Ringe hjem til psykologen?

[Gjest Banana]

Jeg lurer på om det er helt galt å ringe hjem til psykologen sin? Og nå på kvelden?

Ting ble ganske tøft etter timen i dag, og er redd jeg uttalte meg uklart om noen ting som jeg blir redd for at han vil melde videre om. Så er deprimert og paranoid, og får ikke fred før jeg har fått det avklart. Ser mørkt på å gå gjennom morgendagen også med denne grusomme følelsen Men er redd han bare blir kjempesint om jeg ringer

[FrøkenJosefine]

Du kan nok ikke ringe psykologen din hjem, men hva med å oppsøke psykiatrisk legevakt hvis det blir for vanskelig? Eventuellt ringe han imorgen?

Han er veldig vant til det meste, så er umulig noe han ikke har hørt før eller gjør noe med med en gang, siden han ikke la deg inne..

God klem

[sequin]

Det blir dumt å ringe ham hjem, tenk om alle pasientene hans skulle gjort det?

Som frk.josefine sier så kan man ringe psykiatrisk legevakt om ting blir for ille, eller du kan ringe kontoret så fort de åpner og be han ringe deg snarest.

Dessuten melder han nok ikke videre noe som helst, husk at han har taushetsplikt

[Moscato]

Vil anbefale deg å bare skrive det ned nå, sånn som du ville sagt det om du ringte. Selv om han ikke får "brevet", så pleier det å hjelpe å ha det på papir. Så kan du heller ringe i morgen hvis du fremdeles føler at det er like ille.

Men dette kan jo også være øving for deg. Tenk gjennom hva som egentlig blir forskjellen på å ringe nå, og å ringe på onsdag. Er der noen forskjell? Bortsett fra at psykologen din slipper å bli oppringt i fritida si hvis du venter, og at du faktisk overvinner en ganske stor frykt hvis du klarer å vente

[Gjest Banana]

Det blir dumt å ringe ham hjem, tenk om alle pasientene hans skulle gjort det?

Som frk.josefine sier så kan man ringe psykiatrisk legevakt om ting blir for ille, eller du kan ringe kontoret så fort de åpner og be han ringe deg snarest.

Dessuten melder han nok ikke videre noe som helst, husk at han har taushetsplikt

Men i morgen er det 17. mai De har taushetsplikt ja, men med visse unntak. De har faktisk plikt til å varsle om de mistenker noe galt vil skje. Og det er der jeg nå frykter at han har misforstått eller noe.

[Gjest Banana]

Vil anbefale deg å bare skrive det ned nå, sånn som du ville sagt det om du ringte. Selv om han ikke får "brevet", så pleier det å hjelpe å ha det på papir. Så kan du heller ringe i morgen hvis du fremdeles føler at det er like ille.

Men dette kan jo også være øving for deg. Tenk gjennom hva som egentlig blir forskjellen på å ringe nå, og å ringe på onsdag. Er der noen forskjell? Bortsett fra at psykologen din slipper å bli oppringt i fritida si hvis du venter, og at du faktisk overvinner en ganske stor frykt hvis du klarer å vente

Ja, det sier psykologen min også da. At jeg skal utsette krisene fordi ting pleier å roe seg ned bare jeg gir det et par dager. Sliter mye med frykt og paranoia, så har ringt en del ganger før når det har oppstått følelsesmessige kriser. Men da har det vært på kontortid. Nå er det litt verre å forstyrre mitt i tacoen hjemme sikkert

Forskjellen på å ringe nå og onsdag, er jo at hvis jeg ringer nå og blir beroliget så kan jeg slappe av i dag, og kanskje komme meg ut på 17. mai i morgen. Men å ringe psykologer på privaten på kveldstid er kanskje respektløst?

[AnonymBruker]

Ikke ring.

[Gjest uAnonymBruker]

Du kan ikke ringe psykologen privat, han er ikke psykolog når han sitter hjemme og løser sudoku i badekaret. Så det er ikke et alternativ egentlig.

Har du mailadressen kan du jo sende en mail, men han ser nok ikke den før han er på jobb igjen så er ikke så mye du får gjort før etter i morgen hvis det er ham du må ha tak i.

[AnonymBruker]

Jeg har sendt tekstmeld til psykiateren min. Han blir ikke sint, men ber meg om ikke å sende meld, og heller ta det opp i neste time.

Jeg får lov å sende mail til kontoret hans, men de få gangene jeg har sendt tekstmeld, har jeg vært sånn som deg, TS, helt ifra meg og jeg føler jeg drukner...

