda, de kysser! Woooohooooo! Hva skjer om man begynner å kaste glass? Får man en preview på bryllupsnatta?

Jeg kom på en ting til, lei inn vakter som er instruert til å takle og nedlegge alle som begynner på flaue, spontane fylletaler. Om ikke noen andre gjør det, så påberoper jeg meg retten til å gjøre det selv!

Hva med ferdigskrevne sanger printa fra nettet? æææ kjenner huden min klør og ørene bløør..

Det er en eller annen havre-sang som alltid brukes og! usjh..

Og folk som begynner talene sine med "Jeg er ingen taler" har man faktisk skuddrett på! Helst med en sløv, gammal kule laget av rømmegrøt!!

[Gjest Vampen]

Jeg er havren. Jeg har bjeller på,

mer enn tyve, tror jeg på hvert strå.

Bonden kaller dem for mine fold.

Gud velsigne ham, den bondeknoll..

BAAAAH! Enkelte sanger, eller melodier, burde ha vært svartelistet! Og er du ingen taler, så får du ikke tale. Punktum. Skuddpremien burde forresten også gjelde alle som taler for lenge og/eller kommer med påtrengende pinligheter! Ikke snakk om brudeparets sexliv i talen er du snill! Og ikke under noen omstandigheter legg inn festeligheter som involverer lett aerobic. Jeg gidder verken reise meg, sette meg, reise meg igjen, snu meg rundt eller riste på ræva.

Og forresten, alle kjenner eller er i slekt med en del freaks! La meg for all del velge selv hvem jeg vil mingle med. Må jeg sitte lenge med damen i velurkjole, joggesko og foliehatt eller unge, kåte fetter Ulf, så blir jeg mannevond.

jeg anbefaler også at man lager plass til en egen glattcelle hvor man kan slenge alle gjester som blir pinelig beruset og frekke.

jeg må si første møte i Forente Gjestzillaers Støtteforening er særdeles vellykket! Vil du være min +1 i neste bryllup Primula?

[FrøkenJosefine]

Jeg er havren. Jeg har bjeller på,

mer enn tyve, tror jeg på hvert strå.

Bonden kaller dem for mine fold.

Gud velsigne ham, den bondeknoll..

BAAAAH! Enkelte sanger, eller melodier, burde ha vært svartelistet! Og er du ingen taler, så får du ikke tale. Punktum. Skuddpremien burde forresten også gjelde alle som taler for lenge og/eller kommer med påtrengende pinligheter! Ikke snakk om brudeparets sexliv i talen er du snill! Og ikke under noen omstandigheter legg inn festeligheter som involverer lett aerobic. Jeg gidder verken reise meg, sette meg, reise meg igjen, snu meg rundt eller riste på ræva.

Og forresten, alle kjenner eller er i slekt med en del freaks! La meg for all del velge selv hvem jeg vil mingle med. Må jeg sitte lenge med damen i velurkjole, joggesko og foliehatt eller unge, kåte fetter Ulf, så blir jeg mannevond.

jeg anbefaler også at man lager plass til en egen glattcelle hvor man kan slenge alle gjester som blir pinelig beruset og frekke.

jeg må si første møte i Forente Gjestzillaers Støtteforening er særdeles vellykket! Vil du være min +1 i neste bryllup Primula?

Er det noen som i det hele tatt har hørt den forpu*te havresangen noe annet sted? hehe

Iallefall INGEN som synger den likt..

Og for all del, la pinlige historier om ekser og ENDELIG fant hun noen osv holdes til utdrikningslaget, ikke selve bryllupet! Tanta martha trenger ikke vite om brudens ONS med en greker i mykonos!

hehehe jeg er med! Hvis vi kan sitte på freakebordet med aliminumshatt og drikke vin?

[Gjest Vampen]

Er det noen som i det hele tatt har hørt den forpu*te havresangen noe annet sted? hehe

Iallefall INGEN som synger den likt..

Og for all del, la pinlige historier om ekser og ENDELIG fant hun noen osv holdes til utdrikningslaget, ikke selve bryllupet! Tanta martha trenger ikke vite om brudens ONS med en greker i mykonos!

hehehe jeg er med! Hvis vi kan sitte på freakebordet med aliminumshatt og drikke vin?

