Usikker på hva jeg føler..

[Gjest frustrertjente]

Jeg har vært i et avstandsforhold i snart et år der vi møtes 1-2 ganger hver måned (1-2 uker til sammen hver måned). Det begynte som en sommerflørt og jeg falt pladask for ham, og har egentlig aldri hatt tid til å tenke på hva jeg egentlig vil. I begynnelsen var det ingen tvil i det hele tatt, men etter hvert som vi har blitt bedre og bedre kjent er det en annen stemme i meg som sier at jeg egentlig ikke er så forelsket. Problemet mitt er at jeg aldri har vært i et seriøst forhold til tross for at jeg er i midten av tjueårene, og har vært vant til å leve singellivet og gjøre som jeg vil. Jeg var alltid fornøyd med å være singel og ønsket ikke noe forhold. Det er veldig frustrerende å prøve å finne ut om han ikke er den rette for meg eller om tvilen bare er der fordi jeg alltid har vært singel. Kanskje er det fordi vi har gått over i et nytt stadie av forholdet der alt er mer seriøst og fremtidsrettet, mens i begynnelsen var alt nytt for meg og spennende. Det er ingen tvil om at han er en "catch" og vi passer godt sammen.. Tanken på å gjøre det slutt og aldri skal kunne se ham igjen gjør meg bare trist, men samtidig blir jeg deprimert av å hele tiden tenke tilbake på min fortid som singel som jeg aldri vil få igjen...