[Gjest Banana]

Jeg har sendt tekstmeld til psykiateren min. Han blir ikke sint, men ber meg om ikke å sende meld, og heller ta det opp i neste time.

Jeg får lov å sende mail til kontoret hans, men de få gangene jeg har sendt tekstmeld, har jeg vært sånn som deg, TS, helt ifra meg og jeg føler jeg drukner...

Det spørs om jeg bare må finne meg i det og holde meg i sjakk til onsdag. Har tatt meg en øl nå selv om jeg vet det ikke er bra sammen med seroquel Men jeg vil ikke kjenne på disse følelsene.

Hadde det vært selvmordsfare eller at jeg holdt på å bli gal her så hadde jeg ringt, men jeg er bare veldig engstelig og i sorg, og det må jeg vel bare tåle.

Takk for så omsorgsfulle svar <3

[AnonymBruker]

Kanskje du skal ring Mental Helses hjelpetelefon? Tlf: 116 123

[Gjest Banana]

Kanskje du skal ring Mental Helses hjelpetelefon? Tlf: 116 123

Hender jeg ringer Kirkens SOS. De er mye bedre enn Mental Helse. De jeg har snakket med på Mental Helse har stort sett gjort ting verre. Så hold dere unna den, hehe.

[AnonymBruker]

Kanskje du skal ring Mental Helses hjelpetelefon? Tlf: 116 123

God ide!!! Ring til de!

Jeg skjønner at du har angst nå, men om han trodde at du kanskje kommer til å ta livet av deg så hadde han ikke bare latt deg gå.

Dersom han tror du kommer til å gjøre noe ulovlig så hadde han meldt fra nå og de hadde komt å hentet deg eller noe.. I morgen er det jo 17. mai så da kommer jo han ikke til å jobbe eller gjøre noe aktivt med saken da. Og så ringer du onsdag morgen!

Husk at det er sikkert depresjonen og paranoiaen som har tatt over her. Ikke ha angst kjære deg... Kos deg i morgen!

Ring mental helse.

[AnonymBruker]

Hender jeg ringer Kirkens SOS. De er mye bedre enn Mental Helse. De jeg har snakket med på Mental Helse har stort sett gjort ting verre. Så hold dere unna den, hehe.

Ååå såpass. Men da må du ringe til Kirkens SOS. Det trenger du i dag

[Moscato]

Ja, det sier psykologen min også da. At jeg skal utsette krisene fordi ting pleier å roe seg ned bare jeg gir det et par dager. Sliter mye med frykt og paranoia, så har ringt en del ganger før når det har oppstått følelsesmessige kriser. Men da har det vært på kontortid. Nå er det litt verre å forstyrre mitt i tacoen hjemme sikkert

Forskjellen på å ringe nå og onsdag, er jo at hvis jeg ringer nå og blir beroliget så kan jeg slappe av i dag, og kanskje komme meg ut på 17. mai i morgen. Men å ringe psykologer på privaten på kveldstid er kanskje respektløst?

Det er respektløst, ja. Og dessuten mister du den erfaringen med at ting roer seg. For det er viktig å teste det ut så ofte som mulig, og da spesielt når du vet at du sannsynligvis har overreagert litt, slik som denne gangen. Hvis du føler at det er angsten sin feil at du er så stressa som du er, så er det sannsynligvis også den som har skylda, og ikke at det du sa faktisk var så innmari ille.

Et annet alternativ kan være å fortelle hva du har sagt til noen helt ukjente, som ikke kan si det videre eller vite hvem du eller psykologen er. Det å få noen andres syn på saken er ofte veldig beroligende i seg selv. Her kommer kanskje hjelpetelefonen inn i bildet.

Lykke til!

(Og bare så det er nevnt, så har jeg slitt mye med angst selv, så jeg skjønner godt at det er fryktelig ekkelt det du opplever nå. Men jeg vet også, nå som jeg på mange måter står på andre siden av kneika, at det er viktig å ta de utfordringene som kommer. Hold ut så lenge som mulig, og skriv ned tankene dine underveis. Etter noen timer kan du gå gjennom tankene du skrev ned, og se om du fremdeles synes de virker fornuftige. Som regel når man har angst er man jo helt på jordet når det gjelder andres reaksjoner på egne handlinger. Og heldigvis for det! )

[Gjest Banana]

God ide!!! Ring til de!

Jeg skjønner at du har angst nå, men om han trodde at du kanskje kommer til å ta livet av deg så hadde han ikke bare latt deg gå.

Dersom han tror du kommer til å gjøre noe ulovlig så hadde han meldt fra nå og de hadde komt å hentet deg eller noe.. I morgen er det jo 17. mai så da kommer jo han ikke til å jobbe eller gjøre noe aktivt med saken da. Og så ringer du onsdag morgen!

