Gravid med "pulevenn"

[AnonymBruker]

Hehe, fantastisk søtt at du fortsatt forsøker å forsvare ham TS..

[AnonymBruker]

Hehe, fantastisk søtt at du fortsatt forsøker å forsvare ham TS..

Jeg bærer ikke nag til ham. Vi var jo to om dette. Hvorfor skulle jeg legge han for hat pga. at han var utro mot dama si med meg. Jeg ville jo han han. Det vil jeg fortsatt, men skjønner vel at det løpet er kjørt

[AnonymBruker]

hvis du ønsker å beholde barnet, ser jeg ikke noe galt i det.

enkelte folk her overdriver, du tvinger ikke din "elsker" å bli far, når man har sex vet man konsenvensene av det, prevensjon er aldri 100% folk pleider å glemme dette...han valgte selv og ha sex med deg.

Hvis du har støtten fra venner/familje, og du klarer å ta vare på ditt barn, hvorfor ikke?.

synts ikke du burde ta abort, men det er bare min menning da.

[Gjest Illiya]

Nei, det er jo nettopp det menn ikke kan unnskylde seg med. Soldatene som løp og gjemte seg kunne ikke skylde på at overlevelsesinstinktet er sterkt hos oss mennesker slik at noen av oss "bare vil løpe og gjemme seg" når faren truer. Menn som voldtar kommer heller ingen vei med å vise til at biologien bare er så sterk og at samfunnet må ta høyde for at noen menn ikke er til å stole på. Slik funker det ikke. Voksne mennesker, menn men også kvinner, må kunne ta beslutninger og være i stand til å stå ved sitt ord selv om hormonene bruser eller frykten eller adrenalinet slår inn.

Og likevel skjer det jo. Det du beskriver er helt andre handlinger enn det å skulle avgjøre om man skal sette et barn til verden eller ikke. Du beskriver kriminelle handlinger, og handlinger som ingen vil bekjent av. Likevel skjer det. Likevel gjør noen dette når det kommer til stykket. Ingen vil vel tro om seg selv at de vil stikke av og gjemme seg når faren truer og man er soldat. Likevel er det endel som gjør akkurat det.

Sånn er det også med kvinner og dette med å avgjøre om man skal ta abort eller ikke. Bare at i denne situasjonen så er det litt andre veien. Hun kan vente seg kritikk for å ta abort (drepe et barn er det mange som betegner det), og ikke bortstøting og straff dersom hun bærer fram barnet.

Selv VIL jeg ta abort hvis jeg skulle bli gravid nå. Jeg vil IKKE ha flere barn, og det vil ikke mannen min heller. Av ulike årsaker. Men jeg vet at beslutningen ville vært vanskelig å ta likevel, nettopp pga "beskyttelsesinstinktet", som jeg velger å kalle det.

Nå har jeg barn fra før, så jeg slipper å spekulere på om dette er (siste) sjansen jeg får til å få barn, så jeg vil tro det er enda verre for en barnløs kvinne å velge abort.

[Gjest Pia]

For to år siden hadde jeg et forhold til en mann som allerede var i et forhold. Jeg var som deg ekstremt betatt av fyren og nøt hver gang han ville treffes. Jeg visste jo innerst inne at han bare var interessert i en ting, men det glemte jeg når jeg var sammen med han.

Etter et halvt år ble jeg gravid. Det var et sjokk og jeg fortalte han om det. Da viste han sitt sanne jeg. I begynnelsen var han fullstendig avvisende og ville ikke ha noe med meg og gjøre, men etter han fikk tenkt seg litt om begynnte han og støtte meg. Han snakket mye sammen med meg og ville overbevise meg om og ta abort. Jeg fikk mer og mer avvsmak på han og kuttet all kontakt. Tok ikke tlf når han ringte, for jeg visste at han bare var ute etter at jeg skulle ta abort og ikke fortelle noe til damen hans. Og etter at jeg kom frem til at jeg ikke ville beholde barnet tok jeg abort uten og si noe til han. Ville at han skulle være usikker og litt redd. Vi har ikke snakket sammen siden.