En greker i Mykinos..

Jeg hørte en gang en spontan tale hvor vedkommende begynte å røre seg inn i en utregning av hvor lenge brudeparet hadde vært sammen. Det ble etterhvert ganske tydelig at vedkommende regnet seg tilbake til, ikke dagen de møttes eller ble kjærester, men dagen de først hadde seg og omstandighetene rundt dette. Mildt sagt en pinelig greie, ikke minst for brudeparet som nok syntes dato og omstendigheter for det første knullet var noe storfamilien ikke trengte å vite! Om ikek folk innfører nevnte vakter som kan kroppstakle og nedlegge folk som begynner på flaue taler, så tar jeg med meg sprettert i neste bryllup!

Og kjære deg, jeg tror vi er selvskrevne gjester ved freakbordet. Jeg tror jeg kler aluminium, hvordan er det med deg?

[Anglofil]

I forhold til disse kriteriene du lister opp så mener jeg at det ikke er tabu, men så har jeg til dags dato til gode å bli enten bedt eller lese om bruder/brudepar som forventer noe slikt. Vanlige bryllup er koselige, men vil man ikke komme og synes det er kjedelig er det bare å takke nei. Verre er det ikke.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

I forhold til disse kriteriene du lister opp så mener jeg at det ikke er tabu, men så har jeg til dags dato til gode å bli enten bedt eller lese om bruder/brudepar som forventer noe slikt. Vanlige bryllup er koselige, men vil man ikke komme og synes det er kjedelig er det bare å takke nei. Verre er det ikke.

Mvh Yvonne

Frøken snusfornuftig

Synes denne tråden er ganske morsom jeg

[Anglofil]

Frøken snusfornuftig

Synes denne tråden er ganske morsom jeg

Synes også det er morsomt å lese, for all del.

Mvh Yvonne

[fruBeist]

Vi ler så vi griner her! Strålende 17. maiunderholdning :skratte:

[Gjest Vampen]

I forhold til disse kriteriene du lister opp så mener jeg at det ikke er tabu, men så har jeg til dags dato til gode å bli enten bedt eller lese om bruder/brudepar som forventer noe slikt. Vanlige bryllup er koselige, men vil man ikke komme og synes det er kjedelig er det bare å takke nei. Verre er det ikke.

Mvh Yvonne

Som æresmedlem i Forente Gjestzillaers Støtteforening, så tror jeg faktisk at jeg må påstå at jeg pr dags dato ikke har vært i et eneste bryllup som ikke er boooooooooring! :sleeping: Nå møter jeg som sagt ikke opp i noe som innebærer fjelltur, telt, kostymer, robåt eller utflukt til indre gokkistan, så de fleste bryllupene jeg lider meg gjennom er ganske "normale". La oss ta en gjennomgang av et typisk bryllupsdag, a la gjestzilla:

La oss innse det med en gang, noe av problemet med bryllup er at det tar så jævla lang tid! Hvis folk først MÅ gifte seg, kan de ikke klare å gjennomføre hele greia på 2-3 timer? Ja og ja, gift, middag, en kakebit, klar ferdig ferdig! Neida, det tar syv lange og syv breie..

- Første punkt planen er selvsagt oppstart. Nå er det gjerne slik at ingen, ihvertfall i min omkrets, ser ut til å klare å gifte seg i nærområdet. Neida, det skal skje på et sted som de en gang nusset under stjernene for 13 år siden, i en sjarmerende lita bygd som ingen har hørt om. Det ligger ikke så langt unna at jeg klarer å forsvare å bruke penger på overnatting, men så langt unna at man må opp før fuglene for å komme seg dit til riktig tid. Man ruller altså ut av senga midt på natta, skviser seg inn i den kjolen man har brukt en liten formue og mye tid på å skaffe seg og forsøker å sminke på seg et blidt åsyn mens man egentlig er så trøtt at man holder på å stikke ut øyet med mascarakosten. Om man skulle risikere å stikke ut øyet med mascarakosten, så må man sansynligvis fortsatt møte opp. Et manglende øye trumfer ikke ÆREN over å bli invitert. Når man endelig begynner å bli klar, skal man vekke sin +1. Etter å ha brukt en time på å overbevise ham om at nei, det er ikke natta, ikke helt, og JA, vi må dessverre dra, så begynner det etterhvert å bli på tide å komme seg avgårde i grålysningen. Da har man x-antall timer i bil med finstasen på seg i vente. Sist jeg var i bryllup inkluderte det en bilferge! Bilferge, hvor det ikke er lov å sitte i bilen+gallakjole+høye hæler+folk på vei til Sverige for å kjøpe billig flesk, ikke en god kombo! IKKE! Å stoppe på bensinstasjon for å kjøpe en bolle man kan trøkke i trynet i gallakjole, heller ikke fint!