Husk at det er sikkert depresjonen og paranoiaen som har tatt over her. Ikke ha angst kjære deg... Kos deg i morgen!

Ring mental helse.

Ja, er det med å gjøre noe ulovlig at jeg ble redd hun tror om meg. Blir redd for å få hele livet i ruiner.

Men takk, skal prøve å holde ut!

Noen som vet om det går greit med litt alkohol og seroquel?

[Gjest Banana]

Det er respektløst, ja. Og dessuten mister du den erfaringen med at ting roer seg. For det er viktig å teste det ut så ofte som mulig, og da spesielt når du vet at du sannsynligvis har overreagert litt, slik som denne gangen. Hvis du føler at det er angsten sin feil at du er så stressa som du er, så er det sannsynligvis også den som har skylda, og ikke at det du sa faktisk var så innmari ille.

Et annet alternativ kan være å fortelle hva du har sagt til noen helt ukjente, som ikke kan si det videre eller vite hvem du eller psykologen er. Det å få noen andres syn på saken er ofte veldig beroligende i seg selv. Her kommer kanskje hjelpetelefonen inn i bildet.

Lykke til!

(Og bare så det er nevnt, så har jeg slitt mye med angst selv, så jeg skjønner godt at det er fryktelig ekkelt det du opplever nå. Men jeg vet også, nå som jeg på mange måter står på andre siden av kneika, at det er viktig å ta de utfordringene som kommer. Hold ut så lenge som mulig, og skriv ned tankene dine underveis. Etter noen timer kan du gå gjennom tankene du skrev ned, og se om du fremdeles synes de virker fornuftige. Som regel når man har angst er man jo helt på jordet når det gjelder andres reaksjoner på egne handlinger. Og heldigvis for det! )

Takk for det Får se om jeg kanskje ringer snart. Er av og til litt slitsomt å snakke med noen ukjente også, for må liksom forklare så mye for at de skal forstå situasjonen. Men gjør det hvis det blir krise. Sist helg ringte jeg legevakten så har blitt vant til kriser nå, hehe.

[FrøkenJosefine]

Ja, er det med å gjøre noe ulovlig at jeg ble redd hun tror om meg. Blir redd for å få hele livet i ruiner.

Men takk, skal prøve å holde ut!

Noen som vet om det går greit med litt alkohol og seroquel?

Hadde det vært fare for egen eller andres liv og helse hadde du vært innlagt..

Ikke bekymre deg, tror ikke det er noen fare!

Alkohol og Seroquel skal ikke blandes, så tror du skal legge fra deg alkoholen...

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du skal ringe psykologen på fritiden. Han/hun blir sikkert ikke sint, men det handler om respekt for psykologens privatliv.

Men vil du si hva du har sagt, så kanskje vi kan hjelpe deg med å se om vi tror det er noe som er naturlig å melde? Psykologen har taushetsplikt, men det fins noen få unntak som kan utløse meldeplikten. Det gjelder hvis han/hun mistenker at du har barn som ikke har det bra, noe som fører til bekymringsmelding til barnevernet, eller hvis du har kommet med helt konkrete trusler mot en tredjepart og psykologen må ta kontakt med politiet. Det siste skal være veldig strengt, og det må være litt sånn "i kveld kommer jeg til å ta livet av samboeren min", ikke mer diffuse ytringer som at man er lei av naboen og i blant kunne tenke seg å kverke ham.

Og så har man jo dette med tvangsinnleggelse, hvor man som pasient kan risikere å bli tvangsinnlagt dersom det vurderes overveiende sannsynlig at man vil være til umiddelbar og betydelig fare for seg selv eller andre.

[Gjest Banana]

Hadde det vært fare for egen eller andres liv og helse hadde du vært innlagt..

Ikke bekymre deg, tror ikke det er noen fare!

Alkohol og Seroquel skal ikke blandes, så tror du skal legge fra deg alkoholen...

Håper du har rett! Var bare innom så mye sensitivt på timen og han satt i stolen og stirret på meg da jeg gikk. Følte at noe skulle skje liksom, at han så rart på meg. Men som paranoid så skjer det der hver dag da... Men så var det ting som ble sagt også som jeg nå er litt forvirret av. Huff, jeg vet jo nesten ikke om jeg orker å gå der lenger når jeg hele tiden skal være engstelig for om jeg kan stole på han.

Må man være helt avholds når man går på seroquel? Det er dårlig deal når man liker å trøstedrikke litt, hehe.