Jeg er fornøyd med min avgjørelse, men det betyr ikke at du ville blitt det.

Tenk nøye gjennom det, og det er kun du som bestemmer hva du vil gjøre.

Lykke til

[Cuckold]

Og likevel skjer det jo. Det du beskriver er helt andre handlinger enn det å skulle avgjøre om man skal sette et barn til verden eller ikke. Du beskriver kriminelle handlinger, og handlinger som ingen vil bekjent av. Likevel skjer det. Likevel gjør noen dette når det kommer til stykket. Ingen vil vel tro om seg selv at de vil stikke av og gjemme seg når faren truer og man er soldat. Likevel er det endel som gjør akkurat det.

Sånn er det også med kvinner og dette med å avgjøre om man skal ta abort eller ikke. Bare at i denne situasjonen så er det litt andre veien. Hun kan vente seg kritikk for å ta abort (drepe et barn er det mange som betegner det), og ikke bortstøting og straff dersom hun bærer fram barnet.

Selv VIL jeg ta abort hvis jeg skulle bli gravid nå. Jeg vil IKKE ha flere barn, og det vil ikke mannen min heller. Av ulike årsaker. Men jeg vet at beslutningen ville vært vanskelig å ta likevel, nettopp pga "beskyttelsesinstinktet", som jeg velger å kalle det.

Nå har jeg barn fra før, så jeg slipper å spekulere på om dette er (siste) sjansen jeg får til å få barn, så jeg vil tro det er enda verre for en barnløs kvinne å velge abort.

Poenget er at vi mennesker ikke kan skylde på hormoner eller på at vi føler veldig sterkt der og da for å bryte en avtale eller enighet vi har med andre mennesker. Det gjelder ikke bare menn, men også kvinner. Og å vise til hormoner for å forklare hvorfor kvinner i motsetning til andre voksne ikke er modne for å inngå avtaler med andre blir bare for dumt. Hadde det kommet fra en mann ville det med god grunn blitt stemplet som kvinneforakt og nedvurdering av kvinner. De aller fleste kvinner er oppegående, ansvarlige mennesker som aldri kunne tenke seg å tvinge en elsker til å bli far hvis prevensjonen har sviktet.

[Gjest Illiya]

Poenget er at vi mennesker ikke kan skylde på hormoner eller på at vi føler veldig sterkt der og da for å bryte en avtale eller enighet vi har med andre mennesker. Det gjelder ikke bare menn, men også kvinner. Og å vise til hormoner for å forklare hvorfor kvinner i motsetning til andre voksne ikke er modne for å inngå avtaler med andre blir bare for dumt. Hadde det kommet fra en mann ville det med god grunn blitt stemplet som kvinneforakt og nedvurdering av kvinner. De aller fleste kvinner er oppegående, ansvarlige mennesker som aldri kunne tenke seg å tvinge en elsker til å bli far hvis prevensjonen har sviktet.

Både kvinner og menn bryter avtaler med hverandre pga hormoner, også i andre sammenhenger enn graviditet og det å ikke ville ta abort likevel.

Mange menn er f.eks utro (=avtalebrudd i de fleste sammenhenger) grunnet kjønnsdrift og lyst, altså pga hormoner. De er da i så fall heller ikke modne for å inngå avtaler med andre om trofasthet.

Jeg sier ikke at det er riktig å bryte slike avtaler, men at det skjer, og at hormoner ofte spiller en rolle i dette.

[Gjest gjest]

Jeg er kvinne og har vært uplanlagt gravid, og kan forsikre deg om at det for meg ikke var noe problem å bestemme seg for å ta abort, hormoner eller ei.

Jeg fatter ikke hva TS tenker med, som innbiller seg at en samtale med den utro idioten kan løse noe som helst.

Samme her!

[Cuckold]

Både kvinner og menn bryter avtaler med hverandre pga hormoner, også i andre sammenhenger enn graviditet og det å ikke ville ta abort likevel.