- Så kommer man endelig frem, ofte etter mye kvem og problemer med å finne det gudsforlatte stedet man skal til. Da begynner første etappe med påklistra smil og en sosial tvangstrøye hvor man skal hilse på alt og alle, fra brudens grandtante til en eller annen timening i andre potens. Her må man gjenta hvem man er og relasjonen til brudeparet 2 millioner ganger, samtidig som man smiler stort, klemmer ute en del småsnakk og flosker og forsøker å pugge navnet på flest mulig. Etterhvert er man både klam i hånda, sliten i smilemuskelen og dritt lei.

- Så er det selv vielsen. La oss innse en ting til, kirke er pr definisjon boooooooring! Det er ikke noe som innebærer kirke som er gøy! Bryllup - kjedelig. Barnedåp - kjedelig. Konfirmasjon - kjedelig. Jeg skal ikke være så respektløs at jeg kaller en begravelse kjedelig, men GØY er det ikke. Altså, kirke = booooring. Pr definisjon. Alltid. Her er det også en del skjær i sjøen utover automatikken i kjedsomheten. Let`s face it. Kirken er heller ikke utstyrt med sofa og stressless. Neida, den er like rumpefientlig som resten av dagen. Med tresmak i ræva, sitter man altså der og lett flau mimer med på alle salmene og sangene man ikke kan, mens man smiler påklistret og nikker til alle man ikke husker navn på. I tillegg må man huske å se tilstrekkelig rørt, tårevåt og romantisk ut når brudeparet endelig er gift.

- Så er vielsen over og en dødperiode følger. Først skal man levere gaven. Det billigste på KRAVlista var selvfølgelig et designerkrus til 3700 kr som bare kan kjøpes i en liten bod i Praha, så i protest har man gitt et utstoppet elghode og et gavekort til et eller annet i gave. Det virket som en lur ide for noen uker siden, men nå blir man litt nervøs. Mens brudeparet fotograferes og styrer, så har man som gjestzilla noen glimrende valg. Man kan rusle rundt i gallakjolen på det gudsforlatte stedet og se på kuer. Beundre de lokale rånerne. Forsøke å lære seg dialekta til de innfødte. Man kan lokalisere den lokale bensinstasjonen og lese VG 30 ganger. Man kan fortsette leken med å hilse på alt og alle, god trening for smilemusklene! Man kan lage en liten melodi inspirert av knurringen fra tarmene. Eller man kan filsofere litt over hvor ubehagelig gallakjolen er å ha på seg. På dette tidspunktet begynner +1 å gnåle om det ikke er på tide å dra hjem snart og man skulle ønske at man kunne det. Man kan også benytte anledningen til å bli kjent med tante Målfrid i aluminiumshatten, kåtte onkler eller folk som bobler over av uinteressante småistorier om at det var jaggu på tide brudgommen fant seg ei kone, for han var litt for glad i å leke med snurrebassen sin når han var 2 år.