Mange menn er f.eks utro (=avtalebrudd i de fleste sammenhenger) grunnet kjønnsdrift og lyst, altså pga hormoner. De er da i så fall heller ikke modne for å inngå avtaler med andre om trofasthet.

Jeg sier ikke at det er riktig å bryte slike avtaler, men at det skjer, og at hormoner ofte spiller en rolle i dette.

Men da er vi jo enige. Jeg sier nettopp at det er galt og forkastelig, men tror jo ikke at vi noensinne vil komme dit at det ikke finnes kvinner som påtvinger elskere farskap i situasjoner som denne. Like lite som vi noensinne vil komme dit at menn og kvinner slutter å bedra hverandre. Men én ting er å erkjenne at det er noen som oppfører seg slik, noe annet å forsvare det.

Endret 23. mai 2011 av Cuckold

[Gjest Illiya]

Men da er vi jo enige. Jeg sier nettopp at det er galt og forkastelig, men tror jo ikke at vi noensinne vil komme dit at det ikke finnes kvinner som påtvinger elskere farskap i situasjoner som denne. Like lite som vi noensinne vil komme dit at menn og kvinner slutter å bedra hverandre. Men én ting er å erkjenne at det er noen som oppfører seg slik, noe annet å forsvare det.

I bunn og grunn er vi kanskje enige.

Jeg forsvarer ikke å påtvinge noen farskap, men belyser en årsak til at en kvinne kan finne på å ombestemme seg når det gjelder abort når hun først kommer i situasjonen. Selv om hun absolutt ikke så for seg det på forhånd.

En kan av ulike årsaker reagere eller handle annerledes enn man hadde tenkt i mange situasjoner.

[AnonymBruker]

Og på dette svarte jeg:

Jeg synes det er rart at det tydeligvis er kvinner som ikke føler det pinlig å fremstille sitt eget kjønn som uansvarlige uberegnlige hormonbomber som i motsetning til normale voksne mennesker er ute av stand til å inngå forpliktende avtaler med andre. Dette er jo en skammelig nedvurdring av deres eget kjønn, hadde dette enda vært fordommer presentert av menn fra 1800-tallet eller enda lenger tilbake, men at slike holdninger skal presenteres av kvinner på høylys dag, og til og med uten skam... dette kunne jo vært tatt rett ut av argumentasjonsrekken til menn som var mot kvinnelig stemmerett, som argumentasjon for at kvinner ikke er ordentlig voksne mennesker.

Og til dette sier jeg: Du viser med alle dine innlegg at du ikke forstår deg på kvinner.

[Cuckold]

Og til dette sier jeg: Du viser med alle dine innlegg at du ikke forstår deg på kvinner.

Enten det, eller at jeg ikke forstår meg ihjel på dem.

[Genesis]

Og til dette sier jeg: Du viser med alle dine innlegg at du ikke forstår deg på kvinner.

Kvinner er vel også oppegående mennesker?

[Gjest Gjest]

Det samme skjedde meg, jeg tok abort uten å fortelle det, fortsatte forholdet en liten stund, men klarte det ikke lenger. Det endte med at jeg fortalte det i fylla når vi møttes på fest 2 år senere, og han er fortsatt opprørt over at jeg ikke ga han sjansen til i det minste å stille opp for meg. Vi er venner i dag.

[Gjest Blokkolokko]

Vil du beholde barnet så behold det! Jeg er for!! Det er ditt valg, så velg å overse alt det negative folk skriver Selv om du gikk på prevansjon så kan ikke en mann du ikke er i ett forhold med stole 100% på det uansett, og bør derfir bruke egen prevansjon for da å unngå en graviditet. Dette er IKKE kvinnens ansvar alene! At jenter/damer har siste ordet i en abort er da en selvfølge. Det er hun som skal bære barnet i 9 mnd. og til slutt føde (Og det er INGEN dans på roser, nei..) Han kan nekte kontakt med ungen, hans valg.

Må samtidig si meg enig i at jeg ikke setter utroskap høyt, og at jeg ikke har høye tanker om damer som ligger med andres menn.. Men feil kan skje, da du ikke visste om dette i begynnelsen. Når man finner ut dette så kan det være for sent; og slike forelskelser er de hardeste og vanskligste, så jeg forstår deg!

Jeg synes så absolutt ikke at du virker umoden. Bare ærlig (Men så er jeg "bare" i 20-årene også da - så jeg har vel ikke peiling..) Det virker også som at du innerst inne har forstått hvilken mann han er. Mitt tips hvis du velger å beholde er at du IKKE går inn i ett forhold med ham, selv om han tilbyr seg å gå i fra kjæresten.. Det vil gjøre alt mer komplisert, i og med at jeg tviler på at han kommer til å endre seg. Da kan bruddet komme senere, og gå utover barnet. Det viktige vil derfor være at du er ærlig med ham om følelsene dine, og at du nå trenger tid til å komme over ham, slik at dere kan få et bra samarbeidsforhold videre Lykke til!!

[KårnflakeKid]

Om man har et forhold der man ikke har snakket om å få barn og der man bruker prevensjon er det naturlig å anta enighet om at man ikke skal barn sammen.

Det er jeg enig i, men det er ikke riktig å anta at handlingspreferansene når krisen inntreffer, vil være den samme. Det kan jo gå begge veier, også det, dersom du har en ekstremokristen, antiabort-pulevenn.

[Gjest Gjest]

Hvordan gikk det å snakke med han i dag TS?

[AnonymBruker]

TS her. Det gikk greit å snakke med han. Han vil selvsagt at jeg skal ta abort, mest pga han selv men også pga dama hans. Jeg sa klart ifra at jeg aldri kom til å ta abort pga denne dama. De har aldri bodd sammen og sees veldig skjeldent. Jeg vurderer abort pga. HAN ikke pga. henne. Han påstår at han vil være der for meg i etterkant dersom jeg tar abort og trenger noen å snakke med. Men jeg skjønner jo at dette er noe han "må" si for å få meg til å ta abort.

Jeg fortalte at jeg ikke har særlig mange grunner til å ta abort, da jeg er sikker på at jeg kommer til å elske barnet over alt på denne jord, og at hvis jeg tar abort så er det for at han skal få "et lettere liv", med mindre bekymringer. Sa også at jeg ikke ville forlange noe som helst av ham. Han sa da at han trodde han ville få det vanskelig med å vite at han har et barn der ute uten å ha noe kontakt med det....

Han virket veldig lei seg, men da jeg gråt som verst la han ikke engang en arm på meg. Det sier meg ganske mye...... Ikke pokker om jeg tar abort for dama hans sin del! Sorry, men jeg er litt sint akkurat nå!!!

[AnonymBruker]

Om du tar abort skal det verken være for hennes eller for hans del. Men for din egen.

[Bringebærjenta]

Nå forsøker du å snakke deg bort, det er da ingen som har påstått at kvinner har mulighet til å ha sex uten frykt for å bli gravid, selv ved bruk av prevensjon; det menn har bidratt til gjennom abortloven er at alle norske kvinner kan slappe av når de har sex i trygg forvissning at de ikke trenger å få et uønsket barn.

At vi mennesker i mange situasjoner kan oppleve noe annerledes enn vi hadde tenkt på forhånd kan ikke være til hinder for at vi skal opptre som ansvalige mennesker, mennesker det går an å inngå avtaler med og som tar hensyn til andre. Hvis kvinner er usikre på om de vil ta abort om prevensjonen svikter bør de gjøre sin partner oppmerksom på det slik at han ikke vil oppleve dette som en overraskelse. Det er ingen som snakker om at rettsvesenet skal inn her, at man trenger en skriftlig kontrakt eller at ord står mot ord; anstendige oppegående kvinner vil i dag og i fremtiden sørge for at deres sexpartnere får den samme trygghet de selv nyter godt av, en trygghet for at sexen ikke trenger å resultere i et uønsket barn. For dette er noe alle kvinner i Norge i dag tar for gitt.

I motsatt situasjon da? Er kvinnen like anstendig og oppegående i din mening dersom hun tar abort MOT mannens vilje da?