- Så kommer brudeparet endelig tilbake og "festlighetene" fortsetter. Her er det gjerne lagt inn selskapsleker og annet faenskap. Man forsøker å stikke seg unna, helt til man innser ta selskapsleken fører frem til bordplasseringen, slik at å stikke av vil føre til at man ikke får et sted å sitte og alle blir forvirra. Etter å ha lidd seg gjennom dette finner man plassen sin på en rævfientlig pinnestol, gjerne langt unna +1, i godt selskap av snåle folk som brudeparet tydeligvis mener at man bør bli kjent med. Mens man forbanner dette og pønsker ut hvordan man skal hevne seg på brudeparet for dette, er det bare å sende noen medfølende tanker til den snart numme ræva og se frem til timesvis med taler, allsang, stigende promille og plattheter. Disse er vel allerede gjort rede for tidligere i tråden. Tresmaken i ræva stiger i takt med hodepinen på grunn av klirringen, og man drømmer om å bare kunne reise hjem. Man trøkker i seg en middag, mens man håper at man ikke søler på den altfor dyre ubehagelige kjolen. Man vurderer underveis å gjemme seg på do når taler blir for lange, sanger for falske og vitsene for tørre, men det går ikke. Det er jo bare 1 toalett i hele lokalet, så man må stå i kø for å gjemme seg på do! Så man rødmer seg gjennom pinlige taler, tørre vitser og mer klirring, mens man strever med å holde seg våken og funderer på om man kan klare å treffe onkel Bjartulf som har talt i 45 minutter, med en potet.

- Så følger litt diverse. Man er nummen i baken og beina har sovnet, mens man prøver å bekjempe trangen til å kroppstakle eller banke diverse slibrige fyllikker og påtrengende dotter. Man er ikke så glad i kake, men man forsøker allikevel å smile seg gjennom et vassent kakestykke. Danse har man ikke så lyst til, kjolen er fortsatt ubehagelig, beinet sover og man er ikke full nok til å danse skoløs og flott. Samtidig forsøker man å pønske ut hvordan man skal myrde den udugelige østeuropeiske DJen og hvor raskt man kan evakuere om noen tilfeldigvis utløser brannalarmen.

- Før eller siden begynner man å nærme seg den tiden for når det er sosialt akseperte å forlate åstedet. Man samler sammen sin +1, som nå sover i et hjørne/er dritings/fanget av tante Målfrid/har ertet på seg en eller annen fetter/gnager på sitt eget bein eller bare har stukket av. Så finner man brudeparet, beklager at man DESSVERRE må dra så tidlig, langt å kjøre/jobb i morgen/whatever og takker smilende for en stråååååååååååååååååååååååååååååååålende dag! Det har vært SÅÅÅÅÅ koselig altså! :nigo: Masse hyggelige folk! Nydelig kjole (besvim gjerne litt her) og tusen hjertelig takk for at vi fikk komme! Hadetfint!

- Så kjører man hjem, en tur som tar x antall timer, før man til slutt stuper til sengs med mascara ned på puppen og gallakjolen i en krøll mens man banner på at det er det siste bryllupet EVER! Faen heller! Man orker ikke tanken på å smile på 3 uker, fordi man rett og slett har fått senebetennelse i ansiktsmuskelaturen. Man lurer også litt på hva brudeparet syntes om elghodet og når det er trygt å ta kontakt med de igjen. Det stopper forøvrig ikke der. Man står foran en del uker med venneforspørsler på FB fra bryllupsgjester du aldri noensinne vil se igjen. Om man først er så dum at man av samvittighetskvaler aksepterer, så har man det gående i det uendelige.

Og nei, det er ikke bare å si nei til denne elendigeten heller! It's frowned upon i samfunnet generelt og spesielt her inne finnes det ikke den unnskyldning i verden som er god nok til å droppe et bryllup! Så med mindre man vil erte på seg alt og alle, miste venner og være sosialt spedalsk i de neste 300 åra, så må man pent dukke opp. Og, som jeg lærte i går, om man først skulle ha en grunn til ikke å dukke opp, så må man FORTSATT SENDE GAVE! Fordi brudeparet har vært så vennelige å sende deg en innbydelse, så er man forpliktet til å sende dem gaver, varme tanker og oppkalle sin førstefødt etter dem. Er man riktig heldig får man gleden av å komme i barnedåp 10-11 , måneder senere, og det er faen meg like boooooooring som bryllup.

Bryllup! :rasende:

[The Kitten]

Etter å ha lest denne tråden er jeg sjeleglad for at jeg aldri har vært i bryllup. Ikke har jeg ønske om å gå i et heller.

[Gjest Fikira]

Det eeeeer så kjeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeedelig med bryllup.

Har vært i ett par av de....håper jeg aldri aldri må i noen flere.